Observasjon

Siden jeg sa opp alt jeg har av aviser her forleden (unntatt The Economist) har jeg klart meg bra med nettaviser. Det krever litt mer oppfølging (må gå til debattsiden i Aftenposten, for eksempel), men jeg savner i grunnen ingenting (og har heller ikke kjøpt Lørdags-Dagbladet på lenge.) Morgenbladet hadde vært OK, men det er stort sett ikke mer enn en eller to artikler jeg virkelig liker i hvert nummer der heller, selv om de andre gir adgang til et (lite) univers man vanligvis ikke er del i.

En pussig sideeffekt er at distanse forsvinner – jeg merker at jeg leser New York Times like mye som jeg før leste Aftenposten.

En annen refleksjon er at, duverden, det står ikke mye i avisene, nei.

Fortsetter denne utviklingen, vil Posten ende opp som transportør kun av ting folk ikke har bedt om å få…. 

15 tanker på “Observasjon

  1. Interessant! Bruker du RSS-leser (Bloglines, Netvibes, andre?) eller taster du deg fram til nettavisene i nettleseren på den gode, gamle måten? Eller en kombinasjon? Hva med nyhetsbrev på epost – veldig retro, men fungerer fortsatt bra på sitt vis. Spiller blogger noen rolle i ditt nyhetskonsum, feks. ved at du der blir oppmerksom på nyhetssaker du ikke hadde fått med deg ellers?

  2. Jeg bruker bloglines for blogger og endel aviser, men Aftenpostens RSS-feeds har jeg ikke funnet, så der er det gammeldags inn-gjennom-førstesiden som gjelder. Tungvint…. Har Aftenpostens epost-oppdatering, kommer to ganger om dagen, men der er det bare førstesidenoverskrifter.

  3. Samme her, kjøper Economist og Businessweek i ny og ne men bruker ellers ingen penger direkte på nyheter lengre. Ved litt leting finner jeg fort frem til det meste jeg er interessert i på nett. Akademikere og andre publiserer jo ofte egne publikasjoner på egen blogg osv.
    Merker at jeg bruker mer tid på blogger og YouTube for hvert år som går. Nå har jeg aldri sett noe særlig på norsk TV da det sjelden vises noe som interesserer meg der, men så tidligere en del på kabel-tv (engelskspråklige nyheter, dokumentarer og underholdning). Men nå blir det mest «online»-TV siden det er mer praktisk å kunne se ting når det passer.

  4. Morsom observasjon, dette. Vi har ikke hatt papiraviser på et års tid eller så, og det var ukeavisene som forsvant ut tilslutt. RSS gjør hovedjobben, men jeg er gammel nok til å like å ha noen startsider å browse meg gjennom. Derfor har jeg installert en hendig liten plugin for Firefox som heter «Morning Coffee», https://addons.mozilla.org/en-US/firefox/addon/2677 . Den legger et hendig kaffekoppsymbol i toolbaren, og så kan man konfigurere nettstedene man vil starte opp ved å klikke på ikonet.
    Jeg bruker Morning Coffee som foreskrevet: mens jeg tidligere leste Aftenposten til morgenkaffen, nyter jeg nå bl.a. NY Yimes, Guardian, Times of India og BBC World. Og faktisk nrk.no/nyheter. Ikke fordi NRK selv produserer interessant nyhetsstoff på nettet, men nettopp fordi de stort sett gjenforteller saker fra de andre nettavisene. Dermed fungerer NRKs nyhetstjeneste som en aggregator og et filter for norske nyheter, minus (stort sett) kjendisstoffet og du-journalistikken i VG og Dagbladet.

  5. Morning Coffee er innstallert, og det er Aftenpostens RSSer også. Og dermed kan jeg gå påskeferien slutt fortrøstningsfullt i møte….

