Sluttpakker til dårlige lærere

Postet den av

Telefonen har ikke stått siden dette intervjuet i VG, som egentlig ikke er noe annet enn det jeg skrev i Aftenposten for flere år siden. Journalisten hadde vært på fagseminar om realfag og konsentrerte seg altså om dette poenget. (Pussig nok klarte VG Nett å snu overskriften til "Sluttpakker vil gi dårlige lærere", som jo ikke er det jeg sier.) Det har blitt intervju på P4 og NRKs Norgesglasset og andre telefoner.

Pussig hvordan media henger seg opp i fargerike formuleringer av policies som a) burde være selvsagte, og b) bare er en liten del av løsningen. Men, som jeg sa til en intervjuer: Hvis et slikt radikalt forslag kan føre til at grensene for hva som anses moderat flyttes litt, at skoleledere begynner å følge opp både gode og dårlige lærere litt mer, og at endel dårlige lærere begynner å tenke over hva de holder på med, så er kanskje noe oppnådd.

Lærermangelen i USA

Postet den av

Min eks-kollega Jim Ware gir en oversikt over lærermangelen i USA, hvilket viser at det ikke bare er Norge som har problemer.

Her forleden overhørte jeg en samtale mellom min kone og to lærerstudenter. Min kone spurte hvor de skulle bli lærere etter ferdig utdannelse, og de svarte begge: "I småskolen eller på mellomtrinnet, for på ungdomsskolen er matematikken for vanskelig."

Og jeg tenkte: En person som ikke klarer ungdomsskolematematikken, har ikke noe å gjøre i et klasserom. Ikke på småskolen engang. 

Kultur og økonomi

Postet den av

Becker og Posner har en interessant analyse av sammenhengen mellom kultur og økonomi – Posner fokuserer på kultur som vane, mens Becker legger til økonomiske sammenhenger. De skriver mye om Frankrike, inkludert hvert sitt innlegg om sammenhengen mellom kultur og arbeidsløshet.

Grunnen til at jeg tenker endel over dette, er at jeg skriver på et innlegg om Norge som kunnskapsnasjon – om vi er det (vi er jo en skipsfartsnasjon og en vintersportnasjon), og hva dette i så fall innebærer. Foreløpig er konklusjonen nokså klar – noen kunnskapsnasjon er vi ikke. Men hva ville vært indikasjonene, hvis vi hadde vært det? 

Podcast: Matematikk

Postet den av

Jeg har begynt å eksperimentere litt med podcasting: Her er en lydfil (MP3, ca. 7 minutter, 6MB) med 12 grunner til å velge matematikk, en litt oppdatert versjon av min kronikk i Aftenposten.

Møt Microsofts digitale visjon

Postet den av

Petter MerokNeste møte i Polyteknisk Forenings IT-gruppe er et møte som skulle ha stor almen interesse og dessuten er en UTMERKET anledning til å møte opp for å se om man har lyst til bli medlem.

Vertskap er Microsoft Norge, Lilleakerveien 6, Lysaker, tidspunktet er onsdag 19. april kl. 1700-1900, og temaet er Fremtidens digitale forbrukere – demonstrasjon og diskusjon.

Innleder til diskusjonen (og knottetrykker med masse ny teknologi) er Microsoft Norges direktør for Teknologiutvikling Petter Merok (som også er entusiastisk styremedlem av PFIT).

Bakgrunnen er følgende: Vårt digitale forbruksmønster er i endring – fra å bruke penger på digitale produkter til i stadig større grad kjøpe tjenester. Underholdning og kunnskap vil hentes inn via Internett, og medietilpassede datamaskiner vil stå sentralt.

Petter Merok vil snakke litt om Microsoft’s syn på utviklingen, demonstrere noen produkter, og invitere til diskusjon om hvordan vår fremtidige mediehverdag vil se ut og hvilke konsekvenser dette har for tjenestetilbydere og underholdningsprodusenter.

Vel møtt til en spennende diskusjon og et blikk inn i fremtiden slik Microsoft ser den! (Og – det glemte jeg å si – send en epost til PFs sekretariat hvis du har tenkt å komme.)

