Nå går norske IT-firma avgårde – Nokia kjøper Trolltech. Her er Trolltechs egen melding.

Gratulerer til Eirik Chambe-Eng og venner – og det neste blir vel at, tja, IBM kjøper Opera…..

Bob Cringely har en meget god artikkel om hvordan fremskritt innen chip design gjør at Moores lov kommer til å gjelde noen år til.

Jeg pleier å erte studentene mine, mot slutten av et kurs om IT-ledelse, med Kurzveils forestillinger om at datamaskiner på et eller annet tidspunkt vil bli smartere enn mennesker – og da må man begynne å stille seg selv spørsmålet om hva det vil si å være intelligent, å ha følelser, og en rekke andre filosofiske spørsmål.

Like morsomt hver gang – for eksempel, sett at man kunne klone en menneskehjerne inn i en datamaskin, og deretter la den fortsette å utvikle seg. Ville man da ha en moralsk rett til å slå den av?

Teknologien ser i alle fall ut til å ha rom for stadig utvikling, og nå er man snart nede på enkletatomsnivå, hvor kvantumskvanteeffekter gjør seg gjeldende. Imponerende.

Google vil tilby datalagering for åpent tilgjengelige datasett – en naturlig fortsettelse av firmaets samarbeid med Hans Rosling, hvis kongstanke er nettopp at med tilgjengelige data blir mange diskusjoner avklart – og mye ideologi og fordommer kan tas av dage.

Fremgang…..allerede nå forutsetter mange forskningsråd (også NFF) og andre som finansierer forskning at resultatene skal gjøres gratis og offentlig tilgjengelige etter en viss tid. Det samme bør gjelde dataene – tenk om man kunne gå direkte tilbake til dataene for å etterprøve hva forskerne konkluderte med neste gang man fant en "forskere sier at" artikkel i avisen?

(Når sant skal sies, er vel neppe mangel på lagringsplass (skjønt de datasettene det er snakk om i denne artikkelen, er enorme) årsaken til at data ikke blir publisert – personvern, kommersielle hensyn, ren hamster-tankegang og kanskje også nervøsitet om dataenes kvalitet eller konklusjonenes holdbarhet er kanskje viktigere. Men det hjelper at det gradvis etableres en standard hvor det normale blir å tilgjengeliggjøre dataene, hvor man må forklare hvorfor man ikke gjør det heller enn det motsatte.)

Eirik skriver glimrende om den historiske betydningen av brukerskapt innhold generelt og Youtube spesielt – som andre har påpekt, er det vanskelig å si på forhånd hva slags materiale som er viktig. Rent historisk, f.eks., er det vel så mye å hente ut fra gamle avisers annonser som deres artikler.

Rent underholdningsmessig er det mye å hente også. Romjulshelgen tilbrakte jeg hos venner – og der koblet vi opp en laptop mot et skikkelig stereoanlegg og en TV, for deretter å tilbringe noen festlige timer med å grave fram gamle låter og band fra Youtube. Utrolig morsomt – og du finner virkelig alt der, så og si hver eneste gamle video fra tidlig MTV (jeg har f.eks. alltid ment at Bette Midlers versjon av "Beast of Burden" er mye bedre enn Rolling Stones). Og ved å søke etter 10CC fant vi en haug utmerkede sanger vi nesten hadde glemt – det samme for The Kinks. Og så kan man jo la seg overraske over hvor snåle ABBA egentlig var – for ikke å snakke om Deep Purples enkelhet.

Uansett – utrolig morsomt å sitte med vin og tastatur og foreslå låter og artister utover natten. Anbefales!

Her er det vel passende å peke til Sledgehammer av Peter Gabriel, som var en av de første musikkvideoene som ikke var et konsertopptak, men laget spesielt for formatet, og en av de mest påkostede i sin tid:

Marcel Proust hørte på teaterforestillinger fra sengen. Intet er nytt under solen….

