Carl Størmer blogger om sine erfaringer med Amazon Kindle (ny versjon her) og skal være med på en diskusjon på Blå den 17. februar kl. 1900. Jeg kan dessverre ikke komme (ble ringt opp) men vil anbefale arrangementet. Som fremgår av Carls innlegg er de to tingene som gjør at elektroniske lesebrett går fra nerdemateriale til praktisk bruk i ferd med å skje: For det første er det nok folk som har dem til at nettverkseksternaliteter begynner å gjøre seg gjeldende. For det andre er det nok komplementære innovasjoner – bøker tilgjengelig elektronisk, forretningsmodeller tilpasset teknologien – til at man kan bruke ting i praksis. Legg merke til at han betaler 85 kr/måneden for noe som er gratis tilgjengelig på Internett.

Jeg kan ikke lenger si at forlagene ikke har skjønt noenting – det har de, akkurat som bokhandlene. Problemet er at de ikke vet hva de skal gjøre – eller rettere sagt, de er ikke villige til å gjøre det de burde gjøre. Så de sitter der som en kanin fanget i lyset fra en bil, og leter etter unnskyldninger for å løpe til myndighetene for å søke beskyttelse mot den slemme teknologien. Heldigvis begynner mange å ta til motmæle, både fra en politisk, konkurransemessig synsvinkel og fra innsiden av bransjen. Problemet er at de som tar til motmæle ikke er de som inviterer Giske på hagefest…

Skal bli artig å se debattene fremover. Som jeg sier i lystig lag: Det er bra at Gyldendal har bygget nytt, fint hovedkvarter, for da har de noe å selge når det er tid for å kutte kostnader.

Oppdatering 17. februar: Julie har tatt notater – for meg høres dette ut akkurat som før. Intet er nytt under solen, bokbransjen kommer til å lansere et felles, klønete og dyrt system, antakelig i løpet av året, antakelig med DRM og altfor høye priser (satt for å ikke spise inn i papirmarkedet.) Deretter kommer noen andre til å tjene pengene – sannsynligvis Bokklubbene, som kan kontrahere direkte med forfatterne og som skjønner abbonementsordninger. Akkja. Om ikke nå noen ser lyset og begynner å konkurrere.