NOKIA E71-erfaringer

Har nå hatt min Nokia E71 i omtrent en uke og her er noen erfaringer:

  • tynn og elegant og virker som solid kvalitet
  • litt kluss med synkronisering av Notes-kalender, men det ordnet seg etterhvert, mer et problem med Notes enn med Nokia’en, synkroniserer flott nå
  • mange ting som "bare virker", slik som at den kjennes igjen av PC’en via USB, har lett grensesnitt for å bruke den som tilkobling for laptop’en
  • kan se ut som det er litt kluss med å hente ting fra telefonminnet til laptop, mulig det må lagres på minnebrikke først
  • mange greie småting, som at den piper når den er ferdigladet
  • kalendergrensesnittet er litt rotete og uoversiktlig, må venne meg til å bruke den i agenda-format (ukeformatet er bare rot på liten skjerm)
  • litt klønete taster, og den krever en spesiell Nokia-plugg for å lagres (kan ikke lades gjennom USB-porten såvidt jeg kan se).

Foreløpig dom: Dette ser bra ut. Bra arbeidsredskap med fokus på telefon, meldinger og kalender. Ikke akkurat en iPhone for browsing, men overraskende bra kamera. Jeg er meget fornøyd så langt.

LinkedIn-dagen….

Susan Scrupski, medlem av min "extended community" over dammen, foreslår en LinkedIn Pay it Forward Day den 29. oktober, der man dykker inn i LinkedIn og skriver en anbefaling av en person – som en overraskelse.

Og det kan jo være en hyggelig ting å gjøre nå når høstmørket stunder inn og økonomien begynner å se litt sliten ut. Tipset herved videreformidlet!

Og så jeg som har en datter som studerer journalistikk…

I følge Pål Hivand er journalisten død, men journalistikken bør kunne overleve. Interessant synspunkt – jeg tror nok journalisten som yrkestittel og profesjon (profesjon? Nå ja, yrkesgruppe.) kommer til å finnes en god stund til, men Hivands diskusjon av forhåndsredigering og redaktøransvar har jeg sans for. Det er forunderlig hvor mye som endrer seg når publiseringskapasitet og distribusjon ikke lenger er knapphetsgoder.

Jeg tror det kommer til å blir enda større etterspørsel etter skribenter – men mindre etter redaktører, i alle fall redaktør i betydningen "sette sammen en avisside". Det klarer man utmerket med søketeknologi. Gakk hen til New York Times, for eksempel, og søk på "blogging". Det første søkeresultatet heter "Times Topics: Blogs and Blogging (Internet)" og er en forhåndssammensatt (ikke selve siden, men temaet) om dette emnet. Ingen redaktør har vært i nærheten av denne siden – den er laget av en søkemotor, nærmere bestemt fra FAST. Legg merke til kvaliteten i sammensetningen av artiklene – her er det ikke snakk om å ta alle artikler som har "blog" i seg og presentere dem i omvendt kronologisk rekkefølge, men derimot å plukke de artiklene som handler om, ikke bare nevner, blogging.

Tilsvarende Times Topics finnes i flere tusen versjoner, satt sammen ved semantisk filtrering av artikler og annet innhold. Redigering uten redaktører, med andre ord.

Årsaker til musikk

Olav Torvund skriver "måtte jeg aldri bli voksen" om sin bekymring for at han kommer til å miste sin gode musikksmak etter at han har funnet at kategorien "voksen" eller "godt voksen" i platebutikken inneholder gamle norsktoppslagere og endel artister av typen Rune Rudberg og Sputnik.

Men hva er det egentlig som skjer her? Jo, platebutikken setter sammen en type musikk for en spesiell bruk og for en spesiell gruppe. På markedsføringsspråk heter det vel at man segmenterer ikke bare etter alder, men etter formål – "hvilken jobb kunden ansetter ditt produkt til å gjøre", for å sitere Clayton Christensen.

Man lytter til musikk av mange årsaker. En av dem er mimring – når man hører en bestemt type musikk, husker man episoder i livet der musikken ble spilt. En enkelt musikklåt spilles gjerne mye når den er ny, og deretter spilles den mer sjelden, med mindre den er god og mange vil høre den om igjen. Da kalles den gjerne en "hit" og etterhvert en "klassiker". Siden den fortsetter å spilles, blir den etterhvert hørt av mange aldersgrupper. Mine døtre kjenner "We are the Champions" like godt som meg, for eksempel.

Hvis vi deler inn musikkbruk i to kategorier (mimring og ikke-mimring) og musikklåter i to (klassiker og ikke-klassiker) ser vi fort at det blir sammenheng mellom disse to dimensjonene: Ikke-klassikere havner etterhvert i mimrekategorien, fordi klassikerne kan man jo høre stadig vekk (og dermed assossieres de ikke lenger med en viss tidsperiode). Med andre ord: Mimremusikk er dårligere enn annen musikk: "Godt voksen" kategorien inneholder derfor enten artister som kun var populære en gang på tidlig 70-tall eller som har fortsatt i den samme stilen og derfor har vært henvist til et publikum som ikke har avansert i sin musikksmak.

