Ukjent sin avatar

Om Espen

For details, see www.espen.com.

Arbeid, kapital og kundene

Lars Fr. H. Svendsen har en artikkel om at arbeid er sunt for oss i Aftenposten. Jeg skal la dette temaet ligge, men den etterfølgende debatten er interessant, både pga innlegget til den slitne og overarbeidede kvinnelige statlige mellomlederen (har møtt noen av dem) og pga. diskusjonen om hvem det er som stikker av med pengene: Arbeiderne eller kapitalistene?

Svaret er, uten at jeg har statistikken tilgjengelig, at det er en tredjepart som stikker av med det meste: Kundene. Arbeiderne (eller, rettere sagt, arbeidstakerne) har svært mye bedre vilkår nå enn for bare noen få år siden, selv om vi i Norge tar dette ut mer i form av fødselspermisjoner, pensjoner og andre ordninger enn i lønn. Kapitalistene tjener penger, ja, men ikke relativt mye mer enn før. Men det er blitt mange flere kapitalister.

Men det er kundene som stikker av med kaka, i form av lavere priser eller mer produkt/tjeneste. Du kan få fikset ting på sykehus som man ikke kunne gjøre noe med før. Du får bedre produkter enn før (det begynner å bli vanskelig å finne virkelig dårlige biler, for eksempel.) Du får billigere og mer komfortabel transport. Selv det offentlige øker sin produktivitet – ta bare Skatteetaten og deres innsats for å gjøre i hvert fall rapporteringen av selvangivelsen smertefri.

Ofte skjer økningen i "consumer surplus" umerkelig, og uten at vi egentlig bryr oss om det. Hvis du flyttet fra et sted til et annet for 30 år siden, sendte du et brev til forsikringsselskapet ditt, og de endret adressen. Det tok kanskje noen uker, uten at noen syntes det var et problem. Nå forventer du å kunne ringe dem eller gå inn på websiden deres og endre adressen din eller gjøre andre transaksjoner øyeblikkelig. For å gjøre dette, har firmaet investert i datasystemer og utvikling – men siden alle andre gjør det også, får man ikke noe konkurransefortrinn ut av det. I stedet blir telefontjeneste og webadgang noe alle selskaper må ha – ikke lenger et konkurransefortrinn, men en operasjonell nødvendighet.

Akk ja. Men vi kunder har all grunn til å være fornøyd. Og de fleste av oss er arbeidstakere. 

(Jeg får gi meg her, men jeg føler en kronikk er på vei….)

Evig liv, sålenge han ikke faller av sykkelen

Ray Kurzweil planlegger å leve evig, eller i hvert fall å holde ut til muligheten er der.

Kurzweill er en interessant person – og vi trenger noen som strekker strikken litt lenger enn andre. Og jeg vet ingen hvis artikler om hvordan datamaskiner utvikler seg som klarer å provosere studenter mer enn ham.

Ikke mye penger her, nei

Jeg ble intervjuet av dinside.no i går – her er resultatet. Ikke mye letttjente penger på Internett, nei. «Automatiserte nettsider», som nevnes, kan det faktisk være penger, men da må man operere med mange millioner og helst hete Marc Ostrovsky.

Snefall til besvær

Vinteren har returnert til Oslo, med trafikkproblemer og snemåking (jeg var ute en tur med snefreseren i morges, for eksempel.) Det er jo tungvint, men det er noen som sliter mer enn andre – selv bare etter en rask tisse-tur i hagen.

Perle som sneklump

Midi som sneklump 

Arne Hjeltnes trår til

…og sier det bedre enn jeg kan: «I Noreg er vi i velferdsbransjen, og treng difor ikkje bekymre oss for verdensøkonomien.»

Blikkonomi

I en glimrende kronikk i Aftenposten lanserer Magnus Nystrand uttrykkene "blikkonomi" (annonse- og oppmerksomhetsbasert økonomi) og "virtuell dugnad" (en mulig oversettelse av "crowdsourcing").

Bra saker. Jeg kjenner ikke Magnus Nystrand, men en kjapp googling finner at han er tidligere student ved Blindern (antar jeg, siden alternativet er en krovert i Sverige) og dermed antakelig også på vei tilbake til Norge etterhvert. Det er bare å ønske hjertelig velkommen og til lykke med å få fart på (eventuelt kontoll over) blikkonomien her hjemme. Vi trenger all den kunnskap vi kan få tak i.

