Leif Knutsen har et lite hjertesukk om valgkampen som jeg gjerne kan slutte meg til. Her er hans (oversatte, les originalen for mer presisjon) forslag til nye partinavn:
Den digitale samtalen: Tre verktøy du bør kjenne til
Den neste generasjonen Internett-verktøy er her allerede. Her får du vite hvordan du kommer igang.
Espen Andersen, august 2005 (publisert i PCWorld Norge, september 2005)
Internett er i ferd med å endre seg. En gang i tiden brukte man Internett til å lese avisen på nett, til å kommunisere med andre (via e-post), eller til å arbeide sammen (ved å sende Word-filer frem og tilbake til hverandre.)
Som de fleste teknologiske fremskritt ble Internett først brukt til automatisere gamle arbeidsmåter. Så finner vi ut at den nye teknologien tillater oss å arbeide annerledes – og den virkelige revolusjonen kan begynne. Nye arbeidsmåter konkurrerer med de gamle – de erstatter dem som regel ikke. (Reisevekkerur er et unntak – ingen kjøper det lenger, men bruker mobilen.)
Tre verktøy har markert seg de siste to årene: Aviser får konkurranse fra blogger. E-post får konkurranse fra RSS. Og samarbeid foregår i stadig større grad over Wiki’er.
…skjedde på mobil på flytoget, og hadde jeg tenkt meg om, ville jeg lagt til at noe av det viktigste man kan få gjennomført for IT-bruk i Norge er å legge ALL offentlig informasjon – kart, bibliotek, historiske arkiver – gratis på Internett. Jeg blir fremdeles sur nå man må betale for kartinformasjon fra Oslo Byplankontor (eller man kan få den gratis ved å gå ned til deres kontor og surfe på deres maskiner) eller Brønnøysund.
Hva med en statlig API med RSS-oppdatering?
(link)
Ivar Tronsmo, bokhandler og tidligere Bokklubb-direktør, trår til med en faktabasert vurdering av det norske bokmarkedet i Klassekampen.
Jeg skal ned til Danmark 8-9 oktober for å holde et foredrag på et seminar for Norsk Faglitterær Forfatterforening, og har skrevet en kladd til et innlegg der. Men Tronsmo sier det jo så meget bedre enn meg, så det må nok omarbeides litt….
Kommentarer på mitt innlegg (gjerne Tronsmos, for den saks skyld) mottas i alle fall med takk.
(Tipset om artikkelen av Eirik, forresten.)
Fantastisk foredrag av Hans Rosling, professor i internasjonal folkehelse ved Karolinska Institutet.
Se Kjetil Johansens sammenfatning – dette er det definitivt verdt å ta seg tid til. Skal laste dette ned og bruke det i undervisningen.
Hvis bare enkelte såkalt sosialistiske partier – som Senterpartiet eksplisitt men de andre implisitt – kunne se hva som skulle til for å bli kvitt fattigdommen i Afrika…. og hva våre tollmurer koster de fattige i verden. 350 milliarder (dollar, regner jeg med) i jordbrukssubsider i rike land. Og 2 milliarder i jordbruksstøtte til fattige land….. I korthet betaler vi norske bønder for å drive parkforvaltning, og pengene tar vi fra fattige land i Afrika.
Rosling argumenterer også for at det ikke er samfunnsøkonomisk å selge statistiske data – bedre å legge det ut gratis – og at patentering av gener er økonomisk irrasjonelt. Hjertens enig!
Nå jeg bare får tid, skal jeg kaste meg over http://www.gapminder.org – der ligger prøveversjoner av det utrolige dataprogrammet han har laget for å vise global økonomisk utvikling..
Walter Mossberg skriver om FolderShare, et verktøy som synkroniserer mapper over Internett. $60/år$99 per år for toppversjonen. Ser ut som om mitt synkroniseringsproblem er løst (for ikke å snakke om backup’en for familiens mange maskiner.)
Vi får se. Stay tuned.
Oppdatering Sep20: Fungerer som bare det. Utrolig bra. Anbefales.
Utrolig intervju med Ray Nagin, borgermesteren i New Orleans. Det går ikke bra i Louisiana – hjelpen kommer ikke frem, og han er meget kritisk til innsatsen fra føderal side. Den underliggende konteksten er at soldatene, som vanligvis kan hjelpe, er i Irak.
«They are thinking small, man. This is a major, major deal.»
«[…] they’re feeding the public a line of bull and they’re spinning, and people are dying down here.»
«This is ridiculous. I don’t want to see anybody do anymore goddamn press conferences.»
«People are dying […] the city of New Orleans will never be the same in this time.»
(Via Joho the blog)
Oppdatering: Utskrift her.