Så kan man jo spørre seg hvorfor akkurat kategorien "godt voksen" har blitt så prominent i platebutikkene, og her er nok svaret at denne gruppen (over 50, vil mimre) er en av de få gruppene som fortsatt kjøper musikk i platebutikker. (Den andre gruppen er folk som er mer enn alminnelig interessert i kvalitetsmusikk, hvilket kan føre til interessante konflikter i butikkene etterhvert.) Denne gruppen har ikke avansert i sin musikksmak, og er antakelig derfor også mindre tilpasningsdyktige enn gjennomsnittet når det gjelder teknologibruk. Det er derfor plateselskaper nå kjøper seg inn i dette markedet i sin profitable marsj mot solnedgangen.

Olav Torvund er over gjennomsnittet musikkinteressert og kommer derfor til å rive seg i håret fordi han må dele platebutikken med over-50-mimrerne en stund til (inntil enten mimrerne eller platebutikken forsvinner). Vi andre mimrer til Youtube, en trend som nå også har nådd gamlehjemmet.

Det ække deg det er meg….

Her i går fikk jeg ikke kontakt med Bloglines (Google Chrome ble stående og vente) så jeg sendte en Twit ut i eteren og fikk dermed vite om downforeveryoneorjustme.com, som jo kan være nyttig (i hvert fall til også den stopper opp…..)

(Takk, forteller)

Teknologiutviklingsforviklinger

…skulle vært navnet på en artikkelen som jeg har skrevet for Økonomisk Rapport. Men den ble døpt om til

TEKNOLOGI SOM VINNER

Det er normalt ikke den beste teknologien som vinner, hevder BI-forsker Espen Andersen. Her forteller hvorfor, og hva det har å si for strategien din.

Teknologi er komplisert, og hvordan teknologi utvikler seg – hva som overlever og hva som forsvinner – er enda mer komplisert. I utgangspunktet konkurrerer teknologier i et marked – men (til mange teknologers frustrasjon) er det ikke alltid den beste teknologien som vinner.

Det er også – til kunders frustrasjon – ikke alltid teknologien gjør det de ønsker den skal gjøre. Denne lille artikkelen er et forsøk på å forklare noen begreper om teknologiutvikling – og kanskje oppklare noen misforståelser rundt sammenhengen mellom teknologi og marked.

Når vi tenker på en teknologi – radio, biler, datamaskiner – har vi en tendens til å tro at disse ble «oppfunnet» av en eller annen smart oppfinner, og deretter forbedret fra år til år. Dette er ofte resultatet av et selektivt historisk tilbakeblikk og menneskers behov for ryddige og enkle fortellinger.

Som regel er det ikke en enkeltperson som oppfinner en teknologi. Radio, bil og datamaskiner er alle sammen teknologier som «lå i tiden» – det er først i etterkant at Marconi, Ford (i hvert fall hva gjelder industriell produksjon av biler) og Eckert/Mauchly har fått ære som opphavsmenn.

UTVIKLINGSFASER

Teknologi utvikler seg ikke i rette linjer – det vil si at den blir litt bedre hvert år fra et startpunkt. I stedet går utviklingen i rykk og napp, i revolusjonære og evolusjonære faser. Konkurransen og hva som vinner er dramatisk forskjellig i disse fasene.

I den revolusjonære fasen er teknologien ny og bedriftene konkurrerer på funksjonalitet. Man har mange forskjellige løsninger – tenk på alle de rare bilene som fantes i bilens barndom, for eksempel: Biler drevet av damp, strøm eller bensin, med motoren foran eller bak, med tre eller fire hjul, med passasjerene sittende ved siden av hverandre eller på lange rekker. I PC-ens barndom fantes det et utall ulike løsninger, alle med sitt eget operativsystem og sine egne programmer.

DOMINANT DESIGN

Den revolusjonære fasen varer inntil det begynner å utkrystallisere seg et dominant design (et begrep skapt av MIT-professorene Abernathy og Utterback på midten av 80-tallet.)

Et dominant design en konfigurasjon av ulike delløsninger som etter hvert blir standardløsningen for nesten hele markedet. For bilens vedkommende var dette en bil med to eller fire dører, ratt foran, lukket kabin, fire til seks passasjerplasser i to rader, selvbærende karosseri, tannstangstyring og bensinmotor.

For fly ble det en DC-3 , som har vært basis for de fleste passasjer- og lastefly etter at modellen ble laget. For PC-ens vedkommende ble det en IBM PC med DOS operativsystem (og etter hvert Windows), for bærbare PC-ers vedkommende en løsning med skjermen i et lokk over tastaturet.

Ofte er ikke det dominante design den beste løsningen, rent teknisk – men kundene vil ofte ha en standard heller enn det beste. Derfor bruker vi QWERTY-tastaturer i dag – en tastaturdesign som var laget for å være vanskelig å skrive på, slik at man ikke skrev så fort at skrivemaskinen hengte seg opp.

FRA REVOLUSJONÆR TIL EVOLUSJONÆR FASE

Når et dominant design er etablert, endrer konkurransen seg, og man går inn i en evolusjonær fase. Da er det ikke lenger så viktig å ha en smart løsning eller kunne gjøre noe spesielt – i stedet må man levere standardløsningen så raskt, billig eller kvalitetsmessig bra som mulig.

