Oppdatering 23 aug 2005: Det viser seg i etterkant at Jorge Cortell hadde en CV som ikke helt holdt vann, og at denne saken muligens er fremprovosert slik at han kan spille en helterolle. Men andre ord, jeg skulle ha vært litt mer forsiktig….
Man skal alltid være litt forsiktig med å ta stilling i saker hvor man ikke har hørt begge sider, men i saken om Jorge Cortell kan jeg gjøre et unntak. Cortell ble presset ut av sin stilling for foreleser ved Polytechnic University of Valencia UPV fordi han holdt en konferanse om legal bruk av fildelingsnettverk. Jeg har bare Cortells egen fremstilling å gå etter, siden jeg ikke forstår spansk, men han er en bekjent av Cory Doctorow, som skriver om saken på BoingBoing. Cortell ser ikke ut til å ta tapet av stillingen så tungt, men er oppbrakt over å ha blitt sensurert.
Det ser ut til at rektor ved universitetet demonstrerte både akademisk feighet og kommunikasjonsmessig inkompetanse ved å gi etter for press fra den spanske musikkbransjeforeningen. Ikke bare sparket de Cortell, men de forsøker nå å nekte for at han i det hele tatt har forelest der, og vil ha ham til å fjerne lenker til universitetet fra sin webside. Surrealistisk i en verden med fri informasjon og øyeblikkelig kommunikasjon.
Det skal bli interessant å se hva som skjer fremover – jeg tror rektoren vil merke at verden er større, tettere forbundet, og mye mer i stand til å gi uttrykk for sine meninger enn han hadde trodd.
Forfatterarkiv: Espen
Express-fall
Erik Stattin har et intervju med Tomas Forser, som sluttet som teaterkritiker i Expressen på grunn av at avisen blir dårligere og dårligere. Et intervju som Dagbladets redaktør kanskje burde lese.
Forøvrig har han en glimrende montasje av sensasjonelle tabloid-forsider (laget av Jonas Söderström), gefundenes fressen for hypokondere. Skulle ikke være så altfor vanskelig å lage noe lignende med Dagbladet eller VG:
Bobleplast
Jeg bruker et undervisningscase kalt Sealed Air ganske ofte. Dette firmaet oppfant bobleplasten – og som kjent er en viktig egenskap med bobleplast at man kan poppe plastbobler når man er stresset.
Prøv du også! (via Feld Thoughts).
Giftdeponi i Indre Oslofjord
Oslo Havnevesen har, i forbindelse med utbyggingen av Bjørvika, tenkt å lage et deponi for giftig avfall mellom Malmøykalven og Langøyene i Indre Oslofjord.
Hvordan noen kan tenke på å lage et giftdeponi i Norges mest tettbefolkede område overgår min forstand, men Oslo Havnevesen ønsker å spare penger og slippe å frakte avfallet til landdeponi ved ytre Oslofjord (Langøya).
Prosjektet er risikofylt. Området som skal brukes er allerede et deponi idag – for rent avfall – og ingen kan garantere for hva som kommer til å skje hvis noe skulle gå galt.
Hvis du er bruker av Oslofjorden – bading, båtliv eller fisking – skriv deg på protestaksjonen snarest. Du finner den på http://www.noap.no/protest.
Jetfly rett hjem
Interessant innlegg fra Bob Cringely om taxi-fly og hva som skal til av underliggende problemløsningsevne – i dette tilfelle dynamisk rekalkulering av pris og destinasjon for mange små flyreiser innenfor en meget kort tidsfrist – for å skape lønnsomhet i noe som i utgangspunktet ser ut som flytaxi. Et godt eksempel på effekten av billig regnekraft – dette hadde rett og slett ikke vært mulig bare for noen få år siden.
Dagens Rolf Jacobsen
PROBLEM I
Bilder
går rett inn.
Ord
må en omvei.
Sang og klang
går rett inn.
Bokstavene
må en omvei
innom i hausen
derfor
anstrengende. Til nød
plakatskrift,
men helst ikke.
Fra Pusteøvelse, 1975
(a propos mange ting….)
Den korte versjonen….
Hvorfor i all verden skal jeg bruke tid på å skrive om platebransjens forstokkethet når Techdirt summerer hele argumentet mitt i et avsnitt?