Tore Aarønæs, som driver det aldeles utmerkede analysefirmaet Norsk Telecom AS og som jeg ved flere anledninger har samarbeidet med (han hjalp meg blant annet, gratis og øyeblikkelig, med mitt innspill om Åndsverkloven), har en interessant undersøkelse gående på oppdrag av FAD: Hvorfor kjøper ikke folk bredbånd?

I den forbindelse kjører han en spørreundersøkelse som han gjerne vil at så mange som mulig svarer på – trykk her for å komme til den.

Dette er et spørsmål som opptar meg også, så sett igang og svar!

…er tittelen på mitt siste innlegg på e24.no. Dessverre har de tatt vekk alle linkene – så her følger artikkelen slik jeg hadde ment den skulle se ut:

Pandoriske musikkopplevelser

Espen Andersen, november 2007 

Hvis du blir bedt om å skrive noe for e24, blir du også bedt om å gi noen opplysninger om deg selv, som for eksempel hva du angrer på eller er avhengig av. I tillegg skal man altså hoste opp en favorittartist, og siden jeg aldri helt kan bestemme meg, valgte jeg ”pandora.com”.

Pandora er en genial musikktjeneste, en Internett-radio som lar deg velge den musikken du liker, ikke ut kategorier som rock, dance, techno eller cool jazz eller hva det nå heter alt sammen, men ved at du spesifiserer en sang eller en artist som du liker. Så spiller Pandora sanger som ligner på den sangen eller artisten du har spesifisert. Du kan spesifisere mange sanger – hver av dem får en kanal, omtrent som en radiokanal.

(Hvis du nå har lyst til å prøve Pandora, så er den dessverre stengt utenfor USA, fordi platebransjen der er, om mulig, enda mindre fremtidsrettet enn i Norge. Men hvis du bruker Firefox som browser, kan du gå til tor.eff.org, laste ned programmet Tor, som skjuler din IP-adresse og etter noen forsøk får Pandora til å tro at du er i USA. Tor er også tingen for kinesere som gjerne vil lese Wikipedia eller andre sensurerte websider. Eller tingen for deg som sitter på jobben og ikke kommer til sider din arbeidsgiver ikke liker.) 

Jeg har ikke så svært avansert musikk-smak, men liker i alle fall ”I still haven’t found what I’m looking for” av U2 (spesielt den drivende bassgangen), og kalte kanalen ”U2 Radio”. Og nå sitter jeg og hører på The Police spille ”Every Breath You Take”, som altså minner ikke så lite om ”Still Haven’t Found What I’m Looking For”, med melodisk gitarsolo, tydelig rockerytme og balladisk sang.

Det interessante med Pandora er at programmet lar meg oppdage en hel masse musikere jeg ikke ante fantes – akkurat nå har jeg hørt sangen ”Hey Girl” med Delays (fra albumet ”Faded Seaside Glamour”), en gruppe jeg ikke hadde hørt før. Men akkurat den sangen lignet litt på ”Still Haven’t Found…” og det gjorde ”Pictures of You” med The Cure også (den spiller nå). 

Pandora er en tidlig versjon av noe vi kommer til å se mer og mer både på Internett og andre steder: Teknologi som bryter gjennom tidligere måter å kategorisere informasjon på (som for eksempel artist eller musikktype) og i stedet analyserer selve innholdet og prioriterer ut fra det. Pandora gjør dette manuelt – de har hatt en masse mennesker som har sittet og karakterisert hver sang med rundt 400 forskjellige karakteristika, som synkopering, tonalitet, vokalharmonier og andre detaljer jeg ikke har fjerneste anelse om. Dette er litt komplisert og dyrt, og et problem med Pandora er at det er ikke altfor mange sanger der.

