Forfatterarkiv: Espen

Ukjent sin avatar

Om Espen

For details, see www.espen.com.

Foredrag med videoeffekter

Postet den av

I morgen (23 april) skal jeg holde foredrag sammen med Ragnvald Sannes, kl. 1400-1430 i rom B2-040 i BI Nydalen. Temaet er «Nettverksbygging for dinosaurer» – eller, litt mindre spisset, en introduksjon til Twitter, Facebook, Linkedin, blogger og annen moro som ungdommen holder på med. Vinklingen er hvordan man som noget satt person uten personlig erfaring skal forholde seg til disse tingene når man får ansatte som holder på med det – i arbeidstiden, for eksempel.

Møtet er egentlig internet, men hvis du har tid og lyst til å være der, så vær så god og vel bekomme – det er avklart, hils fra meg og si du fant invitasjonen på min blogg!

Selv er jeg ikke der, naturligvis – er i USA for tiden – men det blir videokonferanse. I sakens anledning har jeg skaffet meg et Logitech Quickcam kamera med videoeffekter til $99, som virkelig gir et lite piff til videokonferansen og dessuten har glimrende software for direkte oppladning til Youtube. Her er en liten test av videoeffektene:

Vi sees kanskje i morgen?

Beste innlegg i innvandringsdebatten hittil…

Postet den av

…finner du på Øyvind Strømmens blogg: Eidsvoldsmennenes meslinger (Via twit fra Eirik Newth.)

Jeg har alltid lurt på det der med norsk kultur – at de som roper høyest om å bevare den norske kulturen ikke ser at den a) er et resultat av innflytelse utenfra (sjekk bunadsmønstre, for eksempel: Sinclairsk rutemønster i Gudbrandsdalen og sigøynerskjerf til Valdresbunaden), og b) altfor sterk til at en liten minoritetsinnvandring skal kunne ødelegge den.

Jeg er også litt forundret over at de som hevder å representere norsk kultur, ikke er særlig kulturelle, mens de som virkelig er kulturelle ikke ser ut til å ha noe problem med innvandrere i det hele tatt. Samt at det som hevdes å være norsk kultur (innenlandsk bygdetradisjon) i virkeligheten bare er en del av norsk kultur – vi tenderer til å glemme kystkulturen, vesentlig fordi 1905 og alt det der krevde noe som var forskjellig fra verden rundt. Forøvrig ikke helt ulikt nazistenes bruk av "arisk" (en konstruksjon av et mytisk folkeslag) som en slags kulturbærer for deres verdensanskuelse.

Eller for å si det mer hverdagslig: Skal du hevde din bekymring for den norske kulturen, bør du avstå fra Grandiosa og ta frem Hardingfela. Litt konsekvens her, takk!

Institusjonelle blindtarmer

Postet den av

Reportasjen i Morgenbladet om avskaffelsen av Lagtinget minner om følgende lille historie fra BI, som såvidt jeg vet ikke har stått på trykk før, men som fortjener gjenfortelling:

BI har flyttet mange ganger etterhvert som institusjonen har vokst. Den ble stiftet på Vinderen i 1943, førte en noe omflakkende tilværelse med leide lokaler, blant annet i Pilestredet, inntil (tror jeg) 1978 tidlig 70-tall 1967, da det ble innflytting i egnede lokaler på Frysja i Maridalen. Der ble man ikke lenge, allerede i I 1981 1979 var det tid for flytting til Nadderud i Bærum. I 1989 flyttet vi til Sandvika (det husker jeg godt, jeg var nestleder i IT-avdelingen og hadde ansvaret for flyttingen av teknologien). I 2005 flyttet vi til vår nåværende lokasjon i Nydalen.

Selv var jeg student på Nadderud fra 1982 til 86. På Nadderud var starten på første forelesning alltid klokken 0835, et noe kronglete tidspunkt, siden forelesning pluss pause alltid var en time, og timeplanen dermed ble nokså komplisert, med alt forsinket fem minutter frem til lunsj. Etter lunsj det hele timer og halvtimer igjen.