(Personlig kommer jeg til å følge svært godt med av rent personlige grunner – familien mener at far, som jobber med informasjonsteknologi i alle mulige former, har neglisjert underholdningssiden av IT-revolusjonen, siden vi fremdeles opererer med en 11 år gammel TV og en 300-kroners DVD-spiller. Jeg har hele tiden unnskyldt meg med at jeg venter på neste generasjons system, som vil gi oversikt i kabel-, plugg- og formatjungelen. Jeg vil ha en sentral server i huset med en enorm harddisk og all vår lyd og film (inkludert den vi lager selv) liggende for avspilling i ulike former. Hvor langt unna denne visjonen, til en noenlunde overkommelig pris, er vi? Dette er faktisk noe Microsoft jobber med og ser for seg, skal bli spennende å høre med Petter….)

Oppdatering 23. april: Dette var et svært morsomt møte, med god diskusjon og Petter begeistret hoppende frem og tilbake mellom skjermer og fjernkontroller. Eirik har en bloggpost og en Flickr-strøm. Min reaksjon var den samme som Eiriks – dette er teknologi som i og for seg ikke er særlig avansert, men som har kommet så langt på brukervennlighet at den kan innføres i et hjem uten å belaste familiens support- og driftsansvarlige mer enn dagens spaghettiløsning gjør. Tid for å tenke innkjøp, med andre ord.

Humanmetadata

Postet den av

Jonas Söderström har en brilliant illustrasjon av verdien av informasjon om folks søken etter informasjon: I en komplisert informasjonssøkesituasjon på T-banen i Milano, finner han veien til Leonardos Nattverden ved å se på slitemerkene fra utgangspunktet til T-banestasjonen Cadorna.

Hvis det er noe som illustrerer hva Google og lignende søkemotorer faktisk gjør, er det dette – en gigantisk Delphi-analyse hvor vi alle sammen vet litt, og sammen vet det meste.

Det er en annen fare også, nemlig tanken om at ti tusen lemen ikke kan ta feil, men i et system med tilbakemelding (det vil si, gjentatt søk og en viss læreeffekt) skulle faren være liten. De fleste feil i Wikipedia rettes etterhvert, likeså søkemotorenes algoritmer. Og metakunnskap tilgjengeliggjøres ved at vi alle legger spor igjen etter oss.

D-dagen nok en gang

Postet den av

Michael Tamelander og Niklas Zetterling: D-Dagen: Den allierte invasjonen i Normandie 1944. spartacus 2004.

Denne fremstillingen av invasjonen i Normandie skiller seg lite i sak fra f.eks. Ambrose’s versjon (som dannet grunnlag for TV-serien Band of Brothers og filmen Saving Private Ryan, bortsett fra at den fremhever et faktum som historien (som naturlig nok skrives av seierherrene) har underslått, nemlig at den tyske krigsmakten viste seg kvalitativt bedre enn de allierte – som først og fremst seiret i kraft av sin tallmessige og materielle overtak. Tamelander og Zetterling tilskriver dette ledelsesstrukturen og den desentraliserte myndigheten i den tyske hæren, som på mange måter var mye mer moderne enn amerikanerne, engelskmennene, og særlig russerne. Amerikanerne og engelskmennene holdt seg i større grad til planen, mens tysk befal improviserte og tok initiativ fordi det ble forventet av dem. En annen faktor som gjorde invasjonen vanskelig for de allierte var at tyskerne hadde mye bedre stridsvogner og panservernvåpen. Av den grunn brukte de allierte i stedet artilleri og flyvåpen, og "bombarderte seg frem".

Jeg leste denne i norsk oversettelse, og den skjemmes av endel trykkfeil, særlig mot slutten. En vedvarende irritasjon med denne typen bøker er fraværet av detaljerte kart – antakelig er historikerne så inne i situasjon og geografi at de mener det meste fremgår av teksten. De kartene som følger med, er lite detaljerte og mangler stedsnavn og andre referanser som brukes i teksten.

Utover det, en nøktern, men relativt fyldig fremstilling av invasjonen. 

Nøgne Ø blir voksent

Postet den av

Nøgne Øs nye bryggeri

Midi with beer 1Det kompromissløse bryggeriet nøgne ø, som jeg tidligere har skrevet om og hvis produkter jeg gjerne anbefaler, er i ferd med å gå fra meget avansert hobby til skikkelig bedrift. I helgen var jeg nede i Grimstad og fikk blant annet en omvisning i de nye produksjonslokalene (rettere sagt: Jeg ble, ikke på noen måte uvillig, rekruttert til å henge opp en vask og en garasjegardin). Tore Nybø og hans kumpaner har nå innstallert bryggeriutstyr (innkjøpt fra mange steder i verden) i et gammelt kraftverk på Rygene mellom Grimstad og Arendal. Produksjonskapasiteten er tidoblet, noe som betyr mer nøgne ø i butikken, begynnende eksport til USA, og ikke minst nye sorter (Tore mener de nå er oppe i 18).