Oppdatering: New York Times på lederplass, og Paul Krugman i sin spalte, sier vel det som skal sies på en nøktern nok måte.
Oppdatering: Wired fastslår at problemet er politisk og organisatorisk.
Og til sist: John Scalzi forteller om den egentlige grunnen til at mange ikke kom seg ut.
Edge.org, et nettsted for tanker om teknologi og fremtid (som av og til kan bli litt for intellektuelt snobbete for sitt eget beste) har publisert Daniel Dennetts «Show me the science«, et tilsvar til de som ønsker at skolebarn (akkurat nå i Kansas, men dette er i ferd med å spre seg til en rekke av de «røde» statene i USA) skal lære at Darwins utviklingslære er en teori det står mye strid om. Essayet er et glimrende innlegg mot kvakksalveri og mangel på vitenskaplighet i det hele tatt. Dennett har forøvrig skrevet en av de beste populærvitenskaplige bøkene om kognitiv vitenskap jeg har lest: Consciousness explained, hvor han går til rette med vår oppfatning om at bare fordi noe ser organisert ut, så må noen ha organisert det.
Et problem med dette er, som Dennett påpeker, at vitenskaplighet krever vitenskaplig metode, mens de som er for kreasjonisme (eller homøopati, magnetterapi eller for den saks skyld The Five Percent Community) ikke forholder seg til beviskrav i det hele tatt. Tvert imot sier de bare at «du kan ikke vite at dette ikke virker» og fortsetter som før, mens de skaffer seg institutter, utdannelser og lærebøker slik at de ser ut som det de forsøker å utkonkurrere.
Det ser ut til at vi mennesker trenger en oppfatning om at det er en hensikt med at vi er er til, og at ting vil bryte sammen i et umoralsk kaos uten en eller annen høyere autoriet, som holder oss i ørene og peker ut hvorfor. Det er greit nok på et personlig plan, men i samfunnsmessig perspektiv må vi kunne lære oss at statistikk ikke fungerer for enkeltpersoner. Og jeg har sett litt for mange mennesker med sykdommer bruke litt for mange penger på kvakksalvere til at jeg synes samfunnet bare kan la dette fortsette.
Jeg tror vitenskap og vitenskapeligheten må ta et blad av motstandernes bok – og gjøre slik som Pastafarianerne, som nå krever at i Kansas må skolebarna også lære om at det ikke er umulig at universet ble skapt av et Flying Spaghetti Monster, noe som har gitt seg utslag i utbredt spaghetti-spising overalt. Selv om dette er et klart parodisk fenomen, har de forsåvidt rett i at det er like vanskelig å motbevise dette som kreasjonisme.
Det er mange krav til vitenskaplighet, men et av hovedpoengene er at teorier skal fremsettes slik at de kan motbevises – falsifiseres – hvilket vil si at man ikke bare må påvise en sammenheng, man må også forklare hvorfor. Vitenskaplighet krever også at hvis teorien er motbevist, så forsvinner den. Problemet med religion forkledd som kvasi-vitenskap (som homøopati, kreasjonisme eller frenologi) er at uansett hvor mange ganger teorien er motbevist, fortsetter tilhengerne å hevde at teorien holder.
Når vitenskapsmenn har motbevist noe, er de ferdig med debatten. For kvakksalvere og religiøse fusentaster har den da såvidt begynt. Konsekvensene ser man i Kansas, og i godtroende menneskers helseutgifter og investeringsbudsjett. Kanskje på tide å starte en parodibehandling og søke Trygdekontoret om refusjonsrett?
…om at det er møte i Polyteknisk Forenings IT-gruppe (men jeg skal love ikke å sjekke medlemskort) på BIs nybygg i Nydalen i morgen torsdag 1. september kl. 1700 (møt opp i resepsjonen litt før). Det blir (meget uformell) omvisning og diskusjon om bibliotek, teknologi og arkitektur i et meget spennende bygg – legg inn en kommentar under eller send en email til polyteknisk@polyteknisk.no om du kommer (eller bare møt opp, men det er greit å vite sånn ca. hvor mange…)
(se mer på PFITs hjemmeside)
Wikipedia har, som vanlig, en interessant og kontinuerlig oppdatert side når noe skjer. Denne gangen er det orkanen Katrina, og det for meg mest interessant var dette diagrammet som viser hvor lite som skal til før New Orleans blir en vanndam.
Jeg var i New Orleans i fjor sommer på en konferanse – og fikk forklart av drosjesjåføren hvordan byen har pumpestasjoner for å tømme underganger og andre forsenkinger hver gang det har regnet.