Da vi flyttet til Sandvika i 1989 ble det naturligvis nødvendig å revidere timeplanen. En veteran i BI-systemet, T. W., fikk jobben med å gjøre dette. Hun stusset over de rare tidspunktene – hvorfor begynte egentlig forelesningene 0835? Hun mente de burde begynne 0830, men for å være på den sikre siden, innledet hun et detektivarbeid for å finne ut hvorfor man begynte 0835 før hun endret det – det kunne jo tenkes at det lå en fornuftig begrunnelse bak.

Og det gjorde det. Det hadde seg slik at mange studenter kom med bussen – en bestemt buss som ankom BI klokken 0830 presis. Derfor var mange studenter litt sene inn til første forelesning, og da utviste skolen fleksibilitet og endret starten på første forelesning til 0835. Utmerket – og dermed var det klart for å endre starten i Sandvika til 0830, siden problemet med bussen ikke fantes der.

Det var bare en liten hake ved saken. Det var ikke til Nadderud bussen ankom klokken 0830. Det var til Frysja (buss nummer 18 fra Vippetangen, forøvrig.) Med andre ord, fra 1981 til 1989, inkludert hele min studenttid, begynte forelesningene fem minutter over halv fordi bussen kom halv der vi var før.

Derfor er jeg ikke oppgitt over at Lagtinget har eksistert i 100 år uten å ha en reell funksjon. De fleste organisasjoner fortsetter å gjøre ting lenge etter at årsaken til at de blir gjort er forsvunnet. Og BI er tross alt mer dynamisk enn Stortinget – vi holdt bare på i 8 år for lenge.

Og det er jo alltid en trøst.

(Tittelen? Vel, blindtarmen er en slik sak som henger igjen i kroppen uten at man egentlig vet hvorfor den er der – en rest etter tidligere tiders funksjonalitet, skjønt jeg har hørt at den muligens er en lagringsplass for visse typer bakterier som kroppen bare trenger i sjeldne tilfelle. Omtrent som tepperestene som lagres i Lagtingets presselosje. Man vet jo aldri når man kan få bruk for ting…..)

Hvordan gjøre offentlige websider finnbare

Postet den av

(Noe som, naturligvis, forutsetter at de som publiserer disse sidene faktisk ønsker å bli funnet): Vanessa Fox har meget praktiske råd for å gjøre offentlige websider finnbare gjennom ganske enkle tiltak. Det slår meg at sidene også blir lettere å vedlikeholde hvis man følger disse rådene.

Men hvorfor er det viktig å øke offentlig finnbarhet? Svaret er at der offentlige portaler ikke fungerer, kan man finne ting raskt og effektivt med søketeknologi. Og det er mye lettere å be departementer og kommuner å gjøre sine sider søkbare enn å slite med å få dem til å bli enige om å innordne seg i et eller annet hierarki – for ikke å snakke om å innordne seg en bestemt design.

Ditt synlige ansikt

Postet den av

Nok en liten spalte i e24: Ta kontroll over ditt nett-image.

Dette er jo noe man egentlig burde skrive mye mer om (og det har jeg forsåvidt gjort her) men egentlig er det vel mest sunn fornuft – både hva man skal og hva man ikke skal publisere. Noe enhver blogger vet av erfaring og forhåpentligvis instinkt.

X må inn i skolen!

