Innovasjon i nedgangstider

Mye innovasjon har gode vekstforhold i nedgangstider.

Espen Andersen

Her forleden ringte en journalist og lurte på om hva jeg mente om hva IT-aksjenes (jeg følger ikke børsen, en ting har visst gått nedover) fall vil påvirke IT-basert forskning og utvikling. Det fikk meg til å tenke litt – svaret er nemlig, tror jeg, nokså komplisert.

I utgangspunktet skulle man tro at satsing på forskning og utvikling – eller, for å bruke et noe bredere uttrykk, innovasjon – bør gå ned, og for et tradisjonelt, privat firma er det ikke tvil om at dette vil skje. Men F&U skjer på mange måter og i mange fora, og for deler av økonomien vil man kunne se mer nyskapning i nedgangstider.

Jeg tenker gjerne på innovasjon som noe som foregår i hovedsak på tre måter, og hvor effekten av dårlige tider varierer:

• Grunnforskning og langsiktig forskning, offentlig eller privat finansiert, som foregår i akademiske miljøer og i svært store og forskningsorientere bedrifter, som farmasiselskaper. For denne gruppen tror jeg ikke nedgangen vil bli så stor – det offentlige trapper gjerne opp støtte til forskning i nedgangstider, og de virkelig forskningsorienterte firmaene investerer i et 10-15 års perspektiv (jeg har hørt tidligere sjef for Merck, Ray Gilmartin, si at man investerer for sin etterfølger.) Noe nedprioritering av F&U vil nok skje, men det tar tid før effekten slår inn, enten det gjelder nye molekyler, nye algoritmer eller nye oljefelt. På plussiden kommer mer stabil arbeidskraft, og lettere tilgang på folk som søker den dårlig betalte men relativt trygge akademiske verden.
• Mer kortsiktig produkt- og prosessutvikling, gjerne koble til ekspansjon i nye markeder eller mot videreutvikling av eksisterende produkter. Her vil man se de største kuttene, mest fordi de store og mellomstore bedriftene som er i denne gruppen merker fallet i etterspørsel mest. Her vil vi også se en dreining fra produkt- til prosessinnovasjon: Heller enn å finne på nye produkter (eller, for den saks skyld, markedsføringskonsepter) i et svakt marked, bruker man ressurser på å optimalisere produksjon og distribusjon. Mange av disse bedriftene vil bli kritisert for å kutte i F&U, samtidig som eierne krever kostnadskutt i takt med salgstallene.
• Entreprenør-orientert nyskapning fra små bedrifter. Her er bildet mer blandet: Dels kompenserer offentlig støtte til en viss grad for reduksjon i private investeringer, dels blir det lettere for disse firmaene å rekruttere (noe som også gjelder akademia). I nedgangstider mister folk jobben, noen av dem starter sin egen arbeidsplass eller blir med i små og innovative bedrifter på prosjektbasis. Tøffe tider gjør det også lettere å holde kostnadene nede: Plutselig trenger selgeren ikke firmabil allikevel, man jobber hjemmefra i stedet for å leie kontorlokaler, eller finner billige lokaler siden leiene går ned.

Så langt ressurssiden. Etterspørselssiden (som man sjelden tenker på når det gjelder F&U) endrer seg også. Man får en økt etterspørsel etter visse typer innovasjon – særlig prosessinnovasjon – gjerne koblet med en større villighet til å prøve nye og mer dramatiske løsninger. Dårlige tider gjør at man kan gjennomføre endringer man ikke kunne gjøre før, noe som kan lede til teknologiskift. De fleste bedrifter tar ikke grep før det nesten er kroken på døren.

Firma som posisjonerer seg med billigere og enklere teknologi – små og billige PC-løsninger, for eksempel – kan da gjøre det godt i konkurranse med større og mer avanserte løsninger, særlig hvis man kan vise til reduksjon i kapitalbinding ved å endre faste kostnader til variable, enten det gjøres ved tjenesteutsetting eller billigere produkter.

Mange bedrifter ser «emerging markets» som en vekstmulighet, inspirert av eksempler som Telenors salg av mobiltelefoni i Bangladesh. Over tid, med et samtidig kostnadspress hjemme, kan produkter og prosesser utviklet for slike markeder etter hvert kommer tilbake til den rikere del av verden – en utvikling John Seely Brown kaller «innovation blowback».

Smarte ledere vil forsøke å posisjonere sine produkter og tjenester som disruptive innovasjoner, rettet mot de kundene som hittil ikke har hatt råd, kunnskap eller annen mulighet til å ta teknologien i bruk. Det er all grunn til å tro at dette gjelder for forskning og utvikling også, så hvordan kan vi levere innovasjon billig, til markeder som ennå ikke ser seg selv som innovative?

Kontraster er bra – det lureste er å være den solide og litt kjedelige i en hyperinnovativ bransje, og den innovative i det stabile og kjedelige. Nedgangstider synliggjør hvem som får dette til – og når ting blir bedre, hvem som kommer først ut av startgropen.

Lykke til med nedgangstidene!