Forfatterarkiv: Espen

Ukjent sin avatar

Om Espen

For details, see www.espen.com.

Kaffe-forelesning

Postet den av

Coffe BeansDette er egentlig en melding til datter nummer en, Julie, som skal reise til Paris (etter utrolig mye rot fra Lånekassen og UiOs side) og som trenger å slappe av en times tid med noe hun er interessert i, nemlig kaffe. Her er en times forelesning fra New York Academy of Sciences om «the chemistry and technology that goes into growing, roasting, packaging and then eventually producing a cup of espresso.»

Greit å ha med seg før man gir seg ut på kaferunden. Det er vel en fare for at mor og far må ta seg en tur ned for å inspisere forholdene og studieprogresjonen engang utpå vårparten.

(Via Boingboing, selvfølgelig. Inkludert bildet.)

FAST og fremtiden

Postet den av

FAST logoDette er et stort emne – hvordan skal vi bevare søketeknologimiljøet i Norge når kampen står om markedsandeler og innflytelse innad i Microsoft/Yahoo/Google heller enn salg av løsninger til store kunder. Vi nordmenn har en lei tendens til å tro at det er slutt når en bedrift selges ut av landet, men kompetansen sitter  jo her – FASTs utviklingsavdeling er i Norge, og Yahoo og Google har jo aktiviteter i Trondheim med utspring i det samme miljøet. Hvordan kan vi sikre at dette fortsatt er et kraftsenter?

Det blir i alle fall ikke noe særlig hjelp fra næringslivspressen, som stort sett bare er opptatt av finanstransaksjoner og styrekrangel.

(Forøvrig, endel interessante kommentarer på dette innlegget på digi.no.)

Oppdatering: Bra liste over FAST-deals. (Via John Battelle.)

Minneverdig sikkerhet

Postet den av

Knut YrvinMitt lille utfall mot "stalinistiske IT-sjefer" (ikke min tittel, men jeg gikk jo med på den) i går har generert en hel masse kommentarer, noe seriøse, andre (som vanlig i en anonym debatt, hvorfor i all verden driver folk og gjemmer seg bak anonymitet hele tiden? Bleikinger!) ikke. Litt slitsomt, men slik er nettdebatt. Og jeg satte jo stor pris på å bli sammenlignet med Selvaag av Knut Yrvin…. Jeg kvitterer med å vise hans blide kontrafei her.

Nuvel. Den vanligste kommentaren er i alle fall "Hva med sikkerheten" – hvis vi slipper brukerne fri kommer de til å gjøre alle mulige rare ting og vi får et mareritt, og så videre. Da er det en fornøyelse å kunne vise til Bruce Schneier og denne lille meldingen om at en svensk militær klarte å glemme igjen en minnepenn med konfidensiell informasjon i en Internett-kafemaskin. Ingen standardisering eller brannmur eller overvåkning i verden kan beskytte deg mot medarbeideres idioti.

I riktig gamle dager (den gangen jeg jobbet i en IT-avdeling selv) ble virus spredd gjennom disketter. I en forelesning ble jeg spurt om hva man skulle gjøre for å være absolutt sikker på ikke å få virus på datamaskinen. Mitt svar var at det var akkurat som med seksuelt overførbare virus – det er bare å beholde lille plastposen (som disketten kommer i) når man setter den inn i maskinen, så får man ikke virus.

Ikke noe annet heller. Men litt må man jo ofre for sikkerheten….

Standardisering og sikkerhet må holdes opp mot hvilke begrensninger man legger på sine brukere. Teknologien har blitt mer standardisert og konsumerisert. Det er på tide å se IT som et innovasjonsmedium, først og fremst – ikke en begrensning. Og det er på tide å slutte å se på brukerne som idioter – eller i alle fall å dele dem inn i kategorier etter i hvilken grad man kan slippe dem løs med teknologien.

Oppdatering 13.1: Festlig innlegg med mange gode eksempler på overivrig IT-politi. 200Mb lagring av e-post? Når Google gir deg over 6 Gb gratis (eller i alle fall uten kontant betaling)? Jeg vet om folk som jobber med grafikk og genererer 200Mb epost hver dag…..

Blodig og iskaldt

Postet den av

Cover monsterKnut Nærum: Monster (Cappelen 2007)

Dette er en "skrekkroman" om hvordan klimaendringene fører til at den arktiske isen blir borte og isbjørnene tilpasser seg ved å slutte å være redde for mennesker, trekke sydover og opptre koordinert i flokk. En spinnvill hotellkonge (så nærme det går an å komme Petter Stordalen uten å bruke navnet hans direkte) samler dem opp i reservater, og dermed er vi igang med en slags krysning av Jurassic Park og Kongepudler.