PFIT og Dataforeningen om IPR

DataforeningenIPR betyr Intellectual Property Rights og kalles på norsk immaterielle rettigheter. PFIT og Dataforeningens gruppe for Innovasjon og Entreprenørskap arrangerer et frokostmøte (lang frokost) fra kl. 0800 til 1200 ute på Telenor Expo (Telenors kurssenter mitt i de to parentesene som utgjør Telenor og Accentures hovedkvarter.) Accenture sponser maten. Programmet finner du her.

Undertegnede har som synes (og muligens mot bedre vitende) gått med på å snakke om "Immaterielle rettigheter – en anakronisme i en digital verden?" I invitasjonsteksten er spørsmålstegnet falt ut, men om dette kan provosere flere til å komme, er jo det bare bra. Seminaret er gratis for PFs medlemmer.

Spørsmål kan rettes til Vibeke Gjøsdal fra Yamanu Norge.

Hjertelig velkommen!

Atkins analysert

Etter å ha lest Steven Shapins analyse av Craig Venter fikk jeg lyst til å lese mer av ham – så her er Steve Shapins analyse av Atkins-dietten – ikke minst hvordan den har endret seg over tid. Her i huset går det endel i dietter om dagen, så dette er interessant lesning.

London Review of Books ser ut til å være et bra sted for RSS-leseren.

It’s life, Sir, but not as we know it….

Uhyre interessant foredrag av Craig Venter om syntetiske gener fra TED (mine notater "after the jump"):

http://static.videoegg.com/ted/flash/loader.swf

…og like interessant er Steven Shapin’s anmeldelse av Venters selvbiografi, som virker litt "miffed" over at Venters måte å forske på – med profitt for øye og store investeringer, og han tydeligvis ikke passer inn i den tradisjonelle forestillingen om en vitenskapsmann som en som holder på med sitt og er lykkelig med det. Craig Venter påståes å være aggressiv, arrogant og en tøff konkurrent. Og hva er problemet med det?

Via den uhyre produktive Paul Kedrosky.

Les videre

Karbonfikling i Norge og resten av verden

Her er en glimrende artikkel om Norges noe PR-orienterte forhold til karbonnøytralitet, med sammenligninger til resten av verden (vi har samme strategi som Vatikanet) og hendige ordspill:

In the past year, the Vatican announced that it was carbon neutral, and companies like Wal-Mart say they are aiming for that goal.

But their claims — like Norway’s — all require asterisks, like home-run records buoyed by steroids. And as the Norwegian plan shows, achieving a carbon-neutral state, for now, often depends as much on how you make the calculation and how much money you spend, as it does on hard work, sacrifice or even innovation.

Denne artikkelen summerer opp debatten på en aldeles utmerket måte, sammenligner Norge med andre land, alt holdt i et interessant språk. Og, for å ta en tur på en av mine kjepphester igjen, den er 9500 tegn lang, hvilket gjør den til en helt vanlig artikkel i New York Times og en altfor lang sak for norsk kvalitetspresse.

Akk ja, disse kunnskapsløse amerikanerne med sine lettvintheter…. 

Oppdatering: Jeg slo Aftenposten med 23 timer…..

Nye ting tar tid…

Jeg er nettopp ferdig med en ny kronikk (sendt inn, ikke publisert ennå, så da kan jeg jo ikke legge den her, måvite) om hvordan vi er på vei mot det papirløse kontor (for ikke å snakke om det papirløse hjem) etterhvert. Men ting tar tid, og det er vi gamlinger som holder igjen fordi vi rett og slett ikke klarer å konseptualisere hva fremtiden vil bringe.

Og da er det en fornøyelse, som vanlig, å lese Bob Cringely om teknologibruk i utdannelse, og hvordan også dette begrenses av gammeldagse forestillinger om hvordan ting skal være.

Tenk om vi kunne få en ISO-sertifisering av grunnskoler her til lands – en sertifisering som så på resultat, ikke prosesser? Selv har jeg vært gjennom fire sertifiseringsprosesser for BI. Vi syntes nok det var mye mas og tildels irrelevante elementer (jeg ble engang spurt om jeg brukte nok nynorsk – jeg foreleser nesten bare på engelsk), men det er ikke tvil om at det tvang frem flere endringer (for eksempel den restruktureringen BI gjorde ved å legge ned mindre lokalavdelinger i fjor) vi ellers ikke ville gjort.

