Det papirløse kontoret, igjen

Postet den av

Jeg skriver rett som det er for Økonomisk Rapport, som faktisk etterspør litt lengre fakta- og diskusjonsartikler fra fagfolk som Torger Reve, Hans Henrik Ramm, Tor Wallin Andreassen, og altså undertegnede. De legger dessverre ikke ut disse artiklene på web, men her er mitt siste missiv (og illustrasjonsbildet er ikke fra mitt kontor, men fra et firma som konsulterer innen kontoropprydding):

Det papirløse kontoret – på tide å komme i gang.

Espen Andersen, april 2008

Så lenge jeg har jobbet med å få folk til å bruke IT, har jeg fått høre at ”Vi vil få det papirløse toalett før vi får det papirløse kontor,” etterfulgt av en tørr latter og litt vifting med et papir.

Men det papirløse kontor er på vei: De fleste kontorister i dag leser langt flere ord på skjermen enn på papir, nettavisene har flere lesere (og bedre inntjening) enn papiravisene, og bestemødre og barnebarn kommuniserer i dag over e-post og SMS. Likevel holder papiret stand, etter hvert mer som irritasjonsmoment enn nyttegjenstand.

Hva skal til for helt å bli kvitt papiret? For å kunne analysere det, må vi bli litt mer spesifikke på hva vi bruker papir til.

Informasjonslagring

Papir brukes som lagringsmedium (for informasjon) når det har sin plass i et arkiv, der man kan gå og trekke det ut igjen. Denne bruken av papir er i ferd med å forsvinne – papirarkiver er dyre å vedlikeholde, lite søkbare, og vanskelige å distribuere over distanser. Allerede nå er de fleste slike arkiver borte (eller de eksisterer som reserver for elektroniske databaser), men om ti år er det ingen større informasjonsbaserte papirarkiver igjen (bortsett fra de som har legale dokumenter, se neste punkt). Det vil billige harddisker og kjappe skannere sørge for.

Legal lagring

Papir har i dag en legal funksjon: Vi skriver under på papir, og lagrer alle mulige former for kontrakter og attester. Til og med pengesedler er egentlig en papirbasert kontrakt. Papirets funksjon er her at det bare finnes et ekte eksemplar, som er vanskelig å forfalske. Man kan ha elektroniske kontrakter og signaturer, men de er fremdeles lite innarbeidet og det finnes store strukturer i samfunnet (advokater, departementer) som endrer seg langsomt. Store deler av samfunnet har også interesse av at papiret finnes der: For eksempel er det masse papir innen fortolling på konsumentnivå fordi treghet i dette leddet beskytter innenlandske vareprodusenter. Et annet eksempel er tinglysning av lånedokumenter, som for lengst burde vært helelektronisk og dermed gjort det lettere å flytte lån.

Papir som legalt medium vil bare gradvis forsvinne – vi vil fortsatt ha pengesedler, for eksempel, men de vil bli unntaket og ikke regelen. En kombinasjon av juridisk bindende offisielle arkiver (Minside, Altinn), reduksjon av behov for kontrakter (fjernet skillemynt, økte grenser for tollfri import), og pionerarbeid av ”private” aktører (som for eksempel Norsk Tippings spillekort) gjør at papir som legal informasjonsbærer blir sterkt redusert. I utlandet er man i enkelte henseende foran Norge – i USA har man allerede i mange år skannet dokumenter og deretter makulert dem – da er det den elektroniske kopien som gjelder.

Kommunikasjon

Papir brukes til å kommunisere i dag – bare kikk i postkassen din. Også dette er i ferd med å forsvinne: Flere og flere leser aviser på nett, vi kommuniserer elektronisk med venner og kolleger, og finner frem til nye produkter ved å søke elektronisk. Mesteparten av det Posten leverer er ting du ikke har bedt om og ikke vil ha. Fremdeles deler vi ut telefonkataloger og uadressert reklame, men nå først og fremst fordi de som har den jobben tviholder på den. Igjen – om ti år er det ikke mye igjen av dette.

