Kategoriarkiv: Læring og ledelse

Derfor har vi en realkrise

Postet den av

Her er et sitat jeg har lett etter lenge, og som jeg endelig fant via Christensen, Horn & Johnson’s Disrupting Class: How Disruptive Innovation Will Change the Way the World Learns, som burde være obligatorisk lesning for hver eneste kunnskapsminister og skoleleder fra og med omtrent nå:

I must study politics and war that my sons may have liberty to study mathematics and philosophy. My sons ought to study mathematics and philosophy, geography, natural history, naval architecture, navigation, commerce, and agriculture, in order to give their children a right to study painting, poetry, music, architecture, statuary, tapestry, and porcelain.

John Adams, amerikansk diplomat og politiker, 1735 – 1826)

Med andre ord, Norge er i den tredje fasen her. Dessverre forteller ikke Adams hvordan man kommer videre fra poet- og porselensøkonomien.

(PS: Mer om denne boken siden. Den er viktig.)

Wikipedia for skolen

Postet den av

Her er en versjon av Wikipedia tilpasset skoleelever, som kan lastes ned til en memory stick eller en DVD for bruk på skole-PCer uten tilgang til Internett. Artiklene (5500 stykker) er kvalitetssjekket og sammensatt i henhold til Storbritannias nasjonale kunnskapsstandard for skolen.

Kanskje dette er hva Wikipedia Norge og muligens også Store Norske kan brukes til? Tenk om vi i stedet for å bruke mange millioner på skolebøker kunne bruke noen millioner på digitale læremidler…..

(Via BoingBoing)

Juks og juksere, igjen

Postet den av

Her er en ny artikkel på forskning.no om bruk av automatisk plagiatkontroll ved Universitetet i Bergen og andre steder. Undertegnede er sitert på at argumentasjonen for at det ikke skulle bli noen reaksjon mot jus-studentene i Bergen er tynne, og det mener jeg fremdeles.

Nå skal det understrekes at jeg ikke kjenner grunnlaget – hvis det er så at 228 studenter fikk sine besvarelser flagget av programvaren som mulig juks, trenger ikke det bety noe som helst – man må i alle tilfelle etterkontrollere manuelt. Jeg kan ha studenter som kommer opp i 60% "juks" – og så viser det seg at en kombinasjon av korte oppgaver, korrekt men rikholdig kildebruk og gjengivelse av oppgavetekst i besvarelsen har drevet opp prosenten (som er et sannsynlighetstall, ikke noe mer.) Men om man etter manuell kontroll finner at 228 har jukset, er det nokså merkelig at det ikke skal ha følger – det blir omtrent som å si at man ikke kan utskrive fartsbøter fordi man ikke har advart om at det kan bli kontroll.

Det er forøvrig en ganske streng selvjustis innad blant studenter om hva som er juks eller ikke. Avskrift og kjøpte oppgaver er for det meste sett på som utillatelig juks, likeså å kjøpe seg inn på en oppgave. Men å snakke sammen om en oppgave og så skrive den hver for seg er mer i en gråsone – da kan man ende opp med samme argumentasjon og konklusjon, uten at teksten er lik.

Jeg tror aldri vi kommer et plagiatproblem til livs med automatisert kontroll, men den virker i alle fall preventivt, tar de opplagte synderne, og gjør det enkelt å plukke ut de tilfellene der man må kontrollere grundigere. Ingen grunn til ikke å bruke det, med andre ord.

Relatert:

Biblioteker og kunnskapsstrategier

Postet den av

Har nettopp holdt et foredrag om "En norsk kunnskapsstrategi – og bibliotekenes rolle deri" for Bibliotekslederkonferansen 2008 på Holmenkollen (Her er en PDF-versjon av presentasjonen). Nå sitter jeg og hører på Henrik Syse, som er en meget god foredragsholder, som snakker om kunnskap som kapital – det er ikke om å gjøre å kunne mye, men å kunne de rette tingene.

Interessant fra Syse: Vi har to tidslinjer: "Fremskrittet" og kunnskapen/verdiene. Hans tese er at når "fremskrittet" kommer, så bør det finnes en reserve av "langsom" kunnskap i samfunnet. Hvis ikke dette finnes, bør man ikke forsøke å sette ned hastigheten i fremskrittet, men heller øke evnen til å tenke klokt og tilegne seg kunnskap. Det er en fare for at vi beveger oss over i et P1-samfunn (i motsetning til et P2-samfunn) der alt skal skje kjapt og kortfattet, og det er ikke slik vi bygger kunnskap.

Et problem her i Norge er tankegangen om at ting er "godt nok – det er ikke så farlig om det blir riktig, vi skjønner jo hva som står der."

Det levende leksikon

Postet den av

…er tittelen på en kort kronikk Ulf Larsen og jeg har i Aftenposten idag. (Mitt tittelforslag var "Store Wikpedia eller Lille Norske", men den ble endret. Artikkelen, med alle lenker, gjengis herunder. Noen tilleggskommentarer:

  • Ulf Larsen, min medforfatter, er ivrig skribent på Wikipedia (mer enn 20 000 redigeringer). Han er overstyrmann på Bastø Fosen, en av fergene mellom Moss og Horten. Det er skiftarbeid, og når han har fri skriver han på Wikipedia fordi han har lærelyst og initiativ. Han er meget reflektert rundt denne typen kunnskapsproduksjon og et kjempeeksempel på hva de "glade amatører" kan få til. Lurer på om han slipper til på SNL, gitt….
  • Denne artikkelen har gitt endel oppmerksomhet – jeg har blitt oppringt fra Kulturnytt og Dagsnytt 18 og kommer vel antakelig til å være begge steder. Må passe meg så jeg ikke blir Mr. Wikipedia i Norge – det er jeg ikke.
  • Målet her er kanskje å starte et Wikipedia Academy etter modell av det tyske, som kan holde konferanser og drive opplæring av folk som har lyst til å skrive men ikke helt er inne i hvordan en wiki fungerer.

