Nytt og interessant møte i Polyteknisk Forenings IT-gruppe:
2. april kl. 1700: Norsk programvarebransje – hva er det?
Sted: Håndverkeren konferanselokaler, Rosenkranz gate 7, Oslo (3. etasje)
Foredragsholder: Bård Krogshus, IKT Norge.
Jeg har alltid syntes det er litt underlig at Norge har utmerket statistikk på hvor mange fyrstikker som har blitt produsert de siste 150 årene, men informasjonsteknologi, særlig programvare, vet man lite om. Enkelte hevder at IKT-bransjen er Norges største bransje, at flere mennesker jobber med informasjonsteknologi enn noe annet. Bård Krogshus har på oppdrag fra IKT-Norge satt sammen en oversikt over programvarebransjen her til lands. Han kommer også inn på hva SSB gjør for å bedre informasjonstilgangen. Kommentarer ved Ola Nafstad, Econ, m. fl.
Adgang for alle interesserte – vel møtt!
Oppdatering 4.4: Mine notater nedenfor – intet ansvar for mulige feil. Hvis du driver et softwarefirma eller har softwareaktiviteter – gakk hen til ematch.eu og legg inn dine data slik at vi får skikkelig statistikk hertillands!
Norsk programvarebransje – hva er det?
Møte PFIT 2. april 2008
Bård Krogshus, Infosector AS
To undersøkelser fra IKT-Norge:
– 2004: 18 mrd, ca 300 selskaper
– 2005: 27 mrd, 1172 selskaper
Hva er programvarebransjen:
1. Salg og utleie av programvarelisenser
2. Kundetilpasset utviklings- og implementeringsarbeid
3. Programvarebaserte tjenester levert over web
4. Vedlikeholdsinntekter
5. ASP/driftstjenester (2004: 7mrd, ikke software men maskinvare etc.)
Vanskelig avgrensning: ABB og Telenor kunne ikke svare hvor mye av deres omsetning som er programvare.
Markedet:
– programvare 40%
– via web 4%
– utviklingsoppdrag 26%
– vedlikeholdsinntekter 26%
fordeling marked:
– eksport 20%
– salg til privatpersoner 0,4%
– næringsliv 38%
– offentlig sektor over 40%
Inndelinger:
IKT-næringen = IKT-industri + Tjenesteytende virksomhet
Tjenesteytende virksomhet = IKT-varehandel + Telekom + IKT-konsulentvirksomhet
Informasjonssektoren = Innhold + IKT-næringen
Information Economy = Informasjonssektoren + Economic impacts of IT
Information society = Information Economy + Societal impact of IT
Hvis et selskap har 51% i IKT og 30% i tannpasta, registreres hele som IKT hos SSB, men ikke hos IKT
Andelen konsulentvirksomhet går ned – software sprer seg. Da Hydro skilte ut sin IT-avdeling, ble de med i statistikken. Mer programvareutvikling i tradisjonelle produkter (smart kjøleskap) noe som gjør at "diversepostene" øker.
Hva gjør de andre?
Finland: Tracker digibusinessclustre (Contentbusiness.fi, learningbusiness.fi, swbusiness.fi, healthcarebusiness.fi)
IKT og innhold slår seg sammen og blir til innholdssektoren.
(Sjekk proff.no)
Fremover?
– IKT skal lage et registrerings- og oppdateringspunkt
— Næringsprofil + innovasjonsprofil
— syndikering av innhold
— leverandørguiden IDG
– næringsrapporter og -oversikter
— bransjer og regioner
– business matchmaking
ematch.eu: Oversikt over selskaper, leverer egeninnsamlede rådata, håper å ha 1000 norske bedrifter inne.
leverandorguide.idg.no partnerskap mellom idg og ikt-norge, alle registrert på ematch.eu blir synlige på leverandørguiden.
16000 IKT-bedrifter i Norge, 50% AS, 50% enkeltmanns-selskaper
Kommentar fra Ola Nafstad, Econ Pöyry
– jobber med forskningsprosjekt "IKT og samfunnsutviklingen"
– forstå IKTs samfunnsmessige betydning i et historisk perspektiv, og etablere scenarier for hvordan teknologien vil forme samfunnet i fremtiden
– Econ-FAFO samarbeidsprosjekt
– "privat"-finansiert av mange deltakere
Programvarebransjen viktig, og viktig del av IKT-bransjen
Mye konsulentvirksomhet
Mange aktører
Norsk programvarebransje er langt på vei et Oslo/Akershus-fenomen
20% eksportandel
Noen refleksjoner:
– hoveddelen av programvaresektoren er hjemmemarkedsorientert sw-utvikling og salg
— noen tilfeller lykkes så godt at det blir eksport (Mamut, f.eks.)
– en mindre del produserer sw for det globale markedet (FAST, Opera, Funcom) men er relativt små
– en mulig forklaring på denne todelingen: Norge ligger langt fremme på IKT-anvendelse, men har reltativt liten IKT-produksjonssektor, både når det gjelder hardware og software, når vi sammenligner med f eks andre nordiske land
– eksportandelen tyder på at vi har internasjoanlt konkurransedyktige aktører, trolig innen nisjer
– stor bransje, men viktigere enn størrelsen skulle tilsi
– stor innvirkning på total faktorproduktivitet
– Norge ligger høyt i anskaffelse og bruk av IT
Fremtiden: Tilgang på arbeidskraft viktigste begrensende faktor for videre vekst. Vi blir ikke flere i Norge, og mange sektorer skal vokse. Utfordringen ligger i å sikre en lønnsomhet fremover som gir grunnlag for et konkurransedyktig lønnsnivå.
Tversover 