Sørlandssjarm

Tilbake til hverdagen – eller i hvert fall Oslo, siden ikke stort skjer her for tiden – etter noen dager hos gode venner som har hytte i Blindleia. Jeg har ikke vært på "ordentlig" Sørlandsferie før (barndommen var fjellorientert), men dette var bra, med morgenkajakktur gjennom Kassekanalen og en kald en på terrassen mens man kikker på alle båtene som går forbi (deriblant Petter Stordalen i sparedusjen sin.) To dager helt uten Internett er uvant, men slett ikke å forakte.

Dessuten fikk jeg greie på hvor ca. 25% av Oslo oppholder seg for tiden – greit å vite!

Agurktid!

Når en fjott fra Fremskrittspartiet får taletid på NRK fordi han vil at det skal forskes mer på de positive sidene av alkohol, da vet vi at agurktiden er godt igang – og at NRK er helt desperate (samt at Siv Jensen er på ferie og musene danser på bordet).

Pussig dette med forskning – et sikkert tegn på at folk ikke er forskere, er at de ikke skjønner at man forsker på følgene av noe – om de er positive eller negative anhenger av hva man finner ut. I utgangspunktet i alle fall.

Nuvel, på tide å innføre agurktid på denne bloggen også, herved et lokalt reportasjebilde:

Sommer 059

Test Windows Live Writer bildeopplasting

Hawaii 071Her er et bilde der jeg har lagt teksten på venstre side av bildet….  Det ser ut til at det fungerer greit.

Så var det opplastingen…. den skal gå automatisk via FTP. Vi prøver….

To minutter senere: Det ser ut til at det fungerer, blir en noe merkelig URL på bildet, men dette er mye lettere enn manuell FTP og manuell lenkehacking. Windows Live Writer er produktivitetsøkende…

Bildet er forøvrig fra Hawaii North Shore, nærmere bestemt Turtle Bay.

Aloha

Tilbake fra en kort uke på Hawai’i, fra en konferanse arrangert av AACSB, en organisasjon av primært amerikanske business schools. Jeg var der på vegne av Masterstudies.com, og vi hadde et meget vellykket resultat, med mange skoler interessert i vårt opplegg (inkludert noen direkte kontrakter) og mye trafikk (vi fikk stadig kommentarer fra de andre om at vi hadde så mange) på vår stand.

(For meg var det forøvrig interessant å stå på stand og promotere et produkt, noe jeg ikke har gjort før. Vanligvis pleier jeg å gå fort forbi utstillingsområdet på slike konferanser, siden jeg er sjenert av natur og ikke liker å snakke med selgere. Meget interessant å se andre reagere på den måten når de ser deg. Heretter skal jeg være hyggeligere mot selgere…..)

  I tillegg hadde jeg en dag fri etter at konferansen var over, noe som ble benyttet til en biltur opp til "North Shore" der alle de kjente surfeområdene er. Det ble også tid til et møte med en 3/4 meter lang havskilpadde og et besøk på Polynesian Culture Center. Bernt Blankholm, som jeg reiste sammen med, er ekspert (han har vært på det norske landslaget i vindsurfing i mange år) på surfing men hadde ikke vært på Hawaii før. Det ble tid til en runde med surfing på Waikiki Beach også (samt en tur eller to innom Duke‘s bar), så nå kan jeg si at jeg har surfet (eller, rettere sagt, forsøkt å surfe) to ganger – på Waikiki og Bondi. Hawai’i er forøvrig et meget interessant reisemål – det er en sydhavsøy og har en tydelig egenkultur, samtidig som det er USA med tilhørende bekvemmeligheter. Det eneste problemet er at det er langt dit: 12 timers tidsforskjell sitter i kroppen når man kommer hjem igjen, særlig når man reiser monkey class.

Nuvel, jeg kan i alle fall tenke meg å komme tilbake, særlig slik dollarkursen er nå. Da skal jeg melde meg (og kanskje hele familien) på en ukes surfeskole og faktisk komme lenger enn å ri en bølge på knærne.

Trav og galopp

Gjennom videregående skole og studietid hadde jeg ekstrajobb i totalisatoren på Bjerke Travbane. (For de som ikke er så mye på travbanen – "totalisatoren" er den delen av organisasjonen som har med hesteveddemål å gjøre.) Min jobb var å selge "bonger" – veddemål – og etter hvert også å betale ut gevinster. Jobben var ansvarsfull siden det er mye  penger involvert, men også godt betalt. Hele totalisatoren var den gang og er for alt jeg vet fremdeles et familieforetakende – man ble ansatt fordi man kjente noen. I mitt tilfelle var det min fremtidige kone, svigerfar og svigerinne, som alle jobbet både på Bjerke og Øvrevoll. Bjerke på onsdag og søndag, Øvrevoll på tirsdager og lørdager.