Oppdatering litt senere: Morsomt å diskutere dette med Petter Henriksen i SNL, som er en hyggelig kar og synes det er topp at noen gidder diskutere leksikon. Han har en interessant publiseringsmodell – som jeg synes egner seg bedre til lærebøker enn til leksikon. Og forresten, digi.no har skrevet litt om dette idag også.

Og med det – her er den lenkede versjonen av artikkelen:

Store Wikipedia eller Lille Norske Leksikon?

Espen Andersen og Ulf Larsen

I disse dager pumpes statlige midler inn i å legge Store Norske Leksikon (SNL) – et papirleksikon som ikke lenger kan tjene penger – på nett. Men SNL er ikke gratis, inntekter skal komme gjennom reklame. Med andre ord: Statlige læremidler skal gi et privat foretak en ny annonsekanal inn mot norske skolebarn. Hvorfor, når det finnes et alternativ som er gratis, vokser i kvalitet og kvantitet, og er den mest brukte kunnskapskilde for tusenvis av skolebarn (og deres foreldre)?

Wikipedia har i dag 180 000 artikler på bokmål/riksmål og 40 000 på nynorsk. Det er internasjonalt, synlig på søkemotorer, uten reklame, og har den riktige organisasjonen: Et velfungerende sosialt nettverk av folk som frivillig skriver kvalitetsartikler, retter stave- og faktafeil, oppdaterer lenker og diskuterer Wikipedias utvikling og kvalitet.

Når ny teknologi sniker seg innpå etablerte firma, blir Gandhis ord sanne: ”Først ignorerer de deg, så ler de av deg, så slåss de med deg. Og så vinner du.” SNLs utspill plasserer dem i nest siste ledd i Gandhi-kjeden.

Informasjonssøkere går ikke til en enkelt kilde, men til en søkemotor (som Google). Disse prioriterer resultater ut fra digitalt innsamlet erfaring – det folk leser, havner høyt opp. Wikipedia har topp Google-score: Skriver du en artikkel, tar det ikke lang tid før den ligger høyt oppe på Google. Google-score kan ikke kjøpes, men må opptjenes ved at andre nettsteder henviser til en.

Wikipedias styrke er nettstedets frivillige: 88 000 registrerte brukere på bokmål/riksmål, 6 000 på nynorsk, med en ”hard kjerne” av om lag 400 svært aktive personer med ulike spesialistroller. De aller fleste redigeringene – 4 000 av dem per døgn – foretas av helt alminnelige mennesker. Ingen av disse har fått et øre i lønn – og de vil ikke ha det heller. I stedet gleder de seg over at artikler de har skrevet blir referert i media, brukt av skoleelever, og diskutert og berømmet på diskusjonssidene.

Wikipedia – og stiftelsen Wikimedia, som driver leksikonet – er mye mer enn den norske biten. Hele leksikonet har 684 millioner besøkende i året, 75 000 kjerneskribenter, over 10 millioner artikler på mer enn 250 språk.

Artikkelen om Fridtjof Nansen finnes på 44 ulike språk – glimrende for flerspråklige skoleelever. Kommer SNL til å ha dette? Wikipedia-artiklene er lengre og mer innholdsrike enn i et tradisjonelt leksikon, de er lenket (til andre Wikipedia-artikler og til eksterne kilder), de har ofte litteraturlister for videre fordypning og de kan trekke på et verdensomspennende kildegrunnlag.

Wikipedias kvalitet er varierende – noen artikler er glimrende, andre inneholder feil eller sære oppfatninger. Men i en oppbyggingsperiode (som Wikipedia er i) vil alltid kvantitet komme først, deretter kvalitet.

Kvalitet er et mangslungent begrep. SNLs artikkel om Leonard Cohen er 251 ord lang, og har ingen lenker. Wikipedias artikkel (om Leonard Norman Cohen) på bokmål/riksmål har 614 ord i brødteksten, liste over samtlige konserter i Norge, liste over hans utgitte plater, sitatliste og annet, totalt 1416 ord. Den er dessuten oppdatert 10 juli i år, man kan se hvem som har redigert den, og hva hver enkelt har lagt til.

SNL er bra for Wikipedia. SNL vil legitimere nettleksikon og alle SNLs artikler vil bli å finne i Wikipedia-versjon. Men vi vil også ha biografier over Tolkien-skikkelser, detaljerte beskrivelser av små og store filmer, og mye annet som ikke er verdig et ”ordentlig” leksikon.

Konkurranse er flott – men det offentlige bør skjele til skattebetalernes interesser. Om SNL får tilgang til Nasjonalbibliotekets ressurser og 1 million i året fra ABM-utvikling så bør Wikipedia få tilsvarende Det er Wikipedia som faktisk blir brukt og lest. Penger til Wikimedia vil gå til kursing av nye frivillige bidragsytere, ikke til aksjonærer. En satsing på Wikipedia er en satsing på fremtiden – ikke en bevaring av fortiden.