Da blir det mindre snakk om funksjon og mer snakk om ytelse: Biler skulle ha alt det man forventer av biler, men billigere og bedre enn konkurrentene. Den første moderne bilen var antakelig en Chrysler Airflow 1934 , og etter denne modellen har de fleste biler lignet på hverandre – det vil si at de har vært en Chrysler Airflow . De fleste fly er en videreutvikling av en DC-3. Og for PC-ens vedkommende ble det om å gjøre å være «IBM-kompatibel» og lage IBM-lignende maskiner som var bedre, raskere og billigere enn IBMs egne modeller.

I den revolusjonære fasen gjøres gjerne innovasjon av små oppstartfirma med mer eller mindre gode ideer. I den evolusjonære fasen handler innovasjon mer om mer planlagte endringer som prosessforbedringer og gradvise produktforbedringer, og ledelsen overtas av store firma – enten ved at et av oppstartfirmaene vokser seg store (som Microsoft, Amazon, Dell) eller ved at de små firmaene kjøpes opp av store firma med markedsadgang og videreutviklingsekspertise (som Cisco, IBM eller nesten alle de store farmasiselskapene.)

Som investor og som teknolog, med andre ord, blir det viktig å forstå hvorvidt den teknologien man ser på er i en revolusjonær eller evolusjonær fase – man investerer i helt forskjellige typer firma med helt forskjellig risikoprofil og avkastning.

NY TEKNOLOGI OVERTAR

Og apropos ingenting – den kumulative utviklingen (og fortjenesten) av teknologien er som regel størst i den evolusjonære fasen, men vi tenderer til å huske det revolusjonære produktet.

Den evolusjonære fasen slutter når en ny teknologi kommer – gjerne som en disruptiv innovasjon, det vil si en innovasjon som er dårligere enn den gamle teknologien, men som adresserer nye brukergrupper, gjerne de som ikke har hatt råd eller mulighet til å benytte den gamle teknologien.

PC-en begynte som leketøy og avansert kalkulator for folk som ikke hadde adgang til store datamaskiner, for eksempel. Nedlasting av musikk over internett er i ferd med å ta knekken på CD-er – og dermed også en del plateselskaper.

Og en av de mest spennende sidene av at Kina, India og Afrika begynner å melde seg på i verdenshandelen, er at firma som skal inn i disse markedene må finne en måte å tjene penger på i fattige markeder.

Derved kommer de til å finne på ting som vil komme tilbake i vestlige markeder som disruptive innovasjoner.

HVEM VINNER?

Et frustrerende element for teknologer er at den beste teknologien – sett fra teknologenes synspunkt – sjelden vinner. I stedet vinner ofte en teknologi som er nesten like bra rent teknisk, men som av en eller annen grunn, ofte knyttet til hvordan kundene oppfatter den, får en dominerende markedsandel og dermed blir kjøpt.

Et klassisk eksempel her er de to videospillerstandardene VHS og Betamax, som konkurrerte om dominansen den gangen videobåndspillere for forbrukere var noe nytt. Betamax hadde bedre bilde og lyd, men VHS vant. En av hovedårsakene var at Betamax i begynnelsen bare var tilgjengelig i timeskassetter, mens VHS-kassetter kunne ta opp i to timer – eller, med andre ord, like lenge som en 1,5 timers film varer med reklame på amerikansk fjernsyn.

Kundene foretrakk en uavbrutt film med litt dårligere bilde, og det er grunnen til at du nå har en gammel VHS-spiller i kjelleren og ikke en Betamax. Og til at jeg stadig vekk får høre at Betamax tapte selv om det var et bedre produkt. For teknologene var det bedre, for kundene ikke.

Og her ligger løsningen: Det hjelper ikke at teknologien er super hvis kundene ikke ser nytten av den. I forlengelsen av den erkjennelsen ligger at man ikke må basere sin strategi på hva konkurrentene gjør – ikke forlenge listen over hva produktet ditt kan gjøre, men øke antallet ting kundene kan bruke ditt produkt til.

Hvis man i tillegg klarer å fokusere ikke bare på de kundene man har, men også tenke litt på de kundene som ikke har råd eller ikke kunnskaper til å bruke ens eksisterende produkter, står man bedre rustet til å operere i en rivende teknologiutvikling.

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Økonomisk Rapport nr. 10/2008 med tittelen «Teknologiutviklingsforviklinger».

Valgets kval

Etter min lille utblåsning over treghet og andre mangler med min HTC TyTN har BIs overbelastede men tjenestevillige IT-avdeling gitt meg disse alternativene å velge mellom:

HTCen er definitivt ut, så nå står valget mellom E71 og E90. Begge dekker mine behov, har lyst til å gå for E71 som er liten og elegant og en bra mobil (datter nummer 2 har en og er kjempefornøyd.) Men E90 har bedre tastatur og større skjerm og kan kanskje brukes til å ta notater i møter og lignende. Og den har Wi-Fi tilknytning, noe som gjør at man kan lese epost rimelig (BI betaler min mobilregning, men likevel) og kanskje også bruke Skype.

Noen som har erfaring og anbefalinger?

Matematikk igjen

Utdanning.no Utdanningsnytt har lest "Matematikk med din glede" og liker den, stort sett. Noe annet ville ha forundret meg….