Midi with beer 2Siste versjon er Imperial Brown Ale, en sort som bare brygges et annet sted i verden, nemlig i Seattle. I tillegg kan man nå ta imot besøk for beskuelse av bryggeriet og prøvesmaking, og firmaet har fått skikkelige kontorer, nok lagerplass – og en bygning man virkelig kan være bekjent av.

Imperial Brown Ale har blitt testet på en skikkelig ølhund, som konkluderte med at det er en mørk men likevel lett ølsort, humle nok for et skikkelig "hophead":

SMS-debatter

Postet den av

En av ti unge har sendt SMS til TV-debatter, i følge en undersøkelse fra Berit Skog på NTNU. Det diskuteres ikke hvorfor, men jeg tror man skal være forsiktig med å tro at dette signaliserer mer samfunnsengasjement fra ungdommens side. En minst like viktig attraksjon ved å sende en SMS er å se sin melding på skjermen, som en bekreftelse på sin egen eksistens. Trur eg. Derimot er dette et lite signal til tradisjonelle medier om at ungdommen finnes et sted de ikke er – for eksempel på MySpace.com.

Forøvrig hørte jeg forleden en historie om en gjeng ungdommer på hjemmefest, som ringte inn en masse (stemme)meldinger til Standpunkt eller Tabloid eller noe lignende. Dette var meldinger hvor de uttrykte all verdens rare synspunkter som "Stå på, Carl Ivar", og de klarte det de ville – at alle lydkommentarene på slutten av sendingen var fra dem.

Fagseminar om realfag

Postet den av

Interessant fagseminar i går: Endel forutsigbare plattheter om at a) realfag er viktig, b) det mangler særlig ingeniører, og c) vi må gjøre noe med det (bare det ikke krever endringer som går ut over noe som tidligere er vedtatt.) Jeg merket meg dette:

  • Studenter ved Chalmers Tekniska Högskola har et genialt prosjekt kalt Headstart, hvor studenter hjelper gymnasiaster med matematikkleksene, og disse (etter en stund) hjelper elever i ungdomsskolen. Klart inspirerende.
  • NTNU har begynt med 5-årig Master-studium for lærere, utdanner hva som tilvarer gammeldagse lektorer, men de er foreløpig bare ca. 30 pr. år, og lønnsutsiktene er ikke gode.
  • Statoil og NHO hadde representanter som understreket behovet for realister, særlig ingeniører, og snakket mye om sin vilje til å fasilitere dette.

Selv snakket jeg mer personlig om hva jeg synes må gjøres (presentasjon i PDF-format her), her er konklusjonene:

Sett krav til elevene, og gi dem muligheter

  • Begynn med teoretisk og abstrakt matematikk allerede i småskolen.
  • Obligatorisk eksamen i matematikk for alle i 10. klasse. Hvert år.
  • Forby kalkulator før videregående.
  • Gjennomfør nasjonalt fritt skolevalg for almenlinjen videregående.

Begynn å behandle lærerne som kunnskapsmedarbeidere:

  • Innfør konkrete faglige resultatkrav, men la læringsprosessen være opp til læreren.
  • Start spesialisering av lærere allerede fra småskolen.
  • Skaff alle lærere bærbar PC (ny hvert 4. år), mobiltelefon, og bredbånd hjemme. Forvent at de kan bruke dem – og kutt ut det fjollete tilstedeværelsekravet som Kommuneforbundet forsøker å innføre.
  • Innfør bonusordninger og raskere lønnsopprykk for lærere som har (og som tilegner seg) realfagskunnskaper (Dette kan gjøres ved å "ta en Statoil", dvs. gi hjemmePC mot at den brukes til egenutvikling.)
  • Gjør noe – hva som helst – med realfagsundervisningen på lærerutdanningen
  • Bli kvitt de aller dårligste lærerne, de undergraver læreres autoritet og ødelegger elevenes motivasjon