Matematikk igjen

Postet den av

Utdanning.no Utdanningsnytt har lest "Matematikk med din glede" og liker den, stort sett. Noe annet ville ha forundret meg….

Det er fra folk langt borte man skal høre det….

Postet den av

Gurcharan Das, Indias fremste forretningsskribent, skriver om hvordan India burde innføre den svenske skolemodellen med at foreldrene kan velge mellom offentlige eller private skoler.

Kanskje en tanke for Norge også?

Mine studenter kommer langveis fra…

Postet den av

Her er en artikkel om tre av mine studenter innen IT management – og det er jo hyggelig at de kommer hit for å lære. Så gjenstår det bare å se om entusiasmen holder – og om vi her på berget evner å ta vare på dem.

And, to the students: You certainly show promise when it comes to sucking up to the teacher…..

Hvileskjærene fortsetter

Postet den av

Tora Aasland, minister for jeg-er-ikke-helt-sikker-men-tror-det-er-forskning-og-høyere-utdanning får på pukkelen for manglende bevilgninger til realfag på universitetene.

Det pussige er at det er nokså lett (eller i alle fall mindre vanskelig) å få rekruttert doktorgradskandidater til realfag – i hvert fall hvis du henter dem fra utlandet. Men det finnes ikke stillinger til dem når de er ferdige (eller rettere sagt, det finnes stillinger men ikke penger til å besette dem). Dermed forsvinner de tilbake til hjemlandet (hvis de er utlendinger) eller ut i industrien (hvis de er norske.)

Jeg har en mistanke om at målbarhet har litt av skylden her. Man kan nemlig måle antall stipendiater uteksaminert, mens det er vanskeligere å måle faste ansatte.

Resultater blir i alle fall, tror jeg, at vi venter noen år til (ca. 10) til krisen er akutt fordi faglige fra universitetenes ekspansjonstid på 70- og 80-tall pensjoneres. Så får vi en masse hastetiltak som fører til ansettelser av endel mennesker av varierende kvalitet – fordi universitetene må ha noen til å undervise. Deretter kommer nye 20-30 år med manglende stillinger og indifferens fra myndighetene….

Det er nemlig slik at når man introduserer et sjokk i et system, fortsetter bølgebevegelsene. Mottiltaket her heter langsiktig og strategisk rekruttering, men det er som med offentlige vedlikeholdsbudsjetter: Man sparer litt hvert år for deretter å måtte rive og bygge nytt når effekten av manglende vedlikehold blir synlig.

Erfaringer med "publishing on demand"

Postet den av

Heromdagen publiserte jeg en bok på lulu.com, for gratis nedlasting eller nokså rimelig kjøp. Det var morsomt å gjøre det, og siden jeg ikke har noen illusjoner om å tjene masse penger på denne boken er det jo en grei distribusjonsform.

Men ny teknologi blir ikke interessant når den erstatter gammel teknologi, men når man tar i bruk den nye teknologien til å gjøre ting den gamle teknologien ikke kunne. Lulu er i en viss grad en forbedring, ikke bare en automatisering, av gammel teknologi, siden det er «publish on demand» og ikke selvfinansiert publisering (som f.eks. kolofon.no driver med.) Dette betyr at hver enkelt bok trykkes idet den blir bestilt. Det det også betyr, er at boken blir levende, i den forstand at den kan oppdateres løpende.

Her er eksempelet: Carsten Pihl lastet ned boken og leste den (og kommenterte den her). Han sendte meg også en epost der han påpekte at jeg hadde lagt altfor mange illustrerende kommentarer og anekdoter ned i fotnoter (som jeg liker å lese, men andre finner forstyrrende.) Dette trekker ned lesehastigheten, så han anbefalte meg å legge dem inn i teksten og reservere fotnoter for referanser og sidekommentarer.

Som sagt, så gjort. Jeg fiklet litt på grunndokumentet (en helt vanlig Word-fil), funnet enda noen flere ting å rette på, lastet den opp, og nå er den reviderte utgaven utgitt. Og Carsten lagt til bloggerullen.

PS: Forøvrig ser økonomien dette slik ut: Lulu tar en viss pris for å lage hver bok (den synker med antall bestilte) og en liten provisjon. Av de $20 boken koster, er produksjonsprisen ca. $6.50, Lulus provisjon $2.50, og jeg får altså ca. $11,00. Hvis jeg selger noen, da…. Dette er faktisk, relativt sett, en langt bedre deal enn noe forlag jeg har vært borte i. I tillegg kan man melde seg på endel distribusjonspakker, slik at boken kan selges gjennom Amazon.com, vanlige bokhandler og så videre. Vet ikke om dette fungerer vs. norske bokhandler og nettbokhandler, så jeg tror ikke jeg gidder – i tillegg kreves da et ISBN-nummer, som lulu ordner gratis, men det allikevel litt for mye fikling for noe som er et eksperiment.

Men jeg lurer på om jeg ikke skal botanisere litt i artikkelfloraen og lage en essaysamling eller to. Om ikke annet, så for å ha et eksemplar eller to å dele ut etter foredrag og lignende.

