En ny form for blogspam

Kommentaren til dette innlegget viser en ny form for blogspam – jeg skriver en liten notis om et innendørs skianlegg i Dubai. Kommentaren klipper et avsnitt fra innlegget, gjengir det, og legger inn et kommentatornavn med henvisning tilbake til dette skianlegget.

Gadd vite om den er gjort automatisk eller manuelt…. Kommentatorens epost finnes i alle fall ikke. Men presisjonen i blogspam er i ferd med å gå opp.

Jeg tror jeg lar den bli stående, som et eksempel.

Hverdagsmatematikk

Eirik og jeg har begynt å sysle med et lite artikkelprosjekt, hvor vi skal se på hverdagsmatematikk, det vil si vise hvordan man med enkle matematiske beregninger og litt grunnleggende kunnskaper (som f.eks. at det finnes ca. 1,5m husholdninger i Norge og at det blir født sånn omtrent 60.000 barn i året) kan gjøre seg betraktninger om avisers sannhetsgehalt, redaktørers prinsippfasthet og forskeres troverdighet.

I den sammenheng er vi på jakt etter gode eksempler på tallmessig sprøyt og bastante konklusjoner vi kan regne litt på, for å se om de er sanne eller hva Martin Ystenes ville plassert i sin sprøytvarsler. (Og ja, Jan Arild Snoens artikkel er selvfølgelig en inspirasjon.) Det vi er ute etter, er påstander som virker sensasjonelle, men som man kan gå etter i sømmene uten å være fagperson – bare en som kan litt matematikk og har enkle almenkunnskaper.

Dette blir forøvrig parallelblogget av Eirik, så det er ikke nødvendig å skrive begge steder!

Nettkatalogelig

Jarle Bergersens arbeidsgiver har fått brev fra Nettkatalogens advokat, etter at Jarle skrev en post om deres nokså lite seriøse salgsmetoder.

Rart at denslags firma (og deres advokater) aldri lærer. Denslags pressmetoder vil bare føre til at andre bloggere skriver enda mer om dem, at saken ikke glemmes, og at snøballen vokser seg større. Morsomt.

QED. 

Gutt til mann (Bloggestafett)

Så er da sannhetens time kommet i Bloggstafetten. Man har fått oppgaven «Den gangen gutten ble til mann», og skulle man følge Nissemanns eksempel, burde den jo skrives på rim. Bortsett fra at det har Kipling gjort allerede, Andre Bjerke har gjort det på norsk, Jens Bjørneboe har laget den kyniske varianten og Trond Viggo Torgersen den humoristiske.

Nå har jeg Nissemann stygt mistenkt for å tenke på en bestemt type hendelse når han gir meg oppgaven, men jeg biter ikke på det agnet og vil heller se saken i et historisk perspektiv….

Les videre

VG til bikkja

Paal Lykkja sendte meg en peker til denne festlige artikkelen (fra 2002) om norske aviser av den allestedsnærværende Hans Magnus Enzenberger (se forøvrig glimrende intervju i Aftenposten). Noen utdrag:

Lesning av VG er velegnet for folk med lesevansker. […]

… det som skiller Dagbladet fra andre boulevardaviser, er den hardnakkede illusjonen at man er litt bedre. […]

I den norske medieverden gjør som kjent Aftenposten krav på å være den ledende meningsavis. Om man liker det eller ikke: Man må innrømme at dét er riktig. [….] om den ikke med liv og sjel hadde hengt fast i det samme verdensbildet som alle norske medier deler. I dette perspektivet skrumper ikke bare alle de andre fire verdensdelene sammen til noe som ikke er større enn en hasselnøtt. Resten av Europa regnes også som et ørlite vedheng til et stort rike som heter Norge. […]

Dagens Næringsliv er sannsynligvis den eneste økonomiavis i verden som har holdt stand mot globaliseringen. […]

… en avis som Klassekampen er bare mulig i Norge. For hvor mye den enn anstrenger seg for å argumentere politisk, er moralen til syvende og sist den klippe den bygger på. Bortsett fra Osservatore Romano, dagsavisen som utkommer i Vatikanstaten, finnes det vel ingen redaksjon i verden som føler seg så skråsikker på å vite hva som er godt og hva som er ondt. […]

Den som ser seg rundt i Norge, må nemlig konstatere at befolkningens intelligens ikke på noen måte har tatt skade, og at pressen ikke engang har klart å ødelegge folks kunnskap om verden. Som før er folk godt informert, er i stand til å diskutere og i høy grad interessert i verden utenfor. Derfor må man trekke en konklusjon som bare et fåtall medieteoretikere vil like: Pressens makt og dens innflytelse på folks mentalitet blir tydeligvis overvurdert.

Spaltisteri

N24.no ringte og lurte på om jeg ville skrive en spalte for dem en gang i blant – første installasjon er her: Lange haler og lite utvalg.

