Eleven for flink for læreren

Postet den av

Artikkelen om Bjørn, 12 år gammel, som går i 6. klasse men leser matematikk til 1. videregående og som skolen nekter å undervise på sitt nivå, er ikke noe nytt – jeg har selv både opplevd dette og skrevet om det. Men det skjer ting: Barneombudet uttaler at alle barn har rett til undervisning på sitt nivå, Og i disse dager legges det frem aldeles utmerket lovforslag som blant annet går ut på, nettopp, at alle barn skal få undervisning på sitt nivå:

Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag til lovendringer som sikrer at elever på høyt faglig nivå i grunnskolen kan ta fag på høyere nivå, herunder videregående nivå, uten å miste retten til videre grunnskoleutdanning eller på annen måte få svekket stilling i utdanningssystemet.

Tiden er overmoden for å få dette gjennomført. Jeg har vanskelig for å se at noen skulle ha problemer med dette – men det skal bli spennende å se. Vanligvis forklares dette hullet i lovverket med at endel skolepolitikere og byråkrater lider av overdreven likhetsideologi, men jeg tror det stadiet er i ferd med å passere. Neste innvending er gjerne byråkratisk i natur: Vanskeligheten med å koordinere undervisningen – hvordan tilpasse timeplaner og lærerressurser, som gjerne er vanskelig på tvers av organisasjoner. Men også det lar seg ordne med litt velvilje, som regel med betydelig innsats av elevens foreldre.

Men den virkelige skandalen er det få som ser her: Hvordan kan det ha seg at denne skolen ikke klarer å spa opp en lærer som kan undervise 1. videregående pensum i matematikk? Såvidt jeg vet er dette også pensum på lærerskolene, og man setter da ikke folk som ikke kan fag til å undervise for vanlige elever heller?

Eller gjør man?

Universitetets ende

Postet den av

Har fått flere tips om Mark Taylor’s artikkel End the University as We Know It fra New York Times. Selv er jeg nokså frustrert over spesialiseringen innenfor business schools, uten at situasjonen er så ille som det blir beskrevet her. Skulle gjerne blitt kvitt institutt- og avdelingsgrenser – kan ikke helt se hva godt de gjør, utover å forhindre at man trenger å forholde seg til hvert eneste spørsmål som kommer.

På den annen side holder jeg akkurat på og rekrutterer Ph.D-studenter. Jeg tenderer til å fortelle kandidatene at deres fremtidsutsikter, i alle fall finansielt, ikke er spesielt lystelige. Det skiller turistene fra de som ønsker en skikkelig reise, i alle fall.

Endringsforslagene er jeg stort sett enige i – skjønt i praksis gjøres mye av dette allerede, bortsett fra punkt 4 (mindre bokskriving) og 6 (kutt ut livslange stillinger). Dessverre er det slik at alle interne mekanismer driver karrierer mot spesialisering og skriving for små miljøer (noe en venn av meg kaller gjensidig mental masturbasjon), men flere og flere er i alle fall klar over problemet, rett og slett fordi miljøer utenfor universiteter og høyskoler (forskningssentre, private firma) i så mange tilfelle ligger foran den forskningen som gjøres på universitetene.

Journalistenes landsmøte forbyr laptoper

Postet den av

Det er ganske fornøyelig å se at det er laptopforbud på NJ-landsmøtet, men det er vel et symptom på hvor langt (eller rettere, kort) mange i den yrkesgruppen har kommet i sitt forhold til teknologien. Legg merke til bildet (som jeg naturligvis ikke kan linke til her, denslags gjør man jo ikke ustraffet*): En tykk plastperm med tynt innhold for hver konferansedeltaker. Pris ca. 50 kr pr snute, og de fleste av dem går rett i søppelbøtta. Slike permer ser man rett og slett ikke lenger på de fleste konferanser jeg går på – hvis de finnes, er det noe som brukes av spesielt interesserte. De fleste laster ned dokumentene fra en webside eller får dem på en minnepinne ved ankomst.

Selv har jeg tatt nesten alle notater på laptop siden tidlig 90-tall, og etterhvert som batteritid og kommunikasjon har blitt bedre bruker jeg den mye mer: Til å slå opp informasjon (når for eksempel en foredragsholder sier noe jeg vil sjekke), lagrer bilder jeg tar, søke i dokumenter for å finne ting kjapt, særlig hvis jeg er involvert i en debatt. Og jeg poster kommentarer og får tips fra folk via twitter og andre kommunikasjonskanaler.

