Forfatterarkiv: Espen

Ukjent sin avatar

Om Espen

For details, see www.espen.com.

Bokhandlerne tar tak i fremtiden

Postet den av

Arild Bjørn-LarsenDet finnes knapt noen bransje som er så bakpå, rent teknologisk, som forleggerbransjen i Norge. Man (i hvert fall de fleste) stritter imot teknologiske nyvinninger og klynger seg til et etterhvert noe nedslitt kulturalibi, samtidig som det selges og utgis flere bøker enn noensinne. Og fremdeles gjøres alt på papir – jeg har nylig vært med på å skrive en bok og ble himmelfallen da korrekturen ankom på papir, med beskjed om at jeg måtte rette med penn og levere det tilbake via post eller fax (fax? Hvem har fax?)

Det er gledelig å se at denne tregheten ikke gjelder alle deler av bransjen. Dette er primært to steder: Det finnes en rekke små forlag som forsøker å etablere seg enten som raskere og mer dynamiske enn de store (og dermed med bedre service overfor den enkelte forfatter), og det finnes mange små forlag som drives med lave kostnader og meget spesifikke interesser – reelle kulturforlag, for å si det slik.

Det andre stedet er bokhandlerne, som i mye større grad er nødt til å være forutseende – de må forholde seg til markedet på en helt annen måte enn resten av bokbransjen. Som denne reportasjen viser, forsøker man å møte en digitalisering ved å se hvordan bokhandlerne kan bli utsalgssteder, dels gjennom opplæring, dels gjennom print-on-demand som direkte konkurrent mot Amazon (er i grunnen litt forundret over at ikke Finn.no har laget et bruktbokmarked ennå, forresten.)

Jeg har ikke lest rapporten ennå, men Arild Bjørn-Larsen har overvåket elektronisk handel i mange år (dels gjennom et BI-prosjekt om elektronisk handel ledet av Peder Inge Furseth) og er svært reflektert over mulighetene bokbransjen har til å klare en overgang mot en mer digital verden. Jeg synes tidsperspektivet – 3-5 år til "tipping point" – virker realistisk. Jeg er ikke overbevist om at lesebrett er tingen, medmindre de kommer som en slags overdimensjonert iPhone. Og problemet med eksemplarsalg er en klassisk disruptiv teknologi – forleggerne har et stort apparat til redaksjon og distribusjon av enkelteksemplarer, som er lønnsomt og ikke lett å bygge ned.

Men det hjelper ikke å stikke hodet i sanden – og det er oppmuntrende å se at i alle fall en del av bokbransjen både er villig til å ta tak problemstillingen, diskutere den, og ikke hoppe på en masse dommedagsprofetier trass i noe vanskelige fremtidsutsikter. 

Hagetrøbbel

Postet den av

Det er ikke så enkelt å være politiker, gitt. Som en amerikaner sa til meg en gang en eller annen politiker måtte gå for en dårlig bortforklart bagatell (lurer på om det ikke var Gary Hart): "We want our politicians hungry, and pure."

Av og til kan man jo lure på hvor representativ den mennesketypen er for nordmenn, eller for den saks skyld en hvilken som helst populasjon. Filtrerer vi rett og slett ut alt for mange mennesker fra politikken?

Firefox 3 – og en verdensrekord

Postet den av

Firefox 3 er klar (jeg har kjørt betaversjonen en stund på begge mine hovedmaskiner, og den er hyperrask og har en rekke forbedringer fra den allerede utmerkede versjon 2) er klar og kan lastes ned. Samtidig forsøker man å sette rekord i antall nedlastinger idag – meld deg på her!

BIs forskningspris til Gabriel Benito

Postet den av

Det er svært hyggelig å kunne melde (før BIs egne websider) at Gabriel Benito (Wikipedia), min gode kollega og tidligere sjef, har fått BIs Forskningspris. Denne prisen deles ut hvert år, under forutsetning av at det finnes gode kandidater (den henger høyt), og i år gikk den til Gabriel for hans forskning innen internasjonal forretningsvirksomhet.

Gratulerer!

Frykten for de beste

Postet den av

I dag holder jeg foredrag på Johan Throne Holst-konferansen – temaet er «Frykten for de beste», faktisk inspirert av min kronikk i Aftenposten. Presentasjonen (i PDF-format) finner du her.

