Kategoriarkiv: Digital teknologi

Digitalisering i Sophia Antipolis – notater og refleksjoner

Postet den av
2

Det går mot tampen av det første arrangementet av vårt kortprogram Digitalisering for vekst og innovasjon, som Ragnvald og jeg arrangerer i samarbeid med Accenture Interactive Innovation Center, og SKEMA Business School, begge i Sophia Antipolis (Frankrikes svar på Silicon Valley).

Programmet har vært  hektisk – vi begynte med en halvdagssesjon på SKEMA Business School med introduksjon og litt forelesning fra undertegnede, men høydepunktet var et møte med Philippe Mariani, ansvarlig for strategi og utvikling av teknologiparken Sophia Antipolis, og et overraskende besøk av Senator Pierre Laffitte, grunnleggeren av Sophia Antipolis. Senator Laffitte er 91 år gammel, i høy grad aktiv i utviklingen av parken fremdeles, og har et langt livs perspektiv og en enda lengre visjon om hva som skal til for å skape et innovativt miljø. Fantastisk opplevelse! (Engelske notater på Applied Abstractions.)

Deretter hadde vi to dager med besøk og demonstrasjoner hos Accenture. Accentures team leverer konsistent en opplevelse som får deltakerne til å tenke gjennom hvordan de kan bruke teknologi i sine bedrifter. Jeg har vært der 8 ganger nå, besøket i Sophia Antipolis har vært et årlig høydepunkt i vårt program Strategisk Forretningsutvikling og Innovasjon, og det er alltid noe nytt, noe jeg kan lære. Av de emnene (se ellers min kjappe teknologiliste) vi fikk foredrag om demonstasjoner om denne gangen var

  • Next Generation Bank – en utstilling og demonstrasjon av mange ulike teknologier for å ta imot kunder i et lokale, inkludert videoanalyse, ulike former for identifikasjon, og interaktive utstillingsvinduer
  • Internet of Things (IoT) for Health – interessant presentasjon via telekonferanse av hvordan sensorer og kommunikasjon kan endre helsevesenet. Engelske notater på Applied Abstractions.
  • Smart Cities – en meget bra presentasjon – engelske notater på Applied Abstractions – av hvordan informasjonsteknologi kan løse storbyproblemer
  • Digital Resources – en utstilling og demonstrasjon av ulike teknologier for bruk i industriell sammenheng, som f.eks. heads-up displays for teknisk vedlikehold, bruk av droner for å filme rørledninger, videoanalyse for å analysere timevis med overvåkningsfilm, 3D-skanning for å lage virtuelle kopier av fabrikker (for å trene nye arbeidere og gjøre dem kjent med hvordan produksjonsutstyret ser ut) og bærbare skannere for å lage kopier av ulike ting via 3D-printing.
  • Cognitive Computing – en presentasjon – notater på Applied Abstractions – om IT-systemer som kan sanse, forstå og respondere på situasjoner, og dermed avlaste mennesker med f.eks. virtuelle agenter.
  • Mobile Commerce – en demonstrasjon av ulike teknologier for betaling, med mobiler og annet, samt en meget interessant presentasjon av BlockChain, en distribuert valideringsteknologi som brukes til kryptovalutaer som Bitcoin, men som har mye større anvendelsesområder enn det, som for eksempel ved internasjonale valutaoverføringer eller digitale avstemninger (se artikkel fra the Economist).

Den siste dagen ble holdt på Skema, med forelesninger av Ragnvald og undertegnede.

Det sosiale ble også ivaretatt – vår utmerkede administrator, Ellen Heggelund, har bodd i Antibes og kjenner restaurantene og severdighetene godt og legger opp alt. Vi har hatt middag på utmerkede restauranter – L’Aubergine, Le Brulot, Michelangelo, Taille de Guepe og Figuer St. Esprit, og en avsluttende diskusjon på Chateau Berne, et vinslott nordvest for Antibes.

Ragnvald, Ellen og jeg legger skumle planer for neste gang vi arrangerer dette, i slutten av mai 2016. Programmet kommer til å endres endel. Og siden noen av denne ukens deltakere kunne tenke seg å komme igjen, får vi vel tenke på en abonnementsordning!

Kontakt meg gjerne på epost eller telefon 46410452 om du har spørsmål til programmet!

Noen teknologier demonstrert i Sophia Antipolis

Postet den av
1

Dette er en liste av ulike teknologier som vi har fått demonstrert eller som har vært nevnt eller som jeg synes er viktig her nede på Accenture Interactive Innovation Centre and Technology Lab, med lenker. Fra mine notater, har sikkert bommet på masse (og takk, Jan Waage, for noen tips her)…:

  • Amazon Dash button – en knapp for å bestille f.eks. vaskemiddel
  • eCairn – social media analysis
  • BrandWatch – social media analysis tools
  • Sketchup Pro – drawing tool (can be used for prototyping apps)
  • ChrystalKnows – personality analysis based on LinkedIn profiles and social media participation
  • POP – Prototyping on Paper for mobiltelefonapper
  • Marvelapp.com – superenkelt prototyping-verktøy for mobiltelefonapper
  • Usertesting.com – firma som rekrutterer testbrukere till apper over internett, inkludert segmentering
  • Chirp – en teknologi for å kringkaste informasjon til mobiltelefoner ved å sende en lyd som minner om fuglekvitter
  • Quividi – videoanalyse av folkemenger – f.eks. å måle om folk er fornøyd eller ikke, kjønnssammensetning etc.
  • Emotient – analyse av ansiktsutrykk for å finne ut hva slags sinnsstemning folk er i
  • Xyzmo – signaturgjenkjenning, kan implementeres på en tablet
  • Aeroscout – små identifikasjonsenheter for å lokalisere maskiner etc. (for eksempel i sykehusmiljø).
  • Estimote Beacons – små enheter som kommuniserer med mobiltelefoner, brukt for lokaliseringstjenester
  • Gimbal proximity beacon – større og mer konfigurerbare lokaliseringsenheter
  • Cisco industrial wireless – WiFi for svært krevende situasjoner
  • Microsoft Hololens – 3D briller for virtuell realitet
  • Bartec Pixavi – industrielle mobiltelefoner (tåler eksplosjoner, for eksempel)
  • Vuzix – 3d videobriller
  • Creawave – fransk firma som leverer svært naturtro datagenererte stemmer
  • Maptimize – datavisualisering på toppen av Google Maps
  • Navizon – innendørs lokalisering av ting og mennesker via WiFi
  • Amazon Echo, som knytter seg opp til den stemmestyrte tjenesten Alexa, og kan svare på alt mulig rart, spille musikk, og så videre
  • Nest – interaktiv smart termostat
  • Fibaro – smart stikkontakt
  • Microsoft Kinect – bevegelsessensor med stort bruksområde
  • Daqri Smart Helmet – sikkerhetshjelm med mange sensorer og interaksjonsmuligheter
  • Structure – billig 3D scanning via en iPad, skann og konstruer en 3D representasjon bare ved å gå rundt det med en iPad
  • Makerbot Replicator – rimelig 3D printer
  • Oculus Rift – virtuality reality «briller»
  • Google Cardboard – billig versjon av virtual reality briller, brettet sammen av papp og en mobiltelefon
  • Google Glass – (ikke produsert lenger, men ny versjon kommer) bærbar brille med datakapasitet
  • Rethink Robotics Baxter – billig antropomorf robot som ikke trenger programmering
  • Cisco Industrial Wifi transmitter –
  • Wolfram Alpha – matematisk søkemotor (søker du «distance to the moon», vil den ikke fortelle deg gjennomsnittsavstanden til månen, men avstanden til månen akkurat på det tidspunket og den lokasjonen du har.
  • Ersatz Labs – maskinlæring
  • DeepMind – nå eid av Google, arbeider med å få datamaskiner til å forstå ting ved hjelp av nevrale nettverk
  • Amelia fra IPSoft, en virtuell kunnskapsarbeider som kan brukes som førstelinjegrensesnitt f.eks. i kundestøttesammenheng
  • BlockChain – en teknologi for kryptering og validering uten å ha en sentral garantist, brukes blant annet av kryptovalutaen Bitcoin.

Til slutt – her er min favorittvideo om hva roboter kan gjøre når de kan se og tilpasse seg varierende input:

Hvilken fremtid vil vi ha?

Postet den av
Svar

Livenotater fra møte i Litteraturhuset: Alle mulige forbehold om feil og mangler og misforstaaelser, og, ikke minst, problemer med et ThinkOutside tastatur med merkelig layout… Men jeg prøver… og kommer ikke til å gidde å redigere dette etterpå.

Refleksjon: Svært bra levert fra ungdomspolitikerne, som hørte på hverandre og diskuterte sak. Hva er det som skjer med politikere når de blir eldre?