  6. Papiravisene leser jeg bare fordi jeg må. Hvis jeg ikke som journalist hadde vært nødt til å følge med også på det som bare publiseres på papir, så hadde jeg ikke tatt meg bryderiet.
    Når jeg blar gjennom alle papiravisene merker jeg også at jeg bruker mindre tid på papirutgavene enn på nettutgavene. Dagbladet er ekstremeksempelet på dette. På nett er det et bra produkt, på papir kan jeg strekke meg til å si at det er varierende.
    Står det ikke på nett så har det ikke skjedd!
    Jeg har merket at jeg begnner å følge det samme for bladene på Narvesen, som med papiravisene. Før kjøpte jeg alltid minst ett blad når jeg ventet på toget eller av en annen grunn slentret innom en av de mer velfylte Narvesen-kioskene.
    Nå går jeg stadig oftere ut av kiosken uten å ha brukt en krone på et blad. Isteden foretrekker jeg å lese på mobilen min mens jeg venter på forsinkede og kanselerte tog.
    Dessverre er ikke magasin-innholdet som er tilgjengelig på mobilen allverden ennå, men lengre artikler hos blant annet International herald Tribune fungerer ihvertfall godt. Dessuten redder jeg meg ofte i mål med Opera Mini for å lese vanlige nettsider.

  7. Jeg bruker i hovedsak RSS, Google reader og twitter for nyhetsoppdatering.
    Har én RSS-strøm med innenriksnyheter fra Google News Norge og én med world news fra Google News Australia (for å få en jevnere fordeling av amerikansk og europeisk nytt).
    Utenom det abonnerer jeg på noen twitter-kanaler (via twhirl / snitter) som gir en nyhetsoppdatering en eller to ganger i timen. Fungerer nesten som en kjapp dagsnyttsending på NRK Radio.
    For å få en rask oversikt over nyhetsbildet ellers, surfer jeg innom sider som popurls.com og alltop.com (de fungerer omtrent som magasinstativene på Narvesen)
    … de siste ukene har jeg også begynt å bli litt avhengig av friendfeed.com

  8. Interessant. Jeg satt nylig og snakket om mine nyhetsvaner med noen som hadde andre nyhetsvaner enn meg og ble forbauset over avstanden – den store forskjellen var at jeg nesten bare bruker RSS.
    Jeg blar bare gjennom papiraviser når jeg er på jobb, og av og til når jeg har tid koser jeg meg med aviser i helgen, alltid DN lørdag, men når jeg er i England tar jeg gjerne alle søndagsavisene over en pub- eller cafe frokost (men jeg synes liksom papiraviser blir mer og mer tungvinte) + Østlandsposten/DT hos familie.
    TV ser jeg så og si ikke på: med unntak av endel dokumentarer på nett-TV på NRK (når det passer meg) og en og annen nyhetssending (men jeg savner CNN/ BBC World i bakgrunnen på jobben)
    Tilbake til RSS: vet mer om min nisje enn noen sinne, og mindre om nyhetsbildet som sådan. Går aldri til nettavisenes forside med mindre jeg researcher et eller annet.
    RSS for meg er nesten som å rulle sin egen avis: har mine daliy fixes som jeg sjekker hele tiden, og de feedene som jeg helst bruker litt tid på og helst tar i helgene. Primært leser jeg media, etterfulgt av økonomi, teknologi og litt politikk + enkelte personlige blogger (innen alle emnene har jeg en bladning av blogger og midstrømsmedia, men politikk og teknologi RSS-feedene mine er bare blogger).
    Og så har jeg også stående Technorati søk på nøkkelord eller nettsteder jeg følger diskusjonene rundt, som f.eks arbeidsgiveren min, Journalisten.no.
    Jeg bruker Bloglines fordi jeg har brukt det så lenge og har så mye lagret der. Primært leser jeg feeds fra Skandinavia og England, fordi det er hovedområdet jeg dekker, men også endel fra USA og noe Kina/HongKong/resten av Europa etc