Interessant at denne tittelen faktisk har inspirert – Idar Kreutzer sa at han først var provosert av min tittel og deretter følte at han ikke kjente seg igjen. Jeg synes dette er utmerket – at han følte grunn til å undersøke og faktisk besvare kritikken. Et av problemene med å holde foredrag og skrive som jeg gjør, er at man ofte ender opp med å preke for koret – de som ikke vil ha utlendinger eller smartinger inn i sitt firma, deltar heller ikke på slike konferanser. Men synliggjøringen kan jo ha en effekt.

Hittil har det vært interessant – Idar Kreutzer, Arne Krokan (sjekk bloggen hans), Øyvind Martinsen, Ingrid Røynesdal (som nå snakker om mentoring innen musikk og idrett, i motsetning til næringsliv og utdanning, der tilbakemeldinger og oppmuntring er kortfattet eller fraværende.) Mentoring handler om komplimenter, kritikk og utfordringer – og mye av alt. Deretter Oana Ecatarina Man, BI-student fra Romania (utmerket foredrag om redsel og hvorfor man ikke skal la seg styre av den. Så er det en diskusjon med gode studenter ledet av Jens Petter Heyerdahl, og så undertegnede.

Oppdatering: TU skrev en liten sak her. Og DN.

Intens Ibsen

Postet den av

Kvelden har blitt benyttet til å se Et dukkehjem i Wessels gate, en intens versjon av stykket iscenesatt i Nora og Helmers leilighet på Folkemuseet, med Juni Dahr i hovedrollen. Det var bare 26 publikummere tilstede, trangt sittende på små klappstoler, og hele stykket foregår på bare en meter eller tos avstand fra skuespillerne. Det blir svært intenst – nesten så man blir pinlig berørt. Men duverden for en innlevelse, og for en prestasjon av skuespillerne, som ikke kan stole på avstanden til en scene eller omtak hvis man bommer på noe. Her teller selv den minste lille detalj i ansiktsuttrykk og stemme.

Jeg er ikke teaterkritiker, så jeg skal avholde meg fra noen dypere analyse, men det skapte i alle fall en meget nær og ekte opplevelse – særlig overgangen fra Noras tilgjorte personlighet og Helmers klønete gentlemannsfakter til at de to i hvert fall forsøker å snakke til hverandre. Det er egentlig ganske fantastisk at dette stykket ble skrevet i 1879, for det er stadig like moderne. Ikke rart skuespillet ble forbudt i England og bare spilt i Tyskland etter at Ibsen skrev en alternativ slutt, der Nora ikke går på grunn av barna.

Med 31 varme grader i Oslo ble det temmelig tett inne i leiligheten også. Ifølge websiden er det fremdeles enkelte billetter igjen. Anbefales på det (bokstavlig talt) varmeste.

IT – drevet av knappe ressurser

Postet den av

(Publisert i Økonomisk Rapport 6/2008)

På lenger sikt er det imidlertid bare en faktor det er virkelig mangel på når det gjelder IT-utviklingen, skriver Espen Andersen, som tar for seg driverne bak IT-utviklingen.

IT – drevet av knappe ressurser

Hvordan vi organiserer vår informasjonsbruk har alltid vært preget av hva slags ressurser det har vært knapphet på til enhver tid. I fremtiden vil vår bruk av datamaskiner se forskjellig ut – og her kan Norge spille en rolle.

Teknologi former organisasjoner. Uten damp, jernbane og kanaler, ingen industrialisering. Uten telefon og heis, intet sentralt hovedkvarter i sentral skyskraper, separat fra produksjonen. Uten hengemapper, ingen memoer (og gjett hva elektronisk post er basert på?)

Hvordan vi organiserer vår teknologi, særlig informasjonsteknologi, er mer preget av hvilke mangler teknologien har enn dens muligheter. I datamaskinens barndom – frem til ca. 1990 – var datamaskiner kostbare og svært begrenset. Prosessering var dyrt, og mye krefter ble brukt til å få så mye nytte ut av hver enkelt datamaskin som mulig. Man fordelte omhyggelig tiden hver bruker kunne ha på hver maskin, til å begynne med ved at folk stod i kø, etter hvert med sentraliserte operativsystemer som delte datakraft ut til brukere etter behov og budsjett.

