De fleste som hører på radio i USA finner bare C&W og R&B og oldies-kanaler, samt degenerte talkshows. Men USA har noe av verdens beste radio, bare man leter litt. Her, for eksempel: Hvorfor har vi ikke radio (og gjerne TV) som Dick Gordons The Connection i Norge?
Vel, jeg vet hvorfor, og man kan jo alltids høre på f.eks. dette programmet om etikken ved å lage kunstige hjerner over Internett. Det er bare det at jeg tilbringer tid i bilen hver dag. Og selv om P4s radioverter er gode til å småprate og slett ikke gale når det gjelder intervjuer, så er det en nytelse å leie bil i Boston og fyre opp WBUR før man kjører ut fra flyplassen. Hver gang. Det var forøvrig enda bedre før, med den utrolige programlederen Chris Lydon, som kunne snakke om absolutt alt, fra afrikansk utviklingspolitikk via kognitiv vitenskap til skjønnlitteratur. Han røk uklar med radioledelsen og lager nå en radioblogg som jeg skal se litt nærmere på.
PS: Et litt mer low-brow program som mange nordmenn sikkert vil like er jo Car Talk med Click & Clack. Også tilgjengelig på nettet. Skikkelig North Shore aksent. Mener å huske at Jørgen Slips hadde en versjon av denne med en oljeinnsatt mekaniker ved navn Diffen eller noe slikt….
PSPS: NPR har også et skikkelig sportsprogram som heter It’s Only a Game….
(Via KurzweilAI.)
Forfatterarkiv: Espen
Springmais er ordet
Det er vel egentlig bare å kapitulere og slutte seg til det som ser ut til å være en ustoppelig marsj mot en utvidelse av ordboken: Springmais er i vinden som den korrekte helnorske oversettelsen av popcorn. (Skjønt jeg hadde et annet, nå nedstemt alternativ.)
Oppdatering: Hvis man søker etter popkorn på Google, kommer Eirik nå opp som ca. nr. 65. Hvis jeg linker til hans innlegg med ordet popkorn, skal det bli spennende å se om han krabber oppover….
Eplefall (og stolt far)
Da har eldstedatter Julie også fått seg blogg – med navnet According to Julie. Hun starter selvfølgelig med å svare på bokspørsmålene som har surret rundt i bloggosfæren, dog med betydelig mindre motvilje enn endel andre…..
Valdani i mange farger
Fru Andersen har begynt å selge Valdani sytråd (i svært mange farger), noe som har gjort at nyervervede CSS-kunnskaper har vært nyttige. For ikke å snakke om Picasa og en aldeles utmerket editor av merke Notetab.
Kunden kommenterer
Alt for kunden er en relativt nyopprettet blogg (tror jeg) som jeg fant via digidrops.
Jeg forsøkte for noen år siden å lage en forbruker-side hvor folk kunne logge seg på og lage vurderinger om tjenester som er dyre og vanskelige å kvalitetssikre (bilverksteder, barnehager, skoler, eiendomsmeglere og annet). Det gikk ikke særlig bra – hovedsaklig fordi folk ikke liker å kommentere ting under fullt navn (redde for at barnehagetanten skal ta igjen, for eksempel.) «Alt for kunden» løser dette elegant – men trenger kanskje litt systematisering etterhvert? Men stå på, offentliggjøring av dårlig og bra service er absolutt et steg i riktig retning, særlig hvis det gjøres med humør.
Nerde-trøyte
Endelig oppgradert
Jeg oppgraderte fra Movable Type 2.x til 3.x for en stund siden, og har nå etter endel fikling fått skikk på CSS-sheets og endel annet. Så nå er forhåpentligvis bloggen stabilisert, i hvert fall utseendemessig, for en stund. Har samtidig endret Lenas blogg, nå står Applied Abstractions igjen. Og jeg har endelig lært meg litt praktisk CSS.
Men det er utrolig hvor mye tid det tar…..
Omkamp i oktober…
Jeg har ikke helt bestemt meg for hvor mye og hvor sterkt jeg skal mene noe om de siste dagers skittkasting i debatten om Åndsverkloven – inklusive den nokså merkelige annonsen fra NFFO. Jeg får nøye meg med å være enig med Jon på JonblOGG og Eirik Newth med sitt åpne brev til styret i NFFO. Jon sier at det synes «som om man vil forsøke å opprettholde en situasjon som tidligere var tilpasset de analoge medienes egenskaper ved å innføre begrensninger på dagens medier», og det er jo forsåvidt det jeg har sagt om platebransjen allerede.