Fremvisning

Papir som fremvisningsmedium er når man skriver ut dokumenter på papir fordi det er en mer behagelig enn på en skjerm. Også dette er langsomt i ferd med å forsvinne – store og gode flatskjermer er billige, og det er vanligere å ha minst to store skjermer på skrivebordet. Studier viser at flere skjermer kan øke produktiviteten. Og siden dokumenter mer og mer inneholder elementer som ikke kan sees på papir, som video- og lydsnutter eller lenker til andre dokumenter, vil de måtte leses på skjerm.

I tillegg er utskrifter både dyre og lite miljøvennlige – jeg ser stadig flere e-poster med fast undertekst ”tenk på miljøet før du skriver ut”. Om fem år tipper jeg det ikke er mange som skriver ut dokumenter for å lese dem (men se neste punkt).

Portabilitet

Papir er deilig portabelt. En bok, en avis eller en utskrift av et jobbdokument kan man ta med seg, lese på bussen, skrive på, kaste når man er ferdig. En notisbok er lett å bære og lett å bruke. Selv om det i dag finnes datateknologi som tillater dette (jeg har brukt en datamaskin som lar meg skrive på skjermen med en elektronisk penn siden 2002) er den foreløpig for dyr, for tungvint og har for dårlig batterikapasitet til at den er praktisk.

Men det kommer, dels gjennom bedre mobilteknologi, dels ved at det blir lettere å få tak i informasjon elektronisk. Har du en elektronisk notisbok, kan du klippe ting sammen og slå ting opp mens du noterer.

Her kan skoleverket gå foran: Hvis de bare får sjansen, vil de fleste skoleelever ha lærebøkene og notatene sine på iPods eller mobiltelefoner i løpet av kort tid. Det kommer ikke til å stå på elevene, men på en forlagsbransje som er like bakstreversk som plateselskapene.

Statussymbol

Papir gir status. Tykke permer på kontoret vitner om orden og produktivitet. Mange bøker i stuen og på kontoret vitner om dannelse og ekspertise. Men også dette endres. Folk leser mer pocketbøker og legger dem bare igjen etter seg. En gang var et stort leksikon i skinnbind status, nå er det bare Fritt Ord som synes dette har noe for seg. Bare følg med på IKEA-katalogene – færre bøker i hyllene, heller en stilig Macintosh i stuen. Perfekt for små og stadig mindre leiligheter.

Metafor

Gutenbergs første bibel ser ikke ut som en bok vi leser i dag. Den ser ut som en billigversjon av en håndkalligrafert bibel, fordi det var slik bøker skulle se ut den gangen. Noen hundre år senere hadde bokformatet utviklet seg til noe flere kunne lese, og som det var mer effektivt å trykke.

På samme måte er det med papir og digital teknologi: Lenge etter at papiret er borte, beholder vi det som metafor. Vi produserer dokumenter og sender dem til hverandre, skriver artikler, har skjermer som ser ut som skrivebord med papirkurv i hjørnet.

Det er først når vi slipper papirmetaforen vi virkelig kan begynne å utnytte teknologien. E-post, for eksempel, er ineffektivt fordi det ikke er annet enn automatiserte memoer, men
har den fordelen at folk oppvokst i en papirverden skjønner hva som skjer. Ungdommen, derimot, har sluppet papir som metafor og kommuniserer gjennom delte personlige arbeidsområder (som Facebook), delte dokumenter (wikier) og raske skriftmedier (chat), uten å føle trang til papir. De forlanger samme type verktøy når de begynner på jobb, noe som gjør at store amerikanske selskaper nå eksperimenterer med interne Facebooks, Twitter, wikier og chat. Vi litt eldre skriver blogger…

Tenk deg om – hvor mye av den tiden du bruker på å lage en rapport går med til å tilpasse avsnitt, overskrifter og illustrasjoner til et papirformat? Hvorpå du sender den elektronisk til kolleger som kanskje ikke skriver den ut…

På tide å slutte. Også denne artikkelen er begrenset av at den skal på papir. Ikke kan jeg legge inn lenker til andre artikler eller en videosnutt eller to. Økonomisk Rapport har ikke så strenge begrensninger på hva jeg skriver, men hvis de hadde hatt det, kunne det tenkes at jeg hadde måttet slutte midt i en setn

Det fikk vi det bekreftet…..