PCen, mot slutten av 80-tallet, gjorde prosessering billig. Hvis et program ikke gikk raskt nok, ble det stadig oftere mer økonomisk å kjøpe flere datamaskiner enn å bruke tid på å gjøre programmet raskere. Slik er det fremdeles: Mesteparten av datakraften i en PC går ikke til å beregne renter eller formattere tekst eller hva man nå skal bruke programmet til, men å gjøre programmet lett å bruke. Og mesteparten av tiden gjør PCer ingenting – for det meste står de rett og slett og venter på neste tastetrykk eller museklikk.

Da prosessering ble billig, ble kommunikasjon – eller rettere sagt kommunikasjonskapasitet – en kritisk ressurs. Internett er designet rundt denne begrensningen. For svært mye informasjonsbruk er det slik at man har prosesseringskraft på en lokal klient, som en PC eller en mobiltelefon, og informasjon på en sentral server. Mellom klient og server er det et tregt og til tider upålitelig nettverk – og denne trege kommunikasjonskanalen måtte utnyttes så mye som mulig. Det blir viktig å begrense mengden data som måtte suges ned gjennom det tynne nettverkssugerøret – og mye av tankevirksomheten rundt datamaskiner de siste 15 årene har gått med til å definere hva som skulle gjøres lokalt (presentasjon) og hva som skal gjøres sentralt (lagring og til dels prosessering).

Etter hvert som privatpersoners bruk av Internett har finansiert stadig raskere og bedre nettverk, er kommunikasjon i ferd med ikke lenger å være en kritisk ressurs. I de fleste urbaniserte strøk kan nå en privatperson få 100 Mbps via fiberkabler (i hvert fall hvis man er villig til å betale litt skikkelig), og mobilnettverket leverer opptil 3Mbps for en relativt rimelig penge. Man kan laste ned eller se direkte filmer og musikk, sende bilder av seg selv og andre rundt omkring i verden uten vanskelighet og med liten forsinkelse. Det finnes til og med internettsider som lar deg laste opp film fra mobiltelefonen mer eller mindre direkte. Programvareleverandørene har fulgt opp, og leverer i stadig større grad sin funksjonalitet rett over nettet, rett og slett fordi den høye hastigheten tillater det.

Med andre ord, prosessering og kommunikasjon er ikke lenger noe man trenger å tenke mye på. Hva er det da som holder igjen utviklingen, og som man må organisere seg rundt?

På kort sikt ser det ut til å være energi. Datasentre bruker enorme mengder elektrisitet, primært for kjøling. Vi kan løse dette ved å utnytte det faktum at det er mye mindre kostbart å flytte bits (data) enn elektrisitet (der man taper mye effekt i lange kraftlinjer.) Ved å legge datasentre til steder med god tilgang på strøm, fortrinnsvis i kaldt klima slik at behovet for kjøling reduseres, kan man spare energi. Både Microsoft og Google, for eksempel, har bygget et datasenter i Oregon nær en vannkraftverk, og vurderer å bygge tilsvarende sentre på Island.

Fremtidens firma vil ha sine datasentre – for mange av dem, delt med andre bedrifter – i det kalde nord, nær en stor elv eller høy foss. Det slår meg at her bør norske kraft- og industrikommuner på Vestlandet kjenne sin besøkelsestid – noen hundre tusen servere i en gammel industrihall på Vestlandet må da være en glimrende investering, slik bl.a. Helge Skrivervik har tatt til orde for?

Andre knappe faktorer man sliter med er metadata – det å sette ord på informasjon som er lagret i form av video og audio, slik at den blir søkbar . Her er det imidlertid stor utvikling, og mange oppfinnsomme løsninger som crowdsourcing, interpolering mellom informasjonskilder og bedre og bedre automatisert bildetolkning. Andre begrensninger er at Moore’s lov begynner å gå mot slutten etter hvert som informasjonskanalene i prosessorene blir så trange at elektronstrømmene ikke lenger oppfører seg pålitelig, og de begrensninger i prognostisering som ligger i kaotiske systemer, slik som vær og aksjekurser.

På lengre sikt er det imidlertid bare en faktor det er virkelig mangel på: Kunnskap (eller, mer presist, folk som er villig og i stand til å arbeide med informasjonsteknologi). Andelen av smarte folk er stort sett konstant i enhver befolkning, uavhengig av utdanningsnivået. Etterspørselen er økende, og vil fortsette å øke i overskuelig fremtid, for folk som forstår hva som er inne i boksen og kan gjøre noe for å utvikle, ikke bare fikse det. Altså må vi optimalisere vår teknologi rundt tilgjengeligheten på folk som kan utvikle og drive den.