Jeg er medlem av et forskningsprosjekt (som inkluderer FAST, Accenture, Schibsted og 6 ulike universiteter) som bl.a. jobber med å utvikle ny søketeknologi som kan analysere og kategorisere multimedieinnhold som musikk, bilder, film og TV direkte. Søketeknologi i dag finner og prioriterer innhold basert på enten beskrivende data (metadata) eller tidligere bruk (lenker, for eksempel, som er Googles hovedmåte å prioritere hvilke sider som skal komme opp først på). Å kunne analysere innhold direkte er både viktig og spennende, og bruksmulighetene er enorme. Tenk deg å kunne plukke ut alle målene i en samling fotballkamper direkte, uten å måtte se gjennom timevis med ørkesløs dribling, eller å finne alle bilder i fotosamlingen som viser deg sammen med en bestemt person, eller øyeblikkelig å få forevist alle nyhetsinnslag fra ditt hjemsted eller ditt firma. 

Dessverre er denne type teknologi nokså truende for enkeltpersoner og bedrifter som lever av kategorisering – som plate- eller filmselskaper, eller enkeltartister. Hvis jeg vil høre musikk som ligner på U2, har det hittil vært lettest for meg å kjøpe musikken deres. Men det finnes masse mindre kjente artister som ligner U2 (akkurat nå hører jeg ”Dear Diane” med Peter Droge & The Sinners”) og uten Pandora ville jeg aldri funnet den sangen eller artisten. Og stor var min forundring da Julio Iglesias, en sanger jeg aldri ville trodd kunne ligne U2, dukket opp med en enkeltsang for noen måneder siden. Dessuten har jeg funnet ut at U2 nok har hørt en hel del på Pink Floyd, for de dukker opp til stadighet.

Med andre ord, teknologi som gjør det lettere å finne ting gjør det mindre viktig med merkevare. På den annen side får flere og flere ukjente artister sjansen til å bli funnet, og det synes jeg U2 bør ha råd til. 

God jakt! (og skulle ikke Pandora fungere, kan du jo prøve last.fm, som bruker en litt mer primitiv søketeknologi. Eller du kan laste opp din egen musikk på ezmo.com.)

PS: Har du hørt Rodrigo y Gabriela? Jeg fant dem på nettet, fantastisk blanding av flamenco og heavy metal, spilt på kassegitar. Du finner dem på Myspace og på Youtube, blant annet med en hemningsløs video som demonstrerer deres teknikk.

Heiko Nolen, en av mine tidligere studenter som nå jobber med forretningsutvikling for Addici Facilities Management, sendte meg en epost med utmerkede tips om masse software som gründere kan benytte i firmaets oppstartfase (eller, for den saks skyld, hvem som helst kan benytte dersom de har lyst til å spare penger. Her er en litt forkortet utgave:

Siden avslutningen av [studiet] har jeg hatt tid til å pønske litt på valget mellom å drive på egen hånd og arbeide for andre. I forhold til å drive på egen hånd (selvstendig næringsdrivende konsulent) er selvfølgelig kostnadshåndteringen et spørsmål, da inntektene ofte er noe mer usikre. Samtidig vil man mangle støttesystemer og strukturkapital som større bedrifter tilbyr. Jeg har derfor sett en del på åpen kildekode og andre kostnadseffektive IT-løsninger.
[…]
Så enten man begynner for seg selv som enkeltmannsforetak eller er del av en omstillingsprosess i et konsern […] er det noen litt kule verktøy som kan hjelpe. Alle er kostnadsfrie og enten basert på åpen kildekode eller snasne markedsføringstriks:

• Lage PDF dokumenter (for å sende PPT og DOC til kunde): PDF Creator – http://sourceforge.net/projects/pdfcreator/
• Lage notater og anmerkinger i PDF dokumenter for internt bruk: Foxit Reader – http://www.foxitsoftware.com/pdf/rd_intro.php
• Samarbeid på utvikling av dokumenter og host for felles malhotell, samt epost, kalender og møtebooking (krever domene, std-utgave er gratis): Google Apps – https://www.google.com/a/
• CRM system (gratis for opp til 3 brukere): Zoho CRM – http://crm.zoho.com/
• Og så har man selvfølgelig Open Office: http://www.openoffice.org/

Ettersom alt dette kan brukes enten på Windows eller Linux, skulle IT-kostnadene kunne holdes i sjakk i en periode. Løsningene er kanskje ikke anerkjent som optimale sammenlignet med alle mulighetene i kommersielle, integrerte løsninger, men så er jo kostnadsbildet noe anderledes… – og 99% av det man faktisk bruker er dekket!