Postet den av

Journalister har dårlige almenkunnskaper, Av andre nyheter i samme kategori kan vi melde at solen kommer til å stå opp i morgen. I tillegg mangler journalister (eller i alle fall redaktører)  etisk og estetisk sans, noe får man bekreftet av VG og Dagbladets førstesider nesten hver dag. Som f.eks. i forrige uke, der VG smakfullt presenterte slektningers bønn om at et av ofrene måtte bringes ut fra det sammenraste huset i Ålesund. Om ikke PFU tar den direkte, kan man virkelig begynne å lure på hva de holder på med.

Aftenposten la for sikkerhets skyld ut de aktuelle spørsmålene i en quiz (nok en overraskelse). Selv klarte jeg 8 av 9 mulige (bommet på "primærvalg", der jeg krysset av for "førstevalg" i betydningen "det første valget i en serie", ikke at man får velge først.) Hvis jeg i tillegg slutter med flerstavelsesord burde jo dette holde til minst en redaktørstilling – og hvis jeg i tillegg skaffer meg en fortid innen visse kretser, burde jo også de akademiske mulighetene være ganske solide….

Tester Windows Live Writer

Postet den av

Windows Live Writer er et fikst lite verktøy som gjør blogging lettere, dels ved at du skriver off-line, dels ved at den håndterer mange blogger (på forskjellige verktøy) og jammen ser det ikke ut til at den håndterer norske tegn også:

Test norske tegn: æøå ÆØÅ

Test andre spesialtegn: {[]} $#&%"@

Off-line blogging er bra, brukergrensesnittet er greit, men hvis det bare hadde vært tekst det hadde vært snakk om, hadde det holdt med Evernote (som klarer enkel formattering på en måte hvor links, kursiv og bold blir med over til Movable Type’s grensesnitt). Glimrende verktøy så langt – Paul Kedrosky, super-produktiv blogger, gjør alt via en kombinasjon av Live Writer og Twitter. Kanskje min produktivitet øker også….

Kortsiktig tenkning

Postet den av

Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen vil stenge grensen for lykkejegere og analfabeter.

Hvor i all verden skal de da få sine fremtidige velgere fra?

Spøk til side: Norges problem er ikke at vi får horder av ressurssvake innvandrere, men at vi ikke får dem i jobb, og at vi ikke tiltrekker oss nok av de flinke innvandrerne (og de som kommer inn, får vi heller ikke i jobb.)

Sånn a propos ingenting – er det ikke pussig med folk som er "stolte over å være norske" og lignende? De fremholder det å være nordmann som noe å være stolt av, men det er jo ingen prestasjon å være nordmann? Og hvis du velger å fremholde din norskhet som det som definerer deg som person, så må det jammen være dårlig stelt med andre ting å være stolt av?

Det surrealistiske bokmarkedet

Postet den av

Syphilia Morgenstierne, med sedvanlig spissformuleringsevne, leverer en glimrende kronikk om Norges surrealistiske bokmarked i Aftenposten. Biblioteker som drukner i uleselige romaner og tilfeldig sammensatte diktsamlinger, blir stadig mindre besøkt (fordi folk ikke finner det de har lyst til å lese der, bare det forlagene får statstøtte til å gi ut) alt betalt av skattebetalerne. Og hennes oppskrift på hvordan denne situasjonen skal fikses er jeg helt enig i: La bibliotekene selv bestemme hvilke bøker som skal kjøpes inn. På bibliotekene jobber det nemlig folk som både kan og vil noe med bøker. I motsetning til hva man dessverre finner i mange "bokhandler", som primært selger Unni Lindell, postkort og skoleransler.