De fleste av de personer som arbeider med å utvikle og optimalisere informasjonsteknologi har liten interesse av å bo i fjerne og kalde deler av verden, uansett hvor god tilgangen på elektrisitet måtte være. Men siden digital informasjon kan flyttes nesten hvor som helst, vil folk som arbeider med dem vil bli plassert på steder som tilbyr det de anser som å være det gode liv, enten det nå vil si Boston eller Bangalore, Silicon Valley eller Silicon Glen. De vil være relativt sentralisert (uansett videokonferanse, det hjelper å sitte tett sammen med mange andre eksperter når du skal utvikle nye ting.) Selv om de sitter i tett grupper (gruppert etter sine kunnskaper mer enn hvor kunder og teknologi er), vil de samarbeide med folk over hele verden. Tidssoner mer enn avstand vil bli noe man vil slite med – i mange tilfelle kommer man til å forholde seg til en felles tidssone, antakelig dominert av amerikansk østkyst. Forfatteren Cory Doctorow har skrevet en roman med tittelen Eastern Standard Tribe, som betegner nettopp denne gruppen mennesker.

Jeg tror mangel på kunnskap vil være med oss for alltid – samtidig som vi flytter tettere til Googles visjon av teknologi som organiserer all informasjon i hele verden, er det fortsatt en lang vei å gå. Menneskelig oppfinnsomhet og variasjon vil sikre at om vi noen gang kommer dit, vil denne teknologien være forskjellig a) svært forskjellig fra hva vi kan forestille seg nå, og b) vil ta mye lenger tid å utvikle og enda lenger tid for å bli tatt i bruk enn vi tror. Det er en god mulighet for at den vil konstrueres på dårlig engelsk, men bli brukt med automatisk oversettelse et eller annet sted mellom teknologi og bruker.

Og godt er det, for jeg tror teknologi som fungerer smertefritt er et problem i seg selv. Som Jonathan Zittrain sa på en konferanse nylig: "På randen av kaos ligger suburbia" – en ren, velfungerende teknologi, som fordi den skal fungere for de mange blir tett kontrollert av de få, som ønsker å forhindre at de smarte videreutvikler den. Menneskelig oppfinnsomhet trives under imperfekte omstendigheter, der feil kan bli utnyttet eller overvunnet, og hvor det ligger forretningsmuligheter for de som har energi og initiativ til å søke dem.

Måtte det alltid finnes knappe ressurser og mangelfull infrastruktur slik at vi sikrer fortsatt innovasjon!

Om ikke spesielt samfunnsengasjerte journalister

Postet den av

Gunn Benjaminsen, journaliststudent, skriver på Vox Publica om journalisters almenkunnskaper og ser den berømte Respons-undersøkelsen mer som et resultat av dårlig norsk skole enn dårlig skolerte  journalister. Det kan hun ha rett i, men jeg tror ikke det å introdusere samfunnsvitenskaplige fag på journalisthøyskolen er tingen.

De tingene det spørres etter i undersøkelsen er almenkunnskap, ikke ting man trenger å studere samfunnsvitenskap for å kunne.  At man ikke vet at staten har overtatt ansvaret for sykehusene tyder på at man ikke leser i det hele tatt, ikke at man ikke leser samfunnsvitenskap. Og dessverre er det ofte slik at journalister leser ikke, de bare spør. (Det vet jeg, for jeg får endel telefoner fra journalister som spør om ting de er et kjapt søk eller en liten artikkel fra.)

Jeg tror populariteten til journaliststudiene for mange handler om at man har lyst til å havne på TV eller i avisen, jobbe med noe glamorøst, og at det oppfattes som et lett studium som gir inngangsbilletten til et kult liv på Gründerløkka. Jeg har bekjente innen pressen som sier at journaliststudier i Norge er et sine qua non for å få jobb i norsk presse (om man skulle ha utdannelse fra f.eks. Columbia University eller Harvard School of Government, så er det dessverre ikke bra nok), at det resulterer i at alle skriver og tenker likt, og at man kan komme seg gjennom studiet med tre ekstrajobber uten å anstrenge seg. I likhet med mange andre studier i Norge.

