Åpne amerikanske importdata

Via Pål Lykkja fikk jeg en peker til den fantastiske webtjenesten Importgenius, som viser alle importdeklarasjoner inn til USA. Virkelig et eksempel på verdiskapning basert på åpent tilgjengelige offentlige data. Se mer om dette i denne artikkelen.

Jeg har lenge vært opptatt av at offentlige data – kartdata, skoledata, Brønnøysund, alt unntatt de forbistrede skattelistene – skal være offentlig tilgjengelig i stedet for å selges for en slikk og ingenting til enkeltaktører av etatstopper som skal leke forretningsmenn. Verdiskapningen blir mye større hvis man bare legger ting ut, enten folk tar det i bruk i sine beslutninger eller entreprenører tilbyr tjenester basert på dem.

Markedsføring via søk, buzz og blogg

Jeg skal holde et foredrag for BIs markedsavdeling (tydeligvis definert som de som har adgang til nøkkel nummer 20 som er det øverste man finner når man søker etter "markedsavdelingen" på bi.no) om bruk av blogger og annen form for "word of mouth" markedsføring idag. Meget hyggelig oppdrag idet det er på Holmen Fjordhotell, jeg har bestemt meg for å ta båten min dit (det tar omtrent tre kvarter, har bare 25 hester….) og kravet til forberedelse er rimelig lavt.

I stedet for en presentasjon, hadde jeg tenkt å bruke dette blogginnlegget som et utgangspunkt, med noen linker som illustrerer mine poenger. Så la meg se, her er noen ideer:

  • En stor og økende andel av besøkende til en webside kommer fra søkemotorer. Derfor blir innholdet i websiden og hvor lett den er å finne viktigere enn utseende og informasjonshierarki.
  • Den beste måten å komme høyt opp på søkemotorer er at mange finner ditt innhold relevant og linker til deg. Blogger er viktige her fordi bloggere linker til hverandre og kommenterer – en samtale som fanges opp av Google og andre søkemotorer. Markedsførere har skjønt dette, og endel har jobbet med å skape samtaler om produkter og tjenester.
  • Hugh MacLeod (Gapingvoid) er kanskje det beste eksemplet på en vellykket viral markedsfører, som har jobbet med English Cut, Stormhoek, og Microsoft. Hans utsagn om viktigheten av at de som sprer informasjon har interesse av den er essensielt.
  • Legg merke til hvordan English Cut’s blog ikke lenger er aktiv – blogging er noe man holder på med hele tiden. Ikke begynn å blogge hvis du ikke allerede skriver, og har et budskap.
  • Blogging er ikke en reklameaktivitet. Bare spør Kristin Halvorsen.
  • Det som skrives om deg på nett synes – så vær med i dialogen. Bare spør Innovisjon.
  • De fleste lesere leser ikke blogger direkte, men gjennom RSS (og RSS-lesere som Bloglines) eller via søkemotorer.
  • Corporate blogs skal inneholde relle ting av interesse for de som leser, de skal skrive av dem som har informasjonen, og de skal fungere både som meldingstjeneste og arkiv. Ligg unna pressemeldinger og astroturfing. Her er noen gode eksempler:
    • Tim O’Reilly: Radar (alltid spennende lesning, kvartalsvise oppdateringer)
    • Google: The Google Blog (kortfattede oppsummeringer for ettertiden, nyheter om produkter og tjenester. Nøkternt.)
    • NRK: NRKbeta.
  • David Weinberger og venner har skjønt noe med The Cluetrain Manifesto – markedsføring på web er en samtale, ikke et snikende angrep.
  • Det kan fungere utmerket hvis man har genuine spørsmål (altså behov for en genuin samtale) til kundene – jeg liker å bruke Trolltech som eksempel, ikke fordi de blogger, men fordi deres forretningsmodell drar nytte av kundenes input, og fordi dette er i kundenes interesse.
  • De fleste "corporate blogs" blir bare et skuldertrekk, følges ikke opp, og dør når den neste moteretningen kommer.
  • Diskusjonen bør ikke være om hvordan BI kan benytte blogger, men hvordan BI kan engasjere studenter, faglige, politikere, konkurrenter, og hvem det nå måtte være i en samtale til gjensidig nytte. Om det skjer gjennom blogging, wikier, pressemeldinger eller Youtube, er egentlig uinteressant. (Sony, f.eks. har brukt YouTube til å skape omtale av sine Bravia-skjermer.)