Man kan jo spørre seg om møtelederen i dette tilfelle er redd for at ting skal gå for fort (ting går jo litt fort for mange journalister), at deltakerne skal kunne benytte seg av informasjon som ikke allerede er i lokalet. Skumle greier, det kunne jo tenkes at de kom med fakta  i stedet for meninger…

Vi har av og til denne diskusjonen innen akademia også, det finnes en hel rekke forelesere som forbyr (eller i alle fall ønsker at de kunne gjøre det) laptops i sine klasserom. Og jeg gir det samme svaret hver gang det kommer opp: "Hvis folk gjør noe annet enn å høre på deg, er det ikke et teknologisk problem du har."

Norsk Journalistlag, derimot, har et teknologiproblem, men det sitter inne i hodet til de som arrangerer konferansen.

*Jo, forresten, jeg gjør det likevel, det er jo i Journalisten.no’s interesse å bli sitert, ikke?

Stephen Berlin Johnson om ebøker

Postet den av

Bra artikkel i Wall Street Journal: How the E-Book Will Change the Way We Read and Write – WSJ.com. Likte særlig uttrykket "writing for Google."

Tversoversk på Amazon

Postet den av

Min essaysamling Tversoversk er nå tilgjengelig på Amazon.

Det var det hele.

PS: Den finnes på amazon.co.uk også…

NONA and I

Postet den av

Og dermed har jeg meldt meg inn i NONA: nettverket for oss som jobber med nettmedier. Som forøvrig burde skifte navn fra "Norwegian Online News Association" til "Netheads of Norway Associated" eller muligens til "Associated Netheads of Norway", som gir et morsommere akronym….

(Jada, jeg er klar over at det finnes andre akronymmuligheter også. Men initiativet er prisverdig.)

Nettverksbygging for dinosaurer (presentasjon)

Postet den av

Her er presentasjonen fra foredraget Ragnvald og jeg holdt idag. Dessverre fikk vi ikke tatt opp lyden (det ser ikke ut til at Skype kan gjøre dette når man bruker video,) men det betyr jo bare at det er rom for forbedring her.

Nettverksbygging for dinosaurerhttp://static.slidesharecdn.com/swf/ssplayer2.swf?doc=ea-rs-bialumni-20090423-090423144604-phpapp02&stripped_title=nettverksbygging-for-dinosaurer

View more presentations from DrEspenA.

Foredrag med videoeffekter

Postet den av

I morgen (23 april) skal jeg holde foredrag sammen med Ragnvald Sannes, kl. 1400-1430 i rom B2-040 i BI Nydalen. Temaet er «Nettverksbygging for dinosaurer» – eller, litt mindre spisset, en introduksjon til Twitter, Facebook, Linkedin, blogger og annen moro som ungdommen holder på med. Vinklingen er hvordan man som noget satt person uten personlig erfaring skal forholde seg til disse tingene når man får ansatte som holder på med det – i arbeidstiden, for eksempel.

Møtet er egentlig internet, men hvis du har tid og lyst til å være der, så vær så god og vel bekomme – det er avklart, hils fra meg og si du fant invitasjonen på min blogg!

Selv er jeg ikke der, naturligvis – er i USA for tiden – men det blir videokonferanse. I sakens anledning har jeg skaffet meg et Logitech Quickcam kamera med videoeffekter til $99, som virkelig gir et lite piff til videokonferansen og dessuten har glimrende software for direkte oppladning til Youtube. Her er en liten test av videoeffektene:

Vi sees kanskje i morgen?

Beste innlegg i innvandringsdebatten hittil…

Postet den av

…finner du på Øyvind Strømmens blogg: Eidsvoldsmennenes meslinger (Via twit fra Eirik Newth.)

Jeg har alltid lurt på det der med norsk kultur – at de som roper høyest om å bevare den norske kulturen ikke ser at den a) er et resultat av innflytelse utenfra (sjekk bunadsmønstre, for eksempel: Sinclairsk rutemønster i Gudbrandsdalen og sigøynerskjerf til Valdresbunaden), og b) altfor sterk til at en liten minoritetsinnvandring skal kunne ødelegge den.

Jeg er også litt forundret over at de som hevder å representere norsk kultur, ikke er særlig kulturelle, mens de som virkelig er kulturelle ikke ser ut til å ha noe problem med innvandrere i det hele tatt. Samt at det som hevdes å være norsk kultur (innenlandsk bygdetradisjon) i virkeligheten bare er en del av norsk kultur – vi tenderer til å glemme kystkulturen, vesentlig fordi 1905 og alt det der krevde noe som var forskjellig fra verden rundt. Forøvrig ikke helt ulikt nazistenes bruk av "arisk" (en konstruksjon av et mytisk folkeslag) som en slags kulturbærer for deres verdensanskuelse.

