Gunn Benjaminsen, journaliststudent, skriver på Vox Publica om journalisters almenkunnskaper og ser den berømte Respons-undersøkelsen mer som et resultat av dårlig norsk skole enn dårlig skolerte journalister. Det kan hun ha rett i, men jeg tror ikke det å introdusere samfunnsvitenskaplige fag på journalisthøyskolen er tingen.
De tingene det spørres etter i undersøkelsen er almenkunnskap, ikke ting man trenger å studere samfunnsvitenskap for å kunne. At man ikke vet at staten har overtatt ansvaret for sykehusene tyder på at man ikke leser i det hele tatt, ikke at man ikke leser samfunnsvitenskap. Og dessverre er det ofte slik at journalister leser ikke, de bare spør. (Det vet jeg, for jeg får endel telefoner fra journalister som spør om ting de er et kjapt søk eller en liten artikkel fra.)
Jeg tror populariteten til journaliststudiene for mange handler om at man har lyst til å havne på TV eller i avisen, jobbe med noe glamorøst, og at det oppfattes som et lett studium som gir inngangsbilletten til et kult liv på Gründerløkka. Jeg har bekjente innen pressen som sier at journaliststudier i Norge er et sine qua non for å få jobb i norsk presse (om man skulle ha utdannelse fra f.eks. Columbia University eller Harvard School of Government, så er det dessverre ikke bra nok), at det resulterer i at alle skriver og tenker likt, og at man kan komme seg gjennom studiet med tre ekstrajobber uten å anstrenge seg. I likhet med mange andre studier i Norge.
Problemet med journaliststudiet, tror jeg, er at det ikke skulle vært et Bachelor-studium. Journalist (eller i alle fall utdannet journalist) er noe man bør studere på Master-nivå, etter å ha tatt en Bachelor i et eller annet, som for eksempel samfunnsfag, litteratur eller økonomi. Velskrivende noksagt kan man bli rett fra videregående, men skal man bli analyserende journalist bør man ha et solid kunnskapsgrunnlag i bunnen først, for deretter å ta en ett- eller toårig Master hvor man setter sine kunnskaper inn i en større sammenheng, lærer å skrive skikkelig, og lærer å skille mellom fakta og overskrifter.
Mener nå jeg. Og lengter til den dagen journalistspirene har lest noe om emnet før de ringer. Eller i de minste har lest. Noe. Hva som helst….