Dagbladet og Giske

Ganske morsomt når Dagbladet skriver surt om Trond Giske, og kommentarene til artikkelen er de mest fornuftige. Som en av kommentarene sier: Her har nok en sommervikar sluppet til, på desken eller tastaturet.

Dette viser i alle fall at interaksjon gir interessante og raske korrektiv. 

Liten layout-endring

Liten layout-endring: Fra tre til to kolonner, med postene enkeltvis til venstre. Hensikten er å gjøre bloggen mer lesbar på mindre skjermer (derfor to kolonner i stedet for tre) og over mobiltelefon (slik at enkeltpostene er det som kommer opp først). Testet med Opera Mini, som fungerer utmerket på min Sony Ericsson P910.

Burnout i bloggosfæren?

Hjorthen varsler pause (hvordan skal man da holde seg oppdatert om Trond Giskes siste eskapader eller nattelivet i Florø?), og via Raymond kommer beskjeden om at David Winer (skaperen av RSS) gir seg. Blaff, dipp, eller slutten på begynnelsen?

Uansett, norsk bloggosphære blir et fattigere miljø inntil Hjorthen tar til vettet og melder seg for en takknemlig verden igjen. Om en fjorten dagers tid…. 

Kreativt med mus og vektorer

Brad Fitzpatrick demo of how to draw a womanDen amerikanske illustratøren Brad Fitzpatrick har en morsom blogg der han blant annet har lagt ut noen små Flash-animasjoner av hvordan han arbeider. Her er en karikatur av en noe stram peppermø, her en karikatur av Hitler, her en tegneseriebil. Jeg kjenner igjen endel teknikker jeg har brukt selv (om enn i mye mer beskjeden målestokk), som å skisse først, skanne inn skissen og deretter lage figuren. Samt å bruke dupliseringsfunksjonen flittig, og å lage elementer ved siden av hovedtegningen og deretter flytte dem inn, med bruk av reduksjon eller forstørrelse.

Det er alltid morsomt å se folk som kan jobben sin i aksjon.

Pepys’ blogg

Et interessant bloggprosjekt er Pepys’ Diary – en gjenskapning av dagboken til den gamle libertineren, byråkraten og bokelskeren. Pepys var administrativt ansvarlig for den engelske marinen – mange historikere mente han skapte den engelske marinen som kom til å spille en stor rolle i oppbyggingen av det engelske imperiet – og litt av en politiker. Idag er han kjent for sin svært menneskelige og frisinte dagbok, skrevet i en kode han trodde aldri ville bli knekket.

Mindre kjent er kanskje (og det er mulig at jeg tar feil her, har ikke funnet dette tross mye googling) at Pepys var mannen bak uttrykket "en rød tråd": Han løste problemet med tyveri av tauverk fra marinen ved å få gjennom en bestemmelse om at alt tau som tilhørte marinen skulle ha en rød tråd innslått – og forbød sivilister å eie tauverk med en rød tråd i.

Dagbøkene er spennende og morsomme – han er meget bekymret for sin økonomi, smisker for de med makt, krangler med sin kone, og er utro når han kan, selv om han angrer fælt etterpå. Men er også en dyktig administrator, opplever brannnen i London, er opptatt av kunst og kan ikke så lite om storpolitikk. En spennende og meget menneskelig skikkelse, dengang og idag.

Ikke noe galt med selvironien

Foreløpig litt tidlig å si om denne fortjener permanent plass på bloggerullen, men tittelen "Førti, feit og ferdig" må jo sies å være lovende.

Og dermed var det avgjort…

…velfortjent vinner i Gullbloggens teknologiklasse ble Eirik Solheim, som kommenterer saken her.

Jeg er enig med ham om blogg-hypen, men det er også litt som med Netscape – før WWW fantes det et Internett, men det var enkel e-post og browsing som fikk nettet til å ta av. Og det er blogging som får fart i egenpublisering og interlinking – og det er et eksempel på en bruksform som ikke finnes på papir.

Tusen takk til de som stemte på Tversover. Jeg vet jeg fikk stemmer både fra Australia og California, og en hel del steder innimellom. Og det er jo meget hyggelig om noen lesere som har kommet hit på grunn av Gullbloggen skulle bli hengende igjen i kommentarer og leserstatistikker…

Jeg er rik!

Hittil i november har jeg hatt 3.039 besøkende på Tversover og 2.874 på Applied Abstractions. Ifølge Om Malik (via John B.) har hver besøkende en verdi av $38, hvilket blir henholdsvis $115,482 og $109,212. Eller ca kroner 776.000,- og 734.000,-.  Tilsammen over 1.5 millioner kroner, RSS-lesere ikke medregnet.

Stilig. Nå gjenstår bare realiseringen…..gi bud! Bankgiro er helt greit!