Det som slo meg, var hvor lite næringslivet er tilstede. Et av mine hovedpoenger var at Norge ikke er en kunnskapsnasjon: Selv om Finn Bergesen sa at 85% av nasjonalformuen ligger i vår arbeidskraft, og at det er viktig at man investerer i den, står ikke innsatsen på noen måte i forhold til de store ordene som brukes ("realfagskrise"). Statoils representant, direktør Morten Loktu, var eneste firmarepresentant, resten var stort sett skolefolk. For eksempel nevnte Bergesen (uten å implisere at det var et høyt beløp) at en bedrift i Kristiansand betalte de ansatte 5000 kroner i finnerlønn for hver ingeniør de rekrutterte. Dette hadde kommet på Dagsrevyen, noe som jeg finner nokså underlig all den stund premien er adskillig mindre enn det en stillingsannonse i Aftenposten koster.

Mitt enkle forslag til å få litt fart på matematikketterspørselen var rett og slett å betale pengepremier – kr. 10000 til hver elev som får karakteren 5 i 3MX, 25000 til hver som får 6. Dette ville koste ca. 30 millioner på dagens nivå, opptil 50 millioner hvis man får en effekt ut av det. Hvis 5 store norske bedrifter går sammen om dette, vil det koste dem 10m hver – og hvis du mener dette er unorskt og dyrt, vit da at DnB NOR, for eksempel, brukte 70m til idrettssponsing i 1994.

Forslaget ble i alle fall hørt, og statsråden ga i alle fall uttrykk for at han verken kunne eller (tror jeg) ville stille seg i veien for noe slikt. Så får vi se, da…. 

Oppdatering 6. april: Julie, som hadde "mast seg med", gjør sin far stolt med et reflektert innlegg og gode notater, der hun også forklarer hvorfor den vakre tanken om at de flinke trekker de svake opp om ikke annet er moralsk uholdbar.

Detektivarbeid i praksis

Postet den av

Skup-prisen gikk til Aftenposten og NRK Brennpunkt. Jeg hadde stor glede av å lese metoderapportene (Aftenposten – NRK 1 – NRK 2). Dette er faktisk, synes jeg, brukbare field research rapporter også for forskere (muligens med litt mer dokumentasjon rundt dokumentasjonsmetode). Og viser med all ønskelig tydelighet at ganske mye ikke kommer i avisen fordi det ikke kan dokumenteres.

Det er dette vi har en presse til. Velfortjent.

Ideologi som kategoriseringsimperativ

Postet den av

En av gledene ved å ha undervisningsfri (som jeg har dette semesteret, for første gang på ni år) er å kunne lese Morgenbladet med en kopp kaffe en fredag morgen, i stedet for å stresse avgårde til forelesningssal og veiledning. Jeg dysser ned min indre Weber ved å vise til at den tiden som går med til å lese avisen, er den tiden jeg ellers ville brukt til å stå i kø eller sitte på bussen, samt at bloggskriving med et nødrop muligens kan kalles faglig arbeid. Eller i alle fall avkobling.

Uansett, Morgenbladet er usedvanlig bra denne uken, ikke minst på grunn av Lasse Midtuns glimrende essay "Kommunismen som antihumanisme", en anmeldelse av tre nylig oversatte bøker om henholdsvis Lenin, Stalin og Mao. Anbefales for alle som ikke måtte skjønne hva som egentlig lå bak gymnaslærer Pedersen. Jeg leste deler av Mao-boken i USA i November, og fikk vel bekreftet det jeg ante etter å ha snakket med kinesere som levde gjennom kulturrevolusjonen.

En ting som slår meg den voldsomme trangen til kategorisering som gjennomstrømmer politisk debatt. Jeg var på et møte i Fritt Ord for litt siden, et nokså kjedelig møte om blogging og journalisme. En journalist fra Klassekampen sa mye rart, ikke minst understreket hun at en fare med blogger var at det var uklart hva slags ideologi som lå bak. Det skulle være viktig at man var medlem av en synlig gruppe eller tonet ideologi, slik at man visste hvor folk kom fra.