Helene Ingierd fra NENT (Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi): Bredt spørsmaal, trenger bred debatt. Noen forskningsetiske prinsipper:

1. Konsekvenser av teknologi, som nytteverdi. F.eks. gentesting. Nytte vs. risiko, hva er gode konsekvenser, hva er akseptabel risiko.

2. Usikkerhet. Ikke all usikkerhet lar seg avhjelpe med mer forskning.

3. Føre var, men det prinsippet bør ikke anvendes paa generell usikkerhet, misforstaaes ofte som generelt passivitetsprinsipp, men oppfordrer ogsaa til alternative løsninger.

4. Aapenhet og transparens. Bred debatt.

Jan Grønbech, Google Norge.

Den første personen som blir over 500 aar gammel er allerede født. Alzheimer vil bli nedkjempet av IT selskaper. Om 10 aar vil 50% av alle innovasjoner være forbudt i det øyeblikk de blir skapt, fordi lovene ikke henger med. 2 mfrd arbeidsplasser vil forsvinne, men det er ingen stor deal, de kommer tilbake. Eksponensiell vekst, Andy MacAfee, Moores lov. Masse eksempler paa innovasjon.

Noen trender. Selvkjørende biler, trenger ikke E18 utbygging. Internet of Things, særlig viktig for medisin, alt koblet paa nett. Vil forandre alt vi gjør, preventiv medisin og monitoring. Vi har kontaktlinser som maaler blodsukker i taarene dine. Robotisering og 3D printere. Droner leverer varer i stedet for lastebiler. 3D print av bildeler og nyrer. Masse hensyn aa ta, skeptikere finnes over alt.

Eirik Newth Tilbake til fremtiden, 21. oktober 2015, flyvebiler finnes allerede.

Spørsmål 1: Kroppskameraer? Skal, skal ikke? Masse kameraer der allerede, skal politiet ha kameraer paa kroppen? Men monumental personvernutfordring.  

 Eirik i aksjon…

Unge Venstre (Tord Hustveit)… skeptisk i utgangspunktet, litt skremmende med politiet som ser deg og kameraer… Men samtidig saa mye overvaakning, ikke sikkert at politikameraet utgjør saa stor forskjell. Hva gjør det med tilliten til politiet. Bevæpnet politi er muligens en grunn til aa ha kamera.

Grønn ungdom (Anna Kvam)… For eller mot basert paa nyttevurdering. Hva skjer med disse opptakene, hvem har kontroll over dem? Hva med manipulerte bevis?

Eirik… per idag kan ikke politiet sikre de dataene godt nok. Men skylagringstjenester vil bli bedre. Hvis offentlig sektor skal bruke slik teknologi, maa lovene endres. Lovverket sliter med aa henge med forrige generasjons teknologi.

Grønn ungdom … Maa ha bedre IT opplæring i skolen, politiet laa jo etter med sitt nye informasjonssystem. Utdanning er nøkkelen til det meste, det skal ungdomspolitikerne forme.

SV (Nicholas Wilkinson)… Norsk industri god paa ny teknologi, LO foran med ny tek fordi det er nødvendig. Bra at man gaar bort fra vitnesbyrd som hovedbevis. Har bodd i Manchester, kameraer overalt. Maa skille mellom om det er flere kameraer som tar bilde av oss, eller om det er stat eller politi. Overvaaknignsteknologi ble brukt mot SV. Hvem skal eie disse løsningene, all ære til Google, men det er litt skummelt at et selskap eier disse ressursene.

Høyre (Mathilde Tybring-Gjedde)… det handler om smaa skritt. Hvordan politiet oppfører seg fremover, predictive policing, kan finne ut hvor kriminalitet kommer til aa skje, kan senke kriminalitet men har store problemer for enkelte typer mennesker. Politikameraer sikter seg ikke inn mot en spesiell gruppe. Det er konstant overvaaknign for politimennene, det tillater vi ikke andre steder. Overvaakning som bevis kan lett bli at alle maa bevise at de gjør jobben sin.

Venstre: Kan unngaa slippery slope for politiet, siden de har voldsmonopol.

Eirik: Antall marginaliserte grupper øker.

Venstre: I USA ville jeg vært for, men vi har ikke denne utviklingen i Norge med politivold.


Høyre: Stortingsrepresentanter har jo kameraer paa seg hele tiden… Politiet kan bli mer rigid. Mange videoer har vært fra en annen synsvinkel, kan være en fordel aa se det fra politiets synsvinkel.

SV: Ødelegge debatten litt, dette kommer uansett. Hvor mye av personvern skal vi ofre for samfunnsnytte. Ikke et eneste terrorangrep har blitt stoppet av generell bevæpning, men punktsikkerhet har stoppet mye. Bruk det med omhu.

Eirik: Vi lever ikke i Orwellsamfunnet, men er vi paa vei mot tante Sofie samfunnet?

Venstre: Langt mer skeptisk til denne utfordringen. Ikkestatlig overvaakning kan føre mot et ensrettet samfunn, trenger et juridisk regelverk som gjør at man har noe kontroll med hva bilder av en blir brukt til. Men jeg kan vedta saa strenge regler jeg vil, men alle bilder jeg lagrer havner i Irland.

Spørsmål 2: Skal friske nordmenn kunne genteste seg og få sine gendata lagt inn i digitale helseregistre?

Eirik: Skal det offentlige helsevesenet genteste folk hvis de vil, og bør det ligge i offentlige helseregistre? Bred konsensus om at gentesting forlenger liv, forebygger sykdom, og muliggjør personoptimalisert behandling. 30-40% av amerikanske helsedata er lekket eller hacket allerede. Genstesting endrer ditt syn på helse og fremtid.

Høyre: Stadig de samme frontene: Autonomi vs. samfunnsnytte, hva med svake grupper, etc.? Dataene kan brukes til mye man ikke vil ha, som utvelgelse av barn. Men det er noen valgmuligheter, som aktiv dødshjelp, som samfunn og enkeltmennesker ikke skal bli stilt overfor.

SV: Vi trenger bedre genteknologi, folk tester seg og tror at det bestemmer fremtiden deres. Det morsomme er om dette kan gi grunnlag for makroforskning, finne medisinske løsninger på sykdommer. Som sosialist er jeg skeptisk til at de økonomisk sterke skal kunne kjøpe seg bedre barn og skape seg en bedre rase.

Eirik: Kanskje rike rett og slett ikke kan få barn med fattige i fremtiden…

Grønn Ungdom: Trist at det er så stort underskudd på debatt om genteknologiske problemstillinger i Norge. Kan f.eks. hindre overføring av spesifikke gener til neste generasjon.

Eirik: Har du ikke rett til å finne ut alt om kroppen din?

Venstre: Vi har en utrolig illiberal bioteknologilov, den klarer ikke å løfte debatten lenger enn til surrogati. Et problem er patentering av gener. Alle må jo få lov til å genteste seg selv, om de vil det. Men skal man kunne fjerne eller legge til egenskaper på barn?

Høyre: Til forsvar for de konservative i Bionemda – vi vet ikke hvor vi skal sette grensen, så det kan være viktig å være prinsipiell og konservativ.

Eirik: Interessant hvordan holdningene våre har endret seg – amerikanske kristenkonservative er idag mer liberale enn demokrater var for 50 år siden.

SV: Hvis vi kan sikre at et barn kan fødes uten en alvorlig funksjonshemning, så synes jeg ikke det nødvendigvis er galt. Alle skal ikke bli like, men vi skal kunne hindre smerte.

Grønn ungdom: En feil i beina som kan fikses, er enkelt. Men det finnes andre ting, som Downs syndrom, som ikke alle er enige i er en vond ting.

Høyre: Forskjell på å fikse ben, og å avslutte et potensielt liv.

Spørsmål 3: Påstand: Vi bør tillate fullt autonome kjøretøy på norske veier.

SV: Vi er elendige sjåfører, spesielt unge menn som meg. Å få folk som meg av norske veier vil være til fordel for alle. Men hvem skal eie disse bilene? Kapital blir viktigere enn før, og da flytter du makt fra vanlige mennesker til de med penger. Hvem skal eie koordineringssystemet, skal det eies av et selskap som kan stoppe all trafikk?

Eirik: Er selvkjørende biler en game changer?

Grønn ungdom: Ja, færre biler og mer plass. Men reduserer behovet for lønnsarbeidere, men det er jo ikke noe nytt, all mekanisering har jo ført til at vi omstiller oss. Hva gjør dette med arbeidslivet, og hva slags arbeidsliv vil vi ha. Finansiering av velferdsstaten, for eksempel, og utdanningssystemet.

Venstre: Dette er en bra teknologi med noen negative konsekvenser, den kommer, debatten bør dreie seg om hvordan vi skal regulere de negative konsekvensene.