Les videre

Leilighet til leie!

(forsøker her først…..så får vi se på Finn etterhvert.)

Utsikt Colletts gate (stuen)Datter nummer 1 er i Paris i noen måneder, så hennes utmerkede toroms leilighet står tom og koster henne og oss penger. Hun er tilbake mot slutten av mai – så hvis det er noen som trenger en 48 kvm møblert leilighet på St.Hanshaugen et par måneder, med dusj og kjøkken og soverom og stue, WLAN og hyggelig innredning, vennligst send meg en mail. Leiligheten ligger i annen etasje, i Colletts gate nedover mot Iladalen, nært til allverdens kollektivtrafikk samt St. Hanshaugen, BI, Universitetet, sentrum, Grünerløkken og så videre. Ikkerøyk, naturligvis.

Prisen blir vi nok enige om.

(Fant ikke noe egentlig interiørbilde, men dette er i alle fall utsikten fra stuevinduet i fjor sommer, tatt da vi skulle lage gardinoppheng.) 

Hjemme igjen

…etter 24 timer på reise fra Shanghai til Oslo, alt inkludert. Fikk med meg en tur med Shanghais Maglev-tog, 430 km/t, 30 km på under 8 minutter, som får flytoget til å se ut som en tur med trikken.

Det var også en uke uten Wikipedia, som er sperret i Kina. Forbausende hvor avhengig jeg har blitt av det verktøyet – når jeg sitter og leser eller skriver, slår jeg hele tiden opp ord og uttrykk, navn, datoer og mye annet. Instant kunnskap. Men altså ikke tilgjengelig i Kina. 

Shanghai igjen

Fudan UniversityEr nå i Shanghai, reiste rett fra Orlando med en 7 timers stopp i Frankfurt, noe som føles som om to dager har blitt borte fra mitt liv, hermetisert i en slags ikke-tilværelse i business class med rullegardinen nede. Så en bra film – Michael Clayton (det er ikke så often man ser det på fly, dessverre), og en ikke fullt så bra – The Bourne Ultimatum. Klokken nærmer seg midnatt og kroppen har på ingen måte bestemt seg for hvor den, rent fysisk, mener den befinner seg i verden.

FAST Forward 2008 var meget interessant – FAST er et svært lite "norsk" selskap hva gjelder ambisjoner, innstilling og kunderegister. Morsomt med rockemusikk og kjente foredragsholdere. Og mange interessante foredragsholdere og spennende fremtidige prosjekter – mer om det siden.

Nå venter fire dager med 62 kinesiske MBA-studenter. Lurer på om jeg får justert den interne klokken før jeg kommer hjem igjen….. 

En fremtid omtrent som nå

Wall Street Journal har en artikkel om fremtiden (frem til 2018) som slo meg først og fremst med sin mangel på spenstige visjoner. Som William Gibson sa: "Fremtiden er her allerede, den er bare ujevnt fordelt." Det kan se ut som om forskjellene mellom 1988 og 1998 var mye større – i hvert fall konseptuelt – enn forskjellene mellom 1998 og 2008. Og forskjellene mellom 2008 og 2018 ser i hvert fall i folks forventning ut til å være mer av det samme: TV på mobilen, et mer bevisst forhold til privatliv, endrede kommunikasjonsmønstre, samt – endelig – at disse tingene kanskje skal begynne å fungere sammen.

Men jeg skulle ønske meg litt mer spenstige visjoner. Blant annet tror jeg at det at mange enheter kan utveksle informasjon vil muliggjøre at man kan slippe unna en rekke koordineringsoppgaver – betaling av bussbillett, alle mulige transaksjoner, relasjonshåndtering. Hvis alle ting kan snakke sammen, trenger man bare informasjonen ett sted. Dermed blir både eierskap og oppdatering adskillig lettere. Over tid går vi mot ett – 1 – reellt system, ikke sentral, men distribuert, og oppdatert både bevisst og ut fra bruk.

Da oppstår et legitimt behov for flere identiteter – noe som kanskje blir den største forskjellen fra idag, hovr ting er blandet sammen og grensen mellom det personlige og det offisielle blir problematisk.