Det jeg i hvertfall vet er at jeg skal holde et foredrag for NFFO den 8 oktober (i Danmark) med foreløpig tittel «Når forleggeren blir filter: Markedet for digital litteratur». Eirik skal snakke om «Når papiret blir nisjemedium: Teknologien for digital litteratur». Det er fare for at det blir en viss overlapp, men jeg ser frem til debatten.
Munchmuseet til Sjømannsskolen!
Når BI flytter inn i sitt nye bygg i Nydalen i sommer, blir Sjømannsskolen på Ekeberg ledig. Dette er et praktbygg, med fantastisk utsikt, gode parkeringsmuligheter – men dessverre, kan jeg si etter å ha forelest mye der opp igjennom årene, nokså begrensede muligheter som skolebygg. Pr. idag er det ikke avgjort hva bygget skal brukes til, men Avantor vurderer flere forslag.
Her er mitt forslag: Flytt Munchmuseet fra Tøyen til Sjømannsskolen. Det vil gi Munchmuseet en fantastisk lokalisering, verdig vår største malerkunstner. Det ville gi Oslo et supert turistmål (med Ekebergrestauranten, Cafe Utsikten og selvfølgelig matservering på Sjømannsskolen i tillegg). Og det ville knytte Bjørvikaområdet sammen med Ekebergåsen på en glimrende måte.
I tillegg kommer at Edward Munch faktisk malte en rekke av bildene sine – inkludert «Skrik» – fra Ekebergåsen. Så man kunne legge opp turstier rundt omkring til steder han malte ulike bilder, la folk betrakte byen slik han så den.
Er det i det hele tatt noen argumenter mot dette, bortsett fra litt penger og andre, i denne sammenhengen, nokså uvesentlige detaljer?
Men hvordan skape litt fart og politisk trykk bak et slikt forslag?
Lange haler og lange neser
Her er en liten språklig diskusjon som jeg regner med kommer til å føre til nok en morsom lunsjpause hos Innovisjon AS…….
To: Espen Andersen <epost>
From: T.. S……. <epost>
Date: May 29, 2005 12:27 PM
Subject: Teknologistrategiske dinosaurer og visne språkblomster – et veddemål
Hei Espen!
Vi har mye moro i lunsjen her på kontoret. Det meste av moroa kommer fra dagsavisene, men innimellom dukker det opp en skikkelig vissen språkblomst andre steder fra også. Som f.eks. i din artikkel «Teknostrategiske dinosaurer» i PC World Norge for mai i år der du skriver følgende fullstendig uforståelige setning:
«For eksempel viser det seg at elektronisk salg av musikk og film øker omsetningen i ”den lange halen ” – alle de filmene eller platene som man selger så lite av at man ikke kan ha dem i butikken.»
Selvfølgelig dreier det seg om «den lange halen».
Normalt sett ville vi bare flirt litt av den hjelpeløse oversettelsen av det engelske «in the long haul». Men så er det bare det at du lar deg avbilde med tversoversløyfe…
Derfor har vi veddet på hvilke av følgende forklaringer som er riktig, og det er bare en person som kan avgjøre veddemålet: Du.Du har brukt «i den lange halen» fordi:
1: …du ikke vet at «in the long haul» betyr «i det lange løp»?
2: …du kjenner riktig oversettelse men regner med akademisk arroganse med at resten av verden kjenner uttrykket så godt at du kan feiloversette det for å være morsom. Omtrent som «gudmårning»?
3: …du har funnet opp en overflødig erstatning for uttrykket «i det lange løp» som bare anglofile forstår?
4: …du har funnet opp et uttrykk som ingen forstår?Som du skjønner har vi lagt mye tid og krefter i dette spørsmålet og trenger ditt absolutt ærlige svar. Vi forstår at enkelte av forklaringene kan være personlig og profesjonelt vanskelige – men i språkvitenskapens navn: Vi vil ha «den nakne truten»!
Det står om en flaske Valpolicalla Classico.
Vennlig hilsen
T.. S……. et al.
Innovisjon AS
Oslo
PS: På den andre siden hadde du ikke en eneste «ord delings feil» i artikkelen din. Imponerende!