Fred Kavli gjør inntrykk
Tenk at en nordmann drar til USA, tjener masse penger på å utvikle høyteknologi, og bruker dem til å fremme forskning. Som så annonseres i Oslo som en moderne konkurrent til Nobel-prisen.
Dette hørte jeg på nyhetene i går, kjapt klemt inn mellom Kjell Inge Røkkes sertifikateskapader og lange fotballreportasjer. Reportasjen fra New York Times har 2016 ord, Reuters-meldingen 491, mens han fikk 384 ord i Aftenposten (og, det skal man jo si, 1592 ord i Dagens Næringsliv – skjønt det var mest om hvordan huset hans var innredet.)
Velkommen til kunnskapsnasjonen Norge. Jammen bra at han dro ut.
Kjerra foran hesten
En ufrivillig festlig kronikk i Aftenposten med tittelen Frimerket for fall. Kronikkforfatter Skagestad klager sin nød over at verden har endret seg («posten i krise»), at frimerker nå kommer i mange farger og fasonger, og at den kommende oppløsning av statsmonopolet for brevpostforsendelser kommer til å bety drepen for frimerkesamling som hobby.
Akkja, det er slitsomt med denne utviklingen, og litt av en utfordring å henge med i svingene som frimerkesamler. Først er det et problem at posten lager så mange frimerker at det er vanskelig å følge med. Gjennomsnittlig 23 i året, dvs. to i måneden – noe jeg jo synes en samler med respekt for seg selv burde klare å holde oversikten over. Så blir det et problem at frimerker forsvinner som offisielt dokument – eller, som kronikkforfatteren sier, «når folk frankerer sin brevpost med feriebilder fra hytta eller foto av bikkja til naboen, blir det vanskelig å opprettholde fiksjonen om Fedrelandets eller statens visittkort».
Nå var det jo slik at frimerker oppsto fordi man måtte ha en enkel måte å markere at porto var betalt. Samlerne kom etterpå. Og uansett fremtidig utvikling, finnes det jo millioner av gamle frimerker man kan samle på, til stadig stigende priser.
Hva gjelder å skaffe seg noe nytt å samle på, så er det jo muligheter i Pokemon-kort…..
Tid for å breie seg litt
Etter å ha studert en interessant sammenligning av 20» skjermer har jeg bestilt en Dell UltraSharp 2005FPW. Så får vi se om produktiviteten øker….
Hva var det jeg sa…..
Fant denne artikkelen som jeg skrev for 3 år siden i Business Standard. Jeg argumenterte for at tiden var inne for å studere IT, fordi trenden ville snu og det ville være masse jobber tilgjengelige når man ble ferdig med studiet.
Og nå, tre år etter – sjekk hva som har skjedd med IT-arbeidsmarkedet….
Freakonomics
Håkan K. har en mycket bra sammanställning av Steven D. Levitt, Stephen J. Dubner: Freakonomics : A Rogue Economist Explores the Hidden Side of Everything med massa länkar til artiklar och intervjuer.
Et rammeverk for IT-bruk i skolen
Jon Hoem har i sin JonblOGG en klassifisering av samhandlingsformer for sosial software som kommer fra et paper han har skrevet om IT i undervisning. Konklusjoner og observasjoner er gode, selv om de drukner litt i en litt vel lang sosioteknisk basert teoridel. Det analytiske rammeverket er imidlertid glimrende, og bruken av «area charts» for å diskutere egenskapene til LMS, blogs og wikis likeså.
Jeg er usikker på om skolen idag er klar til å ta ibruk sosial software – det er et stadig tilbakevendende problem at av de mange som leser, er det få som har noe å si. Bruk av sosial software forutsetter toveis kommunikasjon, toveis kommunikasjon forutsetter at begge parter er artikulert og har basiskunnskap nok (for ikke å snakke om vilje) til å starte en dialog eller en mange-til-mange diskusjon. Og jeg tror det er her det skorter – om ikke mangelen ikke er teknologi, men rett og slett av mange ikke har noe å si, ikke kan uttrykke hva de vil si, eller ikke tør. Uansett alder, yrke, eller ferdigheter på tastaturet. Enhver teknologi kan brukes til dialog (amerikanske flyselskaper ble tatt i en kongresshøring fordi de signaliserte til hverandre gjennom å endre prisene sine, og aksjemeglere kan på samme måte signalisere hensikter ved aksjoner i et marked) hvis vi bare har noe å kommunisere.