Knut Nærum skriver bøker som et Nytt på Nytt-program – det går i ironi og pariodi, hvert kapittel er en tegneserieskisse med kjappe vendinger og elver av blod (som ville virket svært makabert uten den ironiske distansen, men her blir avrevne halspulsårer og knasing av benpiper nærmest til artige effekter.)

Denne er morsom, men den er som Nytt på Nytt også i den forstand at det er tidtrøyte: Man slapper av og ler litt av replikkene og trenger ikke tenke noe særlig mens man ser på. Samt at man syntes det var et hyggelig bekjentskap og ikke har noe behov for å se programmet (eller lese boken) igjen.

Slipp fangene fri!

Postet den av

Jeg hater bedriftsspesifikke teknologistandarder, i hvert fall de som spesifiserer teknologibruk utover filformater og tilgangsprotokoller. I alle firma jeg har jobbet, har jeg fått utlevert (eller kjøpt selv) en PC eller en mobiltelefon og blitt pålagt å følge en eller annen standard, som regel unødig komplisert, gammeldags, dyr og uinspirerende. Årsaken ligger i at IT-avdelingen trenger en lettere hverdag og at folk skal kunne jobbe på det samme systemet.

Dette har vært greit nok i en viss fase, nemlig dengang PCer var ny teknologi og man ikke lett kunne flytte data mellom applikasjoner og maskiner, men den tid er faktisk forlengst over. Samtidig er vi mennesker ikke noe mindre forskjellige enn før, og dessuten konkurrerer bedrifter nå på kunnskap og innovasjon, ikke eksekusjon. Slipp diversifiseringen løs, for da kommer de nye, profitable innovasjonene!

I dag er teknologien i altfor stor grad et hinder for innovasjon og et middel for for mye kontroll. Selv opplever jeg og andre et digitalt skjemavelde både offentlig og i jobbsammenheng. IT-konsulenter jeg kjenner, løper rundt med 3-4 laptoper, men gjør mesteparten av jobben på sin private, for der kan de selv velge verktøy. Ikke bare firmaet de jobber for, men også hver av kundene har stalinistiske teknologipolicies og tillater ikke avvik. Mange lærere i grunnskolen, som skal hjelpe elevene til å lære seg om data, får "av sikkerhetshensyn" ikke lov til å innstallere software på sine PCer eller lese eposten hjemmefra. All kontrollvirksomheten gjør også at man er uhyre treg med å ta i bruk ny teknologi – enkelte organisasjoner jeg kjenner bruker fortsatt Lotus Notes for epost og har ikke gått over fra Win2000 til Windows XP før ganske nylig.

I BSG Concours Institute har vi nå gående et prosjekt, med navn REC (Reinventing End-user Computing) som tar for seg hva som skal til for å få IT-avdelingen ut av PC-bransjen. Hva slags PC man har, bør være et personlig ansvar – hvis man vil ha en Tablet-PC fordi den er fin til å holde foredrag (slik jeg gjør) eller en Mac fordi man ønsker å projisere sin moteriktige uavhengighet, så vær så god. Dette krever at IT-avdelingen definerer et standardisert (web- eller klientbasert) grensesnitt inn mot alle felles applikasjoner, samt at den enkelte bruker (og deres sjefer) tar ansvar for trouble-shooting selv.

Da jeg for noen måneder siden nevnte dette for en gruppe studenter med IT-bakgrunn på BI, ble det nærmest opprør: Dette kunne man ikke gjøre, du kan ikke stole på brukerne, teknologien er ikke god nok, det ville blitt totalt kaos, og så videre. Men Concours Institute har faktisk startet dette prosjektet fordi CIOs fra en rekke store amerikanske selskap (Fortune 500) ba oss om det. De er lei av å stå for kontroll av noe som ikke bør kontrolleres. Hvis de, med alle sine Sarbanes-Oxley-krav, kan tenke på dette, er det kanskje en tanke for deg også?

Dessuten vet gode IT-sjefer at de virkelig kreative medarbeiderne gir blaffen i alle IT-standarder uansett. Og er glad for at de gjør det, for der har de sitt testmiljø, sine idékilder og sin fremtid.

Personlig teknologi er et personlig spørsmål – slipp fangene fri!

Oppdatering: Anders Brenna slo til og la denne inn som debattartikkel på digi.no under tittelen "Stalinistiske IT-sjefer hindrer kreativitet," som jo fikk fart på kommentarene….