Halvfrivillig bloggepause

Her har det vært stille en stund. Årsaken er at jeg, dagen før en to-ukers ferie i Spania, bestemte meg for å oppgradere fra MT3.2 til 4.0. Det skal gå greit, men ting crashet, og dermed tenkte jeg at vel, jeg skal jo ha ferie likevel, og hele blogginstallasjonen er borte så er det i alle fall ikke mulig å legge igjen spam-kommentarer….

Tilbake fra ferien tok det litt tid før jeg fant ut hva feilen var (Verio, min ISP, fortalte meg at de kjørte Perl 5.8.5 – men i virkeligheten kjører de 5.6.0, hvilket ikke fungerer med MT4.0. Grrrrr…..) men nå er ting oppe og rusler igjen, riktignok med MT3.36.

En positiv utvikling er at jeg skiftet FTP-klient til FileZilla, som herved er anbefalt på det varmeste. Glimrende fordi den har en skikkelig køordning, fordi den kjører separate sesjoner for overføring og filbehandling, og fordi den håndterer endringer av filrettigheter elegant. Bra saker.

Og så kan høsten komme. Oslo er grå og kald og det er bare august – hvor i all verden ble sommeren av?

Firefox 3 – og en verdensrekord

Firefox 3 er klar (jeg har kjørt betaversjonen en stund på begge mine hovedmaskiner, og den er hyperrask og har en rekke forbedringer fra den allerede utmerkede versjon 2) er klar og kan lastes ned. Samtidig forsøker man å sette rekord i antall nedlastinger idag – meld deg på her!

Engelsk uttale

Jeg irriterer meg alltid over mange nordmenns dårlige engelsk-uttale – selv folk med lang utdannelse og mange og tildels lange utenlandsopphold høres ut som Thor Heyerdahl, Jens Stoltenberg eller litt for mange engelsklærere.

Hvordan er det med din egen engelske uttale? Mange mener engelsk er lett, men her er en øvelsesoppgave jeg har hatt liggende på harddisken siden slutten av 80-tallet, et dikt opprinnelig laget av personell ved NATOs hovedkvarter i Paris. (Rettelse – se nedenfor.) Les det høyt for deg selv (helst i enerom) og se hvordan du ligger an. Lykke til!

ENGLISH IS TOUGH STUFF

Dearest creature in creation,
Study English pronunciation.
I will teach you in my verse
Sounds like corpse, corps, horse, and worse.
I will keep you, Suzy, busy,
Make your head with heat grow dizzy.
Tear in eye, your dress will tear.
So shall I!  Oh hear my prayer.

Just compare heart, beard, and heard,
Dies and diet, lord and word,
Sword and sward, retain and Britain.
(Mind the latter, how it’s written.)
Now I surely will not plague you
With such words as plaque and ague.
But be careful how you speak:
Say break and steak, but bleak and streak;
Cloven, oven, how and low,
Script, receipt, show, poem, and toe.

Hear me say, devoid of trickery,
Daughter, laughter, and Terpsichore,
Typhoid, measles, topsails, aisles,
Exiles, similes, and reviles;
Scholar, vicar, and cigar,
Solar, mica, war and far;
One, anemone, Balmoral,
Kitchen, lichen, laundry, laurel;
Gertrude, German, wind and mind,
Scene, Melpomene, mankind.

Billet does not rhyme with ballet,
Bouquet, wallet, mallet, chalet.
Blood and flood are not like food,
Nor is mould like should and would.
Viscous, viscount, load and broad,
Toward, to forward, to reward.
And your pronunciation’s OK
When you correctly say croquet,
Rounded, wounded, grieve and sieve,
Friend and fiend, alive and live.
Ivy, privy, famous; clamour
And enamour rhyme with hammer.
River, rival, tomb, bomb, comb,
Doll and roll and some and home.
Stranger does not rhyme with anger,
Neither does devour with clangour.
Souls but foul, haunt but aunt,
Font, front, wont, want, grand, and grant,
Shoes, goes, does.  Now first say finger,
And then singer, ginger, linger,
Real, zeal, mauve, gauze, gouge and gauge,
Marriage, foliage, mirage, and age.

Query does not rhyme with very,
Nor does fury sound like bury.
Dost, lost, post and doth, cloth, loth.
Job, nob, bosom, transom, oath.
Though the differences seem little,
We say actual but victual.
Refer does not rhyme with deafer.
Foeffer does, and zephyr, heifer.
Mint, pint, senate and sedate;
Dull, bull, and George ate late.
Scenic, Arabic, Pacific,
Science, conscience, scientific.

Liberty, library, heave and heaven,
Rachel, ache, moustache, eleven.
We say hallowed, but allowed,
People, leopard, towed, but vowed.
Mark the differences, moreover,
Between mover, cover, clover;
Leeches, breeches, wise, precise,
Chalice, but police and lice;
Camel, constable, unstable,
Principle, disciple, label.

Petal, panel, and canal,
Wait, surprise, plait, promise, pal.
Worm and storm, chaise, chaos, chair,
Senator, spectator, mayor.
Tour, but our and succour, four.
Gas, alas, and Arkansas.
Sea, idea, Korea, area,
Psalm, Maria, but malaria.
Youth, south, southern, cleanse and clean.
Doctrine, turpentine, marine.

Compare alien with Italian,
Dandelion and battalion.
Sally with ally, yea, ye,
Eye, I, ay, aye, whey, and key.
Say aver, but ever, fever,
Neither, leisure, skein, deceiver.
Heron, granary, canary.
Crevice and device and aerie.