Høyre: Politikerne er bakpå i forhold til Uber, så vi henger ikke med. Kodak hadde 145000 ansatte, Instagram har 16 ansatte…

SV: Gjelder å ikke svømme mot strømmen, men å få styrefart…

Grønn ungdom: Trenger alltid arbeidskraft i relasjonelle yrker…

Venstre: Vanskelig å tenke seg hva som skjer når datamaskiner er smartere enn oss. Men jeg er optimist.

Spørsmål fra salen: En solstorm kunne slå ut massevis av teknologi. Sånne eventualiteter må jo politkerne ta ansvar for, hvordan kan man ta høyde for det?

Venstre: Det kan jo alltid skje, men vi slipper jo pest…

Spørsmål: Hvordan ha en god debatt når det er så komplekst?

SV: Gå fra detaljregulering til prinsipper.

Venstre: Ikke være så nervøse for å tråkke på noen, ha spenstige debatter, ikke bare på nachspiel.

Grønn ungdom: Downs-debatten kom etter at en person tok mot til seg og reiste den, men da tilstrekkelig mange mennesker ble provosert fikk man en debatt og etterhvert nyansering. Må passe på at man har organer som kan reise debatten.

Høyre: Ikke prøve å regulere teknologi før den har kommet hit. Og ikke tenk at alle de ordningene vi har nå er vernet – de er til stor del tilpasset en industriell økonomi.

Eirik: Hvis antall trafikkulykker går ned, blir det færre organer å transplantere…

Chromecast anbefales!

Postet den av
Svar

Gikk til innkjøp av en Chromecast her forleden, og koblet den til vårt ikke altfor avanserte TV-apparat. Vi ser ikke mye på TV, men muligheten til å streame Netflix eller Youtube rett fra iPhone eller PC gjør jo verden betraktelig enklere.

Vi har tidligere forsøkt å koble en Apple TV til vårt gamle TV-apparat – og det gikk ikke fordi der ble det forlangt at TV-apparatet skulle ha noe hardware som forhindrer piratkopiering. Google har ingen krav til noe som helst. Oppsett er enkelt, prisen er rimelig – dette er det bare å anbefale. Og hvis du kjøper deg et abonnement på en VPN-tjeneste – jeg bruker PureVPN – kan du se Netflix på amerikansk (flere og bedre filmer å velge mellom) eller BBC-programmer rett fra bbc.co.uk.

Og nei, jeg har ingen provisjon på noen av disse produktene – bare fornøyd kunde.

Smart113 – appen som finner deg

Postet den av
2

Smart113illustrasjonJeg har akseptert et tilbud om styreplass (og gjør en liten investering) i selskapet Råd AS, som er startet og ledes av min tidligere student Fredrik Øvergård. Fredrik er, som meg, opptatt av personvern, men han har også noen personlige erfaringer som gjør at han er mer enn alminnelig opptatt av raskt å kunne fortelle en nødhjelpsetat akkurat hvor han befinner seg. Som han selv sier:

fredrik-overgardDa jeg selv var utsatt for en alvorlig ulykke i 2008, kjørte ambulansen feil og brukte mye lengre tid på å finne frem enn det som kunne vært tilfellet om de hadde fått min nøyaktige posisjon med en gang.

Frem til denne opplevelsen hadde jeg trodd at nødmeldesentralene kunne få en god posisjon hvis noen ringte de, men [dagens] løsninger for mobiltelefonposisjonering har i de gode tilfellene i storbyene en nøyaktighet som starter på 1.5 km i radius og blir verre etter det. I distriktene kan det være flere mil.

Smertene med en brukken rygg og åndenøden som følge av skade på lungene, gjorde at hvert sekund føltes ut som en evighet. Jeg lå der og gispet etter luft og var redd for å dø. Frustrasjonen mens jeg hørte på naboer som snakket med nødmeldesentralen om at ambulansen kjørte feil, er ubeskrivelig. […] Denne opplevelsen er hvorfor vi har designet og bygd Smart113 for deg og Smart Decision Support for operatørene på en nødmeldesentral.

Med Smart113 vil du med fullt personvern kunne dele posisjonen din og annen tidskritisk informasjon med nødmeldesentraler i det øyeblikket du trenger det mest. Jeg håper det aldri blir deg, men realiteten er at det er hundrevis av nødanrop hver eneste dag. Og hver eneste gang må de først vite HVOR du er for å gi hjelp. Og jeg vet nå både hvor vondt det er å ligge der og trenge hjelp, og sitte der klar til å sende hjelp, men ikke vite hvor innringeren er.

Daglig bruk
Smart113meldingAppen Fredrik har utviklet kan ikke bare brukes til å kontakte nødmeldesentraler og fortelle dem hvor du er – den kan også brukes i det daglige, for eksempel når du skal plukke opp noen du kjenner. Jeg har tre døtre som skal hentes her og der og overalt, og de trenger å fortelle meg hvor de er. Det kan de gjøre med en egen knapp på Smart113 – og da får jeg en SMS med en lenke til et kart som viser akkurat hvor de er. Viktigst av alt er nok at denne lenken forsvinner etter 30 minutter – så de kan fortelle meg hvor de er, men ikke gi meg muligheten til å følge med på hvor de er hele tiden. Personvern, må vite.

Skal Smart113 bli en suksess, må den taes i bruk av enkeltpersoner og av ambulanse- og andre nødhjelpsentraler (og der hører det med endel smart softwareløsninger som gjør at man raskt kan kommunisere med mange innringere og dele informasjon med andre nødetater, mer om det siden). Smart113 har også mulighet for å kommunisere hvis du har enkelte vanskeligheter med det – du kan legge inn ulike typer helseinformasjon. for eksempel. Også her er personvern ivaretatt – alt er kryptert, og intet deles medmindre en nødsituasjon oppstår.

Derfor – last ned Smart113 (Android, iPhone) og ta den i bruk – i første omgang til å fortelle andre hvor du er, og så får vi jo bare håpe at du ikke vil ha bruk for å kontakte en nødhjelpsentral.

Digitalisering – spørreundersøkelse

Postet den av
Svar

I disse dager sender Ragnvald Sannes og jeg ut en spørreundersøkelse til CIOs og IT-direktører/IT-sjefer i norske selskaper. Undersøkelsen er et samarbeid mellom MIT Center for Information System Research, Handelshögskolan i Stockholm og Handelshøyskolen BI.

Tanken er å finne ut hvordan det står til med digitalisering blant norske private og offentlige virksomheter, sett i et CIO/IT-direktørperspektiv. Vi spør om i hvilken grad virksomhetens inntekter, nå og i fremtiden, er truet av digitale konkurrenter og forretningsmodeller; i hvor stor grad virksomhetens produkter, tjenester og aktiva er digitalisert, og hvordan man organiserer arbeide med digitalisering i bedriften, og hvilken rolle CIO/IT-direktør spiller. Norge har et rykte for å være kjappe med å ta teknologi i bruk, men langsommere med å endre organisering og gevinstuttak, og vi ønsker å finne ut i hvilken grad det stemmer. Gjennom det internasjonale samarbeidet kan vi gjøre sammenligninger på tvers av landegrenser.

Vi kommer tilbake med flere opplysninger etterhvert. Hvis du er interessert i å være med på undersøkelsen, og ikke har fått den tilsendt i løpet av den neste uken, send oss en epost på self@espen.com eller ragnvald.sannes@bi.no, så skal vi sende deg en link.

Noen må dø først (eller hvorfor ting tar tid)

Postet den av
2

I artikkelen «The Dynamo and the Computer: An Historical Perspective on the Modern Productivity Paradox.» (American Economic Review 1990, vol. 80 (2): 355-361) skriver Stanford-professoren Paul A. David om overgangen til elektriske motorer i amerikansk industri. Denne “andre industrielle revolusjonen» involverte, som teknologiske revolusjoner gjerne gjør, fremveksten av en ny, generell teknologi – elektrisitet – og med den store sprang i produktivitet og teknologisk funksjonalitet.

Line shaft with leather belt, from WikipediaFør elektriske motorer ble fabrikker drevet med dampkraft (eller, i Norge og forbausende mange andre steder, vannkraft). Kraftkilden sto utenfor selve fabrikkbygningen, og ble overført til maskinene (f.eks. vever eller dreibenker) via akslinger og lærbelter (se bilde). Dette fungerte jo, men var svært bråkete, farlig (hvis man fikk en arm inn i beltet, mistet man den), og krevde dyre fabrikkbygninger med forsterkede vegger og tak for å tåle påkjenningen med drag og vibrasjoner fra belter og akslinger.

