(og det skal uttales med kort utonem….) er en test man skal gå gjennom for å finne ut hvor mye CO2 man slipper ut. Jeg ble tagget av Thomas og fylte ut skjemaet, fikk et resultat omtrent som Bunners. Gidder ikke poste det – jeg hadde samme reaksjon.
Erfaringer med "publishing on demand"
Heromdagen publiserte jeg en bok på lulu.com, for gratis nedlasting eller nokså rimelig kjøp. Det var morsomt å gjøre det, og siden jeg ikke har noen illusjoner om å tjene masse penger på denne boken er det jo en grei distribusjonsform.
Men ny teknologi blir ikke interessant når den erstatter gammel teknologi, men når man tar i bruk den nye teknologien til å gjøre ting den gamle teknologien ikke kunne. Lulu er i en viss grad en forbedring, ikke bare en automatisering, av gammel teknologi, siden det er «publish on demand» og ikke selvfinansiert publisering (som f.eks. kolofon.no driver med.) Dette betyr at hver enkelt bok trykkes idet den blir bestilt. Det det også betyr, er at boken blir levende, i den forstand at den kan oppdateres løpende.
Her er eksempelet: Carsten Pihl lastet ned boken og leste den (og kommenterte den her). Han sendte meg også en epost der han påpekte at jeg hadde lagt altfor mange illustrerende kommentarer og anekdoter ned i fotnoter (som jeg liker å lese, men andre finner forstyrrende.) Dette trekker ned lesehastigheten, så han anbefalte meg å legge dem inn i teksten og reservere fotnoter for referanser og sidekommentarer.
Som sagt, så gjort. Jeg fiklet litt på grunndokumentet (en helt vanlig Word-fil), funnet enda noen flere ting å rette på, lastet den opp, og nå er den reviderte utgaven utgitt. Og Carsten lagt til bloggerullen.
PS: Forøvrig ser økonomien dette slik ut: Lulu tar en viss pris for å lage hver bok (den synker med antall bestilte) og en liten provisjon. Av de $20 boken koster, er produksjonsprisen ca. $6.50, Lulus provisjon $2.50, og jeg får altså ca. $11,00. Hvis jeg selger noen, da…. Dette er faktisk, relativt sett, en langt bedre deal enn noe forlag jeg har vært borte i. I tillegg kan man melde seg på endel distribusjonspakker, slik at boken kan selges gjennom Amazon.com, vanlige bokhandler og så videre. Vet ikke om dette fungerer vs. norske bokhandler og nettbokhandler, så jeg tror ikke jeg gidder – i tillegg kreves da et ISBN-nummer, som lulu ordner gratis, men det allikevel litt for mye fikling for noe som er et eksperiment.
Men jeg lurer på om jeg ikke skal botanisere litt i artikkelfloraen og lage en essaysamling eller to. Om ikke annet, så for å ha et eksemplar eller to å dele ut etter foredrag og lignende.
Tiltredes!
Hjorthen tar et oppgjør med tendensiøs bruk av innvandringsstatistikk. Glimrende!
(Hva i all verden gjør den mannen i en hotellresepsjon på Vestlandet? Få ham inn på Stortinget!)
Ut og stjæle hester
Av en eller annen grunn har jeg klart å unngå denne romanen av Per Petterson, selv om den har fått Nordisk Råds litteraturpris Bokhandler- og Kritikerprisen og glimrende kritikker i New York Times og The Independent. Den er virkelig en liten perle, med en varsomt tilpasset språkdrakt og langsom, men likevel dramatisk, utvikling. Jeg fikk ikke lagt den fra meg.
Anbefales. Men de fleste har vel lest den allerede.
Forventninger, flyt og feedback
Våren 2007 skrev jeg et diskusjonsnotat til mine kolleger på BI om diskusjonsbasert (ofte kalt case-basert, selv om man ikke nødvendigvis trenger å bruke cases) undervisning. Notatet ble tatt vel imot og skapte diskusjon – og nå har jeg altså gitt det ut (etter en hel del tillegg og omskrivninger) som bok via Lulu. Jeg kommer etterhvert også til å legge det ut til nedlastning her på bloggen og andre steder, slik at man kan kommentere de enkelte kapitler. Men altså: Nå tilgjengelig for nedlasting eller, om man så ønsker, kjøp av papirbok (86 sider, paperback), via Lulu.
