Professorjakt i DN

En liten "Etter børs"-kronikk i Dagens Næringsliv, med tittelen "Fem tips til professorjakten". Opprinnelig skrevet i en noe annen og lengre form for European Business Forum, men dette er jo noe norske næringslivsledere trenger å høre også…

Professorjakt: En guide for næringslivet

Espen Andersen, Handelshøyskolen BI
Februar 2007

For noen år siden ledet jeg en diskusjon med CLOs (Chief Learning Officers) fra store europeiske selskap. De klaget alle over at de ikke fikk det de ville ha fra sine eksterne leverandører: Selv kjente skoler ville helst selge standardkurs, mens de ville ha noe skreddersydd, helst med kjente professorer studentene hadde hørt om. Men selv store, kjente bedrifter med svulmende pengesekker klarer ikke alltid å få tak i de prestisjetunge professorene. Hvorfor?

Svaret er mer komplisert enn du aner. Derfor denne guide for professorjakt, skrevet for næringslivsledere som ønsker å lokalisere og fange et meget vanskelig bytte, nemlig den forretningsrelevante og interessante fagmann eller –kvinne. Professorjakt krever kunnskap om byttet, dets biotop og motivasjonsmekanismer. Jakten krever tålmodighet og årvåkenhet, samt basale kulturkunnskaper for å ikke stikke seg ut i terrenget.

Punkt 1: Jag professorer på din hjemmebane. Ikke rot rundt i den akademiske jungel på egenhånd. Inviter i stedet professoren til deg for et foredrag eller diskusjon. En halvtime holder, gjerne i et ledermøte, med lunsj. Betal professoren (godt) for dette. Hvis kjemien ikke skulle stemme, så har du lyttet til en (forhåpentligvis) interessant presentasjon og professoren har tjent litt penger og er velvillig innstilt. Bra fagfolk lokaliseres gjennom andre fagfolk – og med riktig stell og pass vil professorer komme når du roper på dem og ellers la deg i fred.

Punkt 2: Unngå opplagte blemmer. Dynamiske næringslivsledere kan skremme bort viltet, slik uerfarne jegere kan ta på etterbarberingsvann og finne marken tom. Professorer er akademikere, og du jager dem fordi de er det. Derfor må du ikke bruke ordet ”akademisk” i betydningen ”irrelevant”, ”hypotetisk” eller ”upraktisk”. Omtal ikke professorer som ”lærere” – innen akademia står ikke undervisning høyt i kurs, selv om det er det man lever av. Og du må aldri – aldri – be professoren forholde seg til den bestselgeren du leste på flyet forleden. Professorer er meget sjalu, og behandler alt fra Gardermoen Handelshøyskole med dårlig skjult forakt. Det blir som å diskutere Dan Brown på historiekongress – det beste du kan håpe på, er høflighet.

Punkt 3: Unngå mellommenn. Skolens kundekonsulenter er hyggelige og velkledde, men kan ikke jakte professorer på dine vegne. Skal du ha noe spesielt, må du snakke med de viktige personene – og det bør helst være professorene, for hvis programansvar ligger i salgsapparatet har du et problem. Kundekonsulenten er nyttig som støttefunksjon sammen med ditt eget personale, men sørg for at alle innholdsrelaterte problemer eskaleres til deg – og til professoren. (Og mens vi er i gang, ikke bli mellommann selv, hvis en lederkollega trenger et program og ber deg hjelpe til.)

Punkt 4: Spør ikke hva professoren kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for professoren. Professorer liker penger (selv om de later som noe annet), men de må komme i spiselig form. Kurs og lederutvikling fremmer ikke en professors karriere – i beste fall gir det ikke-konvertibel velvilje fra skolens ledelse. Det som teller er å publisere uleselige artikler i obskure tidskrift lest av få og husket av enda færre. Artiklene krever knallhardt arbeid og kvalifiseres gjennom en prosess som får skjærsilden til å se ut som en tur i badstuen. For å skrive (eller rettere, leve mens det skrives), trenger professoren forskningspenger. For å kunne publisere, trenger professoren tilgang til data, som finnes i bedrifter. Hvis du gir dem forskningspenger og data, vil professorer gladelig lage kurs for deg, og kanskje også forelese dem. Det er mulig å fange professorer ved penger alene – særlig eldre hanner – men byttekvaliteten er variabel.

Punkt 5: Handling teller, ikke ord. Følger du disse punktene, vil du fange professorer, men for å temme dem må du gjøre det de sier. Professorer som får sine teorier lyttet til og etterfulgt vil gjøre hva som helst for deg: Sitte i ditt styre, snakke til dine medarbeidere, skrive karrierefremmende artikler sammen med deg, og kanskje til og med lytte til dine teoretiske synspunkter. Faren er naturligvis at du kan bli suget inn i akademia selv – og det ville jo være tragisk.

Altså: For å fange en professor, begynn med lunsjer og betalte presentasjoner, følg opp med forskningsmidler og data, og vinn deres hjerte ved å gjøre som de sier. Det er lett. Du kan begynne i dag.

Du finner meg på Google.

Advertisements