Da elektromotoren kom, prøvde man først med å bruke elektromotoren til å drive belter og akslinger. Ganske snart oppdaget man at elektromotorer kunne bygges mye mindre enn en dampmaskin, og at man kunne sette en motor på hver vev eller dreibenk. Dette hadde mange fordeler – det laget mindre bråk, det var lettere å slå en maskin av eller på, og faren for å miste armer og bein var adskillig mindre. I tillegg kunne man bygge fabrikkbygninger som lette, store og rimelige skall.

Noe særlig virkning på produktiviteten fikk man imidlertid ikke før noen oppdaget at det ikke lenger var nødvendig å sette opp maskinene ut fra hvor akslinger og belter hadde vært i taket. Når man i stedet utplasserte maskinene basert på materialflyten, økte produktiviteten dramatisk.

Og så kan man jo lure på hvor lang tid det tok fra man begynte med elektriske motorer til man reorganiserte fabrikkgulvet for bedre produktivitet?

40 år, er svaret.

Skal man få noe dramatisk ut av en ny teknologi, må man ikke bare innføre teknologien, men også reorganisere alle aspekter av arbeidet som skal utføres. Det tar imidlertid lang tid, fordi arbeidsprosesser, belønningssystemer, og ikke minst normer (oppfatninger av hva som er «riktig» måte å arbeide på, hva som er bra eller dårlig) tar mye lenger tid å endre enn det tar å innføre teknologien.

Og hvorfor skriver jeg om dette nå? Vel, det er september 2015, og denne måneden er det 30 år siden jeg sendte min første (internasjonale) epost. I november 1985 innførte BI epost og delte kalendere for hele organisasjonen (jeg var prosjektansvarlig), etter først å ha koblet oss på BITNET, en del av det som senere ble Internett. Vi var tidlig ute – året etter krevde BI at alle heltidsstudenter skulle ha egen PC, og produserte læringssoftware. Fremtiden så svært digital ut: BI var fremst i Europa blant business schools, og i USA var det bare en som var like aggressiv, nemlig Harvard Business School (og det er en av årsakene til at jeg har doktorgrad derfra).

Men de store organisasjonsendringene uteble – BI er, prosessmessig og produktivitetsmessig, omtrent den samme organisasjonen nå som den var for 30 år siden. Vi gjør stadig vekk ting på samme måte som i 1985, har eksamen på gjennomslagsark og underviser i klasserom som før, selv om studentene nå får litteraturen som PDF og overheadprosjektoren har havnet i taket. (For all del, andre tradisjonelle skoler er ikke mye bedre.)

Men en ti års tid til, så kanskje noen begynner å tenke at her er det rom for radikal omlegging og produktitetsforbedring. Problemet er at når en slik situasjon oppstår, er den gjerne drevet av ekstern konkurranse, det som regel ikke de ledende bedriftene som står for initiativet, eller som fremstår som seierherre etterpå.

Og jeg begynner å bli svært utålmodig, siden jeg gjerne skulle se at den teknologien jeg var med på å innføre for tredve år siden faktisk tatt i bruk på en annen måte enn, for å sitere min kollega Ragnvald Sannes, å sette strøm på papir. Men skal det skje, må noen bokstavlig talt dø først (eller i alle fall pensjonere seg), og jeg er redd for at det er min generasjon det gjelder. Og den som kom etterpå.

Så jeg tenker vi sier en 30 år til, jeg.

Norgebygda noen år etter

Postet den av
1

Jeg er akkurat tilbake fra en biltur til Trondheim, dels for å ha et strategimøte med Råd AS, en spennende bedrift startet av min tidligere student Fredrik Øvergård. De har har utviklet (og nå videreutvikler) appen Smart113 – mer om dette senere. En annen årsak var at datter nummer 3 skal begynne på NTNU og trengte hjelp til å frakte litt flyttelass og finne hybel. På veien hjem kjørte vi gjennom Støren, som minnet meg om et severdig dokumentarprogram som gjorde inntrykk på meg for noen år siden. Programmet heter Norgebygda og er en skarp og balansert analyse av bygde-Norge. Programmet er i tre deler og alle er severdige, men det som gjorde mest inntrykk på meg var del to – Exit Støren – der filmskaperen tar for seg klasselisten fra en niendeklasse fra Støren, og ser hva som skjedde med folk.

Programmet er interessant fordi det gir en klar analyse av hvorfor folk flytter til byene. Den litt upresise kortversjonen er at de flytter for å ta utdannelse, finner livspartnere, og ender opp med å flytte til en by fordi der kan begge få jobb og ha et friere liv med større muligheter. Uten at noen egentlig ønsker det, tappes landsbygda for utdannet arbeidskraft, særlig kvinner, og man sitter igjen med de som er fornøyd med å jobbe i offentlig sektor eller for det lokale markedet og fiske i helgene. Intervjuene er intelligent satt sammen, og personlige nok til at man får en forståelse for forskjellen mellom de som blir og de som drar (og, for de flestes vedkommende, aldri kan tenke seg å dra tilbake.) Det pussige er at over tid utvikler det seg en polarisering – de som flyttet blir sikrere og sikrere på at det var det rette og at det å flytte tilbake blir mindre og mindre aktuelt, de som blir går i samme retning, og tar etterhvert nærmest avstand fra det urbane. Slik sett gir serien et klart bilde av en komplisert problemstilling.

Det tredje episoden i serien handler om Bygdedyret og hvordan folk velger å forholde seg til sneversyn og konformitetspress. Den første episoden – Lierne retur-tur – er litt mindre interessant, synes jeg, først og fremst fordi den egentlig er en innledning til de to andre og tygger drøv på gamle debatter. Men i de siste ti minuttene blir den bedre – man diskuterer bl.a. bygdenes estetikk og betydningen av teknologi. En uttalelse om bredbånd av sosiolog Ivar Frønes (innslaget begynner ca. 23 minutter inn) er innsiktsfull: Bredbånd åpner først og fremst for noen som har en helt annen kompetanse enn selve IT’en kan jobbe fra landet kan gjøre det, men de må først ha lyst til å bo der – men har de det? De kommer ikke flytende med bredbåndet.

Og det leder meg til å spørre – bredbånd i bygde-Norge var ment å gi arbeidsplasser, og har kanskje i noen grad gjort det. Men den virkelige revolusjonen vi er inne i akkurat nå er mobil og sosial. Hvilken innvirkning vil Facebook og andre sosiale medier ha for distriktsutviklingen, når man kan ikke bare jobbe, men konsumere kultur (som dette dokumentarprogrammet) og delta på sosiale arenaer i prinsippet uten geografisk tilstedeværelse? Jeg merker selv at jeg jobber hjemme (og eksperimenterer med å sende roboten min) fordi mer og mer interaksjon flyttes på nettet.

På tide med en ny serie, spør du meg.

Facebook-metoden: Å jage enkelhet i en kompleks verden

Postet den av
2

Før var datamaskiner svake, så for å bruke dem, måtte vi gjøre verden enkel og standardisert. Nå er de sterke og han håndtere uendelig kompleksitet – men vi må fortsatt gjøre verden enkel, slik at vi ikke belaster majoriteten av brukerne med en kompleksitet som bare er relevant for noen få av dem.

En av mine mentorer, nå avdøde professor James McKenney, var med på datamaskinenes barndom, og pleide å fortelle om en gang han ble bedt av Sears – stort amerikansk varemagasin – om å automatisere lagerføringen deres. Han vant fort ut at å holde orden på bare en type vare – sokker for menn – ville legge beslag på alt som fantes av datakraft i USA på den tiden, på grunn av kombinatorisk kompleksitet. Størrelse, lengde, mønster, farge, materiale og fabrikant ble for mye for lagringskapasiteten.

Den gangen var verden for komplisert til at datamaskinene kunne håndtere den. Jeg vet ikke hva Sears gjorde, men det ble jo automatisert lagerstyring etter hvert, enten fordi de ventet til teknologien var god nok eller de forenklet verden ved å utelate noe eller ved å slå sammen variable. Svak teknologi tvinger deg til forenkling.

Nå er datamaskiner fantastisk mye kraftigere, lagringskapasitet så å si gratis, og alle mulige algoritmer mye mer sofistikert. Vi kan automatisere mye mer. Men problemet med kombinatorisk kompleksitet er fortsatt like stort, men nå er det mennesket som er den begrensende faktor, særlig ved store, byråkratisk skapte systemer.

Byråkratiske systemer – og det er ikke noe galt med skikkelig byråkrati, bare så det er sagt – blir gjerne svært komplisert fordi det er mange ulike varianter av brukere der ute, ofte med små forskjeller. Når systemet interagerer med brukeren, må det gå gjennom mange steg for å finne ut hvordan brukeren skal kategoriseres. Selv om 95% av brukerne er de samme, må ofte alle gjøre den samme jobben som kreves av de mest kompliserte 5%. Systemet ender opp med å belaste de mange med en kompleksitet som bare trengs for de få.