Men hva med alle de små bokhandlene der ute, da? For distrikts-Norge finnes det en enkel løsning: Haugenbok, Bokkilden, eller for de som er ute etter noe litt mer spennende, Tronsmo. Kolofon, hvis du leser uten filter.

Og hva gjelder alle de forfatterne som ikke får utgitt sine diktsamlinger og selvreflekterende (hva mine amerikanske venner kaller mental-masturberende) romaner – vel, hva med å lage seg en blogg? Man når, om ikke annet, ut til leserne. Uten å drepe en masse trær og pådra seg invitasjoner til sommerfester.

Norsk programvarebransje – hva er det?

Postet den av

Nytt og interessant møte i Polyteknisk Forenings IT-gruppe:

2. april kl. 1700: Norsk programvarebransje – hva er det?
Sted: Håndverkeren konferanselokaler, Rosenkranz gate 7, Oslo (3. etasje)
Foredragsholder: Bård Krogshus, IKT Norge.

Jeg har alltid syntes det er litt underlig at Norge har utmerket statistikk på hvor mange fyrstikker som har blitt produsert de siste 150 årene, men informasjonsteknologi, særlig programvare, vet man lite om. Enkelte hevder at IKT-bransjen er Norges største bransje, at flere mennesker jobber med informasjonsteknologi enn noe annet. Bård Krogshus har på oppdrag fra IKT-Norge satt sammen en oversikt over programvarebransjen her til lands. Han kommer også inn på hva SSB gjør for å bedre informasjonstilgangen. Kommentarer ved Ola Nafstad, Econ, m. fl.

Adgang for alle interesserte – vel møtt!

Oppdatering 4.4: Mine notater nedenfor – intet ansvar for mulige feil. Hvis du driver et softwarefirma eller har softwareaktiviteter – gakk hen til ematch.eu og legg inn dine data slik at vi får skikkelig statistikk hertillands!

Les videre →

Lokasjon betyr alt og ingenting

Postet den av

Knut Åmås reflekterer over at bredbånd fremmer sentralisering, i motsetning til hva "teknofantastene" mente for noen år siden. Jeg er ikke helt sikker på hvem han mener her, men for min egen del har jeg aldri vært i tvil om at bredbånd fremmer sentralisering – og siden jeg tror sentralisering er nettopp hva Norge trenger, er jeg for bredbånd overalt.

Lenge før Richard Florida skrev om "The Rise of the Creative Class" hadde Michael Porter skrevet om næringsklynger og Frances Cairncross om "Death of Distance" – sistnevnte med utsagnet "når lokalisering ikke betyr noe, betyr den alt." Med andre ord: Hvis du kan jobbe hvor som helst fra, bosetter du deg der du trives.

Selv hadde jeg denne opplevelsen da vi skulle sette opp et salgskontor for et forskningsfirma jeg jobbet for. Salgsjobben ble for det meste gjort på konferanser og på telefon, så dermed spilte det ikke så stor rolle hvor selgere og kundebehandlere bodde og jobbet. Dermed bestemte vi oss for å ha dem samlet alle sammen i et rom, i en by – ganske enkelt fordi at man da fikk en organisasjonskultur og et kollegialt apparat gående. Og byen – det ble Boston for, vel, den har alle faktorer som trengs, det er et bra sted å leve og derfor finnes det kunnskapsrike selgere der.

For norske kommuner betyr denne utviklingen at det ikke holder med å skaffe arbeidsplasser, man må også skaffe livskvalitet for de som trenger mer enn parabol-TV, Grandiosa, trygdediskusjoner og fest på Respatex’en.

Lykke til.

Toppløst?

Postet den av

Man kan jo spørre seg hvem det er som er toppløs i denne saken. Problemet i de fleste norske bedrifter er ikke at folk at folk har med seg laptop’en i møter. Det er at de ikke har det.

Jeg sier som jeg alltid har sagt til forelesere som klager over at studentene har laptop’er i klasserommet: Hvis dine tilhørere foretrekker å surfe i stedet for å høre på deg, er det ikke et teknisk problem du har.