Problemet med journaliststudiet, tror jeg, er at det ikke skulle vært et Bachelor-studium. Journalist (eller i alle fall utdannet journalist) er noe man bør studere på Master-nivå, etter å ha tatt en Bachelor i et eller annet, som for eksempel samfunnsfag, litteratur eller økonomi. Velskrivende noksagt kan man bli rett fra videregående, men skal man bli analyserende journalist bør man ha et solid kunnskapsgrunnlag i bunnen først, for deretter å ta en ett- eller toårig Master hvor man setter sine kunnskaper inn i en større sammenheng, lærer å skrive skikkelig, og lærer å skille mellom fakta og overskrifter.

Mener nå jeg. Og lengter til den dagen journalistspirene har lest noe om emnet før de ringer. Eller i de minste har lest. Noe. Hva som helst….

Den ikke spesielt norske modellen

Postet den av

Kristin Clemet har en glimrende kronikk i Aftenposten der hun avliver myten om at det var Arbeiderpartiet som skapte den norske velferdsstaten – som ble til i en dialog og som hadde sett helt anderledes ut hvis Arbeiderpartiet hadde fått rå grunnen alene. I tillegg viser hun at den norske modellen hverken er spesielt norsk eller spesielt vellykket – selv om den utvilsomt er norsk og vellykket.

Det interessante med Kristin Clemet er at hun bruker fakta når hun diskuterer – så også her. Det begynner å bli så sjeldent i politisk debatt (der debattene gjerne er om et enkelt faktum, som så tolkes ivei) at det nesten virker upolitisk. At ikke Clemet er Høyres statsministerkandidat overgår min forstand, men så er jeg ikke politiker heller.

Nå skal det også sies at tidligere borgerlige regjeringer har hatt en tendens til mytemaking de også: Kristelig Folkeparti ved d’herrer Høybråten og Bondevik forsøkte å gjøre ærlighet, moral og toleranse til spesielle kristne verdier i forrige regjeringsperiode. Moralen kom ikke inn i verden med kristendommen (eller noen annen religion) og velferdsstaten kom ikke inn med Arbeiderpartiet.

Enkelt og greit.

Lærere og PCer, nok engang

Postet den av

Jeg ble intervjuet av NRK Nordland om en undersøkelse som viser at flertallet av lærere i Nordland er misfornøyd med den PC-satsingen som gjøres der oppe. Det resulterte i denne epost-utvekslingen:

Les videre →

Kartdata og offentlig informasjon

Postet den av

Jon Hoem tar opp det gamle spørsmålet om kartdata og offentlig informasjon – jeg kan bare erklære meg enig. Denne ordningen ble i sin tid innført for at byråkrater skulle få lov til å leke forretningsmenn, og med en dekningsgrad på -97.6% er det vel ingen grunn til å fortsette det eksperimentet. Utrolig.

I en rom i en by i et lite land midt i Europa

Postet den av

Interessant analyse av Elfriede Jelineks liv og verk sett i lys av Elisabeth Fritzls opplevelser. Selv klarte jeg aldri å bli engasjert av The Piano Teacher, og syntes Jelinek var en lite verdig Nobel-vinner, men ut fra hennes påvirkningskraft er det kanskje på tide å endre mening. Særlig sett i lys av Amstetten.

iProspect om bruk av søkemotorer

Postet den av

Grei undersøkelse om andre mediers påvirkning til bruk av søkemotorer fra iProspect. Ingen store overraskelser, viser at nivået av bruk av søkemotorer er høyt, at eldre søker og handler deretter i butikker mens yngre folk søker og handler deretter på nett. Blant annet. Grei PDF nedlasting her.

Publisert i iAD

Markedsføring via søk, buzz og blogg

Postet den av

Jeg skal holde et foredrag for BIs markedsavdeling (tydeligvis definert som de som har adgang til nøkkel nummer 20 som er det øverste man finner når man søker etter "markedsavdelingen" på bi.no) om bruk av blogger og annen form for "word of mouth" markedsføring idag. Meget hyggelig oppdrag idet det er på Holmen Fjordhotell, jeg har bestemt meg for å ta båten min dit (det tar omtrent tre kvarter, har bare 25 hester….) og kravet til forberedelse er rimelig lavt.