Etter mitt skjønn er jo dette stikk i strid med forutsetningen for all dialog: I en dialog skal man høre på argumentene i seg selv, uavhengig av hvem det er som fremsetter dem (innenfor rimelighetens grenser, i alle fall.) Og det er kanskje her ideologiene faller sammen: Man ønsker ikke å høre ubehagelige sannheter, fordi de krenker ens verdensbilde. Islamske og for den saks skyld kristne fundamentalister (som f.eks. biskopen i Oslo) ønsker ikke at fakta som strider med deres verdensoppfatning skal komme frem – og betegner derfor selve faktafremstillingen som et ideologisk angrep.

Den amerikanske (liberal-konservative, for all del) humoristen P. J. O’Rourke sier at forskjellen på ideologi og dialog er at ideologene aldri kaster ting – slik anti-semitter fortsetter å henvise til The Protocols of the Elders of Zion, for eksempel, eller new-age aper fortsetter å snakke om at vi bare bruker 10% av hjernen og derfor har uante mentale muligheter. Det faktum at disse tingene er avvist som henholdsvis fabrikasjon og tullprat spiller ingen rolle – man hører ikke kritikken selv om den er aldri så knusende, men avviser den ved å kategorisere motstanderen som tilhørende en gruppe som ikke har meningskraft.

Det klages mye over at ideologiene har mistet sin makt, at man ikke har "skikkelige" politiske diskusjoner lenger, at politikere er blitt administrerende direktører for sine land og ikke har handlingsrom. Jeg synes det er strålende – de fleste ideologier har en lei tendens til å trekke  i retning av tyrannier hvis de får slippe til. Anti-ideologi som ideologi er også farlig når den blir for ideologisk.

Nuvel, på tide å gjøre noe annet. Samt å fortsette å unngå kategorisering, unntatt muligens til Paul Fussells "category X".

Ikke bare et norsk problem

Postet den av

God artikkel i The Economist: Back to school, som sier at svaret på vanskelighetene ligger i Finland: Skaff bedre lærere og slipp dem fri. Basert på denne rapporten. Bjørn Vassnes har et godt innlegg i Dagbladet, om at det ikke er grunnlag for å si at norske elever er så mye bedre i andre dimensjoner.

(Og mens vi er igang, slipp elevene fri også. Så de kan velge hvilken skole de vil.) 

De lesende analfabeter

Postet den av

Sven Kærup Bjørneboe legger ikke fingrene imellom i Dagbladet, der han argumenterer for fullstendig frislipp i markedet i stedet for de store forlagenes fokus på det han kaller "de lesende analfabeter."

Et fantastisk uttrykk, og meget presist. Bare sjekk Dagens Næringslivs "På Nattbordet"-spalte. Så får vi heller bære over med at Dagbladet omskriver det til "de lesende alfabeter"…

(Via depesjer.no). 

Men er det dekning der?

Postet den av

BBC melder at folk ønsker å begraves med mobilen. Tror det er lurt å skifte over til kontantkort før begravelsen.

Seatguru er topp

Postet den av

SeatGuru logoFantastisk webside med nyttige tips når du skal ut og fly: SeatGuru.com. Utrolig at jeg ikke har funnet den før.

(Via Scoble via Darren Barefoot) 

Matematiske rekrutteringstiltak

Postet den av

Øystein DjupedalPå bakgrunn av mine skriverier om matematikk er jeg blitt invitert av Kunnskapsdepartementet til å holde et innlegg på et seminar om styrking av realfagene den 3. april. Seminaret åpnes av artianer og kunnskapsminister Øystein Djupedal, og mitt tema (som kommer rett etterpå) er Offensive tiltak for mer realfag blant ungdom, med undertittel "Et nytt og positivt perspektiv på hvordan gjøre noe med mangelen på motivasjon hos barn og unge."

Jeg har jo forsåvidt et utgangspunkt her og her, og har fordelen av å komme først, og av å kunne snakke personlig. Og jeg ønsker å gjøre noe litt mer enn bare å argumentere for enda flere studiepoeng, opptakskrav til studier, og utkastelse av lærere med for dårlig faglig grunnlag (eller enda høyere lønn til de som er bra).

Så jeg går og tenker om dagen – et aspekt er å forsøke å snu den grunnfestede norsk tanken om at mangel på kunnskap, særlig innenfor matematikk og teknologi, er demokratisk. Mangel på matematikk-kunnskap er som fedme: Du blir ikke et dårligere menneske av å ha det, men det er ikke noe å skryte av heller.

I alle fall – gode forslag, tips, ideer og ting som kan fremføres innenfor de 15 minutter jeg er tildelt mottas med takk! 

