DAB er dødt

Kringkastingssjef hand Tore Bjerkaas vil skru av FM-sendingene, men Giske holder på at minst halvparten av befolkningen må ha tilgang på en DAB-radio før dette blir aktuelt. Med smått og stort ble det solgt 2 millioner FM-radioer i fjor (dette tallet inkluderer mobiler) og 61000 DAB-radioer.

Giske er politiker og vant til å forholde seg til stemmetall, og her har han for en gangs skyld helt rett. I en verden med konkurranse om teknologiplatformer er det kundene som bestemmer hvordan de vil motta sine nyheter og sin underholdning. NRK er bare en av mange leverandører, og kan ikke diktere platform. DAB er en teknologi med fremtiden bak seg – og NRK bør glemme den (en av mange lovende teknologier som ble forbigått av andre, mer fleksible løsninger) og heller satse på platformnøytral kringkasting, først og fremst gjennom podcasting, streaming og radiokanaler levert over mobiltelefonnett og Wi-Fi.

Jeg kan ikke fri meg for at det ligger en generasjonsskifteproblematikk her. Dagens unge konsumerer sin underholdning og får sine nyheter utenom TV og radio. Skal NRK være relevante i fremtiden, må man forsøke å være noe andre ikke er (at frokost-TV legges ned, er i så måte et sunnetstegn). Selv har vi fibernett hjemme og kan få radiokanalene gjennom fibernettet eller gjennom diverser FM-radioer rundt omkring i huset. Vi trenger en DAB-radio omtrent like mye som vi trenger en grammofonspiller.

Derimot kan jeg godt tenke meg en Youtube-lignende løsning fra NRK som gjør at jeg kan høre programmer direkte over Internett, i sanntid eller lagret, og dessuten blogge om programmene direkte. Den yngre generasjon kan tenke seg å ha ting integrert (i fullversjon og med skikkelig lyd) på Facebook eller Nettby eller Ezmo eller hva nå dagens medium heter. Og mens vi er igang, hvorfor er det ikke mulig å søke på alle NRKs programmer via vanlige søkemotorer.

En ting til: NRK har 50 år med egenprodusert arkivmateriale. Hvorfor i all verden er ikke det lagt ut åpent på nettet forlengst, til glede for historielærere, forskere, seere og hvem som helst ellers? 

Beklager. DAB har DABbet av til et nivå hvor det er dødt alle andre steder enn i NRKs styrerom. NRK bør komme seg ut av det – og sin platformintegrerte tankegang – så fort som mulig. Det eneste resultatet av å presse DAB gjennom er at vi ender opp med en teknologiplatform ingen andre har, samt at medieregulerende instanser i Norge mister sin troverdighet. Noe Giske ikke ønsker og tydeligvis skjønner.

nrk.no er NRKs fremtid. Enkelt og greit.

Her er forøvrig et av NRKs mest sette program (som ville ha mange millioner seere hvis NRK gadd å lage en engelskspråklig versjon), greit tilgjengelig i bloggbart format på Youtube. Skrevet av Knut Nærum. Om den er inspirert av DAB, vites ikke:

Nyhetsprodusenten som metadatakonstruktør

Den alltid lesbare Tim O’Reilly (der har vi en forlegger som forstår hvordan verden kommer til å se ut) har en glimrende refleksjon rundt nyhetsleverandørers fremtidige rolle, basert på et intervju med Devin Wenig, Reuters’ nye sjef.

Virkelig tingen for Grünerløkka…

Cafe sign 

(Via Jurvetson.)

På tide å komme ut av serverrommet igjen

IBM er, ifølge The Register, i gang med å lage et sentralisert (i hvert fall virtuelt) alternativ til redundante billig-servere (LAMP-arkitektur), som er den rådende måten å levere store web-tjenester (som Google) på. Det er litt pussig med disse stormaskinene – man tror de er utkonkurrert, og så gjøres det en omdreining til, og dermed viser det seg at de kan komme tilbake igjen. Omtrent som harddisker og statiske minnebrikker – harddisken er et gammeldags produkt som burde være borte forlengst, men hver gang det ser ut som en grense er nådd, finner man på noe nytt igjen. IBMs prosjekt heter forøvrig Kittyhawk, som alle med bakgrunn i teknologihistorie vet er stedet der Orville og Wilbur Wright hadde sin berømte første flytur.

Som kommentatorene i Slashdot ganske riktig sier – IBM stormaskiner er fantastisk pålitelige, og ligger bak svært mange eksisterende systemer idag. Det denne meldingen først og fremst betyr, er at LAMP-arkitekturen ikke blir en dyd av nødvendighet for flyselskaper, finansinstitusjoner og andre som trenger skikkelig kraft (en kunde jeg snakket med engang trengte 256 terabyte internhukommelse knyttet til en prosessor, og klaget over at han ikke kunne få det fra sin leverandør). Dette er først og fremst gode nyheter for sentraliserte transaksjonsorienterte systemer – den kjedelige delen av datamaskinverdenen, der tusenvis av kjedelige stormaskiner kjører millioner av kjedelige programmer som genererer milliarder av ikke fullt så kjedelige dollar….