Eller for å si det mer hverdagslig: Skal du hevde din bekymring for den norske kulturen, bør du avstå fra Grandiosa og ta frem Hardingfela. Litt konsekvens her, takk!

Institusjonelle blindtarmer

Postet den av

Reportasjen i Morgenbladet om avskaffelsen av Lagtinget minner om følgende lille historie fra BI, som såvidt jeg vet ikke har stått på trykk før, men som fortjener gjenfortelling:

BI har flyttet mange ganger etterhvert som institusjonen har vokst. Den ble stiftet på Vinderen i 1943, førte en noe omflakkende tilværelse med leide lokaler, blant annet i Pilestredet, inntil (tror jeg) 1978 tidlig 70-tall 1967, da det ble innflytting i egnede lokaler på Frysja i Maridalen. Der ble man ikke lenge, allerede i I 1981 1979 var det tid for flytting til Nadderud i Bærum. I 1989 flyttet vi til Sandvika (det husker jeg godt, jeg var nestleder i IT-avdelingen og hadde ansvaret for flyttingen av teknologien). I 2005 flyttet vi til vår nåværende lokasjon i Nydalen.

Selv var jeg student på Nadderud fra 1982 til 86. På Nadderud var starten på første forelesning alltid klokken 0835, et noe kronglete tidspunkt, siden forelesning pluss pause alltid var en time, og timeplanen dermed ble nokså komplisert, med alt forsinket fem minutter frem til lunsj. Etter lunsj det hele timer og halvtimer igjen.

Da vi flyttet til Sandvika i 1989 ble det naturligvis nødvendig å revidere timeplanen. En veteran i BI-systemet, T. W., fikk jobben med å gjøre dette. Hun stusset over de rare tidspunktene – hvorfor begynte egentlig forelesningene 0835? Hun mente de burde begynne 0830, men for å være på den sikre siden, innledet hun et detektivarbeid for å finne ut hvorfor man begynte 0835 før hun endret det – det kunne jo tenkes at det lå en fornuftig begrunnelse bak.

Og det gjorde det. Det hadde seg slik at mange studenter kom med bussen – en bestemt buss som ankom BI klokken 0830 presis. Derfor var mange studenter litt sene inn til første forelesning, og da utviste skolen fleksibilitet og endret starten på første forelesning til 0835. Utmerket – og dermed var det klart for å endre starten i Sandvika til 0830, siden problemet med bussen ikke fantes der.

Det var bare en liten hake ved saken. Det var ikke til Nadderud bussen ankom klokken 0830. Det var til Frysja (buss nummer 18 fra Vippetangen, forøvrig.) Med andre ord, fra 1981 til 1989, inkludert hele min studenttid, begynte forelesningene fem minutter over halv fordi bussen kom halv der vi var før.

Derfor er jeg ikke oppgitt over at Lagtinget har eksistert i 100 år uten å ha en reell funksjon. De fleste organisasjoner fortsetter å gjøre ting lenge etter at årsaken til at de blir gjort er forsvunnet. Og BI er tross alt mer dynamisk enn Stortinget – vi holdt bare på i 8 år for lenge.

Og det er jo alltid en trøst.

(Tittelen? Vel, blindtarmen er en slik sak som henger igjen i kroppen uten at man egentlig vet hvorfor den er der – en rest etter tidligere tiders funksjonalitet, skjønt jeg har hørt at den muligens er en lagringsplass for visse typer bakterier som kroppen bare trenger i sjeldne tilfelle. Omtrent som tepperestene som lagres i Lagtingets presselosje. Man vet jo aldri når man kan få bruk for ting…..)

Hvordan gjøre offentlige websider finnbare

Postet den av

(Noe som, naturligvis, forutsetter at de som publiserer disse sidene faktisk ønsker å bli funnet): Vanessa Fox har meget praktiske råd for å gjøre offentlige websider finnbare gjennom ganske enkle tiltak. Det slår meg at sidene også blir lettere å vedlikeholde hvis man følger disse rådene.

Men hvorfor er det viktig å øke offentlig finnbarhet? Svaret er at der offentlige portaler ikke fungerer, kan man finne ting raskt og effektivt med søketeknologi. Og det er mye lettere å be departementer og kommuner å gjøre sine sider søkbare enn å slite med å få dem til å bli enige om å innordne seg i et eller annet hierarki – for ikke å snakke om å innordne seg en bestemt design.