Dette ligger forøvrig ute med en CC (by-nc-sa)-lisens, første gang jeg bruker det selv, faktisk. I det hele tatt er jeg imponert over Lulu – det er mye lettere å publisere selv enn å forholde seg til et forlag. Jeg kontaktet faktisk et forlag, som likte boken men ikke ville gi den ut fordi markedet var for lite (forelesere får som regel bøker gratis eller ekstra billig, og det er dessverre ikke så mange som driver diskusjonsbasert forelesning på høyskolenivå i Norge). Men på Lulu tok det meg bare et par timers tid å få publisert, med opplasting av Word-fil og litt fikling med utseendet på omslaget. Enkelt og greit, og jeg slipper å forholde meg til noe som helst, inklusive administrasjon og økonomisk risiko. Perfekt – for som Eirik Newth sier, problemet for forfattere er ikke piratkopiering, men obskuritet.
(Mer om dette siden – her vil det etterhvert komme linker til bokkapitler og tidligere bloggpostinger.)
Oppdatering 7. september: Ny versjon publisert – kommentar her.
Oppdatering 28. september: Leif H., norsklærer med blogg, har lest boken og behandler den pent.
Oppdatering 2. november: Jeg har et lite lager her i Norge – hvis du vil kjøpe en, send en epost til self@espen.com. Pris kr. 150 inkl. porto, jeg legger ved en bankgiro.
Blod, olje, svette, sprit, spytt, vann, maling og et byggestillase
Neida, jeg har bare vært på Brand på Nationaltheatret, på en forestilling der effektverkstedet tydeligvis har tatt over regien. Det ble mye pesing i mikrofoner og et rotete lydbilde som gjorde at man burde nok ha lest stykket både en og to ganger først.
Sven Nordin, Maria Bonnevie og Kjersti Holmen var gode som Brand, Agnes og Gerd. Men skuespilleriet, selv med en så dominerende skuespiller som Sven Nordin, blir borte i gørr og gru. Jeg er enig med Klassekampens anmelder, som kritiserer forestillingen for overtydeliggjøring på grensen til det parodiske.
En annen ting er at forestillingen var delt i to deler: Først to og en halv stølhetsproduserende timer med en oppblåsbar (som gjorde lite for å støtte handlingen, bortsett fra at å plassere personene i en fjellteltleir understøtter det primitive i deres levekår) scene frem til «evig eies kun det tapte,», deretter 45 minutters pause mens det ble bygget et digert byggestillase som delvis skjulte skuespillerne og ikke tilførte skuespillet noe, deretter 40 minutters sluttscene som ble avsluttet med enda mer blod, gørr og drypp på publikum.
Dette minnet om det mytiske finske TV-teateret fra min ungdom. Men med farger og kroppslyder, ispedd rompeballer og silikonpupper. Ikke rart Brand følte en higen mot det mer eteriske…..
Luftig
Har du høydeskrekk, bør du ikke se denne videoen. (Via Twit fra Andreas)
http://vimeo.com/moogaloop.swf?clip_id=1405288&server=vimeo.com&show_title=1&show_byline=1&show_portrait=0&color=&fullscreen=1
(Via Twit fra Andreas). Og legg merke til hvordan hele artikkelen er en ren avskrift fra Wikipedia.
123-meme
Jeg har nettopp blitt oppmerksom på at min kollega Thomas Bjørseth har en blogg (takk, Bunners!), og der fant jeg et 123-meme. Resultatet for mitt vedkommende var Bill Bryson‘s eminente Notes from a small island, uforklarlig henslengt under en papirhaug under den høyre skjermen. Problemet er at på side 123 er det bare tre fulle setninger, så da må jeg videre til side 124, og der finner jeg disse tre:
[…] They all had titles like Out in the Sun and Sunny Days at the Seaside, and contained meticulously drafted, richly coloured illustrations of a prosperous, contented, litter-free Britain in which the sun always shone, shopkeepers smiled, and children in freshly pressed clothes derived happiness and pleasure from innocent pastimes – riding a bus to the shops, floating a model boat on a park pond, chatting to a kindly policeman.
My favourite was a book called Adventure on the Island. There was, in fact, precious little adventure in the book – the high point, I recall , was finding a starfish suckered to a rock – but I loved it because of the illustrations (by the gifted and much-missed J.H. Winfield), which portrayed an island of rocky coves and long views that was recognizably British, but with a Mediterranean climate and a tidy absence of pay-and-display car parks, bingo parlours, and the tackier sort of amusement arcades.
Jeg vet ikke hva gjennomsnittslengden er for dette memet, men disse setningene er nok over gjennomsnittet.