Forøvrig – man har, her fra Norge, en tendens til å undervurdere været i USA. Jeg har hørt (og fortalt selv) mange historier om hvordan skolene i USA blir stengt når det kommer 2 cm snø, og så videre. Men jeg har aldri opplevd uvær som i USA, selv ikke på Vestlandet. Det er litt av en opplevelse med snøstorm i en stor by, hvor vinden blåser så hardt at man nesten ikke kan stå oppreist. Og det faller så mye snø at man ikke ser bilen sin i det hele tatt.
Så Katrina ser ut, hvis den ikke avtar i styrke, til å bli ganske dramatiske greier.
The elegant universe er en TV-serie fra USAs glimrende ikke-kommersielle TV-kanal PBS. Den er basert på Brian Greene’s The Elegant Universe og er i tillegg tilgjengelig over Internett. Elegant innpakning og pedagogisk fremstilling av kompliserte ting – virkelig noe for skolebruk overalt, særlig fordi den også gir inntrykk av spenningen med å forsøke å forklare de helt basale sammenhenger i universet.
Det er å håpe at NRK kjøper inn dette programmet. At de i det hele tatt kjøper masse fra PBS. I mellomtiden kan man jo kose seg med strengeteori og multidimensjonale universer vianettet.
(Via Stefan Geens)
Nok en glimrende kronikk om utdanning i Aftenposten, denne gang av Tord Larsen med tittelen «USAs vern mot fagidioter«. I USA er den fireårige bachelorutdannelsen i hovedsak en dannelsesreise, man velger en yrkesfokus først på Master-nivå.
Jeg er i hovedsak enig med Larsen om de gode aspektene ved det amerikanske systemet – for eksempel er det et problem i Norge at folk velger yrkeskarriere etter gymnaset, og ofte på meget sviktende forutsetninger (kjærester, formeninger om hvor mye penger ulike yrkesgrupper kommer til å tjene). Dagens stormløp av ungdom som gjerne vil studere media er muligens et uttrykk for at man ønsker seg en mindre spesifisert utdannelse (hvis det da ikke, igjen, er et yrkesvalg fordi man ønsker å være som de som er på TV).
Samtidig skal man være klar over at USAs tradisjonsrike «liberal arts degrees» er under sterkt press – for eksempel er det en stor økning i at ungdom innenfor en tradisjonell liberal arts velger hovedfag i economics, og kommer ut med en slags siviløkonomutdannelse. Det er også færre skoler som forlanger et core curriculum, slik at det bak en liberal arts degree kan skjule seg ting som er svært yrkesrettet, f.eks. mot læreryrket (gjerne fulgt av en halvsuspekt Ed. D. grad).
Som så mange ting, er liberal arts et fantastisk konsept, som ved de beste universitetene og colleges i USA produserer intellektuelt nysgjerrige og læringsdyktige studenter. Men det finnes også mange eksempler på dårlige opplegg, med sære fag, manglende intellektuelt nivå, og skoler som i hovedsak er fire års foreldrebetalt fest, moro og sportsevenementer før alvoret starter i Graduate School. USA har også i mye sterkere grad enn i Europa kvalitetsbaserte (eller i alle fall multivariable) rangeringer av universiteter, noe som gjør at det spiller mindre rolle hva du har studert enn hvor du har studert.
Den generelle utviklingen med lengre utdanninger, manglende prestasjonsbasert segregering i videregående skole, og fallende faglig nivå (delvis på grunn av utvidede fagområder) kommer til å lede oss også i Norge mot bredere grunnstudier og senere spesialisering. Mange studenter på BI, f.eks., velger oss fordi de dermed får seg en utdanning som ikke båssetter dem altfor tidlig. Media, samfunnsvitenskap, jus og i gamle dager NTH har også hatt en slik funksjon – et sted for smarte unge mennesker å lære vel så mye om seg selv som å forberede dem for en yrkeskarriere.
Men liberal arts som egen, stor fagretning i Norge har jeg liten tro på – rett og slett fordi vi er for nytteorienterte. Som Tord Larsen påpeker. Anbefales.
Professor Kaare Hagen har en glimrende kronikk i Aftenposten hvor han etterspør den rødgrønne skolepolitikken, og antyder at for i alle fall SVs vedkommende ser det ut til at det er et ønske om å gå tilbake til 70-tallet med mindre måling (og i hvertfall ingen publisering av resultatet), mindre bruk av karakterer, mer beskyttelse av lærere, mindre valgfrihet, mer enhet i enhetsskolen.