Ditt synlige ansikt

Postet den av

Nok en liten spalte i e24: Ta kontroll over ditt nett-image.

Dette er jo noe man egentlig burde skrive mye mer om (og det har jeg forsåvidt gjort her) men egentlig er det vel mest sunn fornuft – både hva man skal og hva man ikke skal publisere. Noe enhver blogger vet av erfaring og forhåpentligvis instinkt.

X må inn i skolen!

Postet den av

Ingar, eldstedatterens tidligere historielærer, har en ikke ueffen blogg hvor han i dag bruker endringer i engelsk skoles historiepensum til å ta et oppgjør med allverdens pedokraters (fantastisk ord!) behov for å gi skolen ansvaret for absolutt alt:

Om det er rusproblemer, incest, rasisme, trafikkulykker, spilleavhengighet, båtføreopplæring, overvekt, mobbing, spiseforstyrrelser, seksuelle overgrep, vold mot kvinner, HIV/Aids, konfliktløsning, mangel på søvn, mangel på mosjon, mangel på frokost, mangel på frukt, mangel på en hobby, mangel på farsrollemodeller, mangel på venner, tobakksforebygging, ensomhet, nettvett, islam, meditasjon, yoga, skismøring, sykkelferdigheter, integrering, tannstell, diskriminering, homofili, entreprenørskap, medisinering, resirkulering, kroppsfiksering, dyrehold – ja hva det enn skulle være, så er alltid universalsvaret: "Dette må inn i skolen!".

Og dermed blir det ikke plass til den grunnkunnskapen som burde danne fundamentet for, ja, nettopp, håndtering av disse problemene. Som til forveksling ligner det å ha et liv.

Anbefales!

Ting går fortere, i følge sosiologene

Postet den av

Ikke bare går verden fortere, i følge sosiologen Hartmut Rosa, men det har den gjort lenge. Politikken er ikke lenger rådende for hva som kommer til å skje i verden, i stedet er det vitenskap, forretningsliv og teknologi som setter premissene.

Bortsett fra når vi får en finanskrise og politikken blir viktig igjen. Vi lever i en pendelverden, ganske enkelt.

Men nå har jeg ikke tid til å blogge mer om dette. Les Benigers briljante The Control Revolution: Technological and Economic Origins of the Information Society hvis du vil ha en virkelig god innføring i vekselvirkningen mellom tilbud og etterspørsel når det gjelder teknologiens utvikling. Og, for den saks skyld, politikkens.

Definitivt i kategorien egenreklame…

Postet den av

Vil bare melde at min essaysamling Tversoversk nå er tilgjengelig på Bokkilden.

Det var alt.

Journalistikk de jour…

Postet den av

image Som stolt far må man jo få lov til å peke på eldstedatterens intervju i Journalisten.no, der hun demonstrerer evne til å skille innhold og kanal, noe enkelte andre aktører i mediebransjen har betydelig større problemer med. Dessuten har den unge damen forstått noe om hva som er viktig – god skriving, ikke hva det er skrevet på. I hennes tilfelle trengte hun ikke skrive søknad om sommerjobb engang…

Jeg hadde tenkt å skrive en kommentar, men Elin Ørjasæter har allerede sagt det meste. Det bør huskes at i papiraviser har fagforeninger betydelig mer makt – eller rettere sagt, i gamle dager opererte papiraviser i markeder der enkelte grupper, f.eks. Grafisk Klubb, hadde mer makt… Siden nyheter nå kommer fra hele verden, er den makten borte. Da vinner de som skriver best…ikke de som tilfeldigvis sitter på startknappen på trykkeriet.

Selv har jeg skrevet en rekke kronikker og artikler i både papir- og nettaviser. Den lengste artikkelen jeg har skrevet var for digi.no, som tar mål av seg til å ha en lang artikkel hver uke. Denne artikkelen ville ikke Aftenposten ha – eller rettere sagt, de ville ha den, men da kuttet ned til 7000 tegn, hvilket ikke ville gitt den dybden i diskusjoner og beskrivelser jeg ønsket. Jeg synes dette er en av de bedre artiklene jeg har skrevet også. Men den er jo publisert i en nettavis, så da så…

Egentlig er det ganske morsomt å lese diskusjonen om layout også. Hvis du sammenligner New York Times og VG.no, har New York Times en mye bedre layout. Men VG har (relativt sett) mange ganger så mange lesere (faktisk innpå halvparten, i reelle tall, av hva NYT har.) De henvender seg til forskjellige segmenter og gjør dessuten forskjellige jobber: NYT gir analyse og "bakgrunn for egne meninger" (som Aftenposten slik Aftenposten burde vært) mens vg.no er underholdning som adresserer behovet for å få tiden til å gå når man egentlig burde gjøre noe annet på jobben. Hva som er kvalitetslayout i en slik sammenheng, kan jo diskuteres. VG.no ser i alle fall ikke lik ut hver gang du kommer inn på den.