Obama om sine røtter

Postet den av

Barack ObamaSiden det er nominasjonsvalg i New Hampshire idag og Barack Obama ligger an til å vinne for Demokratene, synes jeg det er på sin plass å legge inn en liten anbefaling av hans bok Dreams from my Father, som jeg leste for to år siden og syntes var et uhyre interessant bakgrunnsdokument fra en person som uten tvil kommer til å prege amerikansk politikk i noen tiår fremover.

Obama har en meget pluralistisk bakgrunn i nesten alle dimensjoner man gidder å undersøke: Hans far var fra Kenya, hans mor er hvit, han har jobbet innen kirken i Chicago South Side, men også vært redaktør for Harvard Law Review. Han er, som en kommentator sa på TV for noen dager siden, som Tiger Woods, i at han ikke faller inn i noen kategori. I et samfunn som det amerikanske, som fremdeles kjemper en meningskrig der grensene ble trukket i 1968, er dette virkelig noe nytt. Mannen har hjerne, pågangsmot og en bakgrunn som gjør at han kan heve seg over "partisanship" og forsøke å gjøre noe for en nasjon som trenger å finne sin rolle i en flatere verden.

All grunn til å ønske ham velkommen, og lykke til.

Google og den snikende ondskapen

Postet den av

Google er et lite firma (med noen hundre millioner milliarder dollar i markedsverdi) med glimrende teknologer og verdens mest brukte søkemotor. Firmaet har som motto "Do no evil" "Don’t be evil", og blir av mange sett på som den viktigste motvekten til Microsofts dominans. Men den som kan sin teknologihistorie, vet at dagens revolusjonære er morgendagens borgerskap, og Microsoft var engang en underdog som tok kampen opp med IBM.

Som Ken Aulettas glimrende artikkel i The New Yorker viser*, begynner bekymringene rundt Google å melde seg – selskapet kan lett bli for dominerende uten engang å mene det, og da er det gjerne kort vei til rollen som den nye store stygge ulven. Google selv vil påpeke at deres tjeneste er gratis, at kundene velger dem fordi deres tjeneste er best, og at konkurrentene er et tastetrykk unna, men problemet ligger i at markedsandel driver kundeverdi – som annonsør går man på Google fordi leserne er der, og da kan annonser og innhold tilpasses enda bedre, som gjør at man får flere kunder. Nettverkseksternaliteter, kalles det. Det kan kanskje se ut til at søketjenester er et naturlig monopol, og da begynner selv en relativt liberalistisk person som meg å tenke i retning av at man må ha på plass noen motkrefter, i en eller annen form.

Foreløpig er det ikke noe stort problem, men Google Knol – i seg selv et prisverdig tiltak – er sett på som et mottrekk mot Wikipedias økende dominans i søkeresultatene (og på Wikipedia finner man ikke Google AdSense-annonser). Men se opp for en økende fokus på Googles dominans – jeg kan huske en tid selv da Microsoft ikke hadde noe lobby-kontor i Washington, fordi de bare var et teknologifirma.

Debatten kommer, og Google må på et eller annet tidspunkt både ta den og helst også komme opp med noen forslag til "motkrefter", som for eksempel uavhengige strukturer eller "covenants" i sine selskapsvedtekter som setter dem i stand til å motstå en snikende ondskap. Jo før jo heller. 

*6000 ord/36000 tegn, med andre ord 5 ganger så lang som en vanlig "lang" avisartikkel her hjemme. Kom ikke og snakk om illitterære amerikanere… 

(Via John Batelle) 

Kvelden tilbringes foran Youtube

Postet den av

Eirik skriver glimrende om den historiske betydningen av brukerskapt innhold generelt og Youtube spesielt – som andre har påpekt, er det vanskelig å si på forhånd hva slags materiale som er viktig. Rent historisk, f.eks., er det vel så mye å hente ut fra gamle avisers annonser som deres artikler.

Rent underholdningsmessig er det mye å hente også. Romjulshelgen tilbrakte jeg hos venner – og der koblet vi opp en laptop mot et skikkelig stereoanlegg og en TV, for deretter å tilbringe noen festlige timer med å grave fram gamle låter og band fra Youtube. Utrolig morsomt – og du finner virkelig alt der, så og si hver eneste gamle video fra tidlig MTV (jeg har f.eks. alltid ment at Bette Midlers versjon av "Beast of Burden" er mye bedre enn Rolling Stones). Og ved å søke etter 10CC fant vi en haug utmerkede sanger vi nesten hadde glemt – det samme for The Kinks. Og så kan man jo la seg overraske over hvor snåle ABBA egentlig var – for ikke å snakke om Deep Purples enkelhet.