I stedet for en presentasjon, hadde jeg tenkt å bruke dette blogginnlegget som et utgangspunkt, med noen linker som illustrerer mine poenger. Så la meg se, her er noen ideer:

  • En stor og økende andel av besøkende til en webside kommer fra søkemotorer. Derfor blir innholdet i websiden og hvor lett den er å finne viktigere enn utseende og informasjonshierarki.
  • Den beste måten å komme høyt opp på søkemotorer er at mange finner ditt innhold relevant og linker til deg. Blogger er viktige her fordi bloggere linker til hverandre og kommenterer – en samtale som fanges opp av Google og andre søkemotorer. Markedsførere har skjønt dette, og endel har jobbet med å skape samtaler om produkter og tjenester.
  • Hugh MacLeod (Gapingvoid) er kanskje det beste eksemplet på en vellykket viral markedsfører, som har jobbet med English Cut, Stormhoek, og Microsoft. Hans utsagn om viktigheten av at de som sprer informasjon har interesse av den er essensielt.
  • Legg merke til hvordan English Cut’s blog ikke lenger er aktiv – blogging er noe man holder på med hele tiden. Ikke begynn å blogge hvis du ikke allerede skriver, og har et budskap.
  • Blogging er ikke en reklameaktivitet. Bare spør Kristin Halvorsen.
  • Det som skrives om deg på nett synes – så vær med i dialogen. Bare spør Innovisjon.
  • De fleste lesere leser ikke blogger direkte, men gjennom RSS (og RSS-lesere som Bloglines) eller via søkemotorer.
  • Corporate blogs skal inneholde relle ting av interesse for de som leser, de skal skrive av dem som har informasjonen, og de skal fungere både som meldingstjeneste og arkiv. Ligg unna pressemeldinger og astroturfing. Her er noen gode eksempler:
    • Tim O’Reilly: Radar (alltid spennende lesning, kvartalsvise oppdateringer)
    • Google: The Google Blog (kortfattede oppsummeringer for ettertiden, nyheter om produkter og tjenester. Nøkternt.)
    • NRK: NRKbeta.
  • David Weinberger og venner har skjønt noe med The Cluetrain Manifesto – markedsføring på web er en samtale, ikke et snikende angrep.
  • Det kan fungere utmerket hvis man har genuine spørsmål (altså behov for en genuin samtale) til kundene – jeg liker å bruke Trolltech som eksempel, ikke fordi de blogger, men fordi deres forretningsmodell drar nytte av kundenes input, og fordi dette er i kundenes interesse.
  • De fleste "corporate blogs" blir bare et skuldertrekk, følges ikke opp, og dør når den neste moteretningen kommer.
  • Diskusjonen bør ikke være om hvordan BI kan benytte blogger, men hvordan BI kan engasjere studenter, faglige, politikere, konkurrenter, og hvem det nå måtte være i en samtale til gjensidig nytte. Om det skjer gjennom blogging, wikier, pressemeldinger eller Youtube, er egentlig uinteressant. (Sony, f.eks. har brukt YouTube til å skape omtale av sine Bravia-skjermer.)

Det får holde – kommentarer?

Oppdatering 28. mai: Takk for gode kommentarer – fikk sagt det jeg mente (og en god del mer) og dessuten demonstrert hvor viktig dialog er. Samt at det går an å holde foredrag uten Powerpoint, skjønt neste gang skal jeg sette skjermoppløsningen til 1024×768 i stedet for 1400×1050 slik at folk får med seg hva som står på websidene man viser.

Deja vu nok en gang

Postet den av

Et av problemene med å ha den uvanen at man skriver artikler og kronikker om ting som opptar en er at man blir en sånn kjedelig person som bestanding svarer "jeg skrev noe om det for et halvt år siden…." hver gang noen sier noe som helst. Slitsomt etterhvert. Bedre å holde kjeft og samle nye argumenter, siden verden ikke lar seg overbevise likevel.

Et annet problem er "hva var det jeg sa-effekten" som skyldes at man leser noe i avisen eller lignende, og så sier at "det sa jo jeg i min artikkel…". Og det er det jeg har tenkt å gjøre her:

  • Ernst & Young har funnet ut (eller, rettere sagt, støtter seg på utenlandske undersøkelser) som viser at sykehuspersonnell bruker en fjerdepart av tiden sin til å finne ting. Dette sto på forsiden av DN idag (men ligger ikke på nettet siden DN ikke skjønner nye medier) og noe lignende er kommentert her.

    Dette er noe jeg skrev her for 16 måneder siden, basert på observasjoner gjort før i 2003. Problemet er, selvfølgelig, ikke at ikke dette er tilfelle (det kan enhver se, som sagt, og de fleste sykehusansatte er helt enige) men hva man skal gjøre, siden endringsviljen er relativt liten så snart det blir snakk om å gjøre ting som har konsekvenser, som å redusere spesialistmakt, slutte å prioritere absolutt alt, eller legge ned små sykehus.