En liten artikkel i Økonomisk Rapport: 

De fleste mennesker aner ikke hvordan ting virker, og bryr seg heller ikke om det. Men manglende kunnskap gir dårlige beslutninger, og manglende nysgjerrighet gir unødvendig teknologifrykt.

Les videre →

Are Halland har en post om en meget enkel forklaring av RSS. Dette er tingen å peke til neste gang noen spør hvordan du kan innhalere all denne nettinformasjonen….

Helge Tennøe peker i en kommentar til denne fantastiske presentasjonen av Blaise Aguera y Arcas på TED-konferansen. Han viser en applikasjon (delvis basert på Seadragon) som kombinerer bilder automatisk til 2.5-dimensjonale samlinger man kan navigere rundt i.

Denne teknologien har funnets en stund – Petter Merok fra Microsoft viste den faktisk i en av mine kurs i fjor høst – men denne demonstrasjonen tar den mye lenger. Som Helge sier: Virkelig noe for Nasjonalbiblioteket.

(Nok et lite pluss: Av en eller annen årsak hadde jeg ikke notert meg Helges blogg. Den er nå behørig lagt til bloggerullen.) 

I en notis i Aftenposten (som jeg heller ikke finner på nett) står det om nedreguleringen av termineringsavgiften for mobiltelefonselskapene. Denne nedreguleringen er faktisk meget interessant fra et økonomisk synspunkt: Det er nemlig slik at like priser ikke alltid er likest.

Termineringsavgiften er det et mobilselskap betaler et annet for å terminere, eller fullføre, en telefonforbindelse. Hvis du har Telenor-abbonnement og ringer til en Netcom-kunde, betaler du en minuttpris til Telenor – men Telenor betaler 91 øre pr. minutt av den prisen til Netcom. Hvis det er omvendt – du ringer fra Netcom til Telenor – betaler Netcom 65 øre til Telenor. Begge prisene er regulert, og en av Fredrik Baksaas store frustrasjoner har vært at Netcom kan ta en høyere pris av Telenor enn omvendt.

De nye prisene er kuttet til 45 øre for begge to, og Baksaas er strålende fornøyd – det er jo mest rettferdig at det er likt, ikke sant?

Men nei, det er slett ikke sikkert. Sett at Telenor har 3/4 av alle abbonnentene, og Netcom har 1/4. Hvis kundene ringer tilfeldig (noe mange ikke gjør, siden mobilabbonenment ofte selges til firma og det er billigere å ringe innen et nett en til et annet), vil 3/4 av samtalene være til Telenor, og 1/4 til Netcom. Det betyr at Netcom i gjennomsnitt betaler 3 termineringsavgifter til Telenor for hver Telenor betaler til Netcom.

Med andre ord: I mobiltelefonmarkedet er det ekstra lønnsomt å ha en stor markedsandel, mer enn bare markedsandelen skulle tilsi. Denne effekten kalles en nettverkseffekt, eller hvis vi skal være formelle, en positiv etterspørselseksternalitet.

Så når Netcom argumenterer for at de skal kunne ta en høyere pris av Telenor enn omvendt, så kan de ha et poeng ut fra et konkurranseregulerende perspektiv. Det koster å ha den minste markedsandelen, og jo mindre den blir, jo mer koster det. Dermed er diskriminering av terminavgifter en garanti for at det minste av to firma ikke forsvinner.

På den annen side, jeg kjenner ikke Netcoms markedsandel, de er eid av et svensk telefonselskap og rollene er byttet om i Sverige, og Netcom er flinke til å sy opp kunder i familienett og annet. De klarer seg nok, og Telenor skal vel ikke straffes fordi de er størst.