Her er et eksempel: En konsulent fra et større IT-konsulentselskap kom innom kontoret mitt forleden. Vi diskuterte utfordringene med store, offentlige systemer – helsevesen, skatt, NAV, Forsvaret, den slags. Disse systemene (og deres kravspesifikasjoner er ofte svært komplekse fordi de må forholde seg til en kompleks verden – enda mer kompleks enn nødvendig fordi årevis med interaksjoner med publikum og politikere har skapt haugevis med regler, forskrifter, prosesser og tradisjoner som klenger seg på systemet som rur på et skipsskrog (og er omtrent like vanskelig å få av). Resultatet er ofte at disse systemene ender opp som prosjektkatastrofer i avisene. Problemet er ikke nytt og ikke på noen måte begrenset til offentlig sektor – privat sektor er bare flinkere til å dysse ned katastrofene sine.

Slik jeg ser det, er problemet at de som lager (og bestiller) systemene, først automatiserer, og så forenkler. – og forenklingen blir utsatt fordi så mange mennesker må godta forenklingene. Å forenkle betyr ofte å bevisst velge å la være å gjøre noe. Det er vanskelig, særlig i profesjonelle miljøer der det er mange spesialister som insisterer på at deres spesifikke kompleksitet må inkluderes i det nye systemet. De som ønsker forenkling er færre og har ofte mindre spesifikke argumenter. Men uansett disse forholdene, ville det vært mer effektivt å først forenkle, deretter å automatisere.

IT-konsulenten nevnte et spesifikt eksempel: Kjønn som variabel. Jeg trodde, litt naivt, at det bare fantes tre ulike verdier for kjøn: Mann, kvinne og (for eksempel i en innkommende skadesituasjon) ukjent. Det viser seg at det er nok mye mer komplisert: Det finnes tydeligvis mange klassifikasjoner av kjønn i tillegg til de to vanligste, som alle betegner en svært liten del av menneskeheten. Alle disse variantene skaper kombinatorisk kompleksitet og alt blir etter hvert svært komplisert.

Da jeg hørte dette, tenkte jeg: Hva om vi kunne lære litt fra Facebook her? Facebook, i hvert fall tidlig og i den engelske versjonen, hadde standardspørsmålet “Are you in a relationship?”, med svaralternativene “Yes”, “No”, og “It’s Complicated”. (Jada, jeg er klar over at Facebook spør om mye mer nå, men likevel.) Facebook er et komplisert system, men begynte med å forenkle sin verden, for så å bli mer kompleks etter hvert.

Men virkelig fremgangsrike systemer nøyer seg ikke med å gjøre det enkle først: De skaper en bevegelse i retning av enkelhet.

I Norge har vi faktisk et eksempel i verdensklasse: Altinn og den automatiske selvangivelsen. På 90-tallet, under ledelse av Bjarne Hope (en briljant, ingeniørutdannet byråkrat som dessverre døde altfor ung) ble det besluttet at all den tiden vi nordmenn brukte på å fylle ut selvangivelsen var bortkastet, siden det offentlige allerede hadde informasjonen, fra banker og arbeidsgivere, og andre kilder. Skattevesenet snudde på hele prosessen og sendte ut forenklede, ferdig utfylte selvangivelser med et svært enkelt spørsmål: Er disse tallene riktige? Hvis ja, skriv under og send inn (og fra tidlig på 2000-tallet, send en SMS, i dag trenger du ikke gjøre noe som helst). Hvis nei, skriv inn de riktige tallene og send inn.

Til å begynne med fungerte systemet bare for under en tredjedel av befolkningen – folk med bare en jobb, fast lønn, og standard fradrag – men år for år, ved en kombinasjon av forenkling av skattesystemet og økt funksjonalitet i systemet, er det ekspandert til at det nå kan brukes av innpå 80% av befolkningen. Selv har jeg en komplisert selvangivelse siden jeg driver et par små bedrifter, men i fjor kunne jeg faktisk bruke den automatiserte selvangivelsen.

(Bare for å vise effekten av dette for Skattevesenet: I fjor fikk jeg faktisk en telefon fra Skatt Øst som lurte på hvor det ble av selvangivelsen – det viste seg at et firma hadde sendt meg en innbetaling som gjorde at jeg ble selvstendig næringsdrivende. Personen fra Skatt Øst forklarte meg hva jeg skulle gjøre for å rydde opp i situasjonen ”før det blir gebyrer og greier” og svarte også på noen andre spørsmål jeg hadde. Fantastisk service – og det sier noe om hvordan automatisering kan frigjøre offentlig ansatte til å hjelpe innbyggerne fremfor å mate datasystemer.)

Resultatet er at selv om mange nordmenn klager på skatten, er det får som klager på skattemyndighetene. Dette fordi etaten startet med først å automatisere det enkle, for deretter å fortsette en iherdig forenklings- og automatiseringsprosess. En annen fordel, naturligvis, er at dette legger press på politikerne til å forenkle skattesystemet slik at flere og flere kan bruke den enkle i stedet for den kompliserte selvangivelsen.

Vi trenger mye mer ”Ja, Nei og Det Er Komplisert”, for deretter å gradvis angripe den kompliserte kategorien.

Hva mener du?

Antakelig svarer du at det er komplisert…

(Publisert som engelskspråklig essay på ACM Ubiquity’s blogg. Takk til Peter Denning for gode kommentarer på tidligere versjoner.)

Software bak det meste

Postet den av
Svar

Michael Osinski og programvaren som muliggjorde finanskrisen

Software is eating the world.
Marc Andreessen

Finans var engang kult, og er for alt jeg vet det fremdeles. Men finanskrisen i 2009 tok knekken på store deler av bransjen, og lavere transaksjonskostnader via Internett har ført til at antallet transaksjoner har eksplodert. En gang i tiden var en aksjemegler en hyggelig og litt gammeldags person i dress som du spiste lunsj med og diskuterte hva du skulle investere i, hvorpå han gikk ned til Børsen og gjorde handler som kostet flere hundre kroner i kurtasje per stykk. Slik er det ikke lenger, for å si det forsiktig. I dag pakkes investeringer sammen in komplekse instrumenter, og high-frequency traders står for store deler av verdens transaksjoner. En individuell investor har ikke en sjanse mot datamaskiner som gjør hundrevis av handler under den tiden det tar en enkelt ordre å komme seg fra egen datamaskin til markedet.

Under det hele ligger software – dataprogrammer som først gjør ting enkelt, deretter tillater de som først tillot enkelheten å gjøre den komplisert igjen. Definisjonen på perfekt konkurranse er at ingen tjener penger – konkurransefortrinn blir øyeblikkelig konkurrert vekk, med mindre de består av noe ingen andre kan få tak i (hvis du og jeg skal konkurrere om å selge gull, og jeg har en gullgruve og du ikke har det, vinner jeg.) Dermed må priser gjøres vanskelige, men da blir man sårbar når noen introduserer enkelhet igjen.

Her er et to ting å lese om hvordan man skaper markeder ut fra muligheten til å rekategorisere og sette sammen ting og lage et marked der det ikke fantes:

  • Michael Osinski var en programmerer som laget et program som tok mange lån og satte dem sammen til MBS (mortgage-backed security) – en slags kurv av lån som kunne prises og selges i markedet ut fra statistiske beregninger om hvor mange av låntakerne som ville betale lånene sine. Som mange gode ideer startet dette ut med å lage pakker av vanlige huslån som kunne selges på markedet – en bra idé så lenge lånene er noenlunde solide, men som mange gode ideer ble den tatt altfor langt og man begynte å pakke billån og huslån til fantasirenter, solgt til folk som aldri i verden ville kunne betale tilbake. Osinski kom seg ut av bransjen før det smalt – mest på grunn av flaks, ser det ut til. Hans fascinerende historie kan du lese i New York Magazine – og det bør du gjøre, om ikke noe annet så for underholdningsverdien.
  • High-frequency trading vil si at man bruker datamaskiner til å kjøpe aksjer svært fort – ofte så fort at man kan gjøre handler basert på observasjoner av hva andre gjør, fortere enn de kan. Michael Lewis’ bok Flash Boys gir et spennende bilde av hvordan dette foregår, og hva HFT-firmaer gjør (som å bygge superraske fiberoptiske nettverk over hele USA eller flytte datamaskinene sine fysisk tett opp til børsens servere for å ligge et nanosekund eller to foran konkurransen). En vanlig ordre for en større handel blir snappet opp i et marked, og når ordren når andre markeder har HFT-firmaene allerede vært der, kjøpt og solgt aksjen, og tjent bittelitt penger. Med millioner av handler blir mange bekker små til en stor og nokså risikofri avkastning.

