Nok en kronikk i Aftenposten, denne gang pent timet i forhold til dagens møte i Polyteknisk Forening. Temaet er IKT-politikk, spesifikt Stortingsmeldingen om IKT. Ligger her med lenker til eksempler og annet.

Oppdatering 25. januar: Peter Hidas ser ut til å være enig med meg om ambisjonsnivået i alle fall.

Les videre →

(Kommentar i PC World Norge nummer 7/2006, her representert ved bladets virtuelle medarbeider Harry Hurt….)

Når får vi IT i stikkontakten?
Espen Andersen, mai 2006

Hvis programvare blir mer tilgjengelig nå, spøker det vel for IT-avdelingen?

Jeg har hatt egen webside siden 1994, stort sett med samme leverandør, men nå var det tid for et bytte. Og gjett hva jeg fant: En leverandør som ga meg 10Gb lagringsplass (som øker med 180MB i måneden), 1 terabyte kommunikasjon i måneden, streaming og bloggtjenester, SQL, online og POP e-post, så mange domenenavn jeg vil, og 600 epostadresser.

Alt dette for ca. 50 kroner i måneden.

Og det slo meg: Med denslags infrastruktur kan jeg faktisk drive nettjenester for et (i hvert fall i norsk sammenheng) nokså stort firma.

Men det er jo klart – man trenger jo ikke bare en webside og muligheten for at ansatte kan kommunisere. Man må jo kunne selge også, ta betalt og transportere varer.

Det er, om mulig, enda enklere: Man kan opprette en ”nettbutikk” på auksjonsstedet eBay, hvor man kan avertere sine varer, ha kunderegister og ta imot ordre. De har tett integrasjon med PayPal, som lar folk betale og motta betaling over Internett direkte, linket til sitt kredittkort. Og man kan integrere hele greia med verdens nest største transportfirma UPS, som får beskjed om en ordre så fort den er effektuert og kommer og henter den, med alle detaljer rett fra eBay (og som dessuten håndterer reklamasjoner og returer). Et avansert kunderelasjonssystem finnes foreløpig ikke direkte, men det kan man kjøpe levert via en web-server for noen dollar i måneden fra Salesforce.com. En wiki fra pbwiki.com for samarbeid, en komplett kontorpakke (tekst, regneark og presentasjon i Microsoft-format) fra thinkfree.com, og dermed skulle alt være klart.

I USA, naturligvis. Man må ikke glemme at man bor i Norge, må vite, med norske regnskapsregler, Posten, butikker som stenger på søndager og Bankenes Betalingssentral.

Jeg vet ikke om noe firma i Norge som får alle sine systemer levert over nettet (her regner jeg ikke med folk som kjører Citrix og lignende) men trenden er nokså klar: Det er nå mulig å sette sammen nokså komplette, om enn enkle, løsninger rett fra nettet. De er billige og forbausende bra, fjerner hodepiner som oppdateringer, virus og behov for kraftige datamaskiner (siden det meste kjøres i en browser, muligens med endel AJAX i front). De introduserer endel andre hodepiner, som opplæring, oppetid og leverandøravhengighet, for ikke å snakke om en viss nervøsitet over spørsmålet om hvor ens dokumenter og kundedata egentlig befinner seg. Men dette er løsbart nå og blir mer løsbart over tid.

Med andre ord – det er grunn til å tro at mye mer funksjonalitet enn før vil bli levert rett inn via Internett. Men – hva betyr dette for IT-avdelingen? Blir den borte?

Det kan være fristende å se historisk på det: Da elektrisiteten kom, ble den tatt i bruk av kraftkrevende bedrifter – man kan faktisk si at Norges aluminiumseksport egentlig er eksport av elektrisk energi, siden vi må importere råstoffene til produksjonen – og etterhvert av andre bedrifter og husholdninger. I den tidlige fasen var det vanlig at man hadde egne eksperter på strøm – enkelte amerikanske bedrifter hadde visstnok til og med en Vice President of Electricity. Etterhvert som teknologien ble bedre og strøm kunne defineres med enkle parametre som strømstyrke, spenning og frekvens, ble den levert gjennom et standard grensensnitt (stikkontakt i veggen) og vedlikehold og utvidelser ble for langt de fleste bedrifters vedkommende satt bort til spesialistfirma. De største forbrukerne, aluminiumsverkene, f.eks., regner jeg med fremdeles har egen ekspertise.

Blir dette skjebnen til IT-avdelingene også?

På lengre sikt tror jeg svaret er ja. På kort sikt kommer alt som er annerledes (fordi bedriften trenger noe mer enn standard) og alt som er dynamisk (det vil si fremtidstenkning heller enn vedlikehold) til fortsatt å gjøres internt. For IT-sjefen bør utfordringen være klar: Siden brukerne nå kan skaffe seg det de trenger over nettet, bør man snarest bli god – bedre enn den voksende konkurranse – til alt som er spesielt for sin egen bedrift. Samt til å gjøre de spesielle tingene standardisert så fort som mulig.