  • Dagfinn Nordbø skriver en utmerket kronikk om at foreldre bør slå av TV’n og lære seg hva det er barna holder på med på laptop’en. Dette har jeg sagt mange ganger, uten at Nordbø har mindre rett av den grunn. Men vi kommer ikke til å få det til – det er nemlig opplest og vedtatt her oppe i nord at etter at du er blitt voksen kan du ikke lære mer, antakelig fordi folk flest har en slags intuisjon om at hjernen er en slags maskin som kan gå full og dessuten blir slitt av bruk. Hvilket den ikke er.

Nok. Det får være grenser for surmagethet. På tide å skrive noe nytt….Gjedrem påstår at det ikke er godt for forbrukerne at det finnes banker uten gebyrer, noe som tyder på at han ikke helt har fulgt med på teori og praksis for teknologisk utvikling – særlig disruptiv innovasjon – de siste årene. Jeg velger faktisk å tro at han er feilsitert inntil han kommer med noe skriftlig (og mer nyansert) på dette – i motsatt fall tror jeg virkelig det er grunn til å være bekymret. Skandiabanken gir i alle fall svar på tiltale.

Engelsk uttale

Postet den av

Jeg irriterer meg alltid over mange nordmenns dårlige engelsk-uttale – selv folk med lang utdannelse og mange og tildels lange utenlandsopphold høres ut som Thor Heyerdahl, Jens Stoltenberg eller litt for mange engelsklærere.

Hvordan er det med din egen engelske uttale? Mange mener engelsk er lett, men her er en øvelsesoppgave jeg har hatt liggende på harddisken siden slutten av 80-tallet, et dikt opprinnelig laget av personell ved NATOs hovedkvarter i Paris. (Rettelse – se nedenfor.) Les det høyt for deg selv (helst i enerom) og se hvordan du ligger an. Lykke til!

ENGLISH IS TOUGH STUFF

Dearest creature in creation,
Study English pronunciation.
I will teach you in my verse
Sounds like corpse, corps, horse, and worse.
I will keep you, Suzy, busy,
Make your head with heat grow dizzy.
Tear in eye, your dress will tear.
So shall I!  Oh hear my prayer.

Just compare heart, beard, and heard,
Dies and diet, lord and word,
Sword and sward, retain and Britain.
(Mind the latter, how it’s written.)
Now I surely will not plague you
With such words as plaque and ague.
But be careful how you speak:
Say break and steak, but bleak and streak;
Cloven, oven, how and low,
Script, receipt, show, poem, and toe.

Hear me say, devoid of trickery,
Daughter, laughter, and Terpsichore,
Typhoid, measles, topsails, aisles,
Exiles, similes, and reviles;
Scholar, vicar, and cigar,
Solar, mica, war and far;
One, anemone, Balmoral,
Kitchen, lichen, laundry, laurel;
Gertrude, German, wind and mind,
Scene, Melpomene, mankind.

Billet does not rhyme with ballet,
Bouquet, wallet, mallet, chalet.
Blood and flood are not like food,
Nor is mould like should and would.
Viscous, viscount, load and broad,
Toward, to forward, to reward.
And your pronunciation’s OK
When you correctly say croquet,
Rounded, wounded, grieve and sieve,
Friend and fiend, alive and live.
Ivy, privy, famous; clamour
And enamour rhyme with hammer.
River, rival, tomb, bomb, comb,
Doll and roll and some and home.
Stranger does not rhyme with anger,
Neither does devour with clangour.
Souls but foul, haunt but aunt,
Font, front, wont, want, grand, and grant,
Shoes, goes, does.  Now first say finger,
And then singer, ginger, linger,
Real, zeal, mauve, gauze, gouge and gauge,
Marriage, foliage, mirage, and age.

Query does not rhyme with very,
Nor does fury sound like bury.
Dost, lost, post and doth, cloth, loth.
Job, nob, bosom, transom, oath.
Though the differences seem little,
We say actual but victual.
Refer does not rhyme with deafer.
Foeffer does, and zephyr, heifer.
Mint, pint, senate and sedate;
Dull, bull, and George ate late.
Scenic, Arabic, Pacific,
Science, conscience, scientific.