Gullblogg-nominert!

logo Gullbloggen

Det ser ut til at en eller annen (takker!) har nominert Tversover som en av tre kandidater til Dagbladets Gullbloggpris, noe jeg ikke helt hadde fått med meg. De andre to er www.eirikso.com og Jon Christian Oterhals’ søkeblogg.

Dette er en avstemning, så hvis du ønsker å avgi stemme, klikk her, velg kategorien "Tekno", og velg en kandidat. Så gjenstår det bare å se om det er noen som leser dette….og uansett er det jo morsomt å bli nominert! 

10 Wikipedia-tricks

Steve Rubel har en fin liste med 10 Wikipedia-tricks (eller, egentlig, hacks). Noen av dem er litt trege (lag egen side), men #6 (bruk A9) var slett ikke dum.
(via Scoble.)

BIBA….

…er en forkortelse for Back in Boston Again. Det var navnet på en luksusrestaurant i Boston sentrum, startet av en kjendiskokk som kom tilbake til "Beantown" etter noen år.

Selv skal jeg tilbake til Boston i seks uker fra idag. Tiden skal brukes til skriving, til å henge litt rundt på kontoret til The Concours Group (en av ulempene med å jobbe over telefonen er at man ikke kjenner ansiktene til de man jobber sammen med, så nå skal jeg knytte ansikter til stemmer), og ikke minst det som kalles faglig oppdatering – besøk til tidligere, nåværende og fremtidige samarbeidspartnere.

Det blir nok blogging derfra også, kanskje til og med litt reiseskildringer. Taim vill sjåvv.

Wilma slår til

Tversover og Applied Abstractions har vært nede noen dager – årsaken er orkanen Wilma. Jeg kjøper nett-tjenester fra Verio i USA, og deres datasenter i Boca Raton har hatt store problemer – strømavbrudd med mere.

Det skal fungere nå – men gir jo en nyttig liten lærepenge både i hvor avhengig vi har blitt av teknologien og hvor verdensomspennende den er. 

Tabloidblogging

For en tid siden ble jeg kontaktet av Dagbladet, som ønsker å rekruttere bloggere til sine sider. Jeg syntes det hørtes morsomt ut, og sa meg interessert.

Men idag sendte jeg en mail til Dagbladets hyggelige representant og takket nei, etter å ha tenkt meg om. Det er endel problemer med blogging av denne typen. Jeg tror jeg ville ha problemer med å føle nok eierskap til en blogg på Dagbladet til å gjøre en god jobb – og et problem på Dagbladets blogger er faktisk at de som skriver ikke reagerer på kommentarer. (Her er et tilfeldig valgt innlegg av Helge Øgrim, for eksempel.)

Et annet problem er betalingen: Den er fjollete liten (500 kroner for "beste blogginnlegg hver dag"), men verre er at den er basert på en utvelgelse av "beste" blogginnlegg ut fra meget uklare kriterier.

Det er klart at å blogge i Dagbladet ville gitt økt synlighet – men det var dette med hva slags kriterier man har for hva som er bra og dårlig som fikk det til å tippe over for meg: I dag hadde dagbladet.no overskriften "dagbladet.no kan bli lagt ned" og at "Internet kan bryte sammen" basert på et tåpelig utspill fra EUs IT-kommisjonær.

Som jeg skrev til Dagbladets representant:

Her mangler dere totalt den tekniske og politiske kunnskap og evne til kritisk tenking som dere bør ha hvis dere skal etablere dere som et forum for intelligent Internett-debatt i Norge. Hvis det er slik dere vurderer nyhetsverdi og setter overskrifter, mister dere enhver legitimitet overfor det tenkende (og bloggende) publikum dere håper å adressere.

Så derfor, mange takk, men nei takk.

Som en eller annen skrev om aviser: Man plukker dem alltid opp med forventning, og legger dem alltid fra seg med skuffelse. Særlig Dagbladet.

Neste PFIT

Vil bare i all beskjedenhet (ahem) få melde at neste PFIT-møte er den 10. oktober. Foredragsholdere blir undertegnede og Eirik Newth, og temaet blir forfatteres vilkår i en digital hverdag. Eirik skal snakke litt om den teknologiske fremtiden, og jeg litt om den økonomiske – men vi kommer nok til å tråkke litt i hverandres bed også, siden han er teknologiforfatter med økonomiske interesser og jeg egentlig er økonom med skapteknologiske tilbøyeligheter. Utgangspunktet er innlegg vi har holdt på et seminar avholdt av NFFO 8-9 oktober. Eirik Newths innlegg hadde tittelen «Når papiret blir nisjemedium» (PDF) og Espen Andersens «Når forleggeren blir filter» (PDF)

Stedet er Rosenkranzgaten 7 (Håndverkeren), og tidspunktet er kl. 1900. Velkommen!