Etterspørselen etter en ekspert er drevet av at teknologien ikke er god nok. Når teknologien blir god nok, bør eksperten bli god i det teknologien produserer – kunderelasjonsutvikling, produktutvikling eller prosessforbedring – i stedet for teknologien i seg selv.

Og for ordens skyld – denne lille epistel er skrevet med ThinkFree. Registrering og installasjon tok 5 minutter.

Lykke til med standardiseringen!

Min datter nr. 2 har fått "Melding om innrullering" fra Vernepliktsverket, fordi Forsvaret ønsker at flere jenter avtjener verneplikt. Min datter er ikke interessert, visste at oppmøte til sesjon er frivillig, men lurte på om hun var forpliktet til å sende inn svarslippen. Det er hun ikke.

Men jeg skjønner hvorfor hun tviler. Teksten lyder "Vi ønsker allerede nå å få en del tilleggsopplysninger om deg. Fyll ut svarkortet og returner det straks. Er det feil i de opplysninger som står i svarskortet, må du rette disse."

Forsvaret har en tradisjon for kommandokommunikasjon og spiller på barskhet nærmest refleksivt. Men Oblt. Per-Ivar Evjenth Norman, "prosesseier" og undertegner av "Melding om innrullering" bør kanskje merke seg at når man forholder seg til frivillige (og spesielt potensielt frivillige), gir man ikke ordre. Man ber pent. Og man gir i alle fall ikke inntrykk av at noe er pålagt når det ikke er det.

Og rent prosessmessig sparer man kanskje noen hundre telefoner…..

Ifølge Aftenposten er det stor mangel på IT-folk, og firma som Trolltech, Accenture og Steria leter med lys og lykte.

Man skal jo ikke si "hva var det jeg sa," men hva var det jeg sa….

Det følgende er en kommentar jeg har skrevet for PC World, den kommer i nummer 3, som blir publisert 27. februar.

En pris for alt, også IT

Espen Andersen

Prissetting er vanskelig, ofte fordi man ikke prissetter ut fra hva teknologien gjør, men fra hva den er.

De fleste IT-avdelinger opererer idag som en tjenesteytende bedrift i bedriften, med kundegrensesnitt, standardtjenester og en utviklingsorganisasjon. Kostnadsfordeling er ofte vanskelig – skal IT betales sentralt, eller faktureres ut til forretningsenhetene? Skal prisen settes per enhet brukt, per ansatt, eller per transaksjon?

Les videre →

Fant dette intervjuet som jeg faktisk hadde glemt (det ble gjort på telefonen mens jeg var i USA). Hyggelig å se at flere er enige med meg – og så gjenstår det å se om det blir noen flere toppsjefer med IT-bakgrunn hertillands….

En liten detalj som jeg ikke så før nå: Det står at en toppsjef bruker en fjerdedel av tiden til å snakke med kundene – men det jeg mente, var at en IT-sjef, dvs. en CIO i et stort firma, kan bruke så mye som en fjerdedel av sin tid til å snakke med eksterne kunder (altså firmaets, ikke IT-avdelingens, kunder). Administrerende håper jeg bruker mye mer.

Enquet i Computerworld. Det er ganske interessant å se hvordan Microsoft gradvis har åpnet opp, med Robert Scoble som fremste eksponent – og man er nok gradvis klar over at verden endrer seg. Ole Tom Seierstad har faktisk den skarpeste analysen her, synes jeg, selv om den kommer i form av diskrete hentydninger.

Memo til meg selv: Lær å fatte deg i korthet. Stopp her. 

Oppdatering: Glimrende artikkel i Wall Street Journal om hvordan konkurransen fra Google og andre har tvunget frem en endring av MS’ systemutviklingsmetoder.

Fant denne artikkelen som jeg skrev for 3 år siden i Business Standard. Jeg argumenterte for at tiden var inne for å studere IT, fordi trenden ville snu og det ville være masse jobber tilgjengelige når man ble ferdig med studiet.
Og nå, tre år etter – sjekk hva som har skjedd med IT-arbeidsmarkedet….

Jeg holdt keynote-foredraget på Linuxdagen (PDF-versjon), invitert av Trond Heier i Linpro. Mitt hovedpoeng var at det er på tide at Linux-folket slutter å oppføre seg som en menighet, travelt opptatt med å konvertere alle til den rette tro, og i stedet begynner å konsentrere seg om å konkurrere der hvor der hvor man ikke møter mest massiv motstand fra Microsoft (som ikke nødvendigvis er den store stygge ulven menigheten alltid vil ha det til) og andre konkurrenter.
Mitt inntrykk generelt er at Linux nå definitivt er en konkurrent til kommersiell software, særlig Microsoft, og at konkurransen er drevet av rene forretningsmessige og tekniske vurderinger, ikke lenger av ideologi. Noen inntrykk fra andre foredrag:
Per Andersen fra IDC:

• Openoffice/Staroffice står for 40% av bruken i utdanningsinstitusjoner
• funksjonalitet er et problem – forbausende mange firma har testet Linux eller andre Open Source-produkter og valgt ikke å gå med det fordi funksjonaliteten oppfattes som ikke god nok
• TCO ikke lenger interessant – IDC lager ikke TCO-analyser lenger.