Det får holde – kommentarer?

Oppdatering 28. mai: Takk for gode kommentarer – fikk sagt det jeg mente (og en god del mer) og dessuten demonstrert hvor viktig dialog er. Samt at det går an å holde foredrag uten Powerpoint, skjønt neste gang skal jeg sette skjermoppløsningen til 1024×768 i stedet for 1400×1050 slik at folk får med seg hva som står på websidene man viser.

Deja vu nok en gang

Et av problemene med å ha den uvanen at man skriver artikler og kronikker om ting som opptar en er at man blir en sånn kjedelig person som bestanding svarer "jeg skrev noe om det for et halvt år siden…." hver gang noen sier noe som helst. Slitsomt etterhvert. Bedre å holde kjeft og samle nye argumenter, siden verden ikke lar seg overbevise likevel.

Et annet problem er "hva var det jeg sa-effekten" som skyldes at man leser noe i avisen eller lignende, og så sier at "det sa jo jeg i min artikkel…". Og det er det jeg har tenkt å gjøre her:

  • Ernst & Young har funnet ut (eller, rettere sagt, støtter seg på utenlandske undersøkelser) som viser at sykehuspersonnell bruker en fjerdepart av tiden sin til å finne ting. Dette sto på forsiden av DN idag (men ligger ikke på nettet siden DN ikke skjønner nye medier) og noe lignende er kommentert her.

    Dette er noe jeg skrev her for 16 måneder siden, basert på observasjoner gjort før i 2003. Problemet er, selvfølgelig, ikke at ikke dette er tilfelle (det kan enhver se, som sagt, og de fleste sykehusansatte er helt enige) men hva man skal gjøre, siden endringsviljen er relativt liten så snart det blir snakk om å gjøre ting som har konsekvenser, som å redusere spesialistmakt, slutte å prioritere absolutt alt, eller legge ned små sykehus.

  • Dagfinn Nordbø skriver en utmerket kronikk om at foreldre bør slå av TV’n og lære seg hva det er barna holder på med på laptop’en. Dette har jeg sagt mange ganger, uten at Nordbø har mindre rett av den grunn. Men vi kommer ikke til å få det til – det er nemlig opplest og vedtatt her oppe i nord at etter at du er blitt voksen kan du ikke lære mer, antakelig fordi folk flest har en slags intuisjon om at hjernen er en slags maskin som kan gå full og dessuten blir slitt av bruk. Hvilket den ikke er.

Nok. Det får være grenser for surmagethet. På tide å skrive noe nytt….Gjedrem påstår at det ikke er godt for forbrukerne at det finnes banker uten gebyrer, noe som tyder på at han ikke helt har fulgt med på teori og praksis for teknologisk utvikling – særlig disruptiv innovasjon – de siste årene. Jeg velger faktisk å tro at han er feilsitert inntil han kommer med noe skriftlig (og mer nyansert) på dette – i motsatt fall tror jeg virkelig det er grunn til å være bekymret. Skandiabanken gir i alle fall svar på tiltale.

Bloggerlønn

VamPus kan ikke dy seg: Statlig blogglønn? (basert på denne artikkelen.)

Selv ser jeg at Vampus har i gjennomsnitt 527 lesere om dagen ("unique visitors".) Selv har jeg litt over 250 på hver av mine blogger, uklart hvor mange som leser begge.

Minst tidobbel bloggerlønn til meg, med andre ord. Og for Applied Abstractions må jeg vel også få eksportstøtte, dersom noe slikt fremdeles eksisterer?

PS: Anders Brenna twitter om den beste kommentaren til det hele….

Kjemper mot spam

Kommentarer er skrudd av inntil videre – spam-storm. Implementerer comment challenge. Forbaskede parasitter.

Oppdatering: Tillater kommentarer igjen. Prøver med litt tuning av spam-filter først.

Plastinnlegging kartblad

Jeg har et kartblad, 43 x 54 cm, som jeg gjerne skulle ha støpt inn i plast slik at det kan henge i et fuktig miljø.

Noen som vet hvor man kan få gjort denslags?

Katteblogging…

…er dette ikke, men det er jo vår, for pokker, og her er vår lille Perle iblant scylla’en scilla’en. (eller kanskje det er blåklokker, hva vet jeg): Som kommentaren fra Anders sier, definitivt scilla.

