Morgenstemning for etpar dager siden, tåken lå tett, men solen var i ferd med å bryte gjennom. Tatt rett sydover fra Ormøya ved Oslo, mot sundet mellom Ulvøya og Malmøya.

Satt oppe sent igår og lette etter tidlige indikasjoner på valgresultatet i USA. Det ser jo ut som om det blir Bush i øyeblikket (kl. 10:30), med 3.5m stemmer mer enn Kerry. Og de fleste spør seg jo hvordan en president som de fleste utenfor USA ser på som totalt uegnet (The Economist karakteriserte valget som et valg mellom «The Incompetent and the The Incoherent») kan bli valgt, tilsynelatende på grunn av saker som vi her i Europa ble ferdig med for mange år siden (abort, for eksempel).
NPR er USAs i særklasse beste kringkastingsstasjon, både TV og syndikerte radioprogrammer, og da jeg kikket der, kom jeg over et intervju med Bill Zehme, journalist, og hans meget interessante, dystre og velskrevne portrett av Bob Greene. Greene var en populær spaltist og forfatter som fikk sparken fra Chicago Tribune i fjor da det ble kjent at han hadde hatt et kort utenomekteskaplig forhold 18 år tidligere (og, etterhvert, adskillig flere forhold som kom for en dag.)
Jeg tenkte at slikt hadde aldri skjedd i Frankrike, eller andre steder på denne siden av dammen. På den annen side hadde neppe en spaltist som Greene – som skrev om «amerikanske verdier» og de menneskene som skapte dem – blitt en like kjent spaltist i et europeisk land. Uansett, historien om hans storhet og fall sier mye om hva amerikanerne – selv i en relativt urban kultur som den i Chicago – mener er viktig.
USA er en verdensdel, ikke et land. Og det er en føderasjon av stater, ikke en enhetlig nasjon. Og deri ligger vel noe av årsaken til valgresultatet.
Selv har jeg alltid hevdet at grensen mellom Europa og USA går 50 kilometer inn fra østkysten av USA, i hvert fall nord for Washington. Og det mener jeg fremdeles.

(Via Joi Ito) For de som virkelig trenger fraspark til å frakte poden til skolen, vil jeg peke til denne nye pickup’en fra International (en lastebilprodusent mest kjent for virkelig store «road trains»). Vi får se om oljepris på nærmere $50 per fat har noen effekt, men jeg tror nok at bedriften skal klare å bli kvitt 600 av disse i løpet av de neste to årene. I hvert fall hvis man ser hva som forsøker å krabbe ned i parkeringsgarasjene i Oslo for tiden.
En amerikansk bekjent fortalte forøvrig at The Sierra Club holdt en navnekonkurranse for Ford Excursion – og vinneralternativet var «Ford Valdez«….

(….for å sitere Johs V. Jensen) Er på besøk hos Tore Nybø i Grimstad, som i tillegg til mye annet driver, sammen med noen andre ildsjeler, det kompromissløse mikrobryggeriet nøgne ø. Som synes av bildet, som er tatt etter en våt og interessant skogstur i meget kupert Sørlandsterreng, er dette et produkt som går aldeles utmerket til blogging. Akkurat denne ølsorten heter Bitter og er et lyst øl som smaker som, ja, skikkelig engelsk bitter, med naturlig kullsyre og som ikke fyller for mye i magen. Akkurat nå produseres tre versjoner av juleøl («god jul», «underlig jul» (med masse krydder) og «julenatt» (meget mørkt øl)). Et påske-øl er også på trappene, i tillegg til mange andre sorter.
Og dette er, for ordens skyld, ikke reklame, men redaksjonell omtale…

….har i år blitt hjemme, med oppussing. Siden sommeren er blitt nokså elendig, nytes ikke strandlivet i den grad man kunne håpe på. Her er et bilde, til trøst, fra sommeren for tre år siden. Har i hvert fall ikke kastet bort mye fint vær med å være inne….

Via Boingboing fant jeg dette interessante intervjuet med Brian Greene i Seed Magazine. Jeg har tidligere forsøkt å komme meg gjennom Greene’s bok The Elegant Universe men gikk meg litt vill i alle metaforene, og deler nok intervjuerens indre uro over at denne teorien ser ut til å passe nesten for godt – et tilfelle av at «hvis vi ikke hadde funnet dette ville vi måtte finne det opp». Problemet er at matematikken er for komplisert og metaforene ikke direkte nok – Greenes «maur på en hageslange» tilførte i alle fall ikke meg noe, men det er kanskje meg. Jeg kan forstå at string theory forklarer partikler som stående bølger (derav deres presise og ulike masser) men fikser ikke disse 11 dimensjonene som M-teori inneholder.
Av og til skulle jeg ønske jeg hadde tid og anlegg til å dykke ned i kildekoden for disse greiene – eller i alle fall håpe at noen – kanskje Bill Bryson – kan skrive en bok som gjør det litt mer intuitivt forståelig. Richard Feynman klarte det med sin QED og sin forklaring av Heisenberg og hvordan lys kan være både bølger og partikler.
Men vi kan jo vente på TV-serien som omtales her, spørs om noen norsk kanal kommer til å ta den inn.