Liberty, library, heave and heaven,
Rachel, ache, moustache, eleven.
We say hallowed, but allowed,
People, leopard, towed, but vowed.
Mark the differences, moreover,
Between mover, cover, clover;
Leeches, breeches, wise, precise,
Chalice, but police and lice;
Camel, constable, unstable,
Principle, disciple, label.

Petal, panel, and canal,
Wait, surprise, plait, promise, pal.
Worm and storm, chaise, chaos, chair,
Senator, spectator, mayor.
Tour, but our and succour, four.
Gas, alas, and Arkansas.
Sea, idea, Korea, area,
Psalm, Maria, but malaria.
Youth, south, southern, cleanse and clean.
Doctrine, turpentine, marine.

Compare alien with Italian,
Dandelion and battalion.
Sally with ally, yea, ye,
Eye, I, ay, aye, whey, and key.
Say aver, but ever, fever,
Neither, leisure, skein, deceiver.
Heron, granary, canary.
Crevice and device and aerie.

Face, but preface, not efface.
Phlegm, phlegmatic, ass, glass, bass.
Large, but target, gin, give, verging,
Ought, out, joust and scour, scourging.
Ear, but earn and wear and tear
Do not rhyme with here but ere.
Seven is right, but so is even,
Hyphen, roughen, nephew Stephen,
Monkey, donkey, Turk and jerk,
Ask, grasp, wasp, and cork and work.

Pronunciation — think of Psyche!
Is a paling stout and spikey?
Won’t it make you lose your wits,
Writing groats and saying grits?
It’s a dark abyss or tunnel:
Strewn with stones, stowed, solace, gunwale,
Islington and Isle of Wight,
Housewife, verdict and indict.

Finally, which rhymes with enough —
Though, through, plough, or dough, or cough?
Hiccough has the sound of cup.
My advice is to give up!!!

            — Forfatter ukjent Gerald Nolst Trenite

Rettelse: Håkon Styri kan fortelle (se kommentar) at dette diktet heter The Chaos (originalteksten her), er skrevet av Gerald Nolst Trenite, og utgitt i 1929. Og altså ikke har noe med NATO å gjøre, selv om denne opplysningen finnes så og si overalt på nettet.

Bloggerlønn

Postet den av

VamPus kan ikke dy seg: Statlig blogglønn? (basert på denne artikkelen.)

Selv ser jeg at Vampus har i gjennomsnitt 527 lesere om dagen ("unique visitors".) Selv har jeg litt over 250 på hver av mine blogger, uklart hvor mange som leser begge.

Minst tidobbel bloggerlønn til meg, med andre ord. Og for Applied Abstractions må jeg vel også få eksportstøtte, dersom noe slikt fremdeles eksisterer?

PS: Anders Brenna twitter om den beste kommentaren til det hele….

Det intellektuelle Kina

Postet den av

Interessant artikkel i Morgenbladet av Mark Leonard om hvilke debatter som går – i full offentlighet – i Kina. Som vanlig er det mye man ikke vet – jeg var klar over diskusjonene som går (de kan man til og med lese om i China Daily eller se på engelskspråklig TV) men denne artikkelen gir dimensjoner og utdyping.

Oppdatering: Henning Kristoffersen (BIs egen Kina-ekspert) nevnte at artikkelforfatteren har skrevet en aldeles utmerket bok kalt "What does China think", som tilfører en rekke nye momenter til vår noe mangelfulle Kina-kunnskap.

Matematikk med din glede

Postet den av

Eirik Newth og Sidsel Redse Jørgensen (red.): Matematikk med din glede, Gyldendal 2008.

Gjemt bort langt inne på Gyldendals websider finner vi denne lille boken, som jeg ønsker å promotere her fordi den omhandler matematikk, inneholder to små kapitler jeg har skrevet, samt en rekke andre små epistler som ammunisjon for de som ønsker å forklare den oppvoksende slekt hvorfor matematikk ikke er så dumt. Målgruppen er lærere, foreldre, blivende og allerede etablerte matematikere, samt enhver annen realfag- eller skoleinteressert person.

Tanken er, som vaskeseddelen sier, å inspirere til en litt mindre negativ oppfatning av matematikk, både som skolefag, fagområde og praktisk verktøy.

(Og for ordens skyld: Jada. jeg har en økonomisk interesse i denne boken. Hvis hele opplaget selger ut, kan det tenkes at mitt honorar blir tresifret….)