Forventninger, flyt og feedback

Postet den av

Våren 2007 skrev jeg et diskusjonsnotat til mine kolleger på BI om diskusjonsbasert (ofte kalt case-basert, selv om man ikke nødvendigvis trenger å bruke cases) undervisning. Notatet ble tatt vel imot og skapte diskusjon – og nå har jeg altså gitt det ut (etter en hel del tillegg og omskrivninger) som bok via Lulu. Jeg kommer etterhvert også til å legge det ut til nedlastning her på bloggen og andre steder, slik at man kan kommentere de enkelte kapitler. Men altså: Nå tilgjengelig for nedlasting eller, om man så ønsker, kjøp av papirbok (86 sider, paperback), via Lulu.

Dette ligger forøvrig ute med en CC (by-nc-sa)-lisens, første gang jeg bruker det selv, faktisk. I det hele tatt er jeg imponert over Lulu – det er mye lettere å publisere selv enn å forholde seg til et forlag. Jeg kontaktet faktisk et forlag, som likte boken men ikke ville gi den ut fordi markedet var for lite (forelesere får som regel bøker gratis eller ekstra billig, og det er dessverre ikke så mange som driver diskusjonsbasert forelesning på høyskolenivå i Norge). Men på Lulu tok det meg bare et par timers tid å få publisert, med opplasting av Word-fil og litt fikling med utseendet på omslaget. Enkelt og greit, og jeg slipper å forholde meg til noe som helst, inklusive administrasjon og økonomisk risiko. Perfekt – for som Eirik Newth sier, problemet for forfattere er ikke piratkopiering, men obskuritet.

(Mer om dette siden – her vil det etterhvert komme linker til bokkapitler og tidligere bloggpostinger.)

Oppdatering 7. september: Ny versjon publisert – kommentar her.

Oppdatering 28. september: Leif H., norsklærer med blogg, har lest boken og behandler den pent.

Oppdatering 2. november: Jeg har et lite lager her i Norge – hvis du vil kjøpe en, send en epost til self@espen.com. Pris kr. 150 inkl. porto, jeg legger ved en bankgiro.

Interessant spørsmål, uklare kommentarer

Postet den av

Tyler Cowen siterer Arnold Kling:

I don’t think we have a recipe that says, "Take a child of two non-college educated parents, add primary education ingredient X, bake, and out comes a college-capable high school graduate." The mystery ingredient X has yet to be discovered.

Han viser til at noen asiatiske og immgrant-kulturer i USA ser ut til å ha funnet X, og at det har noe med verdsetting av utdannelse som en vei til et bedre liv å gjøre. (Selv om endel av kommentarene påpeker, med rette, at aseater og immigranter til USA ikke er et tilfeldig utvalg, men består av folk som har kommet til USA for å bli til noe.)

Interessant diskusjon, i alle fall. Noen av kommentarene er morsomme:

I think the "family shame" element is a big part of the key. The Chinese/Jewish argument that you shame your family and insult their sacrifices with your A-minus versus an A is a powerful argument, especially when mixed in with incessant comments about how the neighbor’s/cousin’s/etc kid made his parents so happy by bringing home the trophy in the latest academic contest.

Og replikken er:

This is a profound statement. My parents always framed their concern about middling-to-poor school performance as limiting my potential and shooting myself in the foot. It never got any traction with me and I graduated high school by the skin of my teeth. I wonder if I would have been a better student if they had acted as if their love was conditional on my grades. Sure I might be a neurotic mess, but I might also be a rich neurotic mess.

Noe som naturligvis forutsetter at utdannelse a) gjør deg rikere og (muligens den andre siden av medaljen) b) at du trenger utdannelse (i betydningen reell utdannelse, ikke bare å ha gått gjennom et visst antall år på skolen) for å overleve.

Uansett – jeg sitter her og lurer litt på hvordan denne diskusjonen hadde fungert i Norge?

Over til den kynisk/ironiske/egentliglittinnsiktsfull avslutningen:

Blah blah blah. The fact that there are so many comments is proof that ingredient X (and lack of ingredient Y) has yet to be discovered. Which isn’t a bad thing; I mean, have you ever tried to get a kid with a college degree to clean your apartment twice a month for sixty bucks? Yikes. And _some_body’s gotta do my dry cleaning for me, no?

Invitasjon til kurs i strategisk forretningsutvikling og innovasjon

Postet den av

Sammen med min gode kollega Ragnvald Sannes arrangerer jeg et Master of Management-kurs i Strategisk forretningsutvikling og innovasjon med oppstart til høsten. (Du finner en brosjyre her (PDF, 3.4Mb).) Kurset går over fem moduler a 3-4 dager (pluss endel arbeid innimellom) i perioden september 2008 – april 2009. Det er rettet mot folk i leder- eller mellomlederstillinger med fokus på forretningsutvikling. Gitt hvordan verden ser ut idag (og Ragnvalds og mine interesser) vil mye være fokusert på nettbasert og annen teknisk orientert utvikling, uten at det skal hindre noen fra å få utbytte at kurset selv om de ikke er teknisk orientert.