Nuvel – det er fredag kveld, på tide å avslutte…
Halvfrivillig bloggepause
Her har det vært stille en stund. Årsaken er at jeg, dagen før en to-ukers ferie i Spania, bestemte meg for å oppgradere fra MT3.2 til 4.0. Det skal gå greit, men ting crashet, og dermed tenkte jeg at vel, jeg skal jo ha ferie likevel, og hele blogginstallasjonen er borte så er det i alle fall ikke mulig å legge igjen spam-kommentarer….
Tilbake fra ferien tok det litt tid før jeg fant ut hva feilen var (Verio, min ISP, fortalte meg at de kjørte Perl 5.8.5 – men i virkeligheten kjører de 5.6.0, hvilket ikke fungerer med MT4.0. Grrrrr…..) men nå er ting oppe og rusler igjen, riktignok med MT3.36.
En positiv utvikling er at jeg skiftet FTP-klient til FileZilla, som herved er anbefalt på det varmeste. Glimrende fordi den har en skikkelig køordning, fordi den kjører separate sesjoner for overføring og filbehandling, og fordi den håndterer endringer av filrettigheter elegant. Bra saker.
Og så kan høsten komme. Oslo er grå og kald og det er bare august – hvor i all verden ble sommeren av?
Agurktiden når nye høyder
Østlandssendingen er nå så desperate at de har invitert meg til å være lunsjgjest i morgen. Opptak kl. 1110-1130, uklart om det er direkte eller ikke. Skal snakke om Wikipedia. Advarsel er herved gitt.
Oppdatering: Her er sendingen. Morsomt. Og helt utrolig med en programleder som både er godt forberedt og ikke skal avbryte hele tiden.
Ferieslapphet….
…i denne bloggen for tiden. Skyldes at det er 30 grader i skyggen og at hele familien har vært gjennom en slitsom virusinfeksjon. Men det har blitt tid til etpar båtturer. Samt snegleplukking, rosebedbygging og mange timer i skyggen på terrassen mellom hostekulene. Akk ja.
Men i morgen blir alt så meget bedre….
Dagens morgenlesning
Ting man finner en feriemorgen over kaffekoppen:
- Cory D. har en god artikkel om hvordan copyright-fanatikere kommer til å gjenta feilene gjort i kampen mot spam.
- Virginia Postrel har også ferie, ser det ut til, og har funnet et stilig leketøy.
- Det ser ut til at vi flykter fra plikter til å leke med mobilen fordi vi trengte denne impulsen dengang det fantest sabeltannede tigre…. (det er agurktid i utlandet også, ser det ut til)
- Saul Hansell diskuterer Googles evolusjon av sin PageRank-algoritme, og om dette er en semantic search engine eller ikke. Jeg er enig – tror semantisk orienterte algoritmer hører mer hjemme i en enterprise search engine, der du i mange sammenhenger ikke kan bruke PageRank som hovedalgoritme. (Se også her.)
- Wikipedia eksperimenterer med pre-publiseringskontroll i Tyskland – interessant og forventet, siden redigeringsprosessen nødvendigvis må bli annerledes i en stabil- enn i en oppbyggingsfase. Jeg tror dette kommer til å bli implementer i de største utgavene, men ikke i norsk Wikipedia på en stund ennå (siden problemet der fremdeles er vekst.)
- Rart at dette ikke har skjedd før. Bruce Schneier har en god diskusjon, som vanlig. Og jada, det har skjedd før. Mange ganger.
Nuvel. Tid for noget annet, kanskje man får gjort litt jobb idag. Det er jo gråvær.
Sørlandssjarm
Tilbake til hverdagen – eller i hvert fall Oslo, siden ikke stort skjer her for tiden – etter noen dager hos gode venner som har hytte i Blindleia. Jeg har ikke vært på "ordentlig" Sørlandsferie før (barndommen var fjellorientert), men dette var bra, med morgenkajakktur gjennom Kassekanalen og en kald en på terrassen mens man kikker på alle båtene som går forbi (deriblant Petter Stordalen i sparedusjen sin.) To dager helt uten Internett er uvant, men slett ikke å forakte.
Dessuten fikk jeg greie på hvor ca. 25% av Oslo oppholder seg for tiden – greit å vite!
Her er grunnen til at Gahr Støre har regjeringens høyeste rating
Interessant kommentar i New York Times: Scandinavia’s scarred Mr. Dialogue.
Pinlig Dagsavis-forside
Anders Brenna sier det som er å si om Dagsavisens pinlige forside:
Ifølge den offisielle statistikken fra TNS-Gallup hadde Dagsavisen 67.461 besøkende på sin nettavis i forrige uke. Det er omtrent på samme nivå som resten av året, selv om det er litt lavere fordi det nå er sommer. Til sammenligning har vi i digi.no normalt over 100.000 per uke, og i forrige uke endte vi på 76.179.