Datamaskiner, nettverk og algoritmer endrer verden, og endrer den ved å gjøre ting mer kompleks og raskere enn vi mennesker klarer å gjøre ting. Skal en slik verden kontrolleres – eller i alle fall regelsettes slik at konkurransen blir nogenlunde rettferdig uten at man hindrer innovasjon – må man ha ledere, politikere og andre aktører som forstår hva som foregår, eller i det minste forstår at de ikke forstår og gjør noe med det.

Gjør du?

PS: Og så, rett etter at jeg var ferdig med denne epistelen, fant jeg denne artikkelen i Business Week av Paul Ford: What is code?

Ajajaj, for en artig verden.

Crowdfunding, svindel og overskrifter

Postet den av
Svar

I dette intervjuet på NRK er overskriften «BI-forsker advarer mot svindel». Inntrykket er, ut fra overskrift og tildels tekst, at jeg er i mot crowdfunding fordi risikoen der er større enn andre steder.

Men det var ikke det jeg sa.

Mitt svar på spørsmålet om det er fare for svindel i crowdfunding var – i hovedsak – «ja, men ikke mer enn i andre kanaler.»

Det finnes masse eksempler på folk som samler inn penger med liten etterettelighet – Norsk Omsorg Forbund f.eks. – og de klarer det fint uten crowdfundingplattfomer.

Men det er altså ikke mer svindel der enn andre steder.

Men det er klart at «advarer mot svindel» gir flere klikk. Jeg hadde bare ikke regnet med at NRK var under det samme klikkpresset som andre nettsider, så jeg ba ikke om sitatsjekk.

Men nå har jeg lært…

PS: Kl. 1445 samme dag: Artikkelen borte fra førstesiden, samme innhold…

PS: 16. juni: Her er en liten Youtube-snutt tatt av en kollega da jeg ble intervjuet på BI om samme tema. Ille å høre sin egen stemme på denne måten. Intervjueren ble litt satt ut da jeg dukket opp som robot (jeg satt på hjemmekontoret), men kameramannen syntes det var skikkelig kult. Og neste gang jeg skal på TV2 eller Dagsnytt 18 skal jeg sende denne i drosje bare for å se hva som skjer…

En funksjonell dobbeltgjenger

Postet den av
3

double-IKT-Norge

Austlid-tweetMin dobbeltgjenger har blitt oppgradert med bedre høytaler, mikrofon (slik at jeg nå hører mest det som skjer foran meg, ikke alt rundt) og dockingstasjon. Konsekvensen er at den nå begynner å bli bra nok til faktisk å brukes, til kommunikasjon der hovedformålet ikke er å se om det fungerer, men å kommunisere om noe annet. Jeg har brukt den til undervisning, foredrag, møter og studentveiledning, og også i sosiale sammenhenger. Eksemplet over er fra IKT-Norges presentasjon av sin nye rapport om IKT-bransjens verdiskapning. En kollega som ikke kunne komme på jobb pga. helseproblemer har lånt den for å kunne være tilstede på seminarer.

Akkurat nå er jeg på vei til USA for 10 dager (sitter faktisk og skriver dette på SK907 til Newark, wifi fungerer utmerket) og jeg regner med å bruke dobbeltgjengeren til å delta på nettverksmøte i alumnigruppen for Strategisk Forretningsutvikling og Innovasjon, til å snakke med studenter om det skulle være nødvendig. Skulle SAS-forhandlingene med pilotene skjære seg og jeg må på TV for å kommentere, kan jeg jo bare sende dobbeltgjengeren i drosje fra BI…

Med andre ord: Denne dingsen er i ferd med å bli god nok til at den blir verktøy i stedet for leketøy. Og det er jo en glimrende utvikling!

Digitalisering i Sophia Antipolis!

Postet den av
1

Er du opptatt av hva digital teknologi kan gjøre for din bedrift og din bedrifts konkurransesituasjon? Sammen med Ragnvald Sannes inviterer jeg til et en spennende uke i Syd-Frankrike, der vi skal diskutere og lære om Digitalisering for vekst og innovasjon. Arrangementet skjer i samarbeid med Accenture Interactive Innovation Center, et forsknings- og demonstratoranlegg i Sophia Antipolis (Frankrikes svar på Silicon Valley), og SKEMA Business School, en velrennomert handelshøyskole i samme område.

Her er en video (som gir feil datoer, men likevel) om opplegget:

Programmet ser omtrent slik ut:

Klikk her for å laste ned brosjyre som PDF!

  • 26. oktober: Vi møtes til en nettverkssamling på kvelden i Antibes.
  • 27. oktober: SKEMA Business School: Forelesninger og diskusjoner om digitalisering og innovasjon ved undertegnede og Ragnvald Sannes, samt professorer fra SKEMA
  • 28 oktober: Foredrag, diskusjoner og demonstrasjoner av ny teknologi i Accenture Technology Lab. Felles middag på kvelden.
  • 29. oktober: Foredrag, diskusjoner og demonstrasjoner av ny teknologi i Accenture Technology Lab.
  • 30. oktober: SKEMA Business School: Forelesninger og diskusjoner om digitalisering og innovasjon
  • 31. oktober: «Wrap-up» diskusjon om hva deltakerne har opplevd og hvordan det kan relateres til eget firmas strategi og utfordringer. Arrangeres enten på Chateau Berne eller Chateau Roseline, begge vinslott litt nordvest for Antibes, med utmerket mat og spesielt gode roséviner. Vi avslutter det offisielle programmet ved lunsjtider.

Mer detaljer om programmet finnes på websiden. Dette programmet egner seg spesielt bra for lederteam som ønsker å tenke strategisk om teknologi – hva slags ny teknologi finnes som vi kan bruke i vår virksomhet, hvordan skal vi forstå den, hvordan skal vi tenke på organisasjonsendringer, strategi og gjennomføring av teknologi-baserte innovasjoner? Ragnvald og jeg har samarbeidet med Accenture Technology Lab i 8 år, og turen ned til Sophia Antipolis har vært et årlig høydepunkt i vårt program Strategisk Forretningsutvikling og Innovasjon. Mange av studentene – forretningsutviklere og andre mellomledere – har uttrykt at de kunne tenke seg å ta med seg sitt lederteam på denne delen av programmet. Nå har du muligheten!

Kontakt meg gjerne på epost eller telefon 46410452 om du har spørsmål til programmet!

Kan datamaskiner bli smartere enn mennesker?

Postet den av
Svar

Kl. 1340 skal jeg intervjues på P2 (programmet heter Kulturhuset) i anledning Stephen Hawkings uttalelser om at kunstig intelligens kan bli slutten på menneskeheten. I den anledning, noen linker:

Programmet heter jo «Kulturhuset», og et av spørsmålene jeg fikk var om kulturelle produksjoner som belyser dette spørsmålet. Jeg er ikke spesielt glad i sci-fi, synes Matrix var møl, og kan i farten kun huske på War Games og ovennevnte Jipi som gode eksempler. Andre forslag?

Etterord: Morsom seanse, skal legge ut en link når jeg får sjansen. Særlig hyggelig å treffe Gaute Einevold, som jeg bare har hørt litt på radioen tidligere. Og morsomt å prøve å sette ut programlederen ved å påstå at kanskje jeg selv er en robot (men skjuler det godt).

Etterord II: Her er linken til sendingen: http://radio.nrk.no/serie/kulturhuset-hovedsending/MKTR15024514/09-12-2014

Gjensyn med intraprenører

Postet den av
1

Når man har undervist i noen år, har man hatt mange interessante og kreative studenter – men man ser dem ikke så ofte (med noen unntak.) Ragnvald Sannes og jeg har siden 2005 hatt et kurs kalt Strategisk forretningsutvikling og innovasjon innenfor BIs Master of Management program. Kurset handler om tjeneste- og produktutvikling og organisasjonsendring, og er forskjellig fra de fleste andre kurs på BI i at alle deltakerne arbeider med et reellt innovasjonsprosjekt, som regel internt i en organisasjon. Gjennom årene har vi hatt omtrent 200 studenter og en rekke svært interessante og kreative prosjekter.

