Litt lett underholdning idag, her er en video jeg ikke klarer å bestemme meg om er virkelig eller teater (Kameraføringen er litt for proff, shoppingbagen litt for lett, og en kommentar sier det er en IKEA-reklame. Men morsom er den i alle fall):

Bård Tufte, Harald Eia og Atle Johansen ser på de rent praktiske konsekvenser av nett-TV.

Morsomt – skjønt dette har vel strengt tatt vært gjort før?

…er jeg tydeligvis, for for meg spinner denne damen med klokken.

(Jada, i likhet med Tyler Cowen er jeg i tvil om vitenskapligheten i dette. Men det er lørdag ettermiddag.) 

Tommy Olssons ønske om aktiv dødshjelp for Høstutstillingen i Morgenbladet er virkelig en fornøyelse å lese. Har ikke ledd så godt siden jeg var på Galleri F15 engang på slutten av 80-tallet og så fire møkkete trerammer i et mørkt rom, fremstilt som kunst.

Avsågning, kaller svenskene det. Bravo!

(Via Depesjer.no).

Eneste ankepunktet er at det tar minst 5 år å utvikle den…. 

(Via Boingboing Gadget, en ny underblogg til Boingboing.) 

Denne samlingen (og utgave 4, 3, 2 og 1) viser menneskelig oppfinnsomhet på sitt ytterste. Uten sikkerhetsnett eller – belter….

(Via Boingboings post om Ekranofly…) 

Jeg klarte 58% på denne testen, uten å ha lest verken Al Gore eller The Unabomber (Ted Kaczinsky). Vanskeligere enn man skulle tro – forfatterne ser det samme problemet, men er naturligvis uenige om løsningen.

(Via David Berenstein)

Sprute-kaffen-utover-avisen-morsomt: Fra Martin Eides essay "Folkets trøst", om norsk presses utviklingen fra "tenke" til "føle", i Morgenbladet:

Forøvrig vil jeg minne om skiløperen Nina Skeime, som i sin tid ble spurt av Aftenpostens journalist om hvorfor hun ikke hadde greid å henge med Tikhonova på tredjeetappen under 4×5 kilometer. Det kontante svaret lød slik: "Hvor for jobber ikke du i New York Times?"

Her er en artig webside som virkelig kan lage festlige situasjoner om man starter den på et fly…

(Via Bruce Schneier.)

Dessverre har vi ikke noe tilsvarende the Daily Show med John Stewart i Norge, men her er i alle fall hvordan de håndterer Viacoms søksmål mot Youtube. Tenk om norske opphavsrettsdebatter kunne fått en dose av dette:

http://www.comedycentral.com/motherload/syndicated_player/index.jhtml

(Via O’Reilly Radar.) 

Hmmmmmm…… Hva gjør man ikke for å få litt større tall?

(Via O’Reilly Radar. En god liten artikkel der også.) 

Hvor kommer man hen hvis man graver seg rett ned fra Oslo, tvers gjennom jordenkloden og ut på den andre siden? Ikke til Kina i alle fall, men i stedet litt øst og sør for New Zealand.

Alt på denne festlige websiden, som sikkert vil være nyttig for geografilærere…. 

(Via Erik Stattin).

Over i min engelske blogg finner du en rekke elevbesvarelser med lite matematikk-kunnskap (men en hel del kreativitet.)

Bloggeren George Vaccaro fikk et problem med Internett/telefonselskapet sitt, Verizon, som ga ham en pris på 0,02 cent per Kb, for deretter å sende ham en faktura på 0,02 dollar per Kb. Det fantastiske var at han gjentatte ganger ringte inn, fikk bekreftet at prisen var 0,02 cent, hvorpå de ansatte fortsatte å si at regningen var korrekt. Som man kan høre i flere telefonsamtaler klarer de rett og slett ikke å forstå forskjellen.

Med tanke på Eiriks og mitt lille prosjekt er jo dette et glimrende eksempel, men jeg lurer på om det ikke ligger noen programmeringsmessige små detaljer bak dette også, som at de ansatte har et dataprogram de putter tallene inn i, og så tør de ikke sette spørsmålstegn ved hva som kommer ut. Uansett, morsomt er det.

Uansett, jeg skal begynne å ringe til slike steder via Skype, så kan jeg ta opp tåpelige kundesentersamtaler og poste den på YouTube jeg også. Det er jo virkelig det man bør gjøre, siden alle kundesentre man ringer til for tiden spesifiserer at samtalen kan tas opp i kontroll- og opplæringsøyemed. For Verizon burde denne i alle fall brukes til opplæring, ganske høyt opp i organisasjonen!

(Via Slashdot, tipset av Petter Karal). 

Dette er jo et resultat man kan være bekjent av:

The Expatriate Achtung! You are 15% brainwashworthy, 13% antitolerant, and 23% blindly patriotic

Congratulations! You are not susceptible to brainwashing, your values and cares extend beyond the borders of your own country, and your Blind Patriotism does not reach unhealthy levels. If you had been German in the 30s, you would’ve left the country. One bad scenario — as I hypothetically project you back in time — is that you just wouldn’t have cared one way or the other about Nazism. Maybe politics don’t interest you enough. But the fact that you took this test means they probably do. I’m gonna give you the benefit of the doubt. Did you know that many of the smartest Germans departed prior to the beginning of World War II, because they knew some evil shit was brewing? Brain Drain. Many of them were scientists. It is very possible you could have been one of them. Conclusion: born and raised in Germany in the early 1930’s, you would not have been a Nazi.