Dagsavisen har hele Norge som nedslagsfelt, mens vi er en nisjepublikasjon. Likevel skal vi skattebetalere betale 41,3 millioner kroner i året for at de skal få skrive “meningsbærende” kommentarer om politikk, kultur og ting de ikke har greie på (f.eks. økonomi).
Så får det heller være at utspillet fra FrP (som ligger til grunn for Dagavisens agurk-oppslag) er like tåpelig som det meste som kommer fra den kanten.
Det er sommer i WSJ også
George Will skriver om at øl spilte en sentral rolle i den menneskelige evolusjon, siden det var renere enn vann og tok knekken på de som ikke kunne drikke. Tidligere har jo Clay Shirky sagt at alkoholforbruket gikk opp med industrialiseringen fordi folk hadde for god tid.
Personlig tror jeg det hadde noe med industrialisert produksjon og et tilgjengelig marked å gjøre, men ikke la meg ødelegge morsomme teorier på en hyggelig sommerdag….
(Via Volokh. Som legger til at vin, ikke øl, grunnla vår sivilisasjon, i den grad den finnes. Fristende å sitere Gandhi, som ble spurt om hva han syntes om vestlig sivilisasjon, og svarte at det var en god ide.)
Aprilsnarr i juli
Egentlig ganske morsomt, men her er det mange som tydeligvis ikke har forstått at dette er en spøk.
Interessant spørsmål, uklare kommentarer
Tyler Cowen siterer Arnold Kling:
I don’t think we have a recipe that says, "Take a child of two non-college educated parents, add primary education ingredient X, bake, and out comes a college-capable high school graduate." The mystery ingredient X has yet to be discovered.
Han viser til at noen asiatiske og immgrant-kulturer i USA ser ut til å ha funnet X, og at det har noe med verdsetting av utdannelse som en vei til et bedre liv å gjøre. (Selv om endel av kommentarene påpeker, med rette, at aseater og immigranter til USA ikke er et tilfeldig utvalg, men består av folk som har kommet til USA for å bli til noe.)
Interessant diskusjon, i alle fall. Noen av kommentarene er morsomme:
I think the "family shame" element is a big part of the key. The Chinese/Jewish argument that you shame your family and insult their sacrifices with your A-minus versus an A is a powerful argument, especially when mixed in with incessant comments about how the neighbor’s/cousin’s/etc kid made his parents so happy by bringing home the trophy in the latest academic contest.
Og replikken er:
This is a profound statement. My parents always framed their concern about middling-to-poor school performance as limiting my potential and shooting myself in the foot. It never got any traction with me and I graduated high school by the skin of my teeth. I wonder if I would have been a better student if they had acted as if their love was conditional on my grades. Sure I might be a neurotic mess, but I might also be a rich neurotic mess.
Noe som naturligvis forutsetter at utdannelse a) gjør deg rikere og (muligens den andre siden av medaljen) b) at du trenger utdannelse (i betydningen reell utdannelse, ikke bare å ha gått gjennom et visst antall år på skolen) for å overleve.
Uansett – jeg sitter her og lurer litt på hvordan denne diskusjonen hadde fungert i Norge?
Over til den kynisk/ironiske/egentliglittinnsiktsfull avslutningen:
Blah blah blah. The fact that there are so many comments is proof that ingredient X (and lack of ingredient Y) has yet to be discovered. Which isn’t a bad thing; I mean, have you ever tried to get a kid with a college degree to clean your apartment twice a month for sixty bucks? Yikes. And _some_body’s gotta do my dry cleaning for me, no?
Et sant ord
"Bureaucracy defends the status quo long past the time when the quo has lost its status."
Dette sagt av Laurence J. Peter, mannen bak "The Peter principle", en bok enhver student av ledelse, samfunn eller økonomi bør få med seg. Den er vis, velskrevet, morsom og stort sett korrekt også rent faglig sett…
Oljeflyt og -forbruk
Glimrende grafikk fra New Scientist viser oljeproduksjon og -forbruk (og hvordan oljen flyttes) rundt om i verden. Visste du f.eks. at USA produserer tre ganger så mye olje som Norge, og at Mexico, Venezuela, Iran og Kina produserer mer enn oss?
En annen sak er transporten – noe som kanskje også er grunnen til at norsk olje har gode priser, siden politisk risiko og infrastrukturrisiko er relativt lav.
(Via Anthony Williams)