Allverdens samhandlingsteknologi fungerer ikke hvis vi ikke har undervisningsformer som ikke kan gjennomføres uten gjennom teknologien, hvis vi ikke har en kultur som fremelsker skriftlig uttrykksform og livlig kritikk, og hvis vi ikke har underliggende teorier og metoder for å starte kommunikasjonsprosesser. Slikt sett er dette bidraget fra Jon bra – det tillater diskusjon overfor folk som ikke vanligvis diskuterer teknologi og teknologibruk. Bare man skreller litt vekk sosiologsjargongen (som ikke nødvendigvis betyr tabloidisering) og kanskje lager noen intellektuell krykker i form av metaforer fra en ikke-teknisk hverdag. Alle LMS’er insisterer på å lage «klasserom», tavler og postkasser – problemet med Wikis og bloger er at de er en ny samhandlingsform, basert på Internett, og ikke har direkte motstykker ute i den fysiske verden.
Linux blir stuerent
Jeg holdt keynote-foredraget på Linuxdagen (PDF-versjon), invitert av Trond Heier i Linpro. Mitt hovedpoeng var at det er på tide at Linux-folket slutter å oppføre seg som en menighet, travelt opptatt med å konvertere alle til den rette tro, og i stedet begynner å konsentrere seg om å konkurrere der hvor der hvor man ikke møter mest massiv motstand fra Microsoft (som ikke nødvendigvis er den store stygge ulven menigheten alltid vil ha det til) og andre konkurrenter.
Mitt inntrykk generelt er at Linux nå definitivt er en konkurrent til kommersiell software, særlig Microsoft, og at konkurransen er drevet av rene forretningsmessige og tekniske vurderinger, ikke lenger av ideologi. Noen inntrykk fra andre foredrag:
Per Andersen fra IDC:
- Openoffice/Staroffice står for 40% av bruken i utdanningsinstitusjoner
- funksjonalitet er et problem – forbausende mange firma har testet Linux eller andre Open Source-produkter og valgt ikke å gå med det fordi funksjonaliteten oppfattes som ikke god nok
- TCO ikke lenger interessant – IDC lager ikke TCO-analyser lenger.
- Open Source flytter programvare og utvikling tilbake fra kategori industriprodukt til håndverk
- nå er det Windows-folkene som oppfører seg som religiøse personer som ser en trussel mot sitt hegemoni
- ting tar tid: Masse NIH og andre problemer gjør at det tar tid før IBM, Oracle, HP og Sun får noe igjen for sine Linux og OSS-investeringer. Novell og Apple kan bli viktigere enn man kunne tro. Apple har masse open source men markedsfører det ikke.
- Lindows bra, men ellers ligger desktop’en for Linux tilbake fra Apple eller Microsoft
En foredragsholder jeg gikk glipp av, men som i følge tilbakemeldingene var meget god, var Eddie Bleasdale, som driver en «inkubator-klubb» med konfidensiell medlemsliste for folk som vil gjøre Linux-prosjekter uten å tiltrekke seg oppmerksomhet fra konkurrenter.
Platedinosaurer
Nok noen skriverier fra min side om platebransjen og dens innbitte motstand mot at verden går videre (av ulike årsaker kom de omtrent samtidig):
- Teknologiske dinosaurer – en kommentar i PC World Norge no. 5.
- Fortidens voktere – en kronikk i Dagens Næringsliv idag.
Forøvrig vil jeg gjerne anbefale Gisle Hannemyrs utmerkede innspill i debatten, som handler om utilsiktede virkninger av enkelte firmaers dominans i markedet for DRM programvare.
Et innspill til Åndsverksloven
Jeg har skrevet et innspill til debatten om den nye åndsverksloven, som er oversendt Kulturkomiteen på Stortinget.