Postet den av

Ingar, eldstedatterens tidligere historielærer, har en ikke ueffen blogg hvor han i dag bruker endringer i engelsk skoles historiepensum til å ta et oppgjør med allverdens pedokraters (fantastisk ord!) behov for å gi skolen ansvaret for absolutt alt:

Om det er rusproblemer, incest, rasisme, trafikkulykker, spilleavhengighet, båtføreopplæring, overvekt, mobbing, spiseforstyrrelser, seksuelle overgrep, vold mot kvinner, HIV/Aids, konfliktløsning, mangel på søvn, mangel på mosjon, mangel på frokost, mangel på frukt, mangel på en hobby, mangel på farsrollemodeller, mangel på venner, tobakksforebygging, ensomhet, nettvett, islam, meditasjon, yoga, skismøring, sykkelferdigheter, integrering, tannstell, diskriminering, homofili, entreprenørskap, medisinering, resirkulering, kroppsfiksering, dyrehold – ja hva det enn skulle være, så er alltid universalsvaret: "Dette må inn i skolen!".

Og dermed blir det ikke plass til den grunnkunnskapen som burde danne fundamentet for, ja, nettopp, håndtering av disse problemene. Som til forveksling ligner det å ha et liv.

Anbefales!

Ting går fortere, i følge sosiologene

Postet den av

Ikke bare går verden fortere, i følge sosiologen Hartmut Rosa, men det har den gjort lenge. Politikken er ikke lenger rådende for hva som kommer til å skje i verden, i stedet er det vitenskap, forretningsliv og teknologi som setter premissene.

Bortsett fra når vi får en finanskrise og politikken blir viktig igjen. Vi lever i en pendelverden, ganske enkelt.

Men nå har jeg ikke tid til å blogge mer om dette. Les Benigers briljante The Control Revolution: Technological and Economic Origins of the Information Society hvis du vil ha en virkelig god innføring i vekselvirkningen mellom tilbud og etterspørsel når det gjelder teknologiens utvikling. Og, for den saks skyld, politikkens.

Journalistikk de jour…

Postet den av

image Som stolt far må man jo få lov til å peke på eldstedatterens intervju i Journalisten.no, der hun demonstrerer evne til å skille innhold og kanal, noe enkelte andre aktører i mediebransjen har betydelig større problemer med. Dessuten har den unge damen forstått noe om hva som er viktig – god skriving, ikke hva det er skrevet på. I hennes tilfelle trengte hun ikke skrive søknad om sommerjobb engang…

Jeg hadde tenkt å skrive en kommentar, men Elin Ørjasæter har allerede sagt det meste. Det bør huskes at i papiraviser har fagforeninger betydelig mer makt – eller rettere sagt, i gamle dager opererte papiraviser i markeder der enkelte grupper, f.eks. Grafisk Klubb, hadde mer makt… Siden nyheter nå kommer fra hele verden, er den makten borte. Da vinner de som skriver best…ikke de som tilfeldigvis sitter på startknappen på trykkeriet.

Selv har jeg skrevet en rekke kronikker og artikler i både papir- og nettaviser. Den lengste artikkelen jeg har skrevet var for digi.no, som tar mål av seg til å ha en lang artikkel hver uke. Denne artikkelen ville ikke Aftenposten ha – eller rettere sagt, de ville ha den, men da kuttet ned til 7000 tegn, hvilket ikke ville gitt den dybden i diskusjoner og beskrivelser jeg ønsket. Jeg synes dette er en av de bedre artiklene jeg har skrevet også. Men den er jo publisert i en nettavis, så da så…

Egentlig er det ganske morsomt å lese diskusjonen om layout også. Hvis du sammenligner New York Times og VG.no, har New York Times en mye bedre layout. Men VG har (relativt sett) mange ganger så mange lesere (faktisk innpå halvparten, i reelle tall, av hva NYT har.) De henvender seg til forskjellige segmenter og gjør dessuten forskjellige jobber: NYT gir analyse og "bakgrunn for egne meninger" (som Aftenposten slik Aftenposten burde vært) mens vg.no er underholdning som adresserer behovet for å få tiden til å gå når man egentlig burde gjøre noe annet på jobben. Hva som er kvalitetslayout i en slik sammenheng, kan jo diskuteres. VG.no ser i alle fall ikke lik ut hver gang du kommer inn på den.