Helge Skrivervik, team Mellvik:

• Open Source flytter programvare og utvikling tilbake fra kategori industriprodukt til håndverk
• nå er det Windows-folkene som oppfører seg som religiøse personer som ser en trussel mot sitt hegemoni
• ting tar tid: Masse NIH og andre problemer gjør at det tar tid før IBM, Oracle, HP og Sun får noe igjen for sine Linux og OSS-investeringer. Novell og Apple kan bli viktigere enn man kunne tro. Apple har masse open source men markedsfører det ikke.
• Lindows bra, men ellers ligger desktop’en for Linux tilbake fra Apple eller Microsoft

Personlig lurer jeg på om ikke Microsoft vil gjøre lurt i å lette litt på lisensieringen sin for å komme konkurransen fra Linux i forkjøpet – for eksempel ved å la folk ha lovlige kopier av Windows Office (hvis det brukes på jobb) hjemme.
En foredragsholder jeg gikk glipp av, men som i følge tilbakemeldingene var meget god, var Eddie Bleasdale, som driver en «inkubator-klubb» med konfidensiell medlemsliste for folk som vil gjøre Linux-prosjekter uten å tiltrekke seg oppmerksomhet fra konkurrenter.

Som THH (Technical Head of Household) i denne familien må jeg si at Network Magic både ser lovende ut og adresserer et behov jeg lenge har hatt. Betaversjonen skal lastes ned ved første anledning.

Digi.no skriver at en undersøkelse utført av The Economist viser at frykten for outsourcing av jobber er størst i Norge – overskriften henspiller på at norske IT-ledere i større grad enn andre land nøler med outsourcing fordi man er bekymret over offentlig motstand – dvs. hva folk (og politikere) vil si om dette.
Før man drar igang det vanlige litaniet om Janteloven og «berr ikkje naboen ser det» er det kanskje grunn til å se litt nærmere på validiteten av undersøkelsen – 754 IT-ledere i 21 land (14 i Europa og 7 i Asia). Hvis man har spurt like mange ledere i hvert land blir det 35 ledere pr. land. Hvis man har samplet basert på populasjon, derimot, vil Norge komme ut med adskillig færre respondenter.
Spørsmålet blir altså «hvor mange må svare forskjellig for at Norge skal avvike fra gjennomsnittet». Hvis man går ut fra lik sampling i alle land (noe som ikke er sannsynlig) holder det med 7 stykker. Men for å vite, med 95% sikkerhet og presisjon pluss/minus 10%, om dette er et resultat av tilfeldigheter eller ikke, må man spørre 96 personer…. (link)
Med andre ord – dette er storm i et vannglass. Uansett hvor fristende det er å begynne å snakke om nordmenns sidrumpete holdninger til hva omverdenen tenker om dem….
Det skumle, selvfølgelig, er at den politiske reaksjonen på outsourcing er farligere for arbeidsmarkedet enn outsourcingen i seg selv (se debatt), og hvis man leser statistikk av denne typen kan man sette igang en reaksjon på feil grunnlag.

Jeg har blitt bedt om å skrive en artikkel om «corporate wikis» i en tysk håndbok i IT-ledelse. Er det noen derute som har eksempler på slik bruk som de kjenner til?

Jeg ble forleden intervjuet av Michael Oreld i CIO Business Standard, temaet var «hvordan skape en vellykket it-avdeling?«, og det ser ut til at de eksempler som ble valgt, gjør sånn nogenlunde hva jeg mener de bør gjøre.
IT-ledelse er forbausende komplisert – dot-com-tider eller ikke. Et hovedproblem, naturligvis, er at både IT-sjefer og deres overordnede ganske ofte ikke vet hva de vil med sin teknologi, og ender opp med både å bruke og lede teknologien slik andre gjør det, uansett om tilnærmingen passer eller ikke. Man har ikke kompetanse nok til å drive kontroll og retningsgivning basert på innhold, og må i stedet fokusere på prosess. Og siden forskjellen i hva man får ut av teknologien ligger mer i dyktighet og innovasjon enn kostnader og type teknologi, går ting galt. Eller i hvert fall ikke så bra som de kunne ha gjort.
Men det er klart, hadde det vært enkelt, hadde jeg måttet finne meg noe annet å gjøre….