Perle i blomsterengen

Jeg vil til Bergen, vil til Bergen med det samme….

Det har vært litt opphold i bloggingen her i det siste, noe som skyldes dårlig tid og mange jern i ilden. Sitter akkurat og forbereder et foredrag jeg skal holde i Bergen, det er andre gang jeg skal dit denne uken. Mandag holdt jeg foredrag for kunder av EDB Business Partner sammen med Helge Skrivervik, som er ene halvparten av MyMayday.com, bor i Son, og ser ut til å ha fått til en digital livsstil. Han snakket om overgangen fra "en klient for alle tjenester" til "en tjeneste for alle klienter" og jeg fulgte opp med et foredrag kalt "Slipp brukerne fri" basert på denne artikkelen.

I dag er det NHO Hordaland’s årskonferanse som står for tur, med et foredrag kalt "Frykten for de beste", blant annet basert på denne og denne kronikken.

Forhåpentligvis blir det fint vær over fjellet…

Tester Windows Live Writer

Windows Live Writer er et fikst lite verktøy som gjør blogging lettere, dels ved at du skriver off-line, dels ved at den håndterer mange blogger (på forskjellige verktøy) og jammen ser det ikke ut til at den håndterer norske tegn også:

Test norske tegn: æøå ÆØÅ

Test andre spesialtegn: {[]} $#&%"@

Off-line blogging er bra, brukergrensesnittet er greit, men hvis det bare hadde vært tekst det hadde vært snakk om, hadde det holdt med Evernote (som klarer enkel formattering på en måte hvor links, kursiv og bold blir med over til Movable Type’s grensesnitt). Glimrende verktøy så langt – Paul Kedrosky, super-produktiv blogger, gjør alt via en kombinasjon av Live Writer og Twitter. Kanskje min produktivitet øker også….

På inngangsporten skal man kjennes…

Fomler litt med en ny hjemmeside. Kommentarer?

(eksperimenterer med drop-down menyer på mouseover, bruker Walter Zorn’s Tooltip bibliotek. Fungerer ikke skikkelig ennå. Tips om andre måter å gjøre dette på mottas med takk….)

(Ja, gul er en fryktelig font-farge. Men hva skal jeg bruke når jeg ikke kan bruke hvitt (i tilfelle bildet ikke kommer opp, og man ender opp med hvit bakgrunn.) 

Den daglige blogg

Dermed er januar over, og jeg har hittil klart å skrive et innlegg hver dag – og av og til flere. Noen ganger med egen tekst, noen ganger mest pekere til andre sider. Erfaringer?

Det tar tid, i alle fall. Selve skrivingen går greit nok, men det skal pusses og vaskes litt og man skal godkjenne kommentarer og slette spam. Mest tid går allikevel med til å tenke på hva man skal skrive. Jeg begynner å forstå hvordan journalister har det. På den annen side får man flere lesere og kommentarer når man produserer regelmessig, og det er jo svært hyggelig.

Man får et annet forhold til bloggen sin om man skriver hver dag. Skal tidsbruken forsvares, må man gjøre som Brad Delong og bruke bloggen i jobben, noe jeg skal begynne med i min engelske blogg. Og muligens her også. Mange av mine kolleger misliker intenst å legge noe ut til publisering før det er helt ferdig, men jeg begynner å venne meg til det motsatte – legg det ut først, få kommentarer og ideer, og fortsett derfra. Kanskje man skulle skrive en bok gjennom en blogg?

Ettersom jeg deltar i mange ulike forsknings- og undervisningssituasjoner, blir det mange ulike verktøy å forholde seg til (hvert prosjekt sin Wiki, ser det ut til.) Da blir det fristende å bruke bloggen som personlig kladdebok, og begynne å tenke på løsninger hvor hvert tekstelement man skriver blir plassert inn i andre sammenhenger (forskningssenter, avis, undervisningssider) ut fra tags. Over tid vil hensyn til egen produktivitet drive utviklingen i retning av personlige produktivititetsapplikasjoner koblet mot effektiv publisering og interaksjon, uten at alle er på samme platform. Google’s Social Graph API, for eksempel, som inviterer til en sammekobling av alle små og store bebodde øyer der ute i Internett-havet, er et av flere verktøy som trengs for å kunne orkestrere en produktiv, livlig og altomfattende sosial kunnskapsproduksjon.

Og dermed har jeg skrevet dagens innlegg, mens snøen laver ned der ute. Fortsatt god søndag – jeg skal ut og kjøre snefreser…. 