Men spørsmålet er i alle fall adskillig mer komplisert enn man først skulle anta. Montro om noen kan komme opp med en matematisk formel for optimal beregning av termineringsavgift basert på markedsandel?

Glimrende artikkel av Jon Hoem som synliggjør de mange uklarheter man finner hva gjelder opphavsrett og digitalt materiale. Konkrete eksempler og klar diskusjon.

Joel Stein, spaltist i LA Times, er i alle fall ærlig:

Huge portions of my e-mails come from people who haven’t even read my article. They’re just assuming, based on a headline or an excerpt on a blog, that I’m unpatriotic or irreligious or lecherous. Sure, they happen to be right, but it would have been nice if they had clicked on my column and moved me up on that "most-read articles" list.

A lot of e-mail screeds argue that, in return for the privilege of broadcasting my opinion, I have the responsibility to listen to you. I don’t. No more than you have a responsibility to read me. I’m not an elected servant. I’m an arrogant, solipsistic, attention-needy freak who pretends to have an opinion about everything. I don’t have time to listen to you. I barely have time to listen to me.

(Via etellerannetsted.) 

Chris Andersen (mannen bak begrepet "The Long Tail") har to meget interessante innlegg (her og her) om "radical transparency" på sin blogg. Han er redaktør for Wired og diskuterer hvordan magasinet kan endres slik at det gjør bruk av Web 2.0 – og dermed klarer overgangen til neste generasjons medier.

Dermed er debatten igang (se Jeff Jarvis, for eksempel). Denne debatten er interessant fordi Norge er et av de få landene i verden hvor tradisjonelle aviser er førende på nett – men avisene har i liten grad tatt i bruk de nye virkemidlene (særlig de forbundet med sosial produksjon) som har kommet. En åpen avis er en etterrettelig avis. Som leserne stoler på.

En annen sak er at mange norske bedrifter kunne lære noe om radikal åpenhet, også innen softwarebransjen. Opera viser takter, men ellers er det som om man ser det som en æressak å sette sitt lys under en skjeppe. 

Fornyings- og administrasjonsdepartementet ved Heidi Grande Røys har sluppet en Stortingsmelding om IKT-politikk, kalt "Et informasjonssamfunn for alle". Du finner den lange versjonen her (PDF, 165 sider), og sammendraget her (PDF, 15 sider).

En kjapp gjennomlesning av rapporten viser at den er nokså oppdatert, men det mangler problematisering av endel viktige områder, som tilgang til offentlig informasjon, åpne standarder (snakker endel om åpen kildekode, men det er noe annet), nett-nøytralitet og organisasjonssidene (det vil si implementeringen) av tverrgående IT i offentlige virksomheter. Med andre ord, litt tannløs. Økning i satsing på IKT-forskning er jo velkomment, og det blir nok debatt om preferansen for åpen kildekode innen offentlig IT-bruk.

Jeg synes også det er litt pussig at man nevner Simula (i tillegg til FAST) som en norsk IKT-forskningssuksess – jeg ser Simula mer som en briljant kreasjon som deretter ble skuslet bort at et "næringslivsfientlig universitet og et universitetsfiendtlig næringsliv," for å sitere en av aktørene. Det skal bli spennende å se utviklingen av Simula Research (der skal PFIT ha bedriftsbesøk i april, forresten) som et forsøk på å spisse et forskningsmiljø.

Polyteknisk Forening skal ha fellesmøte for å diskutere meldingen 23. januar, foredrag ved ministeren og paneldebatt etterpå. Se Polyteknisk Forenings webside eller PFIT for flere detaljer etterhvert. Jeg hjåper meldingen kommer til å skape debatt, mer om dette siden.

Har begått litt spaltisteri igjen – et innlegg for E24.no kalt Hvordan lese mange nettaviser. Folkeopplysning om RSS, Bloglines og depesjer.no, med andre ord.