Det skal bli spennende å se hvordan det går med Schibsted, og med mediebransjen generelt. Men jeg er ikke særlig bekymret for min datters fremtidige karriere…uansett teknologi, kommer hun til å være lenket inn i en kunnskaps- og innholdsproduserende virkelighet som blir mer dynamisk, mer internasjonal, og mer interessant enn noe vi har idag. Så får heller de som ikke klarer å henge med i svingene sørge over det som var.

Har hatt hatt, og har hatt

Postet den av

Finn-Erik Vinje skriver om hatter og hvordan han ønsker at bowlerhatt skal bli mote igjen. Jeg la inn en kommentar, men det tar tid før den viser seg, så derfor dette innlegg:

Moter oppstår av mange årsaker – ikke minst fordi noen bare bestemmer seg for at det skal bli slik og begynner å gå med, ja, for eksempel, bowlerhatt. Som man kan kjøpe på Amazon eller ta seg en Londontur for å skaffe. Min oppfordring: Har du lyst til å gå med bowlerhatt, så gjør det.

image Akubra Banjo Paterson Selv går jeg med hatt rett som det er – har en 4-5 stykker, favoritten er en Akubra modell Banjo Paterson som beskytter mot regn og sol og ser grei ut både til hverdags og pent. Til hagearbeid bruker jeg en litt større modell (Coober Pedy) med stivere brem, som beskytter mot kvister og annet (har reddet øyne flere ganger). Til sommerselskaper er det morsomt med en Panama-hatt. Og jeg har også en "journalisthatt", av den sorten som helst bør ha et lite kort med "Press" på i hattebåndet.

Fordelen med en hatt er at man holder seg tørr og nogenlunde varm på hodet, at man har skygge for solen (begynte med hatt da jeg kjørte bil i Midt-Vesten, mest fordi jeg ikke liker “baseball caps” som alle amerikanere går med), og at man ser kledd ut nærmest uansett. Ulempen er at det alltid blir rot i garderober på utesteder og at det ikke er noe sted å legge den fra seg på fly.

Forøvrig er det morsomt å kjøre bil med hatt – jeg har til og med lagt en hatt på hattehyllen i bilen min, bare for å irritere…

Den søvnige norske pressen…

Postet den av

Min kollega Bill Schiano fortalte at han hadde hørt på radioen i går (ca. kl. 1800 amerikansk tid, 2300 norsk tid) at det hadde vært et nytt stort kunsttyveri i Norge. Jeg sa at det trodde jeg ikke stemte, fordi det sto ingenting om det på Aftenposten.no. Den første reportasjen, i følge Sesam Nyheter, var Dagbladets, lagt inn kl. 1109 på søndag formiddag, altså 12 timer før den var på amerikansk radio. Sandefjords blad slo riktignok Dagbladet med en halv time (og hadde en faktaboks om Larvik kirke lagt inn allerede klokken 0600, men det presise tidspunktet tyder på en etterdatering eller automatisert oppdatering.) VG, som  ikke listes på sesam.no, hadde en reportasje kl. 0930.

Aftenposten la med andre ord ut sin reportasje 25 timer senere ute enn Dagbladet.

Jeg er klar over at det er søndag og så videre, men hva i all verden skal vi med nettaviser hvis de venter med å legge ut nyheter til ting er i papirversjonen – som Aftenposten tydeligvis gjør? Et klarere argument for å ha separate redaksjoner for web og papir (eller for å generere papiravisen ut fra nettavisen) skal man lete etter.

Og jeg som brukte Aftenposten som bakgrunn for egne meninger i denne saken…

Oppdatering: Fant en reportasje i Aftenposten søndag kl. 1101 – men den sto ikke på forsiden da jeg gikk inn kl. 2100 amerikansk tid søndag (0200 mandag natt). Så problemet var heller at den ikke lå på førstesiden da jeg gikk inn… Mea culpa, med andre ord. Neste gang skal jeg bruke en søkemotor.

Hallo, forlagsbransjen – noen som følger med her?