Skoler trenger ikke lesses ned med flere oppgaver, men det er kanskje på tide å ta noe vekk, å bruke teknologi som erstatning i stedet for tillegg? Hva med å få alle lærebøkene over i et format nedlastbart over Bittorrent? Pensum på mobilen? Skoletimer på iPod?

Det er ikke elevene det kommer til å stå på.

Dellvete

Nå har jeg brukt 3-4 timer på å forsøke å fikse en Dell Inspiron PC som er mindre enn to år gammel. Den skal slettes og reinstalleres og overtas av et eldre medlem av den utvidede familien, en greie som man ikke skulle tro var så vanskelig, men dengang ei. Dell sender ikke med CDer med basiskonfigurasjon, men har i stedet et produkt (System Restore fra Symantec) som skal gjøre dette fra oppstartskjermen. Det virker ikke. System restore for Windows XP fungerer ikke. Hjelpesidene til Dell finner enten ingen problemer, har feil, eller gir ikke nok informasjon til at man kan finne igjen driver hos fabrikanten (i dette tilfelle mangler jeg en lyddriver.) Det finnes et skjema der man kan be om CDer, men det er på engelsk og klarer ikke europeiske adresser.

Randy Cassingham skrev i sin tid en bloggpost med tittelen "Dell Hell", der han klaget over trøbbel med sin PC etter å ha forsøkt alt mulig. Jeff Jarvis skrev om sine problemer i The Guardian. Men Dell ser ikke ut til å lytte, selv om denslags meldinger går ut over aksjekurs og kundeforhold.

Hvor vanskelig kan det være å lage et system der man a) mater inn service-identen på den PCen som skal fikses (f.eks. fra en annen PC) og b) kan laste ned og brenne de CDene som skal til? Hvorfor i huleste langflate skal ting være så vanskelige bestandig?

PS: Jeg fikk til slutt løst i hvert fall lydproblemet ved litt googling – men Dells supportsider var ikke til noe hjelp i det hele tatt. 

Observasjon

Siden jeg sa opp alt jeg har av aviser her forleden (unntatt The Economist) har jeg klart meg bra med nettaviser. Det krever litt mer oppfølging (må gå til debattsiden i Aftenposten, for eksempel), men jeg savner i grunnen ingenting (og har heller ikke kjøpt Lørdags-Dagbladet på lenge.) Morgenbladet hadde vært OK, men det er stort sett ikke mer enn en eller to artikler jeg virkelig liker i hvert nummer der heller, selv om de andre gir adgang til et (lite) univers man vanligvis ikke er del i.

En pussig sideeffekt er at distanse forsvinner – jeg merker at jeg leser New York Times like mye som jeg før leste Aftenposten.

En annen refleksjon er at, duverden, det står ikke mye i avisene, nei.

Fortsetter denne utviklingen, vil Posten ende opp som transportør kun av ting folk ikke har bedt om å få…. 

Topic Maps 2008

Topic Maps 2008 ser ut som en interessant konferanse, jeg skjønner ikke hvordan jeg har klart å unngå den. Hmmmm…. stiv pris, men…. Steve Pepper’s paper om published subjects ser ut til å være det nye her, de andre foredragene har jeg hørt før – i hvert fall innholdet.

Noen som skal liveblogge herfra?

Oppdatering 6. april: David Weinberger har masse notater.

Amerikansk bankkrise, animert

Amerikansk bankkrise, animert med Hans Roslings Gapminder-verktøy. Tenk om nettaviser kunne gjøre denslags i stedet for det de vanligvis holder på med?

Google slipper brukerne fri

Dette intervjuet med Doug Merrill, CIO i Google, blir heftig kommentert rundt omkring i bloggosfæren, også av min gode kollega Vaughan Merlyn. Jeg synes intervjuet er meget interessant ut fra hva jeg skrev i Digi i januar, særlig denne passusen om sikkerhet:

The traditional security model is to try to tightly lock down endpoints [like computers and smartphones themselves], and it makes people sleep better at night, but it doesn’t actually give them security. We put security into the infrastructure. We have antivirus and antispyware running on people’s machines, but we also have those things on our mail server. We have programs in our infrastructure to watch for strange behavior. This means I don’t have to worry about the endpoint as much. The traditional security model didn’t really work. We had to find a new one.