Face, but preface, not efface.
Phlegm, phlegmatic, ass, glass, bass.
Large, but target, gin, give, verging,
Ought, out, joust and scour, scourging.
Ear, but earn and wear and tear
Do not rhyme with here but ere.
Seven is right, but so is even,
Hyphen, roughen, nephew Stephen,
Monkey, donkey, Turk and jerk,
Ask, grasp, wasp, and cork and work.

Pronunciation — think of Psyche!
Is a paling stout and spikey?
Won’t it make you lose your wits,
Writing groats and saying grits?
It’s a dark abyss or tunnel:
Strewn with stones, stowed, solace, gunwale,
Islington and Isle of Wight,
Housewife, verdict and indict.

Finally, which rhymes with enough —
Though, through, plough, or dough, or cough?
Hiccough has the sound of cup.
My advice is to give up!!!

            — Forfatter ukjent Gerald Nolst Trenite

Rettelse: Håkon Styri kan fortelle (se kommentar) at dette diktet heter The Chaos (originalteksten her), er skrevet av Gerald Nolst Trenite, og utgitt i 1929. Og altså ikke har noe med NATO å gjøre, selv om denne opplysningen finnes så og si overalt på nettet.

Conan-kanonisk

Min kommentar til Age of Conan, delvis inspirert av morsomt møte i PFIT.

Les videre

Ryktesøk og søkerykter

Nå begynner det virkelig å blir fart i ryktebørsen der borte i Silisiumdalen. Om det stemmer, har dette store implikasjoner for FASTs teknologi, for ikke å snakke om søketeknologimiljøet i Norge.

(Via en Twit fra Andreas som har lest Scoble.)

Oversett oversatt oversitt…

Google Translate har  lagt til 10 nye språk, deriblant norsk. La meg se, hvis vi tar noe velskrevet norsk, som for eksempel noen paragrafer fra dagens leder i Aftenposten:

Med en overlegen seier i demokratenes nominasjonsvalg i West Virginia har Hillary Clinton enda en gang satt fingeren på Barack Obamas mest sårbare punkt – hans påfallende svake oppslutning hos hvite velgere med inntekt og utdannelse under gjennomsnittet. […]

Obamas nederlag i West Virginia endrer uansett ikke det faktum at han er meget nær ved å sikre seg nominasjonen som Det demokratiske partis presidentkandidat. Han leder i antall delegater til landsmøtet i Denver i august, har en velfylt valgkampkasse og får støtte fra stadig flere innflytelsesrike personer i partiet.

Og likevel ligger en nagende tvil på lur. Obama er en karismatisk skikkelse og har talegaver langt utover det vanlige, men han klarer fremdeles ikke å overbevise mange av sitt eget partis tradisjonelle arbeidervelgere. Det kan fort ende med at de havner i armene på republikaneren John McCain.

Her er oversettelsen til engelsk:

With a superior win in the Democrats nominasjonsvalg in West Virginia have Hillary Clinton yet again put his finger on Barack Obama’s most vulnerable point – his striking weak support among white voters with income and education is below average. […]

Obama defeat in West Virginia does not change regardless of the fact that he is very close to securing nominasjonen as the Democratic partis presidentkandidat. He leads in the number of delegates to a natural choice in Denver in august, has a velfylt valgkampkasse and receive support from an increasing number of influential people in the party.

And still there is a sting doubt on the sly. Obama is a charismatic figure and has talegaver far beyond the ordinary, but he can still unable to convince many of his own partis traditional arbeidervelgere. It could easily end in that they end up in the arms of the Republican John McCain.

Her er det masse feil, både grammatikalske ("striking" skal være "strikingly" i første paragraf, for eksempel) og semantiske ("defeat […] does not change"). Dessuten har Google Translate trøbbel med norske sammensatte ord som valgkampkasse, noe man burde forvente, men jeg hadde jo trodd "nominasjonen" skulle gå greit.)

La oss så se hva vi får hvis vi går tilbake igjen:

Med en overlegen seier i Democrats nominasjonsvalg i Vest-Virginia har Hillary Clinton enda en gang sette fingeren på Barack Obama er mest sårbare punkt – hans slående svak støtte blant hvite velgere med inntekt og utdanning er under gjennomsnittet. […]
Obama tap i West Virginia ikke endres uavhengig av det faktum at han er svært nær å sikre nominasjonen som demokratiske aksje presidentkandidat. Han leder i antall delegater til et naturlig valg i Denver i august, har en velfylt valgkampkasse og får støtte fra et økende antall innflytelsesrike personer i partiet.
Og likevel er det en brodd tviler på lur. Obama er en karismatisk figur og har talegaver langt utover det vanlige, men han kan fortsatt ikke klarer å overbevise mange av sine egne aksjer tradisjonelle arbeidervelgere. Det kan lett ende med at de ender opp i armene av det republikanske John McCain.

Her kommer hovedbudskapet og mesteparten av detaljene bra gjennom. "Skikkelse" har blitt "figur" og man klarte ikke overgangen fra "Democrats" til "demokratene", for eksempel. Men mesteparten av språk og innhold kommer tilbake igjen.