En interessant vinkling, som vi gjerne ser bedrifter gjør, er å sende en, to eller tre ansatte som har et innovativt forretningsprosjekt de skal ha gjennomført – og som så kan benytte kurset til en strukturert gjennomføring – noe Ragnvald caller "project coaching" – av dette prosjektet, med relevant teori og en steg-for-steg gjennomføringsprosess. Dette er noe Ragnvald har lang erfaring med (og mange fornøyde studenter fra tidligere avholdte kurs.) Selv kommer jeg til å stå for forelesninger i strategi, strategisk teknologibruk og sammenhengen mellom teknologi- og markedsutvikling – samt at jeg er formelt fagansvarlig. Gitt mine forskningsinteresser om dagen, blir det nok endel søketeknologi, Ragnvald har jobbet med eCommerce-utvikling i ulike sektorer og er en kløpper på gjennomføring, og ellers kommer vi til å bruke forelesere fra BI og fra firma vi har kontakt med.

image Det blir en utenlandstur også – i samarbeid med Accenture blir det besøk i deres innovasjonslaboratorium i Sophia Antipolis, det franske motstykket til Silicon Valley.

Kurset gir poeng mot en Master of Management-grad på BI, men erfaringsmessig tar mange disse kursene som et enkelt-stunt, gjerne i forbindelse med et prosjekt. Det er en utmerket anledning til å skaffe seg et godt kontaktnett av interessante og dyktige mennesker som jobber med å gjennomføre endringer i bedrifter.

Hvis du har spørsmål om innhold, lurer på om dette kurset passer for deg eller for noen av dine ansatte, eller har andre faglige spørsmål, ta kontakt med Ragnvald Sannes (4641 0752, ragnvald.sannes@bi.no) eller meg (4641 0452, self@espen.com). For mer administrativt orienterte spørsmål (priser, opptak, Master of Management-studieregler etc.), ta kontakt med BIs Lederutdanning (46 41 00 05, lederutdanning@bi.no).

Vel møtt!

En ny strategi for lærerstanden

Postet den av

Mitt siste innlegg i e24 argumenterer for at lærernes fagforeninger må tenke nytt – begynne å oppføre seg som representanter for kunnskaps- heller enn industiarbeidere. Skulle egentlig kommet neste uke, men Øystein Sjølie i e24 satte den inn etter at lignende signaler kom fra Akademikerne overfor Utdanningsforbundet på radio i dag.

Jeg tror tiden er overmoden for en revidering av hva det betyr å være lærer – og som debatten på dette innlegget viser, er det flinke lærere der ute som ønsker en annen tilnærming.

Jeg gjengir teksten til e24-innlegget nedenfor, men gå for all del over dit og les det – jeg håper det blir endel kommentarer, for dette synes jeg det er viktig å få en debatt om.

Les videre →

Lærere og PCer, nok engang

Postet den av

Jeg ble intervjuet av NRK Nordland om en undersøkelse som viser at flertallet av lærere i Nordland er misfornøyd med den PC-satsingen som gjøres der oppe. Det resulterte i denne epost-utvekslingen:

Les videre →

Engelsk uttale

Postet den av

Jeg irriterer meg alltid over mange nordmenns dårlige engelsk-uttale – selv folk med lang utdannelse og mange og tildels lange utenlandsopphold høres ut som Thor Heyerdahl, Jens Stoltenberg eller litt for mange engelsklærere.

Hvordan er det med din egen engelske uttale? Mange mener engelsk er lett, men her er en øvelsesoppgave jeg har hatt liggende på harddisken siden slutten av 80-tallet, et dikt opprinnelig laget av personell ved NATOs hovedkvarter i Paris. (Rettelse – se nedenfor.) Les det høyt for deg selv (helst i enerom) og se hvordan du ligger an. Lykke til!

ENGLISH IS TOUGH STUFF

Dearest creature in creation,
Study English pronunciation.
I will teach you in my verse
Sounds like corpse, corps, horse, and worse.
I will keep you, Suzy, busy,
Make your head with heat grow dizzy.
Tear in eye, your dress will tear.
So shall I!  Oh hear my prayer.

Just compare heart, beard, and heard,
Dies and diet, lord and word,
Sword and sward, retain and Britain.
(Mind the latter, how it’s written.)
Now I surely will not plague you
With such words as plaque and ague.
But be careful how you speak:
Say break and steak, but bleak and streak;
Cloven, oven, how and low,
Script, receipt, show, poem, and toe.

Hear me say, devoid of trickery,
Daughter, laughter, and Terpsichore,
Typhoid, measles, topsails, aisles,
Exiles, similes, and reviles;
Scholar, vicar, and cigar,
Solar, mica, war and far;
One, anemone, Balmoral,
Kitchen, lichen, laundry, laurel;
Gertrude, German, wind and mind,
Scene, Melpomene, mankind.

Billet does not rhyme with ballet,
Bouquet, wallet, mallet, chalet.
Blood and flood are not like food,
Nor is mould like should and would.
Viscous, viscount, load and broad,
Toward, to forward, to reward.
And your pronunciation’s OK
When you correctly say croquet,
Rounded, wounded, grieve and sieve,
Friend and fiend, alive and live.
Ivy, privy, famous; clamour
And enamour rhyme with hammer.
River, rival, tomb, bomb, comb,
Doll and roll and some and home.
Stranger does not rhyme with anger,
Neither does devour with clangour.
Souls but foul, haunt but aunt,
Font, front, wont, want, grand, and grant,
Shoes, goes, does.  Now first say finger,
And then singer, ginger, linger,
Real, zeal, mauve, gauze, gouge and gauge,
Marriage, foliage, mirage, and age.