(Via Nick Carr og Slashdot, blant andre.)

På inngangsporten skal man kjennes…

Fomler litt med en ny hjemmeside. Kommentarer?

(eksperimenterer med drop-down menyer på mouseover, bruker Walter Zorn’s Tooltip bibliotek. Fungerer ikke skikkelig ennå. Tips om andre måter å gjøre dette på mottas med takk….)

(Ja, gul er en fryktelig font-farge. Men hva skal jeg bruke når jeg ikke kan bruke hvitt (i tilfelle bildet ikke kommer opp, og man ender opp med hvit bakgrunn.) 

Hvorfor gjøre det vanskeligere….

Kul video fra Field Music:

(Via Common Craft

IT-trender 2008-2013

Neste mandag skal jeg, sammen med kollega Ragnvald Sannes, guide dette celebre selskapet gjennom et heldags seminar på Software 2008.

Jeg ser frem til dette med forventning – og hva trender gjelder, så peker både teknologi og forretningsutvikling i retning av, tja, hva med "co-location, consumerization, collaboration and (non)categorization" – at IT-jobber flyttes dit de kan gjøres, at klientene blir personlige, at samarbeidsteknologien overtar for rapporteringsmaskinene, og at søk overtar for kategorisering. Hvordan dette slår ut i de enkelte selskapers strategier skal Ragnvald og jeg overlate til de enkelte foredragsholderne å fortelle.

MEN – Ragnvalds jobb her er å være programleder. Min jobb er å stille uforskammede spørsmål. Og derfor ber jeg om hjelp fra dere der ute – uten å garantere noe som helst: Hva slags utfordringer bør jeg gi foredragsholderne?

Google for mobil

Robert Scoble har skjønt hva Google vs. Microhoo handler om. Eller i alle fall hvorfor Google forsøker å forsinke prosessen.

Eller, som jeg skulle sagt det selv…. 

A propos universitetsdebatten

Stjernø-utvalget har definert et universitet som en institusjon med mer enn 5.000 studenter og minst et doktorgradsstudium. Dermed er en rekke høyskoler, BI inkludert, nærmest automatisk for universiteter å regne.

Jeg vet ikke, jeg. For meg er et universitet vanskelig å definere ut fra rent ytre kriterier. Amerikanske akademikere har litt vanskelig for å definere UiO som et universitet, siden de er tynne på business og deler av teknologien. Og BI er ikke noe universitet siden vi mangler, ja, alt annet enn det som finnes på en business school. Uten at det er noe galt i det – hva i all verden er poenget med å være et universitet?

Jeg kjenner en person som driver med utdanning av lærere, en jobb han er flink til. Han har skrevet artikler om dette. Men nå er hans arbeidsplass blitt et universitet, og dermed må han ta en doktorgrad for å beholde jobben. En grad han ikke ønsker, ikke (etter eget utsagn) er særlig skikket til å jobbe gjennom, og som tar tid og oppmerksomhet vekk fra det han vil og kan drive med.

I Robert M. Pirsigs Zen and the art of motorcycle maintenance (1974), en bok mange burde lese, finner vi denne passusen, hvor hovedpersonen Phaedrus beskriver universitetet som "fornuftens kirke" (p. 143ff.):

The real University […] has no specific location. It owns no property, pays no salaries and receives no material dues. The real University is a state of mind. It is that great heritage of rational thought that has been brought down to us through the centuries and which does not exist at any specific location. it’s a state of mind which is regenerated throughout the centuries by a body of people who traditionally carry te title of professor, but even that title is not part of the real University. The real University is nothing less than the continuing body of reason itself.
    In addition to this state of mind, "reason," there’s a legal entity which is unfotunately called by the same name but which is quite another thing. this is a nonprofit corporation, a branch of the state with a specific address. it owns property, is capable of paying salaries, of receiving money and of responding to legislative pressures in the process.
    But this second university, the legal corporation, cannot teach, does not generate new knowledge or evaluate ideas. It is not the real University at all. It is just a church building, the setting , the location at which conditions have been made favorable for the real church to exist.

Denne beskrivelsen er, som boken sier, viktig og riktig fordi den ikke skiller mellom ulike typer fag, ei heller mellom faglige, administrative og studenter. Hensikten med den andre typen universitet er å skape det første. Antallet studenter og doktorgradsprogrammer har lite med det første universitetet å gjøre. Det er også fullt mulig å være en del av det første universitetet uten å være definert som et universitet (min venn lærerutdanneren hører i hvert fall til der.)

Etter Stjernø-utvalget vil vi ha mange universiteter. Men vil vi ha et Universitet?

Det vi helt sikkert vil få, er en amerikanisering, hvor folk ikke bare spør om du er universitetsutdannet, men hvilket universitet du kommer fra. For å sitere en annen av mine favorittbøker, Paul Fussells Class (1983, p. 133ff.):

In A Nation of Strangers [Vance Packard] writes cheerfully, "In 1940 about 13 percent of college-age young people actually went to college; by 1970, the it was about 43 percent." But no. It was still about 13 percent, the other 30 percent attending things merely denominated colleges. These poor kids and their parents were performing the perpetual American quest not for intellect but for respectability and status. […]
    […] I know a woman who graduated with a well-above-average record from an intellectually undemanding university only to be brutally taxed with "ignorance" by her colleagues when she began working in a vigorously competitive context in New York. She had the temerity – and bully for her, I say – to write the university president complaining bitterly, and quite effectively, about the way she’d been had.