Dette er faktisk ikke dårlig. Jeg bruker automatisk oversettelse (Babelfish hittil) når jeg av og til får noe på tysk eller spansk, har en vag idé om hva som står der, og gjerne kjapt vil forstå det. (En gang tok jeg en sjanse, skrev et svar på svært enkel engelsk, oversatte det til spansk og sendte det ut. Mottakeren trodde jeg kunne spansk.) Med forsiktighet kan man bruke dette, men ikke basere seg på det – omtrent som store deler av Wikipedia.

Med litt bruk av crowdsourcing burde det la seg gjøre å finjustere  (f.eks. kan man oversette "valgkampkasse" med "war chest", men ikke den andre veien). Og det åpner jo nye muligheter for studenter og alle som ønsker å søke litt utenfor kjente veier. Og en rekke bruksanvisninger ser ut til å ha vært kjørt gjennom automatisk oversettelse.

Hva blir effekten av dette? Jeg pleier å si at som regel vet jeg om teknologiske og andre Internett-pregede nyheter 5-10 dager før de kommer i norske medier. Nå blir vel den tiden kortet ned, muligens med en dag eller to.

Great knock.

Spill i PFIT

Noen kjappe notater fra møtet om dataspill i PFIT:

Inger Johanne Bakken, SINTEF: Spillavhengighet

Undersøkelse om spilleavhengighet – 3000 respondenter, Klar forskjell mellom folk som bruker mer enn 4 timer til dataspill pr. dag: Andre reagerer, helsen er dårligere (uklart om dette er årsak eller virkning), og en tredjedel synes at spillingen går ut over skole eller jobb. Det er de yngste, primært gutter, som spiller mest.

Jo mer dataspill, jo dårligere søvnkvalitet og mer depresjon/nedstemthet. Summarisk: De fleste spiller dataspill, mindre enn en time hver dag. En liten gruppe, primært unge enslige menn med dårlig helse, spiller mye mer.

67% av nordmenn har bredbånd og 85% har brukt Internett siste tre måneder. 1% kan regnes som avhengige (5+ svar ja på spm om avhengighet), 5,2% i risikosonen (3-4 ja på spm om avhengighet.) Igjen sammenheng mellom høy internettbruk og ulike problemer med søvn, depresjoner og lignende. De som ikke har problemer med Internettavhengighet tender til å bruke nettet til mange forskjellige ting, dreiet mer mot underholdning.

Men: Tallene viser at det er ikke sammenheng mellom Internettavhengighet og mye spill (men kan være et problem med at spillere kanskje ikke definerer det å spille online med å være på Internett. Heller ingen sammenheng mellom Internett og pengespill.

Nesten 25% av unge gutter og 15% av unge jenter har indikasjoner på Internettavhengighet.

Morten Dæhlen, IFI: Creating computer games

Begynte å jobbe med rask visualisering av store datamengder. Fikk en student som var interessert i seilflyving, laget et spill om det, bruker det til å "seile" der de ikke har vært. Nå involvert i spillet World Beside, UiO utdanner nå spillutviklere og designere.

Fagområdet er en blanding av Social Networking (Facebook), Virtual Worlds (SecondLife, Habbo Hotel (11 millioner brukere, mest barn som handler virtuelle ting (klær, f.eks.)), MMO games (World of Warcraft, 7 millioner brukere, Age of Conan lanseres snart).

Spillteknologi har tre store anvendelsesområder: Underholdning (den store driveren, 240 milliarder NOK i året, 40 av dette MMO), spill i læring og trening, og spill i business development, production and services (scenario planning etc.)

Elementer i et kurs i spillutvikling: Etikk, brukerbehov, gameplay, communities, UI, artwork (mange de facto standarder), simulation (physics), online-communication, the game world (graphics). Mye av problemet ligger i koordinering av de ulike fagområdene, særlig artwork.

Har også laget to spill om fysikk, "Energy challenge" (arbeidstittel, handler om energiomsetning og miljøkonsekvenser ved bruk av ulike energikilder), "Fysikkfryd" (tanken er å lage et nivåspill a la WoW, dekke mesteparten av fysikkpensum).  Målene er engasjerende læringsopplevelser, læreren skal spare tid, skolen skal få mer igjen for pengene.

Gameplay (spillmekanikk) handler om historien, dramaturgien, oppgavene i spillet. Det må være en form for økonomi knyttet til spilleren, det må være et element av konkurranse og spenning, og det må være regler.

(pause)

Noen kommentarer fra ulike deltakere:

  • I Second Life er mesteparten på servere, i WoW er mesteparten på klienten. Nå kommer spill som bruker distribuering, der noe er på klienten, noe lastes ned fra nærliggende maskiner, noe fra servere.
  • Mye av 3D verdenen er 3D for 3Ds skyld – akkurat som videokonferanser.
  • Er vi avhengige av avhengige for å få igang teknologien?
  • Er lærerne kompetente og engasjerte nok? Jobber mye med å få til deling av kunnskaper og konstruksjoner mellom lærere. Otto Kierulf: Mange av lærerne er imot spill og data.
  • En myte at eldre ikke bruker Internett.
  • Spillteknologi kommer til å bli brukt mer og mer, til mange ulike ting, inklusive nye grensesnitt mot web 3.0 og 4.0 og så videre….