Query does not rhyme with very,
Nor does fury sound like bury.
Dost, lost, post and doth, cloth, loth.
Job, nob, bosom, transom, oath.
Though the differences seem little,
We say actual but victual.
Refer does not rhyme with deafer.
Foeffer does, and zephyr, heifer.
Mint, pint, senate and sedate;
Dull, bull, and George ate late.
Scenic, Arabic, Pacific,
Science, conscience, scientific.

Liberty, library, heave and heaven,
Rachel, ache, moustache, eleven.
We say hallowed, but allowed,
People, leopard, towed, but vowed.
Mark the differences, moreover,
Between mover, cover, clover;
Leeches, breeches, wise, precise,
Chalice, but police and lice;
Camel, constable, unstable,
Principle, disciple, label.

Petal, panel, and canal,
Wait, surprise, plait, promise, pal.
Worm and storm, chaise, chaos, chair,
Senator, spectator, mayor.
Tour, but our and succour, four.
Gas, alas, and Arkansas.
Sea, idea, Korea, area,
Psalm, Maria, but malaria.
Youth, south, southern, cleanse and clean.
Doctrine, turpentine, marine.

Compare alien with Italian,
Dandelion and battalion.
Sally with ally, yea, ye,
Eye, I, ay, aye, whey, and key.
Say aver, but ever, fever,
Neither, leisure, skein, deceiver.
Heron, granary, canary.
Crevice and device and aerie.

Face, but preface, not efface.
Phlegm, phlegmatic, ass, glass, bass.
Large, but target, gin, give, verging,
Ought, out, joust and scour, scourging.
Ear, but earn and wear and tear
Do not rhyme with here but ere.
Seven is right, but so is even,
Hyphen, roughen, nephew Stephen,
Monkey, donkey, Turk and jerk,
Ask, grasp, wasp, and cork and work.

Pronunciation — think of Psyche!
Is a paling stout and spikey?
Won’t it make you lose your wits,
Writing groats and saying grits?
It’s a dark abyss or tunnel:
Strewn with stones, stowed, solace, gunwale,
Islington and Isle of Wight,
Housewife, verdict and indict.

Finally, which rhymes with enough —
Though, through, plough, or dough, or cough?
Hiccough has the sound of cup.
My advice is to give up!!!

            — Forfatter ukjent Gerald Nolst Trenite

Rettelse: Håkon Styri kan fortelle (se kommentar) at dette diktet heter The Chaos (originalteksten her), er skrevet av Gerald Nolst Trenite, og utgitt i 1929. Og altså ikke har noe med NATO å gjøre, selv om denne opplysningen finnes så og si overalt på nettet.

Matematikk med din glede

Postet den av

Eirik Newth og Sidsel Redse Jørgensen (red.): Matematikk med din glede, Gyldendal 2008.

Gjemt bort langt inne på Gyldendals websider finner vi denne lille boken, som jeg ønsker å promotere her fordi den omhandler matematikk, inneholder to små kapitler jeg har skrevet, samt en rekke andre små epistler som ammunisjon for de som ønsker å forklare den oppvoksende slekt hvorfor matematikk ikke er så dumt. Målgruppen er lærere, foreldre, blivende og allerede etablerte matematikere, samt enhver annen realfag- eller skoleinteressert person.

Tanken er, som vaskeseddelen sier, å inspirere til en litt mindre negativ oppfatning av matematikk, både som skolefag, fagområde og praktisk verktøy.

(Og for ordens skyld: Jada. jeg har en økonomisk interesse i denne boken. Hvis hele opplaget selger ut, kan det tenkes at mitt honorar blir tresifret….)

Spill i PFIT

Postet den av

Noen kjappe notater fra møtet om dataspill i PFIT:

Inger Johanne Bakken, SINTEF: Spillavhengighet

Undersøkelse om spilleavhengighet – 3000 respondenter, Klar forskjell mellom folk som bruker mer enn 4 timer til dataspill pr. dag: Andre reagerer, helsen er dårligere (uklart om dette er årsak eller virkning), og en tredjedel synes at spillingen går ut over skole eller jobb. Det er de yngste, primært gutter, som spiller mest.

Jo mer dataspill, jo dårligere søvnkvalitet og mer depresjon/nedstemthet. Summarisk: De fleste spiller dataspill, mindre enn en time hver dag. En liten gruppe, primært unge enslige menn med dårlig helse, spiller mye mer.

67% av nordmenn har bredbånd og 85% har brukt Internett siste tre måneder. 1% kan regnes som avhengige (5+ svar ja på spm om avhengighet), 5,2% i risikosonen (3-4 ja på spm om avhengighet.) Igjen sammenheng mellom høy internettbruk og ulike problemer med søvn, depresjoner og lignende. De som ikke har problemer med Internettavhengighet tender til å bruke nettet til mange forskjellige ting, dreiet mer mot underholdning.

Men: Tallene viser at det er ikke sammenheng mellom Internettavhengighet og mye spill (men kan være et problem med at spillere kanskje ikke definerer det å spille online med å være på Internett. Heller ingen sammenheng mellom Internett og pengespill.

Nesten 25% av unge gutter og 15% av unge jenter har indikasjoner på Internettavhengighet.

Morten Dæhlen, IFI: Creating computer games

Begynte å jobbe med rask visualisering av store datamengder. Fikk en student som var interessert i seilflyving, laget et spill om det, bruker det til å "seile" der de ikke har vært. Nå involvert i spillet World Beside, UiO utdanner nå spillutviklere og designere.