  9. Utrolig interessant og nyttig å høre hvordan andre orienterer seg! Selv har jeg vært Bloglines-avhengig siden en kollega introduserte meg for det for en 3-4 år siden. Har prøvd andre RSS-lesere/konsepter (Google Reader, Rojo, Netvibes), men har alltid vendt tilbake til Bloglines. En liten risiko med å basere seg så mye på RSS, er at du kan havne litt vel langt utenfor det alminnelige nyhetsbildet (jeg orker ikke ha veldig hyppig oppdaterte sider på RSS, det ender opp som støy). Derfor er det nødvendig å ta turen innom nettavisene og litt mer spesialiserte sider som E24, men problemet er at man også der kan bli servert underlige nyhetsprioriteringer. Grunnen til det er at de oppdaterer så hyppig at dagens viktigste saker skyves vekk og ut. Har ofte ønsket meg en minimalistisk nettavis som er helt konsentrert om de fem viktigste sakene det siste døgnet, men det må jeg vel vente lenge på… Men kanskje Morning Coffee blir redningen?
    Jeg har litt samme fornemmelse som Espen – et liv nesten uten papiraviser gjør noe med følelsen av geografisk nærvær. Det blir på en måte like relevant å lese New York Times eller Mail & Guardian som norske nettaviser. Der har papiravisen definitivt fortsatt et fortrinn (hvis det er det).
    «Står det ikke på nett så har det ikke skjedd!», skrev Anders. Dette gjelder nok fortsatt for et mindretall, eller hva tror dere? Jeg tror jo mediene graviterer mot nettet, og at det er farlig å mangle en strategi for tilstedeværelse der (Morgenbladet, til dels DN, Hegnar-sfæren). Hvor fort vil dette gå, og vil det finnes unntak?

  10. Et lite apropos – påsken blir så mye mer behagelig nå med ferske nyheter fra et globalt nyhetsmarked på nettet. Mens norske medier går i dvale er det business as usual i de fleste andre land.
    Økter eller sessions på Opera er et altenativ til Morning Coffee, selv har jeg skrudd av alle java- og flash-applikasjonene i Opera, slik kan jeg ha en nettleser fullstendig fri for visuelt clutter og blinkende reklamebannere (Jeg vet at andre nettlesere har AdBlock-versjoner, men det beste synes jeg likevel er en total mørklegging av alt som blinker). Fungerer utmerket når jeg ellers bruker Firefox som primærbrowser.
    Ellers går det i Google Reader.

  11. Eg les for det meste bloggar, men kjoeper ein fem seks aviser i ny og ne for aa sjekke om eg gaar glipp av noko spanande. Finn alltid ut at eg har kasta bort timevis med aa lese nyhende eller kronikkar som eigentleg ikkje interesserar meg. Det verkar nesten aa anbefale skolebarn eller innvandrarar aa lese aviser fordi dette er jo saa uinteressant.

  12. Mange gode poeng her, både i det opprinnelige blogginnlegget og i de interessante kommentarene. Selv om jeg er veldig nettavhengig og er en svoren RSS-fan, abonnerer jeg på Aftenposten og Aften (hadde dog abonnert på Dagsavisen hvis den kom ut på søndager fremdeles). Før i tida brukte jeg også å lese gjennom flere papiraviser daglig, først og fremst Dagbladet og VG. I og med at disse har alt for mye Idol-(ett eller annet fornavn)-stoff innimellom det faktiske innholdet i avisene, er det ikke noe jeg bruker tid eller penger på lenger.
    Sammenlignet med de (alt for) mange nettkildene jeg følger med på via gode, gamle Bloglines, gir ikke papiravisen Aftenposten meg oppdateringer og muligheter til dypgraving. Saken er at jeg rett og slett liker «roen» papiravisen gir sammenlignet med internett, først og fremst til en rolig frokoststund. Med andre ord dekkes mine behov mest gjennom RSS-nettkilder av ymse slag, men til frokosten er det fremdeles en papiravis med NRK Alltid nyheter i bakgrunnen som gjelder.

Det er stengt for kommentarer.