Samvariasjon og kausalitet

Postet den av

…er et stadig tilbakevendende problem innen statistikkens verden, som Iskwew og Kandidat Weinberg skriver om. Hvis to ting endrer seg samtidig, er vi mennesker svært flinke til å finne en eller annen måte å forklare endringen i det ene som forårsaket av endringen i det andre.

Den globale temperaturøkningen vi for tiden muligens er inne i, f.eks., skyldes jo opplagt at baby-boom-generasjonen kommer i overgangsalderen, med tilhørende hetetokter.

Her er min favoritt-fremstilling av saken, av den geniale svenske tegneren Albert Engström (som forøvrig ble født i Lönneberga, akkurat som Emil. Samvariasjon igjen….):

Albert Engstrom om samvariasjon 

Det er ikke vanskeligere enn det….

Oppdatering: English version here (thanks, Kristine!) 

Universitetskriteriensisk

Postet den av

Trond Berg Eriksen har en interessant kommentar til universitetsdebatten, i form av en Morgenblad-anmeldelse av en Jens Erik Kristensens antologi Ideer om et universitet. Han påpeker at den naturvitenskaplige grunnforskningen universitetene idag fremholder som sin arv ikke startet innenfor institusjonene, for der var det for mye kontroll fra kirke eller konge. Innenfor teknologiforskning skjer det samme, om enn av andre årsaker – idag er akademia langt etter praksis (med hederlige unntak, naturligvis).

Jeg likte særlig hans avsluttende avsnitt:

Man taler ikke lenger om forskning, undervisning eller dannelse med disse virksomhetenes egne ord, men kaster seg inn i en byråkratisk tungetale som henter brokker fra økonomi, ledelsesfilosofi og alminnelig pedagogisk psykobabbel. Hensikten er åpenbart å utelukke forskere og fagfolk fra styringen med deres egen arbeidssituasjon. Bare de som kjenner kodene, har talerett.

Som noe ukomfortabel økonom her kan jeg bare si meg enig. Et universitet er definert ut fra hva det gjør, ikke ut fra hvem som eier det eller hvor stort det er. Og derfor bør ikke økonomiske kriterier avgjøre hva som er et universitet.

Arbeid, kapital og kundene

Postet den av

Lars Fr. H. Svendsen har en artikkel om at arbeid er sunt for oss i Aftenposten. Jeg skal la dette temaet ligge, men den etterfølgende debatten er interessant, både pga innlegget til den slitne og overarbeidede kvinnelige statlige mellomlederen (har møtt noen av dem) og pga. diskusjonen om hvem det er som stikker av med pengene: Arbeiderne eller kapitalistene?

Svaret er, uten at jeg har statistikken tilgjengelig, at det er en tredjepart som stikker av med det meste: Kundene. Arbeiderne (eller, rettere sagt, arbeidstakerne) har svært mye bedre vilkår nå enn for bare noen få år siden, selv om vi i Norge tar dette ut mer i form av fødselspermisjoner, pensjoner og andre ordninger enn i lønn. Kapitalistene tjener penger, ja, men ikke relativt mye mer enn før. Men det er blitt mange flere kapitalister.

Men det er kundene som stikker av med kaka, i form av lavere priser eller mer produkt/tjeneste. Du kan få fikset ting på sykehus som man ikke kunne gjøre noe med før. Du får bedre produkter enn før (det begynner å bli vanskelig å finne virkelig dårlige biler, for eksempel.) Du får billigere og mer komfortabel transport. Selv det offentlige øker sin produktivitet – ta bare Skatteetaten og deres innsats for å gjøre i hvert fall rapporteringen av selvangivelsen smertefri.