Fagområdet er en blanding av Social Networking (Facebook), Virtual Worlds (SecondLife, Habbo Hotel (11 millioner brukere, mest barn som handler virtuelle ting (klær, f.eks.)), MMO games (World of Warcraft, 7 millioner brukere, Age of Conan lanseres snart).

Spillteknologi har tre store anvendelsesområder: Underholdning (den store driveren, 240 milliarder NOK i året, 40 av dette MMO), spill i læring og trening, og spill i business development, production and services (scenario planning etc.)

Elementer i et kurs i spillutvikling: Etikk, brukerbehov, gameplay, communities, UI, artwork (mange de facto standarder), simulation (physics), online-communication, the game world (graphics). Mye av problemet ligger i koordinering av de ulike fagområdene, særlig artwork.

Har også laget to spill om fysikk, "Energy challenge" (arbeidstittel, handler om energiomsetning og miljøkonsekvenser ved bruk av ulike energikilder), "Fysikkfryd" (tanken er å lage et nivåspill a la WoW, dekke mesteparten av fysikkpensum).  Målene er engasjerende læringsopplevelser, læreren skal spare tid, skolen skal få mer igjen for pengene.

Gameplay (spillmekanikk) handler om historien, dramaturgien, oppgavene i spillet. Det må være en form for økonomi knyttet til spilleren, det må være et element av konkurranse og spenning, og det må være regler.

(pause)

Noen kommentarer fra ulike deltakere:

  • I Second Life er mesteparten på servere, i WoW er mesteparten på klienten. Nå kommer spill som bruker distribuering, der noe er på klienten, noe lastes ned fra nærliggende maskiner, noe fra servere.
  • Mye av 3D verdenen er 3D for 3Ds skyld – akkurat som videokonferanser.
  • Er vi avhengige av avhengige for å få igang teknologien?
  • Er lærerne kompetente og engasjerte nok? Jobber mye med å få til deling av kunnskaper og konstruksjoner mellom lærere. Otto Kierulf: Mange av lærerne er imot spill og data.
  • En myte at eldre ikke bruker Internett.
  • Spillteknologi kommer til å bli brukt mer og mer, til mange ulike ting, inklusive nye grensesnitt mot web 3.0 og 4.0 og så videre….

På sitt nivå

Postet den av

Historien om Grunde, som er for smart for skolen, blir forhåpentligvis starten på en ny debatt om norsk skoles holdninger til flinke barn og til kunnskap generelt. Jeg har skrevet masse om dette selv (her, her og her, for eksempel), om enn ikke med fokus på barn med svært høy intelligens. Martin Ystenes har engasjert seg i dette med artikkelen Barn i nød, og det ble laget et TV-program om hans søken etter en skole for sine to sønner, som snakker flere språk flytende og leker seg gjennom matematikken. Det er ikke lett å være annerledes i Norge, og å være flink på skolen er fremdeles et tabu i mange miljøer (de fleste, faktisk).

For vårt vedkommende har problemet i hovedsak dreid seg om engelsk – vi har døtre som snakker og skriver engelsk flytende og skal ha engelsk undervist som morsmål, ikke som fremmedspråk. I hvert enkelt tilfelle har vi forsøkt å få til engelskundervisning på deres nivå, med nokså ulike resulater.

Eldstemann fikk tillatelse til ikke å følge engelskundervisningen på barneskolen, i stedet skrev hun en 80-siders roman på engelsk og leste mange bøker. Greit nok, forsåvidt – hun hadde gått fire år på amerikansk skole og var sikker i språk. I ungdomsskolen var vi heldige og fikk en motivert og dyktig engelsklærer som laget et eget opplegg til henne basert på bøker fra Oxford University Press. Det fungerte meget bra, bortsett fra at reglene den gangen ikke tillot at hun avla noen høyere eksamen (vgs-nivå) mens hun fremdeles gikk på ungdomsskolen. Men hennes opplevelse ble god, primært takket være denne dyktige og imøtekommende læreren.

Da nestemann skulle begynne på den samme ungdomsskolen fikk vi dessverre en annen lærer, som ikke var på langt nær så motivert eller dyktig at han kunne gjøre noe for henne. Det ble en ganske slitsom situasjon – jeg ble så sint etterhvert at jeg spurte læreren i et møte om det var så at han ikke kunne snakke engelsk? Joda, det kunne han. Fint, svarte jeg, da tar vi resten av dette møtet på engelsk. Nei, det var han – engelsklæreren – ikke komfortabel med. Datter nummer to endte opp med en kombinasjon av en viss bruk av eksterne lærebøker og en tvungen runde gjennom vanlig engelskundervisning.

Datter nummer tre fikk egen undervisning sammen med to andre med flytende engelsk most slutten av barneskolen. Det var et opplegg preget av at de ble tatt ut av timen og tilbrakte mye tid på biblioteket på egen hånd, men det fungerte bra. Læreren var interessert og vi brukte tildels egen litteratur. Hun er nå på ungdomsskolen og vi skal ha møte om engelskundervisningen snart – hun har fulgt vanlig undervisning på "svart" nivå men er frustrert og sier hun ikke har lært mer enn fem nye ord på et snaut år.