Jeg tipper det tar ca. 5 år etter at vi har fått 8 universiteter til vi ser den første offisielle rankingen….

Obama som Mac, Clinton som PC

Morsom analyse av barackobama.com vs. hillaryclinton.com: Obama er en Mac, Clinton en PC.

Det blir en spennede Super Tuesday. Og denne videoen sier jo litt om den entusiasmen Obama har klart å skape:

For ikke å snakke om hva den sier om interaktiv valgkamp, egenproduksjon av materiale, og den sterke følelsen av et generasjonsskifte som finnes i USA. På den annen side, som sagt: Det er langt flere PCer en Mac’er derute – og den største delen av USAs befolkning er temmelig konservativ. Skal Obama vinne dette, må ha mobilisere nye grupper som ikke tidligere har stemt eller deltatt i debatten. Det kan gå, men det kommer til å bli mye vanskeligere enn man kan få inntrykk av fra nettet.

Den daglige blogg

Dermed er januar over, og jeg har hittil klart å skrive et innlegg hver dag – og av og til flere. Noen ganger med egen tekst, noen ganger mest pekere til andre sider. Erfaringer?

Det tar tid, i alle fall. Selve skrivingen går greit nok, men det skal pusses og vaskes litt og man skal godkjenne kommentarer og slette spam. Mest tid går allikevel med til å tenke på hva man skal skrive. Jeg begynner å forstå hvordan journalister har det. På den annen side får man flere lesere og kommentarer når man produserer regelmessig, og det er jo svært hyggelig.

Man får et annet forhold til bloggen sin om man skriver hver dag. Skal tidsbruken forsvares, må man gjøre som Brad Delong og bruke bloggen i jobben, noe jeg skal begynne med i min engelske blogg. Og muligens her også. Mange av mine kolleger misliker intenst å legge noe ut til publisering før det er helt ferdig, men jeg begynner å venne meg til det motsatte – legg det ut først, få kommentarer og ideer, og fortsett derfra. Kanskje man skulle skrive en bok gjennom en blogg?

Ettersom jeg deltar i mange ulike forsknings- og undervisningssituasjoner, blir det mange ulike verktøy å forholde seg til (hvert prosjekt sin Wiki, ser det ut til.) Da blir det fristende å bruke bloggen som personlig kladdebok, og begynne å tenke på løsninger hvor hvert tekstelement man skriver blir plassert inn i andre sammenhenger (forskningssenter, avis, undervisningssider) ut fra tags. Over tid vil hensyn til egen produktivitet drive utviklingen i retning av personlige produktivititetsapplikasjoner koblet mot effektiv publisering og interaksjon, uten at alle er på samme platform. Google’s Social Graph API, for eksempel, som inviterer til en sammekobling av alle små og store bebodde øyer der ute i Internett-havet, er et av flere verktøy som trengs for å kunne orkestrere en produktiv, livlig og altomfattende sosial kunnskapsproduksjon.

Og dermed har jeg skrevet dagens innlegg, mens snøen laver ned der ute. Fortsatt god søndag – jeg skal ut og kjøre snefreser…. 

Nett vs. papir – video tilgjengelig

Videoene fra møtet om nett- og papirmedier i Polyteknisk Forening 28. januar er nå tilgjengelige, i tre formater: WMV (Windows Media File), 3GP (for mobiltelefon), og (anbefales) Google Video (for streaming og noe raskere nedlasting):

Stor takk til Eskil Goldeng som steppet inn med et lite DVHD-kamera, noe som i seg selv demonstrerer hvor lite det nå skal til for å lage egne medieprodukter – og siden det var nok en kameramann til stede (med mer profesjonelt utstyr) spørs det om det ikke kommer flere versjoner.

Slik kan man jo også behandle sårt tiltrengt kompetanse

Dette er så idiotisk at det nesten ikke er mulig å gjøre annet enn å peke på det.

Oppdatering: Håkon viser til en kronerulling i kommentarene, herved linket. Særlig det faktum at hun ikke har kunnet motta lønn i to år og kommer til å bli utestengt fra hele Schengen virker helt uforståelig. Det burde holde lenge med at NTNU går god for henne – særlig ettersom man snakker om å desentralisere vurdering av arbeidstillatelser direkte til arbeidsgivere i alle fall.

Men hadde jeg vært henne, hadde jeg tatt i mot tilbudet fra University of Calgary. 

Yahooooo!!!!

Microsoft legger inn et bud på $44.6 milliarder for Yahoo.

Men jeg har litt vanskeligheter for å se hvordan denne skal komme seg forbi myndighetene….

PFIT-møte utsatt!

PFIT-møtet den 7. februar om norsk mediepolitikk er utsatt inntil videre.

Dessverre. Men vi kommer sterkere igjen til høsten.