Ofte skjer økningen i "consumer surplus" umerkelig, og uten at vi egentlig bryr oss om det. Hvis du flyttet fra et sted til et annet for 30 år siden, sendte du et brev til forsikringsselskapet ditt, og de endret adressen. Det tok kanskje noen uker, uten at noen syntes det var et problem. Nå forventer du å kunne ringe dem eller gå inn på websiden deres og endre adressen din eller gjøre andre transaksjoner øyeblikkelig. For å gjøre dette, har firmaet investert i datasystemer og utvikling – men siden alle andre gjør det også, får man ikke noe konkurransefortrinn ut av det. I stedet blir telefontjeneste og webadgang noe alle selskaper må ha – ikke lenger et konkurransefortrinn, men en operasjonell nødvendighet.

Akk ja. Men vi kunder har all grunn til å være fornøyd. Og de fleste av oss er arbeidstakere. 

(Jeg får gi meg her, men jeg føler en kronikk er på vei….)

Evig liv, sålenge han ikke faller av sykkelen

Postet den av

Ray Kurzweil planlegger å leve evig, eller i hvert fall å holde ut til muligheten er der.

Kurzweill er en interessant person – og vi trenger noen som strekker strikken litt lenger enn andre. Og jeg vet ingen hvis artikler om hvordan datamaskiner utvikler seg som klarer å provosere studenter mer enn ham.

Ikke mye penger her, nei

Postet den av

Jeg ble intervjuet av dinside.no i går – her er resultatet. Ikke mye letttjente penger på Internett, nei. «Automatiserte nettsider», som nevnes, kan det faktisk være penger, men da må man operere med mange millioner og helst hete Marc Ostrovsky.

Snefall til besvær

Postet den av

Vinteren har returnert til Oslo, med trafikkproblemer og snemåking (jeg var ute en tur med snefreseren i morges, for eksempel.) Det er jo tungvint, men det er noen som sliter mer enn andre – selv bare etter en rask tisse-tur i hagen.

Perle som sneklump

Midi som sneklump 

Arne Hjeltnes trår til

Postet den av

…og sier det bedre enn jeg kan: «I Noreg er vi i velferdsbransjen, og treng difor ikkje bekymre oss for verdensøkonomien.»

Blikkonomi

Postet den av

I en glimrende kronikk i Aftenposten lanserer Magnus Nystrand uttrykkene "blikkonomi" (annonse- og oppmerksomhetsbasert økonomi) og "virtuell dugnad" (en mulig oversettelse av "crowdsourcing").

Bra saker. Jeg kjenner ikke Magnus Nystrand, men en kjapp googling finner at han er tidligere student ved Blindern (antar jeg, siden alternativet er en krovert i Sverige) og dermed antakelig også på vei tilbake til Norge etterhvert. Det er bare å ønske hjertelig velkommen og til lykke med å få fart på (eventuelt kontoll over) blikkonomien her hjemme. Vi trenger all den kunnskap vi kan få tak i.

PFIT og Dataforeningen om IPR

Postet den av

DataforeningenIPR betyr Intellectual Property Rights og kalles på norsk immaterielle rettigheter. PFIT og Dataforeningens gruppe for Innovasjon og Entreprenørskap arrangerer et frokostmøte (lang frokost) fra kl. 0800 til 1200 ute på Telenor Expo (Telenors kurssenter mitt i de to parentesene som utgjør Telenor og Accentures hovedkvarter.) Accenture sponser maten. Programmet finner du her.

Undertegnede har som synes (og muligens mot bedre vitende) gått med på å snakke om "Immaterielle rettigheter – en anakronisme i en digital verden?" I invitasjonsteksten er spørsmålstegnet falt ut, men om dette kan provosere flere til å komme, er jo det bare bra. Seminaret er gratis for PFs medlemmer.

Spørsmål kan rettes til Vibeke Gjøsdal fra Yamanu Norge.

Hjertelig velkommen!

Atkins analysert

Postet den av

Etter å ha lest Steven Shapins analyse av Craig Venter fikk jeg lyst til å lese mer av ham – så her er Steve Shapins analyse av Atkins-dietten – ikke minst hvordan den har endret seg over tid. Her i huset går det endel i dietter om dagen, så dette er interessant lesning.

London Review of Books ser ut til å være et bra sted for RSS-leseren.