For etpar måneder siden bestemte vi oss for å gjøre noe for å gjenopprette kontakten, og startet en lukket LinkedIn-gruppe for tidligere studenter. Der har vi nå 170 medlemmer – og 2. desember hadde vi vårt første alumnimøte på BI, med ca. 25 deltakere. Man lurer jo alltid på hva som skjer med alle disse prosjektene – og derfor hadde vi invitert tre tidligere studenter til å presentere sine prosjekter og fortelle hva som skjedde med dem. De var:

Fjernstyrte tårn – Hans S. Lie, Avinor
hanslieHans skrev sin avsluttende oppgave om dette i 2012 og har jobbet videre med prosjektet i Avinor siden det. Det fikk god omtale på NRK i mars 2014 under tittelen “Vil fjernstyre landets flyplasser”. Prosjektet vant Intraprenørprisen i klassen “Årets forretningsmodell” under Intraprenørdagen 2014. Hans beskrev muligheten for fjernstyring av flyplasser som en svært interessant innovasjon med vidtrekkende konsekvenser for bl.a. Avinors fremtidige rolle og posisjon – det kommer til å åpnes for konkurranse på flyveledertjenester, og skal Avinor lykkes der, må kostnadene ned og produktiviteten opp. Avinor er nå i en prosess med teknologivalg og planlegger oppstart med to fjernstyrte tårn i 2017. Her er en video som viser hvordan dette kan komme til å se ut:

LifeCycle Mobility – et nytt bysykkelsystem – Jan Tore Endresen
jantoreendresenJan Tore skrev om dette i 2012, ideen gikk direkte fra oppgave til utvikling av konseptet med støtte fra bl.a Transnova. Høsten 2012 kunne de presentere et nytt bysykkelsystem.I 2014 sluttet han i sin tidligere jobb og satset på dette på heltid. Jan Tore snakket om vanskelighetene med å starte et nytt firma, behovet for strategiske partnere og at gründerne har kompetanse som utfyller hverandre. Firmaet har deltatt i fire anbudskonskurranser med et samlet omfang på 6.000 sykler og 100 mill NOK i potensielle leveranser – og nå står Oslo Kommunes bysykler for tur til utskifting. Sentralt i konseptet er bruk av smarttelefon som grensesnitt, slik at man ikke trenger å ha et kort og et abonnement på forhånd. Det betyr at man kan bruke syklene spontant uten å være abbonent, samt at man kan sjekke ut mer enn en sykkel av gangen (noe jeg har savnet når jeg har med meg turister rundt i Oslo – skikkelig morsomt å kunne sykle mellom Aker Brygge og Frognerparken i stedet for trikk eller bil. Det er å håpe at dette systemet er implementert i Oslo til neste sommer – i mellomtiden kan du sjekke www.sharebike.com for mer informasjon.

Morsom sparing – Tor Knudsen, DnB
torknudsenTor skrev avsluttende oppgave i 2011 om «Elektronisk Sparegris». Innholdet i oppgaven ble tatt med som inspirasjon og førte til at man i DNB utviklet Morsom sparing og lanserte det i mars 2013. Tjenesten ligger nå under Tors ansvarsområde – hittil har 490 millioner kroner blitt spart på denne måten – og han presenterte en rekke ideer for hvordan den kan videreutvikles.

Som jeg har sagt før – dette kurset er noe av det morsomste jeg gjør på BI, og som det fremgår av prosjektene over, blir det resultater av det. Neste samling blir i mars, og da kommer jeg til å skrive om flere prosjekter.

Teknologiforståelse for ledere

Postet den av
Svar

Ragnvald Sannes og jeg tilbyr et todagers seminar kalt «Teknologiforståelse for ledere» 23-24 september. Her er en video der vi forklarer hva dette skal handle om.

Hensikten er å skape et lite pusterom og en møteplass for ledere som trenger å forholde seg til teknologi og teknologer uten å være teknologer selv. Du kan lese mer om dette programmet og se en mer detaljert liste over innholdet på BIs websider. Send en mail til meg eller Ragnvald hvis du lurer på noe  – eller hvis du ønsker en bedriftsintern versjon av programmet.

Av en teknologifetisjists funderinger

Postet den av
Svar

(Innlegg i Morgenbladet, 22. august 2014, gjengitt her fordi, vel, det var dette med tilgjengelighet, da. Og lenker.)

Jeg må visst skaffe meg nytt visittkort. I følge Morgenbladets kulturredaktør Ane Farsethås er jeg nemlig (i selskap med Aftenpostens kommentator Joacim Lund) teknologifetisjist (attpåtil kortsiktig) fordi jeg ønsker å lese norske bøker digitalt, og synes det tar for lang tid før jeg kan det. I et nokså forvirret innlegg sier Farsethås at Norges fastlåste bokmarked (tre dominerende forlag som klarte å investere all sin ledige kapital i bokhandler sekunder før de ble irrelevante) er ”svaret” for norsk litteraturs fremtid. Forlagenes kartellvirksomhet, godt hjulpet av at nordmenn liker å lese på norsk, vil nemlig hindre en dominerende elektronisk aktør (som Amazon) å besudle de etablerte maktforhold.

Men jeg lurer på hvem som er kortsiktig her – for meg er markedssituasjonen ikke er ”svaret”, men problemet. Når det teknologiske grunnlaget for en bransje endrer seg, flyttes gjerne dominans fra en del av verdikjeden til en annen. Tidligere sammenknyttede aktiviteter fragmenteres, mens tidligere fragmenterte aktiviteter samles under en aktivitet.

Dagens forlag er organisert basert på papir. Tidlige forleggere ble ikke kalt forleggere, men boktrykkere – Christian Schibsted, for eksempel, etablerte Schibsted Forlag i 1839 ved å gjøre en kapitalinvestering i en trykkpresse. (Denne sammenknytningen til teknologien er årsaken til at så mange engelskspråklige forlag har ordet ”press” i navnet.) For å forrente denne investeringen måtte man sørge for at godt innhold kom inn, og ble omsatt til salgbare papirsider.

Hvis vi unntar fysisk produksjon og distribusjon (som de ikke lenger gjør, men betaler for), driver forlag i hovedsak tre aktiviteter: Filtrering (å finne noe bra som kan trykkes); foredling (å gjøre forfatteres produkt bedre gjennom redigering og korrektur); og formidling (å markedsføre det ferdige resultat overfor lesere.) Disse aktivitetene har tradisjonelt vært samlet i et forlag fordi de reduserer risikoen forbundet med relativt dyr fysisk produksjon og distribusjon.

Så kommer Internett og gjør fysisk produksjon og distribusjon nesten gratis. Samtidig reduseres kundenes betalingsvillighet – dels fordi det ferdige ordet kan kopieres, men mest fordi reduserte kostnader gjør at hvem som helst kan bli sin egen produsent og distributør. Det skrives og leses mer enn noensinne – men forlagenes markedsandel i det som leses og skrives synker dramatisk, siden hvem som helst kan opprette en blogg og dele sine tanker og historier med hele verden.

Debatten om fremtidens bokbransje i Norge er i realiteten en debatt om forlagenes fremtid – og den er uinteressant. Et forlag er en mekanisme for å knytte sammen en forfatter og en leser, og bør kun vurderes ut fra hvor godt det gjør den jobben. Fysisk produksjon og distribusjon vil forsvinne – men hva skjer med filtrering, foredling og formidling?

Filtrering innen elektronisk intellektuell produksjon – videoer, musikk, Tweets, blogger og dataspill – skjer i stor grad ved at brukerne kommuniserer med hverandre og synliggjør sin konsumpsjon og interaksjon med innholdet. Noen av brukerne blir toneangivende fordi de demonstrerer smak – som en litteraturkritiker eller kulturredaktør.

Foredling endrer seg i retning av å forme produktet ikke bare for lesing, men kanskje også i retning annen konsumpsjon, som dataspill eller sosiale medier. Jeg har nettopp publisert en fagbok i USA, og en stor del av jobben besto i å lage elektroniske vedlegg og mekanismer for leserdialog og dermed videre forbedring av teksten.

Formidling (markedsføring) er å forstå filtreringsmekanismer og forme produkt og markedsføring etter dem – en jobb som forlagene i dag stort sett overlater til overlater til forfatterne. Noen forfattere i USA, som John Scalzi og Cory Doctorow (begge prisbelønte) gjør mye av markedsføringen selv, ved å skrive blogger og være personligheter på nett – litt som at musikere i dag konsentrerer seg mer om konserter enn plateinnspillinger, siden det er der pengene ligger.

Ingen vet helt hva som skal til for å lykkes i en elektronisk publiseringsverden. Norsk forlagsbransjes kartellvirksomhet berøver ikke bare forfatterne, men også forlagene, en mulighet til å opparbeide seg ekspertise (og ikke minst, et begrep om hva som er kvalitet) før en ekstern aktør kommer inn og overtar, slik det skjedde innen musikk og skjer innen film. Å snakke om en fastlåst markedssituasjon som en garanti i en slik sammenheng er, vel, papirfetisjistisk kortsiktighet.

På lang sikt, nemlig, vil det fortsatt skrives kvalitetslitteratur for kvalitetssøkende lesere. Det vil antakelig ikke skje med dagens forlag, i hvert fall ikke slik de nå organiserer seg og opererer. Om det vil skje med dagens forfattere, er den virkelig interessante diskusjonen.