Postet den av

Les Kevin Kellys begrunnelse av hvorfor det nå er på tide å få seg en Kindle, og hva som er hele poenget med den:

image I have discovered the real reason why you want one. It is because you think of books that you want to read while you are reading other books. On the Kindle you have the unique ability to buy the book right then and there, while you are thinking about it, and it appears on the device moments later all via a free cellphone link they call Whispernet. This feature is one of the least discussed, and to me most useful parts of owning a Kindle, especially compared to the other readers out there. It is because of this feature that I am now reading more than ever.

Lavere transaksjonskostnader fører til flere transaksjoner, om enn til lavere priser. Mer tekst, mer lesing, mer tilgang. Mindre marginer men større volum. Tilgjengelig for den som kommer seg inn i markedet tidlig. Med andre ord, Amazon er i ferd med å gjøre for bokmarkedet hva Apple gjorde for musikkmarkedet, og akkurat som for platebransjen er forlagbransjen i ferd med å grave sin egen grav gjennom sin manglende forståelse av disruptive innovasjoner.

Akk ja. Men det er kanskje ikke kulturelt nok å lese på skjerm. På den annen side kan man jo ta med seg den årlige norske bokproduksjonen på fire Kindle’r til et visst hageselskap…..

NRKBeta i Polyteknisk Forening

Postet den av

Her er et møte jeg gjerne anbefaler. PFIT har tidligere hatt Eirik Solheim på paneldebatt der NRKBeta kom opp, som en viktig del av (etter mitt skjønn, den viktigste delen) av NRKs satsing på fremtidige distribusjonsformer:

NRKbeta.no – en sandkasse for nye medier
12. mars 2009 19:00 – 21:00 – HÅNDVERKEREN

Hva er konsekvensen av den ”sosialiserte web” – web 2.0. Hvordan påvirker det kreatørene og brukerne av media i Norge.

Hovedinnlegg ved Øyvind Solstad, nrkbeta

Fulgt opp med et panel av skeptikere og entusiaster!

I panelet bl.a. Lars Georg Teigen, Second Brain, og Ragnhild Kristine Olsen, BI.

Møteledere: Jørn Jøntvedt og Birgit H. Jevnaker.

Påmelding på PFs webside.

Sprøytvarsleren: En farlig dag

Postet den av

Martin Ystenes har en enkel og svært troverdig forklaring på hvorfor 1. mars er den verste trafikkdagen i året. Og vi har nok et bevis på at Sprøytvarsleren er et samfunnstjenlig tiltak som i tillegg har underholdningsverdi…

Her skjer det ikke stort, gitt…

Postet den av

Det har vært stille her i det siste – årsaken er at jeg er enten i USA eller, akkurat nå, i Kina, med masse jobbing og svært mye skriving. På engelsk. Noe av det finner du over på Applied Abstractions, min engelske blogg.

Saken er at når man hele tiden snakker engelsk og skriver engelsk, blir det en liten overgang å skrive på norsk igjen. Men det jevner seg nok ut når jeg er hjemme igjen.

Carl Størmer om ebøker på Blå

Postet den av

image Carl Størmer blogger om sine erfaringer med Amazon Kindle (ny versjon her) og skal være med på en diskusjon på Blå den 17. februar kl. 1900. Jeg kan dessverre ikke komme (ble ringt opp) men vil anbefale arrangementet. Som fremgår av Carls innlegg er de to tingene som gjør at elektroniske lesebrett går fra nerdemateriale til praktisk bruk i ferd med å skje: For det første er det nok folk som har dem til at nettverkseksternaliteter begynner å gjøre seg gjeldende. For det andre er det nok komplementære innovasjoner – bøker tilgjengelig elektronisk, forretningsmodeller tilpasset teknologien – til at man kan bruke ting i praksis. Legg merke til at han betaler 85 kr/måneden for noe som er gratis tilgjengelig på Internett.