Godt nytt år!

Tid for nyttårsforsetter – mitt skal være at jeg skal forsøke å oppdatere her litt mer regelmessig – det burde ikke koste stort å henvise til en interessant side eller noe slikt hver dag. Vi får se.

Som en start kan jeg jo peke på Edge.org og deres årlige spørsmålsstilling til kultur- og vitenskapspersonligheter. I år er spørsmålet "Hva har du endret mening om?", og svarene er mange og reflekterte. God lesning.

Man får i alle fall siste ordet….

Eirik drøfter en en posting i New Scientist om aggressive og anonyme kommentarer. Jeg ble litt fascinert av en av kommentarene, som foreslår denne strategien overfor flames:

Might I suggest an experiment? Presumably your system logs the poster’s IP address.
As well as automating abuse flags (several posts in a row is a good one) manual flagging should be applied to the messages.
Now, do not remove abusive messages. Make them visible if they are ok or they come from the current IP address. The result – abusers can see their comments but others cannot.
Now watch what happens when, however hard they try, they are ignored.
I had a lot of fun with this one!
By Mike on November 20, 2007 9:05 AM

Dette er jo glimrende? Men vent litt – kanskje det er derfor ingen kommenterer mine kommentarer…?

Globalisert klipp og lim

Vampus skriver om den kubanske bloggeren Yoani Sánchez, som skriver bloggen Generación Y, og mener åpenhet og foto er beste forsvar for en blogger mot et geronotokratisk kommunistregime. Jeg kikket på artikkelen i Aftenposten, gikk deretter på Google og søkte på "Yoani Sanchez", og finner denne artikkelen fra International Herald Tribune. Som er skrevet av Reuters og deretter er gjengitt i all verdens aviser, inklusive Aftenposten.

Yoani Sánchez er beundringsverdig. Hun er også blitt kjent gjennom kun en avisartikkel (og sin blogg) – og søkeresultatet i Google sier noe om hvilke problemer pressen sliter med i en digital verden. Eller for å si det på en annen måte – spiller det egentlig noe rolle hvilken avis du får denne historien i? Kanskje det beste hadde vært å la Yoani Sánches fortelle sin historie direkte?

Og aviskonsolideringen går videre…. 

Tron Øgrim død

Tron Øgrim, norsk proto-blogger og diskutant, er død bare 59 år gammel.

Jeg ble aldri klok hans politikk, men duverden for en evne til å diskutere – og for eklektiske standpunkter om mye rart, også teknologi. Litt av en fargeklatt, og dermed et blekere debattlandskap etter at han er borte.

Ikke på Facebook

Utsnitt forside e24 23. mai 2007Siden Eirik og Jorunn har brutt sammen og meldt seg inn i Facebook, syntes jeg at jeg burde knesette noen prinsipper her, så derfor denne spalten i e24. Man har da visse standarder, for pokker.

Oppdatering: Det faktum at jeg kan havne på forsiden av e24.no (klipp) med en erklæring om at jeg ikke er på Facebook bør vel være en solid validering av konklusjonen?

Les videre

Knut Olav som prisvinner

Knut Olav ÅmåsKnut Olav Åmås har fått den store journalistprisen, og betegner det selv som "overaskende." Jeg er ikke det minste overrasket. Knut Olav våger å trekke inn nye mennesker i debatten – det er jeg selv et eksempel på, han inviterte meg til å skrive – og våger å slippe til upopulære meninger og selv ha dem.

Han får prisen fordi han har fornyet debattsidene i Aftenposten, primært ved å rekruttere nye skribenter fra miljø som vanligvis ikke skriver der. Men jeg synes jo det bør komme frem at han står for en betydelig andel av debatten selv, både hva gjelder kvalitet og kvantitet.

En liten digresjon: Jeg liker The Economist svært godt – ikke bare fordi magasinet gjør grundige reportasjer og alltid er oppdatert, men fordi det har en egen mening og ikke er redd for å ha den. Så kan man være enig eller uenig. Knut Olav har noe av det samme: Glimrende formuleringer, en evne til å fremstille komplekse problemstillinger klart og tydelig, motet til å trekke inn nye krefter og sanere litt i kommetariatet, en egen og tydelig stemme, og teft for aktuelle tema.

Dette var svært velfortjent. Redaksjonen i Tversover gratulerer på det varmeste!