Den er det ingen som tar tak i – kanskje fordi man har et for kortsiktig perspektiv?

Strategisk Forretningsutvikling og Innovasjon

Postet den av
2

For syvende gang arrangerer jeg, sammen med min gode kollega Ragnvald Sannes et Master of Management-kurs i Strategisk forretningsutvikling og innovasjon. Dette kurset er noe av det morsomste jeg gjør på BI og noe som jeg gleder meg til hvert år!

Første modul starter 17. september og det er rullerende opptak frem til da (men kurset er i ferd med å fylles opp, så vær rask). Totalt er det fem moduler a 3-4 dager (pluss noen videoforelesninger innimellom modulene) frem til april 2015. Det er rettet mot folk i leder- eller mellomlederstillinger med fokus på forretningsutvikling og intraprenørskap. Gitt hvordan verden ser ut idag (og Ragnvalds og mine interesser) vil mye være fokusert på nettbasert og annen teknologisk orientert utvikling, uten at det vil hindre noen fra å få utbytte at kurset selv om de “ikke er så tekniske.” Dette med teknologi kan være en liten sperre for enkelte – men som Ragnvald sier mot slutten av denne videoen: Dette er ikke et teknologikurs – det er et kurs om hvordan vi kan utnytte teknologien:

Et interessant alternativ, som vi gjerne ser bedrifter benytte seg av, er å sende en, to eller tre ansatte som har et innovativt forretningsprosjekt de skal ha gjennomført – og som så kan benytte kurset til en strukturert gjennomføring – noe Ragnvald kaller «project coaching» – av dette prosjektet, med relevant teori og en steg-for-steg gjennomføringsprosess. Dette er noe vi har lang erfaring med – og mange fornøyde studenter fra tidligere avholdte kurs. Listen fra fjorårets kurs finner du her, og et navngitt eksempel (Evrys løsning for banktjenester på Facebook) her.

Disse ideene ble presentert, kritisert, utforsket og forbedret gjennom hele kurset – og resultater er at ideene både ble bedre i seg selv og bedre forankret i organisasjonen. For studentene gjør dette strukturerte opplegget at man faktisk er så og si ferdig med prosjektoppgaven til den siste samlingen. Med andre ord – dette er et kurs som hjelper deg gjennom både det faglige og i det karrieremessige. I tillegg er det gøy for både forelesere og studenter – man møter mange mennesker med ideer, entusiasme og gjennomføringsevne.

Mitt bidrag er forelesninger i strategi, strategisk teknologibruk og sammenhengen mellom teknologi- og markedsutvikling. Jeg er også formelt fagansvarlig, og veileder oppgaver sammen med Ragnvald. Ragnvald har jobbet med digital utvikling i ulike sektorer og er en kløpper på gjennomføring og prosess. Dertil vil vi bruke andre forelesere fra BI og fra firma vi har kontakt med. Nytt denne gangen er at utenladsmodulen er en dag lenger enn tidligere (ekstra opplegg med en ny samarbeidspartner), noe endret innhold i modul 3 og særlig 4, at vi har tenkt å eksperimentere med å la tidligere studenter komme inn og snakke om sine prosjekter, og at vi nå har en (lukket) en LinkedIN-gruppe for nåværende og tidligere studenter.

imageModul to (4-7 november) blir i Syd-Frankrike. Vi har et tett samarbeid med Accenture, og det blir besøk i deres innovasjonslaboratorium i Sophia Antipolis, det franske motstykket til Silicon Valley like utenfor Nice. Der får vi se hvordan Accenture arbeider med innovasjon både internt og hos sine kunder, og får demonstrert en rekke teknologier satt inn i en forretningsmessig sammenheng. Det at denne utenlandsturen kommer i modul 2 gjør også at studentene blir godt kjent – vi har sett mange gode prosjekter og ideer virkelig ta av etter denne modulen.

Kurset gir 30 studiepoeng mot en Master of Management-grad på BI, men erfaringsmessig tar mange disse kursene som et enkelt-stunt, gjerne i forbindelse med et prosjekt. Det er en utmerket anledning til å skaffe seg et godt kontaktnett av interessante og dyktige mennesker som jobber med å gjennomføre endringer i bedrifter. Siden man får denne prosjekt-coaching’en, er også kurset populært som avsluttende kurs i Master of Management-programmene på BI (for et avsluttende kurs må man skrive en litt mer omfattende oppgave.)

Hvis du har spørsmål om innhold, lurer på om dette kurset passer for deg eller for noen av dine ansatte, eller har andre faglige spørsmål, ta kontakt med Ragnvald Sannes (4641 0752, ragnvald.sannes@bi.no) eller meg (46410452, self@espen.com). For mer administrativt orienterte spørsmål (priser, opptak, Master of Management-studieregler, tilpasning til studieopplegg etc.), ta kontakt med Elisabeth Lund, vår utmerkede administrator (4641 0073, elisabeth.m.lund@bi.no) eller med Master of Management-administrasjonen (46 41 00 06, lederutdanning@bi.no).

Vi sees!

Oppgaver i strategisk forretningsutvikling og innovasjon

Postet den av
7

Ragnvald Sannes og jeg har et kurs (og en hel del andre aktiviteter) kalt Strategisk forretningsutvikling og innovasjon – noe av det morsomste og mest interessante jeg gjør på BI. Akkurat nå sitter jeg og sensurerer studentenes oppgaver – heller enn å skrive teoretiske oppgaver, skal studentene lage sitt eget innovasjonsprosjekt på sine arbeidsplasser. Det er litt av en liste med prosjekter, og jeg mener den fortjener å deles. Merk imidlertid at mange av disse oppgavene er konfidensielle og at jeg derfor har måttet beskrive dem i nokså vage termer:

  • Utvikling av to nye, nettbaserte tjenester for en kjent avis.
  • Utvikling av en ny tjeneste i Norge, hentet fra utlandet, for et internasjonalt logistikkfirma (tjenesten er lansert.)
  • Utvikling av en ny, nettbasert tjeneste rettet mot bedriftskunder, for en bank.
  • Utvikling av en mobiltelefonbasert tilgangs- og sikkerhetstjeneste, i første omgang for store bedrifter.
  • En analyse og anbefaling om hvordan nettaviser skal tjene penger.
  • Utvikling av en digital, brukertilpasset nyhetstjeneste for et mediehus.
  • «Nytt barn», en digitalisert offentlig prosess, svært forenklet, for nye foreldre.
  • Utvikling av en innovasjonsprosess – og en kunderettet innovasjonslab for Servicelogistikk AS.
  • Utvikling av en online handletjeneste for et av Norges største dagligvarekonsern.
  • Utvikling av et beslutningsstøttesystem for offshoreoperasjoner for Kongsberg Seatex.
  • Utvikling av en ny tjeneste for penger.no.
  • Redesign av produktutviklingsprosess for Bluegarden.
  • Utvikling av en markedsplass-tjeneste for et kjent tidsskrift.
  • Utvikling av en IT-prosjektprosess for en av Norges største bedrifter.
  • Undersøkelse av fremtidige brukeres behov for en softwaretjeneste for lærere.

Med slike studenter går i grunnen kurset nesten av seg selv – lite forelesning og masse fruktbare diskusjoner!

Tilgang til data endrer adferd og strategi

Postet den av
2

Tilbake etter nesten to uker i Boston-området, et meget hyggelig besøk der jeg fikk snakket med masse mennesker og innledet samarbeid om et par-tre prosjekter for neste år. Jeg har mange forbindelser og samarbeidspartnere i USA, og det er viktig å reise over i hvert fall en gang i året for å vise ansikt og snakke om mer enn det man får til på en videokonferanse (som jo gjerne er mer fokusert.)

I alle fall, jeg kom hjem til et nytt nummer av MAGMA i postkassen, denne gangen med tema Digital Forretningsutvikling – og med en artikkel jeg har skrevet med tittelen «Den digitale virkelighet: Strategier for en verden full av data.» I sammendraget skriver jeg

I denne artikkelen redegjør jeg for konsekvensene av økt datatilgjengelighet – at bedrifter, særlig de som forholder seg til kunder over Internett, får mer data enn de klarer å gjøre noe med. I en slik verden blir det svært viktig å kunne analysere og reagere på disse dataene. Artikkelen gir eksempler på hvordan datamengden endrer vårt forhold til informasjon – og hvordan smarte bedrifter kan lage seg nye konkurransefortrinn ved kjapt å reagere på endringer hos kundene.

Lesere av denne bloggen og Applied Abstractions vil nok kjenne igjen mange av eksemplene og temaene, men her er de altså samlet og i norsk språkdrakt.

Og dermed kan sommeren begynne.