Shirky om hvor vi finner tid – og hvorfor den yngre generasjon ser etter musen

Dette foredraget av Clay Shirky sirkulerer rundt omkring i bloggosfæren, dels som avskrift, dels som video. Elegant holdt, dette er en språkføring mange engelsklærere burde studere. Shirky er kjent for sine mange elegante essays og for boken Here comes everybody.

Ifølge Shirky er TV bokstavlig talt opium for folket, og vi ser altså nok på det til at hvis vi i stedet hadde interagert over nettet, kunne vi laget 10.000 Wikipedia’er…. Med andre ord, skal du blogge, slutt å se på TV. Og gjør deg klar for en generasjon som forventer å kunne gjøre noe med sin underholdning, i stedet for bare passivt å konsumere den.

Her er en annen video om hva Internett kommer til å gjøre med samfunnet – hvor han sammenligner Internett med boktrykkerkunsten, så telegrafen, så opptaksmuligheter, så kringkasting – og hvor hovedeffekten ligger i å redusere behovet for hierarki som koordineringsmekanisme. Han gir mange gode eksempler på selv-organiserende grupper og kollektiv handling fasilitert av ulike former for nett-teknologi. Ettertenksomt.

(Via Making Light og Slashdot.)

The Wealth of Networks

Fant akkurat ut at Yochai Benklers  glimrende The Wealth of Networks er tilgjengelige i en søkbar versjon på UiOs server. (Benkler har lagt sin bestselger ut som en wiki og som mye annet også, men UiO har altså trådd til med egen versjon.) Så greit når man skal ha tak i et sitat….

Duverden så mye enklere verden blir bare man blir kvitt hindringene fra forrige versjons teknologi.

Eksklusivt medlemskap

Aftenposten har ulike RSS-feeds, blant annet for kronikker og signerte innlegg. Og her blir det morsomt – for RSS-feed’en for kommentarer finnes det en eneste abonnent i Bloglines. Nemlig undertegnede.

Eksklusivt, må jeg si. Fortjener i alle fall en kommentar.

ODF-støtte fra produktivt hold

Frid Ingulstad viser en ukjent side som kunnskapsrik kritiker av OOXML og storbruker av Linux og OpenOffice. Sterk og klar melding fra uventet hold – nå synes jeg faktisk det er på tide at Microsoft kommer på banen med et tilsvar til henne, holdt i samme klare språk og med tilsvarende klare argumenter – kanskje fra min gamle student Henriette Grønn?

Det papirløse kontoret, igjen

Jeg skriver rett som det er for Økonomisk Rapport, som faktisk etterspør litt lengre fakta- og diskusjonsartikler fra fagfolk som Torger Reve, Hans Henrik Ramm, Tor Wallin Andreassen, og altså undertegnede. De legger dessverre ikke ut disse artiklene på web, men her er mitt siste missiv (og illustrasjonsbildet er ikke fra mitt kontor, men fra et firma som konsulterer innen kontoropprydding):

Det papirløse kontoret – på tide å komme i gang.

Espen Andersen, april 2008

Så lenge jeg har jobbet med å få folk til å bruke IT, har jeg fått høre at ”Vi vil få det papirløse toalett før vi får det papirløse kontor,” etterfulgt av en tørr latter og litt vifting med et papir.

Men det papirløse kontor er på vei: De fleste kontorister i dag leser langt flere ord på skjermen enn på papir, nettavisene har flere lesere (og bedre inntjening) enn papiravisene, og bestemødre og barnebarn kommuniserer i dag over e-post og SMS. Likevel holder papiret stand, etter hvert mer som irritasjonsmoment enn nyttegjenstand.

Hva skal til for helt å bli kvitt papiret? For å kunne analysere det, må vi bli litt mer spesifikke på hva vi bruker papir til.

Informasjonslagring

Papir brukes som lagringsmedium (for informasjon) når det har sin plass i et arkiv, der man kan gå og trekke det ut igjen. Denne bruken av papir er i ferd med å forsvinne – papirarkiver er dyre å vedlikeholde, lite søkbare, og vanskelige å distribuere over distanser. Allerede nå er de fleste slike arkiver borte (eller de eksisterer som reserver for elektroniske databaser), men om ti år er det ingen større informasjonsbaserte papirarkiver igjen (bortsett fra de som har legale dokumenter, se neste punkt). Det vil billige harddisker og kjappe skannere sørge for.

Legal lagring

Papir har i dag en legal funksjon: Vi skriver under på papir, og lagrer alle mulige former for kontrakter og attester. Til og med pengesedler er egentlig en papirbasert kontrakt. Papirets funksjon er her at det bare finnes et ekte eksemplar, som er vanskelig å forfalske. Man kan ha elektroniske kontrakter og signaturer, men de er fremdeles lite innarbeidet og det finnes store strukturer i samfunnet (advokater, departementer) som endrer seg langsomt. Store deler av samfunnet har også interesse av at papiret finnes der: For eksempel er det masse papir innen fortolling på konsumentnivå fordi treghet i dette leddet beskytter innenlandske vareprodusenter. Et annet eksempel er tinglysning av lånedokumenter, som for lengst burde vært helelektronisk og dermed gjort det lettere å flytte lån.