Jeg kan ikke lenger si at forlagene ikke har skjønt noenting – det har de, akkurat som bokhandlene. Problemet er at de ikke vet hva de skal gjøre – eller rettere sagt, de er ikke villige til å gjøre det de burde gjøre. Så de sitter der som en kanin fanget i lyset fra en bil, og leter etter unnskyldninger for å løpe til myndighetene for å søke beskyttelse mot den slemme teknologien. Heldigvis begynner mange å ta til motmæle, både fra en politisk, konkurransemessig synsvinkel og fra innsiden av bransjen. Problemet er at de som tar til motmæle ikke er de som inviterer Giske på hagefest…

Skal bli artig å se debattene fremover. Som jeg sier i lystig lag: Det er bra at Gyldendal har bygget nytt, fint hovedkvarter, for da har de noe å selge når det er tid for å kutte kostnader.

Oppdatering 17. februar: Julie har tatt notater – for meg høres dette ut akkurat som før. Intet er nytt under solen, bokbransjen kommer til å lansere et felles, klønete og dyrt system, antakelig i løpet av året, antakelig med DRM og altfor høye priser (satt for å ikke spise inn i papirmarkedet.) Deretter kommer noen andre til å tjene pengene – sannsynligvis Bokklubbene, som kan kontrahere direkte med forfatterne og som skjønner abbonementsordninger. Akkja. Om ikke nå noen ser lyset og begynner å konkurrere.

Akademisk publisering i krise

Postet den av

For en gangs skyld er jeg enig med Petter Gottschalk: Det akademiske publiseringssystemet er i krise. Selv jobber jeg med teknologi, og ser jo at jeg får mye bedre uttelling, rent faglig, av å holde presentasjoner på konferanser eller skrive ting på bloggen min enn ved å prøve å spille ting inn mot akademiske journaler. På teknologikonferanser som FASTForward2009 får man ikke spørsmål om hvilke artikler man har skrevet, men om man har en blogg der den man snakker med kan finne mer materiale. En 2-4 års tid for å publisere et nytt rammeverk er rett og slett så tregt at det bare ikke går hvis man skal ha noen som helst relevans til hva som faktisk foregår der ute.

Nå er det forskjell på fagfelt – og de beste tidsskriftene har en beinhard og grundig prosess for å sikre kvalitet på artiklene. Der kan man jo tenke seg at det holder med en digitalisering og delvis automatisering av selve publiseringsprosessen, for eksempel ved at man helt slutter med å publisere ting på papir og i stedet legger det åpent ut. Utrolig nok kan selve sette- og trykkeprosessen ta over et år etter at artikkelen er akseptert. For andre akademiske tidsskrifter og mer dagsaktuelt stoff tror jeg man må gå mot en situasjon der forskere legger ting ut, og man får en post-publiseringsvurdering ved hjelp av de samme mekanismene som idag brukes til blogging – sosial bookmarking, vurdering, og kommentarer.

Ting må i alle fall endres – hvis ikke ender store deler av akademia opp med en situasjon der små klikker av forskere sitter og bedriver en form for gjensidig (og langsom) mental masturbasjon. Og det blir det lite resultater av.

Engelsk som undervisningsspråk

Postet den av

I følge en undersøkelse gir engelsk som undervisningsspråk mer kjedelig undervisning. Mye småprat, vitser og illustrerende historier forsvinner fordi lærerne ikke er flinke nok i språket og derfor må konsentrere seg om innholdet.

Jeg tror nok dette stemmer, men jeg mener likevel at engelsk bør være det foretrukne undervisningsspråket – i alle fall i høyere utdanning – av samme årsak som latin var undervisningsspråket under renessansen. Forskning og kunnskap fremkommer gjennom en internasjonal prosess – og skal man kunne tilegne seg kunnskaper der, må man gjøre det på det språket som er lingua franca. Dette er noe nordmenn kan – akkurat nå sitter jeg på en teknologikonferanse i Las Vegas, og norske og nordiske foredragsholdere her snakker nesten like bra engelsk som amerikanerne og ligger ikke noe etter hva gjelder vitsefortelling eller rask og levende diskusjon.