Det skal bli spennende å se hvordan det går med Schibsted, og med mediebransjen generelt. Men jeg er ikke særlig bekymret for min datters fremtidige karriere…uansett teknologi, kommer hun til å være lenket inn i en kunnskaps- og innholdsproduserende virkelighet som blir mer dynamisk, mer internasjonal, og mer interessant enn noe vi har idag. Så får heller de som ikke klarer å henge med i svingene sørge over det som var.

Har hatt hatt, og har hatt

Postet den av

Finn-Erik Vinje skriver om hatter og hvordan han ønsker at bowlerhatt skal bli mote igjen. Jeg la inn en kommentar, men det tar tid før den viser seg, så derfor dette innlegg:

Moter oppstår av mange årsaker – ikke minst fordi noen bare bestemmer seg for at det skal bli slik og begynner å gå med, ja, for eksempel, bowlerhatt. Som man kan kjøpe på Amazon eller ta seg en Londontur for å skaffe. Min oppfordring: Har du lyst til å gå med bowlerhatt, så gjør det.

image Akubra Banjo Paterson Selv går jeg med hatt rett som det er – har en 4-5 stykker, favoritten er en Akubra modell Banjo Paterson som beskytter mot regn og sol og ser grei ut både til hverdags og pent. Til hagearbeid bruker jeg en litt større modell (Coober Pedy) med stivere brem, som beskytter mot kvister og annet (har reddet øyne flere ganger). Til sommerselskaper er det morsomt med en Panama-hatt. Og jeg har også en "journalisthatt", av den sorten som helst bør ha et lite kort med "Press" på i hattebåndet.

Fordelen med en hatt er at man holder seg tørr og nogenlunde varm på hodet, at man har skygge for solen (begynte med hatt da jeg kjørte bil i Midt-Vesten, mest fordi jeg ikke liker “baseball caps” som alle amerikanere går med), og at man ser kledd ut nærmest uansett. Ulempen er at det alltid blir rot i garderober på utesteder og at det ikke er noe sted å legge den fra seg på fly.

Forøvrig er det morsomt å kjøre bil med hatt – jeg har til og med lagt en hatt på hattehyllen i bilen min, bare for å irritere…

Den søvnige norske pressen…

Postet den av

Min kollega Bill Schiano fortalte at han hadde hørt på radioen i går (ca. kl. 1800 amerikansk tid, 2300 norsk tid) at det hadde vært et nytt stort kunsttyveri i Norge. Jeg sa at det trodde jeg ikke stemte, fordi det sto ingenting om det på Aftenposten.no. Den første reportasjen, i følge Sesam Nyheter, var Dagbladets, lagt inn kl. 1109 på søndag formiddag, altså 12 timer før den var på amerikansk radio. Sandefjords blad slo riktignok Dagbladet med en halv time (og hadde en faktaboks om Larvik kirke lagt inn allerede klokken 0600, men det presise tidspunktet tyder på en etterdatering eller automatisert oppdatering.) VG, som  ikke listes på sesam.no, hadde en reportasje kl. 0930.

Aftenposten la med andre ord ut sin reportasje 25 timer senere ute enn Dagbladet.

Jeg er klar over at det er søndag og så videre, men hva i all verden skal vi med nettaviser hvis de venter med å legge ut nyheter til ting er i papirversjonen – som Aftenposten tydeligvis gjør? Et klarere argument for å ha separate redaksjoner for web og papir (eller for å generere papiravisen ut fra nettavisen) skal man lete etter.

Og jeg som brukte Aftenposten som bakgrunn for egne meninger i denne saken…

Oppdatering: Fant en reportasje i Aftenposten søndag kl. 1101 – men den sto ikke på forsiden da jeg gikk inn kl. 2100 amerikansk tid søndag (0200 mandag natt). Så problemet var heller at den ikke lå på førstesiden da jeg gikk inn… Mea culpa, med andre ord. Neste gang skal jeg bruke en søkemotor.