Papir som legalt medium vil bare gradvis forsvinne – vi vil fortsatt ha pengesedler, for eksempel, men de vil bli unntaket og ikke regelen. En kombinasjon av juridisk bindende offisielle arkiver (Minside, Altinn), reduksjon av behov for kontrakter (fjernet skillemynt, økte grenser for tollfri import), og pionerarbeid av ”private” aktører (som for eksempel Norsk Tippings spillekort) gjør at papir som legal informasjonsbærer blir sterkt redusert. I utlandet er man i enkelte henseende foran Norge – i USA har man allerede i mange år skannet dokumenter og deretter makulert dem – da er det den elektroniske kopien som gjelder.

Kommunikasjon

Papir brukes til å kommunisere i dag – bare kikk i postkassen din. Også dette er i ferd med å forsvinne: Flere og flere leser aviser på nett, vi kommuniserer elektronisk med venner og kolleger, og finner frem til nye produkter ved å søke elektronisk. Mesteparten av det Posten leverer er ting du ikke har bedt om og ikke vil ha. Fremdeles deler vi ut telefonkataloger og uadressert reklame, men nå først og fremst fordi de som har den jobben tviholder på den. Igjen – om ti år er det ikke mye igjen av dette.

Fremvisning

Papir som fremvisningsmedium er når man skriver ut dokumenter på papir fordi det er en mer behagelig enn på en skjerm. Også dette er langsomt i ferd med å forsvinne – store og gode flatskjermer er billige, og det er vanligere å ha minst to store skjermer på skrivebordet. Studier viser at flere skjermer kan øke produktiviteten. Og siden dokumenter mer og mer inneholder elementer som ikke kan sees på papir, som video- og lydsnutter eller lenker til andre dokumenter, vil de måtte leses på skjerm.

I tillegg er utskrifter både dyre og lite miljøvennlige – jeg ser stadig flere e-poster med fast undertekst ”tenk på miljøet før du skriver ut”. Om fem år tipper jeg det ikke er mange som skriver ut dokumenter for å lese dem (men se neste punkt).

Portabilitet

Papir er deilig portabelt. En bok, en avis eller en utskrift av et jobbdokument kan man ta med seg, lese på bussen, skrive på, kaste når man er ferdig. En notisbok er lett å bære og lett å bruke. Selv om det i dag finnes datateknologi som tillater dette (jeg har brukt en datamaskin som lar meg skrive på skjermen med en elektronisk penn siden 2002) er den foreløpig for dyr, for tungvint og har for dårlig batterikapasitet til at den er praktisk.

Men det kommer, dels gjennom bedre mobilteknologi, dels ved at det blir lettere å få tak i informasjon elektronisk. Har du en elektronisk notisbok, kan du klippe ting sammen og slå ting opp mens du noterer.

Her kan skoleverket gå foran: Hvis de bare får sjansen, vil de fleste skoleelever ha lærebøkene og notatene sine på iPods eller mobiltelefoner i løpet av kort tid. Det kommer ikke til å stå på elevene, men på en forlagsbransje som er like bakstreversk som plateselskapene.

Statussymbol

Papir gir status. Tykke permer på kontoret vitner om orden og produktivitet. Mange bøker i stuen og på kontoret vitner om dannelse og ekspertise. Men også dette endres. Folk leser mer pocketbøker og legger dem bare igjen etter seg. En gang var et stort leksikon i skinnbind status, nå er det bare Fritt Ord som synes dette har noe for seg. Bare følg med på IKEA-katalogene – færre bøker i hyllene, heller en stilig Macintosh i stuen. Perfekt for små og stadig mindre leiligheter.

Metafor

Gutenbergs første bibel ser ikke ut som en bok vi leser i dag. Den ser ut som en billigversjon av en håndkalligrafert bibel, fordi det var slik bøker skulle se ut den gangen. Noen hundre år senere hadde bokformatet utviklet seg til noe flere kunne lese, og som det var mer effektivt å trykke.

På samme måte er det med papir og digital teknologi: Lenge etter at papiret er borte, beholder vi det som metafor. Vi produserer dokumenter og sender dem til hverandre, skriver artikler, har skjermer som ser ut som skrivebord med papirkurv i hjørnet.

Det er først når vi slipper papirmetaforen vi virkelig kan begynne å utnytte teknologien. E-post, for eksempel, er ineffektivt fordi det ikke er annet enn automatiserte memoer, men
har den fordelen at folk oppvokst i en papirverden skjønner hva som skjer. Ungdommen, derimot, har sluppet papir som metafor og kommuniserer gjennom delte personlige arbeidsområder (som Facebook), delte dokumenter (wikier) og raske skriftmedier (chat), uten å føle trang til papir. De forlanger samme type verktøy når de begynner på jobb, noe som gjør at store amerikanske selskaper nå eksperimenterer med interne Facebooks, Twitter, wikier og chat. Vi litt eldre skriver blogger

Tenk deg om – hvor mye av den tiden du bruker på å lage en rapport går med til å tilpasse avsnitt, overskrifter og illustrasjoner til et papirformat? Hvorpå du sender den elektronisk til kolleger som kanskje ikke skriver den ut…

På tide å slutte. Også denne artikkelen er begrenset av at den skal på papir. Ikke kan jeg legge inn lenker til andre artikler eller en videosnutt eller to. Økonomisk Rapport har ikke så strenge begrensninger på hva jeg skriver, men hvis de hadde hatt det, kunne det tenkes at jeg hadde måttet slutte midt i en setn