Rent praktisk har man som foreleser stor nytte av å bruke engelsk som undervisningsspråk i høyere utdanning. Siden jeg underviser på engelsk, får jeg utenlandske studenter inn i mine kurs – studenter med en annen erfaringsbakgrunn som beriker diskusjonen for de andre studentene og meg. Dessuten kan jeg, fordi jeg snakker engelsk flytende, undervise i Kina og Frankrike og India og USA – både for akademiske institusjoner og private firma. Der lærer jeg ting som jeg kan ta med meg inn i undervisningen i Norge, skaffer meg bedriftseksempler og tvinges til å levere undervisning med en høyere kvalitet enn hva som forventes i Norge (der vi ikke er særlig kravstore.) Hadde jeg ikke snakket engelsk flytende, hadde den opplevelsen vært stengt for meg.

(I parentes bemerket – jeg tror ikke problemet ligger hos studentene. De jeg har vært i kontakt med snakker stort sett glimrende engelsk, kan uttrykke seg i forsamlinger, og har ikke noe problem med å fortelle historier. Tvert i mot.)

Hva skal man så gjøre? Løsningen ligger i alle fall ikke i å gå tilbake til norsk som undervisningsspråk. Jeg har mye større tro på å både drive opplæring i og belønne god undervisning – på engelsk. Skal man være en høyere undervisningsinstitusjon, bør faktisk det meste av den interne kommunikasjonen foregå på engelsk. Det er mye lettere enn å sende ut meldinger på norsk, og så måtte ta jobben med å skrive en oversettelse (som alltid er for kort og ofte glemmes) slik at gjesteprofessorer og andre som ikke snakker verdensspråket norsk skal kunne delta i diskusjonen.

Hvordan blir man god i engelsk? Øvelse er svært viktig -  man må snakke nok engelsk til at man slutter å oversette det man sier og i stedet snakker direkte. Da jeg flyttet til USA snakket jeg flytende engelsk – men det tok meg to år før jeg fullt ut kunne være med i en skikkelig kjapp diskusjon med mine kolleger fordi jeg brukte for lang tid både til å finne de riktige ordene og til å komme inn i samtalen. Mine barn lærte seg engelsk på 4-6 måneder og snakker nå flytende og elegant. Hvorfor i all verden skal ikke vi voksne klare å gjøre det samme?

Like viktig som øvelse er innstilling, og her er det nok problemet ligger. Hvor mange forelesere tar opp sine egne forelesninger og hører på dem etterpå? Hvor mange forelesere får en kollega til å sitte inn på sine forelesninger for å komme med tips om hvordan de kan gjøres bedre? Hvor mange finner ut hvem av sine kolleger er flink til og forelese og går på deres forelesninger for å lære teknikk? Ikke mange, og årsaken ligger i at det finnes en ikke-uttalt forestilling om at hvis du er flink til å forelese, så er du ikke flink til å forske. I virkeligheten er det ikke helt slik – man får mye igjen, om ikke offisielt, for å være flink til å forelese, men det er ikke en dimensjon med prioritet. (BI er muligens noe mer fokusert på undervisning enn universitetene, men vi kan bli mye flinkere.)

Så svaret på dårlig undervisning på engelsk er mer engelsk, og mer fokus på undervisning. Kan man kanskje håpe på at noen som leverer elendige forelesninger får fyken, og at noen som leverer glimrende undervisning får belønning for det? Jeg er sikker på at undervisningskvalitet blir et svært viktig konkurranseelement innenfor høyere utdanning fremover, og den kommer til å foregå på engelsk.

So get good at it. Start practicing now. Find out who your good colleagues are, attend their classes, and learn from them. Tape yourself and improve your pronunciation. Try telling a few jokes. The students will appreciate it. Trust me.

(Og forøvrig henviser jeg til denne boken.)