Uansett – utrolig morsomt å sitte med vin og tastatur og foreslå låter og artister utover natten. Anbefales!

Her er det vel passende å peke til Sledgehammer av Peter Gabriel, som var en av de første musikkvideoene som ikke var et konsertopptak, men laget spesielt for formatet, og en av de mest påkostede i sin tid:

Skrivekløesoftware og aviser

Postet den av

Virginia Hefferman fra New York Times viser sine frustrasjoner med Microsoft Word og foreslår mange alternativ, først og fremst Scrivener, som jeg har sett på før og som er et brukbart argument for å gå over til Mac.

En interessant ting med denne artikkelen er at den ser ut til å være skrevet for web, men gjengitt i papiravisen – det er antakelig i stadig større grad det som kommer til å skje i alle aviser. Den annen artig sak er at man kan dobbeltklikke på enkeltord i artikkelen, og da får man opp en definisjon av ordet. Noe å tenke på for de som lager digitale læremidler, om de ikke allerede har gjort det.

nytimes.com har mottoet "all the news that’s fit to click", og der ligger i grunnen mye av fremtiden for avisene….

Oppdatering: Jeg likte Heffermans språkføring – men det måtte en Slashdot-kommentator til for å påpeke at åpningsavsnittet ("Microsoft Word. Light of my mind, fire of my frustration. My sin, my soul. Mi-cro-soft-word. The mouth contorts with anti-poetry. My. Crow. Soft. Word.") er en parodi på åpningen av Nabokovs Lolita.

Smart Club som status

Postet den av

I finere kretser i Washington er det nå status å vise sin moderasjon ved å handle på Costco, et konsept som tilsvarer Smart Club her i Norge (de bruker til og med sammen house brand, Kirkland.)

Med andre ord, det ser ut som om Sponheim på et eller annet tidspunkt må gi opp sin forestilling om hvor Harry det er å handle i Sverige, over tid. Skjønt det hele er muligens i mindre grad et spørsmål om chic og kanskje heller et spørsmål om dollarkurs.

Bu-u-u-u-u-fring i hagen

Postet den av

Bård Tufte, Harald Eia og Atle Johansen ser på de rent praktiske konsekvenser av nett-TV.

Morsomt – skjønt dette har vel strengt tatt vært gjort før?

Wikipedia som forleggermodell

Postet den av

Tim O’Reilly ser nærmere på forfatterstrukturen i Wikipedia og finner at den ligner forbausende på et forlag, med utenforstående forfattere (som skaper det meste av det nye innholdet) og en kjerne med folk som for det meste redigerer.

Noe å tenke på for forlagsbransjen. 

Nesser på svensk

Postet den av

Håkan Nesser: Kvinna med födelsesmärke (1996), og Borkmanns punkt (1994). Kompetent krim av svenske som skriver om Nederland (eller rettere sagt, et fiktivt sted som minner om Nederland).

Kompetent krim for juleferien, eller andre ferier. Særlig på originalspråket. 

Nattbordsk fra DN

Postet den av

Dagens Næringsliv har sponset BIs bibliotek med en ikke ueffen samling skjønnlitteratur, og har naturligvis kalt samlingen "Nattbordet", antakelig i håp om å slippe unna alle de som nevner "faglitteratur" og "Hamsun" når telefonen kommer. Om studentene leser mye der, vites ikke, men jeg botaniserte litt og fant Author, author av en av mine favoritter, David Lodge (kommer tilbake til denne i en annen sammenheng),  Snømannen av Jo Nesbø (som er et filmmanus forkledd som kriminalroman, særlig i sluttkapitlene. Round up the usual suspects for rollelisten), og Doppler av Erlend Loe, som mine døtre har lest men ikke jeg.

Doppler brukes mye i ungdomsskolen og det er ikke vanskelig å forstå – den er relativt kort, god, og hylende morsom, om Doppler som bestemmer seg for å bo i skogen i stedet for på Tåsen, og klarer seg med skummet melk og elgkjøtt sammen med elgkalven Bongo. Hele greia er idiot-genial omtrent som en Ravi-låt. Anbefales som kjapp tidtrøyte, men ikke på kollektivtransport hvis du bekymrer deg for at medpassasjerene skal se rart på deg når du ler høyt.

Så får vi bare håpe på mer variasjon i nattbordspalten om noen år…. 

Årskavalkade 2007

Postet den av

Inspirert av Eirik tar jeg sjansen på en oppsummering av fjoråret (2006-oppsummeringen finner du her). Dette er forøvrig noe man som akademiker gjør hvert år – alle som sukker etter å slappe av i akademia burde vite at vi avkreves regnskap hver januar, etter nokså nøye spesifiserte (og ikke særlig hensiktsmessige) regler.