Og her er mitt svar:
To: T.. S……. <epost>
From: Espen Andersen <epost>
Date: May 29, 2005 12:56 PM
Subject: Re: Teknologistrategiske dinosaurer og visne språkblomster – et veddemålHei T,
Odd Eidem skrev en gang om en konvoi på vei fra Halifax til Murmansk, som ble angrepet av tyske fly. Alle skipene skjøt tilbake, unntatt ett. Det hadde norsk mannskap, og de satt i messa og diskuterte språkreformen av 1937….Så jeg må bare konstatere at man får lite respons på innhold her på berget, bare på formuleringer. Men det er jo stimulerende med en liten runde på søndag morgen….
Mitt svar er følgende:
«Den lange halen» er en direkte oversettelse av «the long tail», ref. Anderson, C. (2004). «The Long Tail.» Wired 12(10), tilgjengelig på
http://www.wired.com/wired/archive/12.10/tail.html.Dette burde forøvrig fremgå av setningen. Jeg benytter en tankestrek som henvisning – med andre ord: «Den lange halen» betyr «alle de filmene eller platene som man selger så lite av at man ikke kan ha dem i butikken.» (Dette er behørig forklart i mer detalj i et notat jeg skrev til Kulturkomiteen i Stortinget, som du finner på http://www.espen.com/musikk.pdf.)
Uttrykket har altså ingenting med «the long haul» å gjøre, men er en direkte oversettelse av en relativt nytt uttrykk – et uttrykk som forøvrig har rukket å gå fra geniforklart begrep til overbrukt klisje innen amerikanske teknologi- og finanskretser i løpet av 6 måneder. Men som tydeligvis ikke har nådd inn til Innovisjon AS ennå. Men bare vent, om etpar måneders tid kommer nok noen i DN eller Dagbladet til å høre det fra Gartner eller kanskje meg, og så kommer det inn i det norske språket etter en avstikker innom Per Egil Hegge…..
Derfor holder ingen av de fire forklaringene dere skisserer. For meg ser det ut som om jeg har vunnet veddemålet. Flasken (jeg går ut i fra at du mener en Valpolicella Classico, ikke Valpolicalla) kan sendes til Espen Andersen v/Handelshøyskolen BI, Institutt for Strategi, Elias Smiths vei 15, 1302 Sandvika.
Og du har selvfølgelig ikke noe imot at jeg legger denne brevvekslingen ut på min blogg?
Fortsatt god helg!
Espen
PS: Se også http://www.espen.com/papers/caseavcase.html.
Og etter noen timer kom denne:
To: Espen Andersen <epost>
From: T.. S……. <epost>
Date: May 29, 2005 8:43 PM
Subject: Re: Teknologistrategiske dinosaurer og visne språkblomster – et veddemålHei igjen!
Strålende! Siden vi ikke abonnerer på Wired eller dine notater til Kulturkomiteen har vi lært et nytt og sikkert nyttig uttrykk. Takk for oppklaringen. Mandagslunsjen er reddet. Siden vi sikkert har brukt mer tid på dette uttrykket enn deg, kvalifiserer du dessverre ikke til Valpolicellaen – vi bruker den heller til å drukne våre egne språklige sorger. 🙂Blogg oss gjerne!
Vennlig hilsen fra T.. et al.
Bokmeme-utfordring
Denne går sin runde i den norske bloggosfæren, Eirik har utfordret meg, dette er nokså selvforherligende, så jeg får vel svare. Men jeg synes det er mer interessant med de bøkene man er litt skamfull over ikke å ha lest…. (se forøvrig denne siden og bok-kategorien her og i Applied Abstractions).
1) Hvor mange bøker eier du?
Ca. 1500 fremme og 700 pakket ned (noen av dem ønsker jeg å selge). 500 fagbøker på kontoret. I tillegg har ungene ca. 800 totalt, og min kone Lena har minst 300 bøker om tekstiler og håndarbeid. Ca. 1300 av bøkene er arvet.
2) Hvilken bok var den siste du kjøpte?
Jeg har ikke kjøpt så mange i det siste – årsaken er at jeg har vært travelt opptatt med å pakke ut bøker som har vært lagret. Siste bok til meg selv på Amazon var Neal Stephenson’s The System of the World (The Baroque Cycle, Vol. 3). Siste i butikk var, tror jeg, Antony Beevor’s The Spanish Civil War.
3) Hvilken bok var den siste du leste?
Hmmm… det var faktisk Ovids The Art of Love, men ellers leser jeg 3-4 bøker i uken og har forferdelig dårlig kronologisk hukommelse.
4) Nevn fem bøker som betyr mye for deg, og som du har lest mer enn tre ganger.