Link: The Would You Have Been a Nazi Test written by jason_bateman

Er det bare meg, eller er det flere som synes at det virker en smule fjollete når Kurt Nilsen synger "last night I saw a Deadhead sticker on a Cadillac" (i de nye gitarguttas versjon av Don Henley’s Summer is Gone, som går på heavy rotation i P4 om dagen.) I den setningen er det nokså avanserte kulturelle referanser, ikke minst tidsmessig, som jeg regner med ligger langt utenfor referanserammen til ikke bare publikum, men kanskje også bandet?

Grateful Dead har vel aldri vært store i Norge (de var et liveband mer enn noe annet), og Cadillac oppfattes vel neppe som en pensjonistbil her på berget heller. …

I to dager på rad har jeg fått et påkostet (glanset fargetrykk, tabloidformat, mange sider) reklamebilag fra BMW inne i Aftenposten. Bortsett fra hva dette sier om norsk økonomi for tiden, er det kanskje en antydning om at stadig mer rustfarget 12 år gammel Golf ikke helt holder lenger. Men jeg er litt i tvil om BMW er tingen – om man virkelig trygt kan overlate alt til dem:

Ikke spiller jeg golf heller. Nei og nei. 

I et svakt øyeblikk har man altså gått bort og meldt seg på bloggstafetten, noe som helt sikkert ikke er i nærheten av forenlig med en rolle som seriøs kommentator og så videre. Men gjort er gjort, så derfor gakk jeg over til Mihoe som skal overta stafettpinnen, for å starte en langsom tankeprosess om hva man skal finne på å plage nestemann med. Og der finner jeg dagens ord: Bingovinger.

Hva det er? Døm selv.

Så kan man jo alltid be Mihoe skrive noe om feministiske implikasjoner av bingovinger, eller noe slikt.

And now, back to our regular programming… 

Hjorthen leverer det definitive svar på Nina Karin Monsens kronikk i Aftenposten – en kronikk jeg ikke skjønner, uansett hvor mye jeg vrir og vender på den. Men så er jeg ikke filosof. Ei heller klarer jeg å bestemme meg for hva som er riktig i spørsmålet som startet debatten, nemlig om man skal kriminalisere horekunder eller ikke.

Terapi, sier Nina Karin Monsen. Hjorthen lager den selv. Utmerket. Som kronikkskribent må jeg skjerpe meg (og kanskje skamme meg?).

Oppdatering 29 juli: Her ble det litt debatt i sommervarmen – Tor Andre mener Hjorthen og jeg er for slappe når vi henholdsvis latterliggjør og avviser Nina Karin Monsens kronikk. Jeg er litt redd for å gå i selvhøytidelighetsfellen her – er ikke vant til at mine meninger tillegges vekt, og det er agurktid – men jeg har faktisk skrevet om noe av det samme som NKM tidligere: Folk som velger å stå utenfor samfunnet har på et eller annet tidspunkt har tatt et valg, og man skal være forsiktig med å legitimisere en fornedrende situasjon som en "livsstil" (eller som et yrke). Debatten etter "narkotika som livsstil" ble interessant, syntes jeg selv i alle fall, og jeg lærte av den.

Hva gjelder Monsens kronikk, la meg sitere Hjorthen, siden jeg ikke klarer å si det bedre selv:

[…] problemet med Monsens artikkel er at hun rører det hele sammen til en udefinerbar suppe med ingredienser som narssisime, dødsdrift, skam og hva det innebærer å være et voksent menneske. Kronikken er gjennomsyret av en moralisme så kjølig at jeg måtte gå og ta på meg en tjukk genser før jeg leste hele, og det virker som om det er fryktelig langt fra Monsens elfenbenstårn til Skippergata. […]

Jeg finner det ellers forholdsvis meningsløst å diskutere om prostituerte har fri vilje, muligens fordi jeg ikke har særlig tro på den såkalte frie vilje i utgangspunktet. Den er nok fin til å velge mellom brunost eller marmelade på brødskiva, men i de avgjørende situasjonene, de som staker ut kursen for våre liv, så blir det så mange forutsetninger som spiller inn at det ikke er alle som klarer å ta de riktige valg. Selv ikke om man faktisk vet hva det riktige valg er.

Jeg er dessuten temmelig lei av diskusjonen om hvorvidt prostituerte er ofre eller om de er sterke kvinner. Jeg tror at prostituerte er individer og at det finnes tusen forskjellige historier om hvorfor de har blitt prostituerte. […] jeg tror at de aller fleste prostituerte ville valgt annerledes hvis de hadde hatt reelle muligheter til det.

Mitt problem med Monsens kronikk ligger i at den ikke gjør noe forsøk på å vise vei ut av uføret, bortsett fra et pussig forslag om terapi for prostituerte og deres kunder. Jeg har litt vanskelig for å se verdien av forelesninger om narsissisme og dødsdrift for en innsmuglet nigeriansk tenåring eller en møkkfull, overvektig og seksuelt frustrert norsk 50-åring. Muligens vill Aylar Lie eller en yngre kunde som ser prostituerte som et alternativ til følelsesmessige forhold være bedre kandidater, men jeg har litt vondt for å se hvordan dette skal gjøres i praksis.

Et annet problem med kronikken er at den ikke trekker grenser mellom hva som er legitime valg og hva som er moralsk fordømmelig. Er før nevnte Aylar Lie ("glamour-modell" med innvandrerbakgrunn) å fordømme? Det er helt sikkert folk i hennes familie som ikke setter pris på at hun vasker biler i stringtanga i Dagbladet.

Selv foreleser jeg på BI, et valg som jeg vet enkelte i min familie hadde problemer med. Sikkert en form for selvskading. Betalt får jeg også.

I enkelte sammenhenger er latterliggjøring – reductio ad absurdum – eller skuldertrekk en legitim argumentasjonsteknikk. Dette er en av dem.