Vinteren har returnert til Oslo, med trafikkproblemer og snemåking (jeg var ute en tur med snefreseren i morges, for eksempel.) Det er jo tungvint, men det er noen som sliter mer enn andre – selv bare etter en rask tisse-tur i hagen.
Vinteren har returnert til Oslo, med trafikkproblemer og snemåking (jeg var ute en tur med snefreseren i morges, for eksempel.) Det er jo tungvint, men det er noen som sliter mer enn andre – selv bare etter en rask tisse-tur i hagen.
Oj, det var et molefunkent blikk! Ikke helt ukjent her på bruket, hvor vi har to pelskledde med aversjon mot fuktighet og kulde (det er i slike stunder man skjønner at huskatten opprinnelig var et ørkendyr), og som har intens hyttefeber for tiden. Mye jakting på hverandre og sutring etter mat…
Kjenner til dette. Vår Wheaten Terrier tok vi opp i badekaret og spylte med lunkent vann til all snøen smeltet av pelsen. Ble til at det måtte gjøres noen ganger, i og med at Wheater terriere har det med å stikke snuta ned i snøen mens de løper avgårde (rottefangere, vet du).
Hehe, wheaten-terriere er fembenshunder, alltid med snuten i bakken. Vi har noen andre bilder også, der du ikke kan se hodet hennes for bare sneballer.