På hjemmefronten er for tiden ombygging av kjøkken øverst på agendaen – og det er mange beslutninger å ta. Et kjøkken er nå et oppholdsrom, som regel det helt sentrale rommet i hjemmet, men alle som har bodd i OBOS- og andre storprosjektsboliger vet at slik var det ikke alltid. Jeg kjenner igjen opptil flere av min barndoms kjøkken i denne artikkelen om Frankfurt-kjøkkenet fra Wikipedia. Merkevarer og engangsinnpakning tok knekken på mel- og sukkerskuffer (men jeg husker dem fra noen leiligheter i Sverige) , og det langsmale rommet med skyvedør forsvant med mer fritid, mer plass og mer velstand. Men ellers er forskjellene forbausende små. Frankfurterkjøkkenets teknologi vant, men ikke hensikten bak teknologien, nemlig å gjemme kjøkkenet bort og bruke så liten tid der som mulig.
Dette er for øvrig nok et eksempel på kvaliteten av Wikipedia – interessante, informative og såvidt jeg kan bedømme korrekte artikler skrevet i fellesskap.

Artig utstilling på Henie-Onstad kunstsenteret: Vigdis Fjellheim: Forflytninger – en kvasivitenskapelig reise. Morsom idé med «innsamling» av mennesketyper, behørig dokumentert, som deretter er satt inn i «feil» sammenhenger som passer ganske bra allikevel.

Odds Mat- og Vinhus er en restaurant i Hammerfest der jeg tilbragte 3 timer tirsdag kveld – halvannen time med å spise og prate og resten med å vente på regning eller servering.
Men i alle fall….Odds serverer «Odds Kaffe», en spektakulær dessertdrink som jeg fikk oppskriften på:
Man tager et vinglass, skjenker en skvett 60% sprit og sukkerlake i det, og varmer innholdet over et gassbluss (husk å dreie glasset hele tiden) inntil det tar fyr. Deretter drysser man kanel i det brennende glasset (kanelen tar fyr og lager et gnistregn). Ilden slukkes og man fyller i en blanding med 50/50 Kahlua og akkevit til glasset er halvfullt. Deretter en skvett kaffe til glasset er 3/4 fullt, så litt vispet krem, deretter varmer man i en liten kjele (på det samme gassblusset) en skvett 60% og sukkerlake, inntil den tar fyr, hvorpå man heller den (med en lang, brennende stråle) over kremen.
Smaken? En slags blanding av Irish coffee og risengrynsgrøt, men her betaler man klart mest for forestillingen. Virkelig noe å teste ut med gassgrillen en sommerkveld, helst ute i august når det mørkner litt.

BIs forskningspris i år gikk til Heinrich Greve, for sine mange og sterke forskningsbidrag de senere år. (I tillegg til mange andre gode kvalifikasjoner, har han kontor rett ved siden av meg.)
Heinrich kvitterte med en forelesning om utviklingen innen hans spesialfelt – hvordan organisasjoner lærer – og demonstrerte en dedikasjon til dybde og oversikt av bredde som var imponerende.
Gratulerer!

Aksjon Stoppblokk – som naturlig nok har noe å feire nå når Byrådet vil ha slutt på Byplankontorets misforståtte vertikalurbanisme – har kommet opp med en original ide for å få igjen Oslos særpreg: Spør folk hvilket bygg de vil rive først. Jeg kunne ikke dy meg, måtte velge to (Postgirobygget og Vika-senteret) men det er nok av andre kandidater. Send en rivesøknad du også!

For tiden selges øl billig, og diverse direktorater er ute og spesifiserer at øl skal selges med fortjeneste. Samme direktorat vil ikke spesifisere en minstepris på øl, selv om butikkene gjerne vil ha en. Fortjenesten skal i stedet stå i forhold til butikkens generelle vaner hva gjelder avanse.
Det ser ikke ut til at noen har sett hva som blir konsekvensen ville blitt av en minstepris (og antakelig det butikkjedene egentlig er ute etter med sitt lille prisstunt): Nemlig at Lidl, når dette tyske billigselskap engang ankommer Norge, da blir nødt til å selge til denne minsteprisen (og ikke billigere enn de andre, noe som ville vært i tråd med deres avansetilbøyeligheter). Dessuten går Lidl glipp av mye gratis reklame i form av sammenligninger i VG og andre kulturinstitusjoner, slik det alltid blir når man gjør et eller annet med ølpriser.
Jeg husker jeg flyttet hjem fra USA til Norge i 1996, og gikk i butikken for å kjøpe mat, deriblant øl. Rimi solgte en hendig forpakning med tre flasker i en papphylse, så den lempet jeg opp i handlekurven. Vel fremme i kassen så jeg kassamannen slå prisen for en øl ganger tre – og påpekte at det var vel en rimeligere pris siden jeg kjøpte tre stykker i en forpakning? Han så på meg som om jeg kom fra en annen planet (og det gjorde jeg vel, forsåvidt), og sa at jeg kunne vel ikke tro at det var kvantumsrabatt på øl????
Neinei… Men skål i alle fall, for den lille forskjellen. I pris.

Dette er første innlegg, ment mer som en test enn noe annet….