Nettopp. Det er selvfølgelig slik at Googles gjennomsnittsansatte har enorm peiling på teknologi (som regel en doktorgrad i comp.sci) men allikevel – slipper man brukerne fri, er det fare for at de finner på nye ting, koster mer, og av og til krongler ting til for IT-avdelingen. Alt sammen ting man ikke skal gjøre, medmindre man altså konkurrerer basert på kunnskap….. 

Digitaliseringstjenester?

En liten forespørsel til alle dere der ute (som ikke er på påskeferie, eller som tar denne når dere kommer hjem): Jeg har en haug med ikke-digitale bilder og videoer liggende, som jeg gjerne skulle ha hatt på disk. Det er papirfotografier og VHS-videoer på minikassett for det meste. Finnes det noen gode og rimelige firma som digitaliserer sånt i Norge, eller er dette noe jeg bør gjøre neste gang jeg er i USA?

(en annen sak er bøker: Jeg har 20+ kasser med ting jeg gjerne skulle hatt digitalt i stedet, men der får man vel heller vente noen år…..) 

Trav og galopp

Gjennom videregående skole og studietid hadde jeg ekstrajobb i totalisatoren på Bjerke Travbane. (For de som ikke er så mye på travbanen – "totalisatoren" er den delen av organisasjonen som har med hesteveddemål å gjøre.) Min jobb var å selge "bonger" – veddemål – og etter hvert også å betale ut gevinster. Jobben var ansvarsfull siden det er mye  penger involvert, men også godt betalt. Hele totalisatoren var den gang og er for alt jeg vet fremdeles et familieforetakende – man ble ansatt fordi man kjente noen. I mitt tilfelle var det min fremtidige kone, svigerfar og svigerinne, som alle jobbet både på Bjerke og Øvrevoll. Bjerke på onsdag og søndag, Øvrevoll på tirsdager og lørdager.

Les videre

Sic transit gloria economistiensis

The trouble with mergers Economist coverI Henrik Langelands utmerkede Wonderboy bruker hovedpersonen sommerferien til systematisk å lese The Economist, som en slags garanti for å være oppdatert (for ikke å snakke om velformulert). Jeg pleier å anbefale mine studenter å lese bladet selv, men ifølge Crooked Timber og Not Sneaky har altså bladet passert toppen og er ikke lenger et sikkert tegn på sofistikasjon og globalt perspektiv.

Da jeg var student selv, abbonnerte jeg på Newsweek til studentpris, delt med en studiekamerat. Sluttet etter noen år da jeg ble litt lei av at alle artiklene åpnet på samme måte ("It was a quiet day in sleepy Hicksville when the meteor hit") fordi de død og liv skulle ha dramatisk struktur og human interest. Lurer på om ikke det samme er i ferd med å skje med The Economist.

Problemet med The Economist ligger i at bladet er litt grundigere enn de fleste, men ikke grundig nok for eksperter. Dermed ender man opp med følelsen av at de er bra på alt unntatt det man vet noe om selv. Men jeg er ikke helt enig – f.eks. har jeg hatt stor glede av artikler om Norge, som evner å summer opp norsk politikk og forretningsliv fyndig og elegant (nå er jo også norsk politikk og forretningsliv nokså enkelt å oppsummere….) På teknologi, derimot, beundrer jeg The Economist for deres evne til å summere opp ting, men de klarer på ingen måte å holde følge med teknologibloggene. Hva analyse gjelder, skulle jeg gjerne ha sett litt skarpere kommentarer, eller oppsummerende analyser av den sorten man finner på Becker-Posner blog. Et definitivt pluss er at de skriver om land som man ikke vanligvis leser om – alt er ikke bare USA og Europa.

Nuvel. Kanskje bladet anses som sofistikert fordi det redigeres fra London og de fleste amerikanere hører en Sloan Square aksent for sitt indre øre når de leser den. Men så lenge bladet kan produsere forsider som vedlagt kommer jeg til å fortsette å abbonnere…