Dette er to kriterier – problemet er at jeg har en rekke bøker som oppfyller et av disse to, men snittet av dem er vanskeligere. Her er noen, med forbehold om at a) fagbøker er holdt utenfor, og b) det er underforstått at denne listen kunne vært mye lenger og at prioriteringen er litt så som så, og c) Noen av disse betyr mye, andre har jeg lest ofte:
- Erich Maria Remarque: Tre kamerater. En sår og spennede bok som har vært min favoritt så lenge jeg kan huske. Sjekk avsnittet om kappkjøring, det knappe språket, varheten i skildringene av en gruppe mennesker som forsøker å hjelpe hverandre i en vanskelig tid.
- Neal Stephenson: Cryptonomicon. Eskapisme, humor og eventyr. Når nerden tar overhånd.
- R.L.L. Tolkien: Lord of the Rings. Har lest den selv, og lest den høyt for ungene både på norsk og engelsk. Betyr mye fordi den var og er en kontaktskaper og tradisjon for barna og meg selv(og jeg driver fremdeles og leser høyt fra den for minstemann.) Harry Potter-serien har også hatt denne funksjonen, vi kjøper hver ny bok på engelsk den dagen den kommer ut og leser den høyt – ingen får lov til å lese videre foran de andre.
- Stewart Brand: How buildings learn. En genistrek om arkitektur, brukbar i mange sammenhenger, også innen hjemlige arkitektur-diskusjoner.
- Douglas Hofstadter: Gödel, Escher, Bach. En bok som jeg ikke har lest i det siste, men som var viktig for meg på 80-tallet: Den var en medvirkende årsak til at jeg ville bli akademiker heller enn bare IT-freak.
Jo, forresten, Paul Austers (red.) I thought my father was God. Glimrende.
5) Oppfordre fem personer til å fylle ut denne i sin blogg.
Hmmmmm…. Anders, Jarle, Håkon, Jill, Gisle, og så er vel de fleste tatt?
Dette var egentlig noe jeg ikke hadde tid til. Men duverden så morsomt.
Bøker jeg ikke har lest, men burde
Et nytt meme er iferd med å spre seg i bloggosfæren: Lister over bøker man burde ha lest. Interessante lister, og festlig diskusjon (her og her og her også).
Jeg tenkte jeg skulle ta opp hansken, med følgende regel (før vi begynner med På sporet av den tapte tid (som står ulest i hylla, men nå er det like før) og lignende): Norske bøker av norske forfattere som «alle» har lest men som man selv med skam må bekjenne at man ikke kom igjennom.
Her er min liste, i hvert fall første utgave:
1. Knut Hamsun: Victoria. (Har lest Sult og Paa Gjengrodde Stier, men dett var dett. Forresten, Markens Grøde også. Men Victoria er jo den man skal ha på nattbordet).
2. Sigrid Undset: Kristin Lavransdatter (eller noe annet. Beklager. Trass i Nobelpris. Har sett filmen.)
3. Karsten Alnæs: Historien om Norge (sikkert godt skrevet, men jeg har ikke klart å begynne etter all plagiatdiskusjonen. Men har lest Grimberg.)
4. Jens Bjørneboe: Alt unntatt Haiene.
5. Torgrim Eggen: Trynefaktoren. (Likte Stangelands Langelands Wonderboy, men orker ikke tanken på 500 sider om partiintriger, selv om de er aldri så morsomt og treffende beskrevet. Litt samme følelsen som med Tom Wolfe’s Bonfire of the Vanities, som jeg har lest. Godt skrevet, men orker ikke emnet.)
Hmmmm….kanskje ikke så galt, men norsk på norsk begrenser det. En internasjonal liste er for deprimerende til å begynne på. Eller rettere sagt for vanskelig å sortere.
Noen som tar utfordringen? (Forøvrig er det påstått at den mest kjøpte og minst leste boken noensinne er Stephen Hawkins’ A Brief History of Time, og det tror jeg så gjerne. Selv kom jeg litt over halvveis).
Spansk foreleser sparket pga. P2P forelesning
Oppdatering 23 aug 2005: Det viser seg i etterkant at Jorge Cortell hadde en CV som ikke helt holdt vann, og at denne saken muligens er fremprovosert slik at han kan spille en helterolle. Men andre ord, jeg skulle ha vært litt mer forsiktig….