Musikkbransjen har i stor grad stått bak gjennomføringen av paragraf 53a, som gir beskyttelse til tekniske kopisperrer. Dette dokumentet, basert på mitt foredrag i oktober, konkluderer at
- Platesalget i Norge har sunket noe de siste årene, men det skyldes i hovedsak konkurranse fra andre underholdningsprodukter og -medier, ikke piratkopiering.
- Platebransjen i Norge består av store utenlandske firma som selger utenlandsk musikk inn i et marked med liten konkurranse. Bransjen er ikke i krise, verken nå eller i fremtiden, og trenger ikke særskilte beskyttelsestiltak.
- Kopisperrer og DRM-teknologi vil ikke hjelpe bransjen, bare utsette en nødvendig restrukturering for å gå over til ny teknologi.
- Overgangen til ny teknologi er spesielt vanskelig for de eksisterende plateselskapene. Dette dilemmaet er velkjent innen teknologi- og økonomisk forskning, under betegnelsen ”disruptive technology”. Dette har skjedd i mange bransjer tidligere, og er ikke noe å være bekymret for.
- Den nye teknologien vil føre til at nye firma kommer inn, at noen av de gamle firmaene klarer overgangen til det nye markedet, og at andre vil gå under.
Jeg har med hensikt skrevet dette i et ikke-teknologisk språk. Dokumentet ligger på http://www.espen.com/musikk.pdf, kan fritt distribueres, og jeg ville sette pris på kommentarer til «self» på espen.com – eller, naturligvis, her i bloggen.
Smart søkemotor
En skole med nok IT
Det er masse problemer rundt bruk av IT i skolen – og et av hovedproblemene er enten at det er for lite utstyr eller for lite kunnskaper hos lærerne. Nesodden videregående skole har i alle fall nok utstyr – bærbar til alle, trådløst overalt – men hva har de brukt teknologien til?
Det kan du få høre på neste møte i Polyteknisk forenings gruppe for informasjonsteknologi, som starter kl. 1700 mandag 18. april i Håndverkeren i Oslo. Rektor på Nesodden, Erik Heier, kommer og presenterer sine erfaringer. Morten Søby fra ITU kommenterer hans innlegg, og deretter er det fritt fram for spørsmål og meninger fra salen. Tanken er å fokusere på hva man faktisk kan bruke IT til når det ikke står på utstyret og kunnskapene – hva har Nesodden gjort, og hvordan kan andre dra nytte av deres erfaringer?
Vel møtt!
Nerde-pause
Via Engadget fant jeg Rafael Lagunas beskrivelse av hvordan han kjører to to Apple Cinema-skjermer side om side. Litt av et arbeidsmiljø, særlig kombinert med et skikkelig tastatur også (IBM «klikkete» med den lille mus-pinnen midt i tastaturet).
Som om ikke dette var nerdete nok, ble jeg fascinert av hans skjermbakgrunn – et sammensatt bilde av hele jorden om natten (laget fra NASAs satellittbilder). Legg merke til hvordan midt-Vesten i USA har byer som ligger i et rutenett, og hvordan befolkningsmønstre i Russland følger handelsveiene (dvs. jernbanen). Samt hvor store deler av jorden som er mørklagt (selv om østre USA og Europa ser nokså stappfulle ut).
Nok om det, tilbake til jobb.
Press alert: Mandag Morgen
Jeg har blitt omskrevet og sitert i Mandag Morgen om akademiske websider, som for manges vedkommende er et sorgens kapittel. Og da er det jo hyggelig å bli nevnt, sammen med kollega Kai Leitemo som et unntak, både på BI og ellers.
Jeg er overbevist om at elektroniske publikasjoner, gjerne i en bloggform, og elektronisk faglig samarbeid, gjerne som wikier, er fremtiden for vitenskaplige publikasjoner som det er det for debatt generelt. Når det er sagt, tror jeg ikke «mild tvang» er måten å få det til på, men heller at man legger forholdene til rette og gjør det lettere f.eks. å interagere med studenter og andre stakeholders elektronisk. Sentraliserte websider blir ofte begredelige saker, sjelden oppdatert – og man får gjerne en masse byråkrater som løper rundt og sjekker at man ikke bruker feil logo eller gjør andre i deres øyne vesentlige feil.
Trikset ligger i å få igang dialogen – synspunkter?
Tversover 