Problemet med å sette barn som snakker skikkelig engelsk inn i en vanlig klasse er at deres språkferdighet faktisk går ned. Årsakene kan være mange. En er, som nevnt, er at enkelte lærerne er så dårlige i engelsk selv at de ikke kan lære det bort. Yngstemann hadde i første klasse på barneskolen et naut av en lærer (en av disse problemlærerne som sendes mellom skoler som en varm potet og forårsaker mange foreldremøter) som insisterte på at det engelske ordet "cloudy" skal uttales "klådy". Vår datter kom gråtende hjem fordi læreren hadde snakket feil (og da raste hennes verden sammen.) Vi fortalte henne at hennes uttale var riktig, men læreren påsto da at hun snakket britisk engelsk og dermed hadde korrekt uttale. Eldstemann hadde mer flaks med lærere, som tok hennes korreksjoner med humør og selvtillit.

Hovedproblemet er imidlertid at engelsk er et språk med relativt få grammatiske regler, hvor det å snakke korrekt i stor grad er et spørsmål om språkfølelse (og staving rett og slett et spørsmål om å ha lest nok). Denne språkfølelsen er vanskelig å opparbeide i et tradisjonelt klasserom – f.eks. drives det for mye med oversettelser. En av våre døtre fikk beskjed om å oversette ordet "mean" til norsk. Det kan oversettes med "ond", "virkemiddel", "gjennomsnitt" og "mene" sånn med en gang – og hun valgte feil alternativ og fikk feil på oppgaven…

Elendig uttale og dårlig språkforråd er også et problem – mange engelsklærere snakker faktisk ikke godt engelsk. De har ofte et lite ordforråd og gjerne også en litt oppstyltet lærerskoleengelsk. Dette er en slags "Oxford-engelsk", men med sterk norsk aksent, og uten den flyt, klarhet og idiomatiske lekenhet denne sosiolekten krever hvis den skal høres naturlig ut. Engelsk er et språk som nærmest krever at man leker med det, et språk som gjenskaper seg selv (hvis du ønsker å lage nye ord, vær så god) og har svært presise formuleringer og mange nyanseringer. Det er vanskelig å få frem denne språkgleden og variasjonen, og jeg lurer på hvor mange engelsklærere som har den og klarer å formidle den i et så vanskelig læremiljø som et vanlig klasserom er.

Samtidig leser elever i dag massevis av engelsk på nettet, kommuniserer på et slags pidgin, ser filmer uten dubbing og hører på Harry Potter på lydbok. Det bør ikke være vanskelig å få til differensiert undervisning gitt så mye materiale å ta av.

Vanskeligheten kommer når elevene kan mer enn læreren – hvis læreren da griper til posisjonsautoritet kan det bli problemer, fordi andre elever gjennomskuer det. Men det er en situasjon lærere må venne seg til – ikke bare i språkfag, men i mange andre fag også. Diskusjonen om flinke barn og deres rettigheter (moralske, om ikke annet) er en indikasjon på at foreldre og etterhvert myndigheter vil forlange det beste for hvert enkelt barn. Lærerrollen må da omdefineres, nok en gang, og inkluderer muligheten for at noen av elevene vet mer enn en selv.

For meg selv, som foreleser, er ikke dette noe nytt: Når man underviser strategi og ledelse for forretningsledere må man alltid gå ut fra at det finnes folk blant publikum som kan mer om et enkelt case eller en bransje enn en selv. Da må man bruke logikk og argumentasjon, samt sørge for å få vedkommende inn som en ressurs heller enn en hindring for formidlingen. Det krever diplomati, selvtillit, gode kunnskaper og at man er klar over at uansett kommer man til å gå på trynet
en gang i mellom.

Med andre ord, at man er en skikkelig lærer.

Det rører seg innen skolevesenet også

Postet den av

Sitter på NHO Hordalands årskonferanse og hører på en presentasjon av Norwegian Talc, som i en årrekke har tatt inn skoleklasser for å lære dem om hva de holder på med – og lære dem litt matematikk. Blant annet er det mange elever som ikke helt har forståelse for hva en kubikkmeter er – så da blir de satt til å flytte en pall (kubikkmeter) med 25-kgs sekker fra et rom til et annet. Da vet de hva 25 kg er, og hva en kubikkmeter er. I tillegg lærer elevene noe om å regne ut hvor mye materiale det er i en silo, hvor mye det koster å lage det, hvor mye man kan selge det for, og hva effekten er hvis kronen styrker seg enda mer…

Realfag i praksis, med andre ord. Elevene som har vært der, går opp en karakter i gjennomsnitt i matematikk. Tenk det.

Deretter er det prisutdeling til BKK og Kirkvoll skole i Bergen, som får belønning for å ha laget et samarbeid rundt real- og teknologifag.

Deretter kom rektor Inge Alver fra Knarvik videregående skole, der man har et program som heter TAF – tekniske og almenne fag – og som kombinerer arbeid med studier, slik at elever etter en fireårig videregående skole kommer ut med både fagbrev og studiekompetanse. Hensikten er å rekruttere ressurssterk ungdom inn i yrkesskole, og det virker. Skolen ligger 40 minutter med buss fra Bergen, men er såpass populær at nesten halvparten av elevene kommer fra derfra. Mange av elevene begynner å studere i utlandet, særlig har de forsynt universitetet i Newcastle – og får ros for at de ikke trenger å forklares hvorfor de trenger å lære seg differensialligninger. Programmet er "eksportert" til 15 andres skoler, men er fremdeles et prøveprosjekt og ikke en del av det norske utdanningssystemet. Det burde det være.