Tre verktøy for den digitale samtalen

Den digitale samtalen: Tre verktøy du bør kjenne til
Den neste generasjonen Internett-verktøy er her allerede. Her får du vite hvordan du kommer igang.

Espen Andersen, august 2005 (publisert i PCWorld Norge, september 2005)
Internett er i ferd med å endre seg. En gang i tiden brukte man Internett til å lese avisen på nett, til å kommunisere med andre (via e-post), eller til å arbeide sammen (ved å sende Word-filer frem og tilbake til hverandre.)
Som de fleste teknologiske fremskritt ble Internett først brukt til automatisere gamle arbeidsmåter. Så finner vi ut at den nye teknologien tillater oss å arbeide annerledes – og den virkelige revolusjonen kan begynne. Nye arbeidsmåter konkurrerer med de gamle – de erstatter dem som regel ikke. (Reisevekkerur er et unntak – ingen kjøper det lenger, men bruker mobilen.)
Tre verktøy har markert seg de siste to årene: Aviser får konkurranse fra blogger. E-post får konkurranse fra RSS. Og samarbeid foregår i stadig større grad over Wiki’er.


En blogg er en personlig publisert webside, med daterte innlegg, som regel listet med det nyeste innlegget øverst. Leserne kan kommentere, og mange blogger bruker ”trackbacks” og andre teknikker som gjør at man ikke bare kan følge lenker til andre sider fra bloggen, men også kan se hvem som lenker til bloggen. I motsetning til aviser, skrives blogger av gjenkjennbare individer, og det nytter ikke å posere med en blogg som andre skriver for deg, noe Kristin Halvorsen fikk erfare da hun skulle være trendy og skaffe seg en blogg for et års tid siden. Hennes blogg døde fordi hun ikke fulgte den opp – mens enkelte andre bloggere som forfatteren Cory Doctorow (med venner) eller professoren Brad DeLong har hundretusener av lesere hver dag.
RSS er et standard publiseringsformat laget i informasjonsbeskrivelsesspråket XML. De fleste blogger publiseres både som websider og som RSS-strømmer. En RSS-strøm kan man lese med en RSS-leser – og disse finnes både som tilleggsverktøy til din vanlige e-postleser, som web-baserte verktøy og som egne programmer du kan laste ned til PCen. Fordelen med RSS er at det ikke finnes søppelpost der, at du kjapt kan følge med på hva som er nytt i de bloggene du vil lese – og at du selv, enkelt, kan prioritere hva du liker å lese når.
Wiki’er er fellesverktøy for å lage hypertekst – dvs. lenkede websider hvor alle kan skrive. Det mest kjente eksempelet her er Wikipedia, et leksikon som nå finnes på 55 språk (inkludert både bokmål og nynorsk) og hvis engelske versjon nå har 600,000 oppslagsord og konkurrerer kvalitetsmessig med Encyclopædia Britannica. Wikier er gruppeverktøyet vi alle har drømt om – lett og billig å sette opp, du lærer hvordan det skal brukes på 10 minutter og kan bruke det til absolutt allting. Jeg skriver f.eks. outlines for mine artikler i en wiki, slik at jeg kan jobbe med den uansett hvor jeg måtte befinne meg, bare jeg har internett-forbindelse.
Hvordan komme igang?
Det er mange muligheter – men her er den kjappe oppskriften: Blogger finner du overalt, og vil du ha en selv, prøv Blogger eller Typepad i gratisversjoner. RSS leser du via Bloglines. Og din egen wiki lager du på PeanutButterWiki, EditMe eller SocialText.
Øvelse gjør mester.
Det store bildet…
Men er dette egentlig viktig? Som den kjente TV-journalisten Dan Rather sa (rett før han mistet jobben etter at en av hans saker ble avslørt som en forfalskning av bloggere): ”Hvem bryr seg egentlig om hva en haug med mennesker som sitter og skriver i pysjamasen?
Blogger, RSS og wikier er alle eksempler på en ny virkelighet – et samfunn hvor alt henger sammen, hvor betydning er basert på referanser og alt er søkbart. Din status på nettet er bestemt av hvor høyt opp du kommer på Google, blogger er viktigere enn pressemeldinger (bare spør Microsoft, som med superbloggeren Robert Scoble har fått en ny, autentisk og legitim stemme), og RSS overtar for nyhetsbrev og kundeinformasjon, både internt i en bedrift og til kundene.
Som en superblogger, Doc Searls, sier: Markeder er samtaler. Velkommen til en prat.

Advertisements