Hvis Niels Chr. Geelmuyden hadde hatt en blogg

Postet den av

NCGNiels Chr. Geelmuydens kronikk om livet som "utenfor"-forfatter i Norge, med beskrivelse av hvordan han har blitt "nullet" (ikke innkjøpt av bibliotekene) er ganske interessant, og har avkommet reaksjoner fra politikere, forlagsfolk og bloggere. Selv gakk jeg avsted og kjøpte "Ordskjelv", en samling av hans intervjuer av norske forfattere (så har han i alle fall oppnådd ett salg for kronikken sin.)

Boken er interessant av flere grunner. En ting er at norske forfattere, i alle fall slik de er fremstilt, er nokså selvopptatte og litt krampaktig annerledes. Det er morsomt å lese om hvordan han kvister Linn Ullmann ved å mer enn antyde at hun skriver halvbiografiske romaner tross sine moteriktige protester (den siste linjen er ganske morsom), eller når Arne Berggreen sier at "ingen under 40 forstår hvorfor man har fastprisordning for bøker", som det nok ligger en hel del sannhet i. Men jeg har litt vondt for å skjønne hvorfor Niels Chr. Geelmuyden er så forhatt som han sier at han er – disse intervjuene er ironiske og personlige, men norske forfattere må være usedvanlig tynnskinnet for å bli fornærmet av dette.

Les videre →

Cerebrale thrillere

Postet den av

MementoEn av fordelene med å ha tenåringer i huset, er at de eksponerer en for kulturytringer man ellers ikke kommer i kontakt med. Hvilket altså var en faktor da jeg i går etter en lang dag ved tastaturet satte meg til med Memento. Dette er en thriller om en mann uten korttidshukommelse, som lever tilværelsen baklengs, og noterer ting han må huske – som folks navn og om han kan stole på dem eller ikke – på papirlapper, polaroidbilder, og ikke minst på sin egen kropp.

Filmen er intelligent – som en av mine døtre sa, du kan ikke sovne til den, for da mister du tråden – og du finner ikke løsningen i første omgang. I hvert fall ikke jeg. Anbefales.

The Usual SuspectsEn annen film av samme type er The Usual Suspects, en historie om en forbrytergjeng styrt av en usynlig og uhyre mektig bakmann med navnet Kayser Soze, også en film som fortelles delvis baklengs, og som har et meget overraskende sluttpoeng. Fikk den i presang av noen venner i USA som absolutt ikke ser på høylydte thrillere, men de sa jeg skulle gi den en sjanse, og den er en av mine favoritter.

Hvilket leder meg til å spørre – finnes det andre filmer, særlig thrillers, av denne typen og kvaliteten? (Tenker i farten på The Sting, men det er vel ikke egentlig en thriller, mer en komedie.) Kravet er at tilskueren må følge med, at det finnes overraskende poenger men at man skal ha en sjanse til å forstå dem på forhånd, at den er sannsynlig (eller i hvert fall plausibel), og at man ikke tyr til kunstgrep hva gjelder løsningen. Det betyr ikke at alt trenger å være naturalistisk, bare premissene er lagt på forhånd: En glimrende film som Groundhog Day (en virkelig favoritt) hander om en mann som våkner opp til den samme dagen hver morgen, og forsøker en rekke strategier for å komme seg gjennom den.

Uansett – den intelligente thrilleren, finnes den? Forslag mottas med takk!

Førstemann som sier The Matrix blir hengt ut til spott og spe….

Automatisk redaktøransvar?

Postet den av

Amazon har fått klager fra folk som er for fri abort, (NYT, registrering nødvendig) etter at noen har funnet at man stort sett får bøker som er imot abort opp. I tillegg slår søkemotoren deres inn og spør om man ikke egentlig mente å søke etter ordet "adoption" heller enn "abortion".

Saken reiser interessante spørsmål: Har man redaktøransvar når koblingen mellom begreper er drevet av folks søkevaner, som man ikke kan stilles til ansvar for (eller i alle fall ikke har kontroll over.) En ting er å manipulere søkeresultat, men hva hvis resultatet ikke er manipulert (verken av verten eller kundene) men rett og slett et resultat av folks fordommer?

Skal bli spennende å se, ettersom søkemotorer blir vanligere og firmaene begynner å dele søkemønstre.

(Via John Battelle)