Nuvel. Her er Tversover for 2007, måned for måned:

Oppsummering: Hmmmm…. et mellomår? 2008 vil ha mye om søketeknologi vs. andre former for informasjonsadgang, tipper jeg. Samt noe om forskningsstrategi for Norge. Samt, altså, en post per dag, sålenge nyttårsforsettet holder.

Godt nytt år!

Postet den av

Tid for nyttårsforsetter – mitt skal være at jeg skal forsøke å oppdatere her litt mer regelmessig – det burde ikke koste stort å henvise til en interessant side eller noe slikt hver dag. Vi får se.

Som en start kan jeg jo peke på Edge.org og deres årlige spørsmålsstilling til kultur- og vitenskapspersonligheter. I år er spørsmålet "Hva har du endret mening om?", og svarene er mange og reflekterte. God lesning.

Hegge den finnbare

Postet den av

Kunne ikke dy meg da jeg så Per Egil Hegge om "findability" sist lørdag. Sendte en replikk til Aftenposten, men de tar aldri i verden inn dette, så derfor, til bloggen:

I sin språkspalte i Aftenposten lørdag 29. desember presenterer Per Egil Hegge BBCs feilaktige bruk av ordet ”findability”, og mener det er et meningsløst og unødvendig ord.

Her må jeg tillate meg å være uenig. ”Findability” (som jeg vil oversette til ”finnbarhet”, ikke ”finnebilitet” som Hegge foreslår) er et ord som ikke bare har en meget nyttig betydning, men som akkurat nå har direkte innflytelse på språket vårt, særlig i aviser.

”Findability” er beskrevet i Peter Morvilles utmerkede bok Ambient Findability (O’Reilly, 2005), og henspiller på i hvilken grad et elektronisk dokument – eller et nettsted – er lett å finne gjennom en søkemotor.

I en nettavis kommer en stor del av leserne – gjerne mer enn halvparten – ikke til en artikkel fra avisens forside, men fra en eller annen søkemotor, som Google, Yahoo, eller Sesam. For aviser blir det derfor viktig at søkemotorene både kan finne deres artikler og rangere dem høyt på resultatlisten. For å oppnå dette gjør man en rekke tiltak – blant annet er det nå helt slutt med å bruke ironi og metaforer i overskrifter i en nettavis, for søkemotorer forstår ingen av delene.

Med andre ord – finnbarhet blir viktig, særlig for aviser, og endrer språkføring. Absolutt noe en språkviter bør være oppmerksom på.

For øvrig viser et raskt Google-søk på ”hegge findability” at Hegges spalte har bra finnbarhet – den topper listen. Samme søk på Aftenposten.no finner imidlertid ikke spalten, så her bør muligens den gode Hegge starte en intern diskusjon om, nettopp, sin egen finnbarhet.

Forøvrig henviser jeg til tidligere bloggpostinger og artikler. 

McKinsey om gode skoler

Postet den av

Front page McKinsey reportErik Syring, som er Adm. Dir for Advanta.net (et firma som driver med global matematikkutdannelse) og glødende opptatt av skolekvalitet, sendte meg en McKinsey-rapport (PDF, 9Mb) om hva som skiller gode skolesystemer fra dårlige. Rapporten (som er holdt i et forfriskende om enn litt slitsomt formspråk) har en ikke akkurat overraskende, men vel underbygget konklusjon: Gode skolesystemer

  • sørger for at de rekrutterer skikkelig bra folk til å bli lærere (noe som inkluderer rekruttering av fagfolk i stedet for "pedagoger", samt at det er finansielt og sosialt attraktivt å bli lærer – et skolesystem kan ikke bli bedre enn sine lærere
  • sørger for at lærerne trenes i å lære bort (noe som inkluderer fokus på gjensidig veiledning og skikkelig lederrekruttering inn i skolen)
  • sørger for at alle elever får skikkelig undervisning – man kan ikke få et topp skolesystem uten å forbedre alle. Dette inkluderer også å rette seg etter den gamle klisjeen om at man ikke kan styre det man ikke kan måle

Rapporten fremholder at dette gjelder uavhengig av kultur og geografi, skjønt jeg har en mistanke om at den jevne oppfatning av betydningen av kunnskap og utdanning i befolkningen nok er en underliggende faktor (og et fellestrekk ved Finland og Singapore, for eksempel.)

Det er rett og slett ikke så vanskelig å rette opp et skolesystem – poenget er man ser på menneskene heller enn systemet. 

Uansett, rapporten anbefales!