Slipp fangene fri!

Jeg hater bedriftsspesifikke teknologistandarder, i hvert fall de som spesifiserer teknologibruk utover filformater og tilgangsprotokoller. I alle firma jeg har jobbet, har jeg fått utlevert (eller kjøpt selv) en PC eller en mobiltelefon og blitt pålagt å følge en eller annen standard, som regel unødig komplisert, gammeldags, dyr og uinspirerende. Årsaken ligger i at IT-avdelingen trenger en lettere hverdag og at folk skal kunne jobbe på det samme systemet.

Dette har vært greit nok i en viss fase, nemlig dengang PCer var ny teknologi og man ikke lett kunne flytte data mellom applikasjoner og maskiner, men den tid er faktisk forlengst over. Samtidig er vi mennesker ikke noe mindre forskjellige enn før, og dessuten konkurrerer bedrifter nå på kunnskap og innovasjon, ikke eksekusjon. Slipp diversifiseringen løs, for da kommer de nye, profitable innovasjonene!

I dag er teknologien i altfor stor grad et hinder for innovasjon og et middel for for mye kontroll. Selv opplever jeg og andre et digitalt skjemavelde både offentlig og i jobbsammenheng. IT-konsulenter jeg kjenner, løper rundt med 3-4 laptoper, men gjør mesteparten av jobben på sin private, for der kan de selv velge verktøy. Ikke bare firmaet de jobber for, men også hver av kundene har stalinistiske teknologipolicies og tillater ikke avvik. Mange lærere i grunnskolen, som skal hjelpe elevene til å lære seg om data, får "av sikkerhetshensyn" ikke lov til å innstallere software på sine PCer eller lese eposten hjemmefra. All kontrollvirksomheten gjør også at man er uhyre treg med å ta i bruk ny teknologi – enkelte organisasjoner jeg kjenner bruker fortsatt Lotus Notes for epost og har ikke gått over fra Win2000 til Windows XP før ganske nylig.

I BSG Concours Institute har vi nå gående et prosjekt, med navn REC (Reinventing End-user Computing) som tar for seg hva som skal til for å få IT-avdelingen ut av PC-bransjen. Hva slags PC man har, bør være et personlig ansvar – hvis man vil ha en Tablet-PC fordi den er fin til å holde foredrag (slik jeg gjør) eller en Mac fordi man ønsker å projisere sin moteriktige uavhengighet, så vær så god. Dette krever at IT-avdelingen definerer et standardisert (web- eller klientbasert) grensesnitt inn mot alle felles applikasjoner, samt at den enkelte bruker (og deres sjefer) tar ansvar for trouble-shooting selv.

Da jeg for noen måneder siden nevnte dette for en gruppe studenter med IT-bakgrunn på BI, ble det nærmest opprør: Dette kunne man ikke gjøre, du kan ikke stole på brukerne, teknologien er ikke god nok, det ville blitt totalt kaos, og så videre. Men Concours Institute har faktisk startet dette prosjektet fordi CIOs fra en rekke store amerikanske selskap (Fortune 500) ba oss om det. De er lei av å stå for kontroll av noe som ikke bør kontrolleres. Hvis de, med alle sine Sarbanes-Oxley-krav, kan tenke på dette, er det kanskje en tanke for deg også?

Dessuten vet gode IT-sjefer at de virkelig kreative medarbeiderne gir blaffen i alle IT-standarder uansett. Og er glad for at de gjør det, for der har de sitt testmiljø, sine idékilder og sin fremtid.

Personlig teknologi er et personlig spørsmål – slipp fangene fri!

Oppdatering: Anders Brenna slo til og la denne inn som debattartikkel på digi.no under tittelen "Stalinistiske IT-sjefer hindrer kreativitet," som jo fikk fart på kommentarene….

6 thoughts on “Slipp fangene fri!

  1. En av grunnene til småmaskiners popularitet gjennom et par generasjoner av stadig mindre datamaskiner var vel argumentet om at man slapp innblanding fra IT-avdelingen dersom man kjøpte små nok maskiner.
    Det var den gang, nå for tiden opplever en del av oss at IT-avdelingen legger seg opp i kjøp av mobiltelefoner. 😐

  2. Vel, når du kommer til IT-avdelingen og forlanger at de skal ordne det slik at du kan synkronisere den nye telefonen din mot Outlook er det vel ikke rart at de ønsker å sette standarder også for mobiltelefoner?

  3. Du har selvfølgelig rett – problemet ligger i at når du går til en vanlig IT-avdeling med et slikt problem, vet de ikke hva de skal gjøre. Et kjapt søk på nettet, derimot, ordner som regel biffen – og hvis den ikke gjør det, har det som regel mer med å gjøre med leverandørens leveringsapparat enn teknologien i seg selv.

  4. På min arbeidsplass har vi valgt en løsning med flere nivåer:
    På det laveste nivået gir driftsavdelingen begrenset service, og bare svarer på enkle spørsmål som «hva er adressen til IMAP-tjeneren?» eller «kan du resette passordet mitt til Windows Terminaltjeneren?». Til gjengjeld kan brukerne her kjøre akkurat hva de vil, om det så er OpenBSD, Mac, Ubuntu eller Windows Vista. Det stilles bare enkelte sikkerhetsrelaterte krav, slik som at sikkerhetsoppdateringer installeres.
    I den andre enden av skalaen er det driftsavdelingen som eier maskinene. De er identisk satt opp, og brukerne får ikke administratortilgang. Det er bare noen få modeller av samme merke tilgjengelig. Det gir mulighet til rask og god support og opplæring, samt erstatningsmaskiner ved feil.
    De fleste ansatte får selv velge hvilket service-nivå de ønsker, og dermed hvilke regler de må følge. Det fungerer veldig bra. De som bare trenger Word, epost og en nettleser får en maskin hvor de slipper å løse noen tekniske problemer selv. De mest kreative velger både maskinvare og programvare selv, så lenge sikkerheten blir ivaretatt og prisen er akseptabel for nærmeste leder.

Kommentarer er stengt.