Tyler Cowen siterer Arnold Kling:
I don’t think we have a recipe that says, "Take a child of two non-college educated parents, add primary education ingredient X, bake, and out comes a college-capable high school graduate." The mystery ingredient X has yet to be discovered.
Han viser til at noen asiatiske og immgrant-kulturer i USA ser ut til å ha funnet X, og at det har noe med verdsetting av utdannelse som en vei til et bedre liv å gjøre. (Selv om endel av kommentarene påpeker, med rette, at aseater og immigranter til USA ikke er et tilfeldig utvalg, men består av folk som har kommet til USA for å bli til noe.)
Interessant diskusjon, i alle fall. Noen av kommentarene er morsomme:
I think the "family shame" element is a big part of the key. The Chinese/Jewish argument that you shame your family and insult their sacrifices with your A-minus versus an A is a powerful argument, especially when mixed in with incessant comments about how the neighbor’s/cousin’s/etc kid made his parents so happy by bringing home the trophy in the latest academic contest.
Og replikken er:
This is a profound statement. My parents always framed their concern about middling-to-poor school performance as limiting my potential and shooting myself in the foot. It never got any traction with me and I graduated high school by the skin of my teeth. I wonder if I would have been a better student if they had acted as if their love was conditional on my grades. Sure I might be a neurotic mess, but I might also be a rich neurotic mess.
Noe som naturligvis forutsetter at utdannelse a) gjør deg rikere og (muligens den andre siden av medaljen) b) at du trenger utdannelse (i betydningen reell utdannelse, ikke bare å ha gått gjennom et visst antall år på skolen) for å overleve.
Uansett – jeg sitter her og lurer litt på hvordan denne diskusjonen hadde fungert i Norge?
Over til den kynisk/ironiske/egentliglittinnsiktsfull avslutningen:
Blah blah blah. The fact that there are so many comments is proof that ingredient X (and lack of ingredient Y) has yet to be discovered. Which isn’t a bad thing; I mean, have you ever tried to get a kid with a college degree to clean your apartment twice a month for sixty bucks? Yikes. And _some_body’s gotta do my dry cleaning for me, no?
Tversover 
Et utsnitt fra «social origins and academic performance at university» av Marianne Nordli Hansen og Arne Mastekaasa:
«Our analyses show that there is an association between class origin and academic performance, and that it is the students originating in classes that score high with respect to cultural capital that tend to receive the highest grades. This is true both for higher and lower level university studies, and in the majority of fields in our detailed analysis of 36 fields. The pattern of inequality is partly, but not fully, established in secondary level schooling.»
Dette er et tema som det er forsket mye på i Norge. Det fascinerende er at man i årevis har anstrengt seg for å å utjevne forskjeller mellom fattige og rike (på kulturell kapital, altså), uten å lykkes.
Det er jo egentlig ikke så rart – det er klart at det gjør en viss forskjell om man diskuterer komparative fordeler eller litteraturhistorie rundt kjøkkenbordet, eller fotballkamper og Paris Hilton. På samme måte med tilgang til bøker: Jeg mener å ha lest at skoleresultater er høyt korrelert med antall bøker i hjemmet.
Det rare er at noen synes det er noe rart.