Den gode nyheten er at Kristin Clemet faktisk har fått til en masse bra saker i skolen og at hun er mer og mer populær blant lærerne – til og med Utdanningsforbundet går jo med på den nye regelen om minimumskarakterer for å få begynne med lærerutdanning. Jeg håper inderlig at hun får fortsette dette arbeidet etter valget, men av en eller annen grunn har skolepolitikken, som er Høyres sterkeste kort i valgkampen, ikke vært et tema. Det er nesten så man faller tilbake på en tradisjonell mistanke om at nokså rødgrønne journalister ønsker å unngå temaet, men en mer nærliggende forklaring er vel at opposisjonspolitikerne ikke vil på banen siden Høyre her har en sterk, klar og relativt populær politikk og de andre ikke.
Kaare Hagens innspill er i alle fall godt – Kristin Clemet ønsker en resultatbasert skole, og har klare punkter og konkrete tiltak som passer inn i en visjon. Motstanderne er uklare og snakker mest om metoder og prosessmålinger, men mangler klarhet. Hva mener de egentlig om skolen – ikke de enkelte politikere, men hva er egentlig det samlede rødgrønne alternativet?
Kjetil Johansen (som har mye interessant på sin blogg) kommenterer en glimrende artikkel i Guardian om at vi kan se begynnelsen til sluten på USAs verdenshegemoni. Samt at dette ikke nødvendigvis er en god ting – USA er, for alle sine feil, en viktig faktor i å sikre at liberale demokratier består rundt omkring i verden, uansett om dette involverer militærmakt eller ikke.
Men tankegangen er interessant – særlig setningen «China and India are to the United States today what Germany and America were to Britain a hundred years ago», som jeg finner å være en interessant, om en noe unyansert historisk sammenligning.
«Tre prinsipper» er noe jeg skrev som et internt memo på BI før vi gikk i gang med å bygge vårt nye bygg i Nydalen. Jeg kom over det heromdagen og bestemte meg for å legge det på bloggen, omarbeidet til en litt mer generell form.
Disse ideene er hverken originale eller særlig epokegjørende – men duverden hvor mange bygninger (og datasystemer) som kunne blitt mye bedre hvis de hadde blitt fulgt…. Bøkene som nevnes er meget anbefalelsesverdige og Stewart Brand’s How Buildings Learn er en av mine absolutte favoritter uansett tema. Og et av hovedbudskapene er altså at hus – og datasystemer – blir mest vellykket hvis de er bygget for kontinuerlig endring.
Denne dragen er et artig lite prosjekt godt egnet til å forundre både barn og voksen. Klipp den ut og sett den sammen, se på den med et øye – og en forunderlig optisk effekt oppstår.
….finnes det trøst i denne forside-generatoren.
(Via Boingboing)
Jobbet til langt på natt i går, så da er det tid for en liten pause og tre utmerkede websider: churchsigngenerator.com, tombstonegenerator.com, og Pack Square (som også har en morsom mulighet til å lage feilmeldinger). Her er noen muligheter (inspirert av Kristin Halvorsens blogg, som viste seg å være like realistisk som de fleste av SVs forslag i det siste).
Høstprogrammet er klart, foreløpig med tre møter:
Torsdag 1 september kl. 1700: BIs nye kunnskapspalass – og noen av tankene bak, som blir en presentasjon og omvisning på BIs nye hovedbygg med fokus på biblioteket og de tekniske løsningene, ved IT-direktør Knut Jørgensrud og biblioteksdirektør Bente Andreassen.
Onsdag 28 september kl. 1900: Kunnskapsinnvandring
En diskusjon med direktør Trygve Nordby, UDI, teknologidirektør Dalip Dewan, Visma, og professor Kjetil Storesletten, UiO. Dette er et tema som har opptatt i alle fall meg lenge, og nå ser det ut til at et kommer opp som en debatt i aviser og andre steder. Dette håper jeg blir et skikkelig velbesøkt møte, for temaet er meget viktig! Spørsmål som vil bli reist er om det virkelig er slik at vi i Norge holder de attraktive innvandrerne ute, hva er konsekvensene av dette (særlig for næringslivet og forskningen), og hvilke endringer bør gjøres?
Mandag 10 oktober kl. 1700: Forfatternes kår i en digital verden
En diskusjon med Eirik Newth og undertegnede, basert på foredrag vi kommer til å holde for Norsk Faglitterær Forfatterforening den 8. oktober på et seminar i Danmark. Med Eiriks engasjement i den debatten får nok jeg spille litt annenfiolin. Temaet har absolutt aktualitet i forlengelse av levenet over den nye Åndsverksloven i våres.
Vel møtt – hvem som helst kan bli medlem i PFIT og dermed også Polyteknisk Forening, ved å kontakte sekretariatet over epost (av en eller annen grunn går det rykter om at man må anbefales eller lignende – dette forsvant for 15 år siden….
Tversover 