Man skal alltid være litt forsiktig med å ta stilling i saker hvor man ikke har hørt begge sider, men i saken om Jorge Cortell kan jeg gjøre et unntak. Cortell ble presset ut av sin stilling for foreleser ved Polytechnic University of Valencia UPV fordi han holdt en konferanse om legal bruk av fildelingsnettverk. Jeg har bare Cortells egen fremstilling å gå etter, siden jeg ikke forstår spansk, men han er en bekjent av Cory Doctorow, som skriver om saken på BoingBoing. Cortell ser ikke ut til å ta tapet av stillingen så tungt, men er oppbrakt over å ha blitt sensurert.
Det ser ut til at rektor ved universitetet demonstrerte både akademisk feighet og kommunikasjonsmessig inkompetanse ved å gi etter for press fra den spanske musikkbransjeforeningen. Ikke bare sparket de Cortell, men de forsøker nå å nekte for at han i det hele tatt har forelest der, og vil ha ham til å fjerne lenker til universitetet fra sin webside. Surrealistisk i en verden med fri informasjon og øyeblikkelig kommunikasjon.
Det skal bli interessant å se hva som skjer fremover – jeg tror rektoren vil merke at verden er større, tettere forbundet, og mye mer i stand til å gi uttrykk for sine meninger enn han hadde trodd.
Express-fall
Erik Stattin har et intervju med Tomas Forser, som sluttet som teaterkritiker i Expressen på grunn av at avisen blir dårligere og dårligere. Et intervju som Dagbladets redaktør kanskje burde lese.
Forøvrig har han en glimrende montasje av sensasjonelle tabloid-forsider (laget av Jonas Söderström), gefundenes fressen for hypokondere. Skulle ikke være så altfor vanskelig å lage noe lignende med Dagbladet eller VG:
Bobleplast
Jeg bruker et undervisningscase kalt Sealed Air ganske ofte. Dette firmaet oppfant bobleplasten – og som kjent er en viktig egenskap med bobleplast at man kan poppe plastbobler når man er stresset.
Prøv du også! (via Feld Thoughts).
Giftdeponi i Indre Oslofjord
Oslo Havnevesen har, i forbindelse med utbyggingen av Bjørvika, tenkt å lage et deponi for giftig avfall mellom Malmøykalven og Langøyene i Indre Oslofjord.
Hvordan noen kan tenke på å lage et giftdeponi i Norges mest tettbefolkede område overgår min forstand, men Oslo Havnevesen ønsker å spare penger og slippe å frakte avfallet til landdeponi ved ytre Oslofjord (Langøya).
Prosjektet er risikofylt. Området som skal brukes er allerede et deponi idag – for rent avfall – og ingen kan garantere for hva som kommer til å skje hvis noe skulle gå galt.
Hvis du er bruker av Oslofjorden – bading, båtliv eller fisking – skriv deg på protestaksjonen snarest. Du finner den på http://www.noap.no/protest.
Jetfly rett hjem
Interessant innlegg fra Bob Cringely om taxi-fly og hva som skal til av underliggende problemløsningsevne – i dette tilfelle dynamisk rekalkulering av pris og destinasjon for mange små flyreiser innenfor en meget kort tidsfrist – for å skape lønnsomhet i noe som i utgangspunktet ser ut som flytaxi. Et godt eksempel på effekten av billig regnekraft – dette hadde rett og slett ikke vært mulig bare for noen få år siden.
Dagens Rolf Jacobsen
PROBLEM I
Bilder
går rett inn.
Ord
må en omvei.
Sang og klang
går rett inn.
Bokstavene
må en omvei
innom i hausen
derfor
anstrengende. Til nød
plakatskrift,
men helst ikke.
Fra Pusteøvelse, 1975
(a propos mange ting….)
Den korte versjonen….
Hvorfor i all verden skal jeg bruke tid på å skrive om platebransjens forstokkethet når Techdirt summerer hele argumentet mitt i et avsnitt?
Fred Kavli gjør inntrykk
Tenk at en nordmann drar til USA, tjener masse penger på å utvikle høyteknologi, og bruker dem til å fremme forskning. Som så annonseres i Oslo som en moderne konkurrent til Nobel-prisen.
Dette hørte jeg på nyhetene i går, kjapt klemt inn mellom Kjell Inge Røkkes sertifikateskapader og lange fotballreportasjer. Reportasjen fra New York Times har 2016 ord, Reuters-meldingen 491, mens han fikk 384 ord i Aftenposten (og, det skal man jo si, 1592 ord i Dagens Næringsliv – skjønt det var mest om hvordan huset hans var innredet.)
Velkommen til kunnskapsnasjonen Norge. Jammen bra at han dro ut.
Tversover 