Så la meg foreslå at vi om ti år har et personlig og et offisielt personnummer, og at ikke nummerne, men lenken mellom dem, oppfattes som begrenset informasjon. 

(Via Kurzweil.) 

Årskavalkade 2007

Inspirert av Eirik tar jeg sjansen på en oppsummering av fjoråret (2006-oppsummeringen finner du her). Dette er forøvrig noe man som akademiker gjør hvert år – alle som sukker etter å slappe av i akademia burde vite at vi avkreves regnskap hver januar, etter nokså nøye spesifiserte (og ikke særlig hensiktsmessige) regler.

Nuvel. Her er Tversover for 2007, måned for måned:

Oppsummering: Hmmmm…. et mellomår? 2008 vil ha mye om søketeknologi vs. andre former for informasjonsadgang, tipper jeg. Samt noe om forskningsstrategi for Norge. Samt, altså, en post per dag, sålenge nyttårsforsettet holder.

Aaarrrggghhhh! SAS!!!

Nå har jeg brukt 45 minutter og to telefonsamtaler for å bestille en enkel bonusreise fra SAS’ fjollete webtjeneste. Den er virkelig et eventyr i overkomplisering og total mangel på brukelighetstenking. Bare noen småting som at

  • siden ikke kan kjenne deg igjen når du kommer tilbake (du må taste inn brukerid/passord hver gang)
  • det er masse småfeil i AJAX-programmeringen (som at den ikke viser byer i Norge på retur-flight’en før du har trykket "refresh")
  • når du har valgt flight og trykker "Neste", hopper valget tilbake til den første flighten på hver liste (slik at man må ringe inn og få det fikset i etterkant)
  • kontekst mangler fullstendig (man får feilmelding om at mobilnummeret er for kort (på engelsk) men SAS vet utmerket vel at jeg bor i Norge og de vet også mitt mobilnummer)
  • du blir logget ut (uten melding) hvis du ikke gjør noe på en liten stund (den tiden det tar å stå sammen med sin kone for å bestemme seg for flight)
  • den blander norsk og engelsk språk hipp som happ ("da må du bruke My Tickets", som viser seg å hete "Mine bestillinger")
  • det er mange ulike, dårlig integrerte tjenester som ligger under en felles front, og at dette byråkratiet, teknisk eller organisatorisk, er synlig for kunden (for eksempel, når du trykker "Mine bestillinger" må du spesifisere referansenummer – og da finner den ikke flighten, fordi den er bestilt på Eurobonus. Hvorfor i langsvarte vises ikke alle mine bestillinger, Eurobonus eller ikke, i et oversiktsbilde i det øyeblikket jeg besøker siden?

Dette er pinlig dårlig. Det hjelper at folkene på 05400 er hyggelige og kompetente, men man skal ikke behøve å ringe to ganger for å fikse noe så enkelt som dette. Jeg har fremdeles ikke funnet ut hvordan jeg skal finne ut hvilke Eurobonus-reiser jeg har bestilt.

I det hele tatt er websidene til SAS et sjeldent godt eksempel på en organisasjon som ikke klarer å koordinere seg selv internt, og som eksporterer denne kompleksiteten til kundene. I farten kan jeg ikke komme på andre organisasjoner (med unntak av endel departementer) som til de grader ikke er villig til å ta jobben internt for å bedre servicen til kundene eksternt.

Oppdatering tre timer senere: Eposten med korrekt tid som vi ble lovet har fremdeles ikke kommet, så jeg ringte inn igjen. Riktig tid var registrert sentralt, men når jeg går inn via Eurobonus-systemet er det fremdeles ikke oppdatert (men den informative feilmeldingen "Error type -140000 has occurred. Please try again later." dukket opp.) Akkja.

Adrenalin og diagnoser

Interessant observasjon fra Reynolds, en ambulansesjåfør i London som blogger aldeles utmerket: Etter å ha fått en smell føler mange mennesker seg OK, fordi adrenalinen surrer rundt i kroppen. Når den effekten gir seg, får man et mer riktig bilde av om personen er dårlig eller ikke.

Kanskje noe å tenke på for de ambulansesjåførene som har forlatt pasienter litt for fort i det siste?

På den annen side, gitt det man finner av rot og forvirring på et sykehus, har vel endel pasienter det best der de er. Etter noen timer på venteværelset kan noen og enhver føle seg nokså utenfor…..