Leser i Aftenposten at det skal brukes flere milliarder på nye skolebøker som et resultat av Kristin Clemets hardt tiltrengte opprydding av skolen.
Jeg har ikke noe imot at elevene får nye skolebøker, men her har man virkelig sjansen til å endre på endel læringsmodeller ved at man lager bøkene elektronisk og skriver dem ut etter behov. Så kan bøkene holde løpende oppdatert (for skiftet ut blir de ikke før det blir riktig ille igjen) og foreldre, kommuner og i siste instans staten kan i stedet bruke pengene på informasjonsteknologi. I det lange løp blir prisen lavere og kunnskapsbasen dynamisk.
Kan vi kanskje håpe på en forfattermodell etter Wiki-typen?
Forfatterarkiv: Espen
Odds kaffe
Odds Mat- og Vinhus er en restaurant i Hammerfest der jeg tilbragte 3 timer tirsdag kveld – halvannen time med å spise og prate og resten med å vente på regning eller servering.
Men i alle fall….Odds serverer «Odds Kaffe», en spektakulær dessertdrink som jeg fikk oppskriften på:
Man tager et vinglass, skjenker en skvett 60% sprit og sukkerlake i det, og varmer innholdet over et gassbluss (husk å dreie glasset hele tiden) inntil det tar fyr. Deretter drysser man kanel i det brennende glasset (kanelen tar fyr og lager et gnistregn). Ilden slukkes og man fyller i en blanding med 50/50 Kahlua og akkevit til glasset er halvfullt. Deretter en skvett kaffe til glasset er 3/4 fullt, så litt vispet krem, deretter varmer man i en liten kjele (på det samme gassblusset) en skvett 60% og sukkerlake, inntil den tar fyr, hvorpå man heller den (med en lang, brennende stråle) over kremen.
Smaken? En slags blanding av Irish coffee og risengrynsgrøt, men her betaler man klart mest for forestillingen. Virkelig noe å teste ut med gassgrillen en sommerkveld, helst ute i august når det mørkner litt.
Snehvitutbyggingen – hva skjer?
Notater fra presentasjon av Sverre Kojedal: Industrikoordinator og informasjonssjef for Snehvit, Statoil
Et av de største prosjekter offshore i Norge, bygges mange steder i Europa, stort puslespill. Mange forventninger til prosjektet – det løser ikke alle Finnmarks utfordringer, men vil være et nytt solid bein å stå på i mange år fremover. Hammerfest har fått tilbake optimismen, som et av de få stedene i Finnmark idag. Snehvit er det første LNG-anlegg i Europa, og representerer derfor ny kompetanse for Statoil. Det er også den første petroleumsutbyggingen i Barentshavet (man har riktignok leteboret siden 1980, boret 61 letebrønner, men nå er det første gang man bygger infrastruktur), og den første gangen man selger på det amerikanske markedet.
Opprinnelig var det planlagt å bygge store platformer ute i havet – en investeringsramme på 43 mrd. 1983-kroner. Teknologiutviklingen har gjort at platformene har forsvunnet og at ilandføringsanlegget er redusert med 75%, fra 2000 mål til 500 mål. Så investeringsrammen er 45mrd 2003-kroner, som er 50% av det opprinnelige anslaget. I stedet bygger man 21 undervannsbrønner, 143 km rørtransport inn til land. Denne forskningen startet op 1970-tallet ved SINTEF i Trondheim. Rørene er «overtrålbare», så de påvirker ikke fiskingen. Også CO2 retur-rør, samt et rør for frostvæske (MEG) for å hindre at rørene fryser, en kontrollkabel med digital trafikk, hydraulikkvæske etc.
Dimensjonene er enorme – hovedrøret er 70 tommer tykt og 14km langt og blir liggende på havbunnen, mindre rør skal graves ned. Blir gravet opp med en kraftig trykkspyler, deretter dumpes grus over fra et stort skip. Rørene legges på ca 300 meters dyp.
LNG må kjøles ned til -163oC, som gjøres på land (på Melkøya). Nedkjølingen skjer i flere faser, ned til -50 først (for utvinning av propan og bhutan), deretter til -100, deretter til -163. Nedkjølingen krever like mye strøm som hele forbruket i Norge, 1.5TWh, taes ut med 5 store gassturbiner drevet av den gassen man tar inn.
Utbyggingen av Melkøya har pågått et år, etter arkeologiske utgravinger, sprengning og utbygging av brakkeleir for 1300 personer, neste fase er mottak og innstallasjon av produksjonsmoduler. Hovedmodulen monteres i Ferrol og Cadiz, settes på en kjempelekter og kommer til Hammerfest sommeren 2005. Vekten er 35000 tonn, den «dokkes» inn på øya. Delene kommer fra hele verden. 63 meter høyt kjøletårn bygges i Tyskland og Nederland, bygges stående på lekter. 4 skip med 45000 kubikkmeter gass, hver båt kan lagre like mye energi som Finnmark forbruker på et år.
Sysselsetting: Ca. 1300 personer jobber der nå, totalt har 5590 mennesker jobbet der så langt. hva gjelder leveranser: Forventet 38% utenlands, men det havner antakelig på 50%. Nordnorske bedrifter har levert 1.8mrd, forventet var 600m. I driftsfasen, som vil vare fra 2006 og i 25-30 år, investere ca. en halv mrd. i året, 400-500 årsverk, inkludert ringvirkninger. Interessante fremtidsutsikter – leting i Øst-Finnmark, og det er store gassfelter på russisk side som er vanskelige å bygge ut, men teknologien kommer.
(Etter foredraget var det omvisning i buss på anlegget – imponerende størrelse og et nokså værhardt område. Den kommentaren som huskes best, var referansen til okkupasjonstiden som «den germanske jernalderen»).
Hammerfest: Ren energi
Interessant foredrag fra Bjørn Bjørgve, leder i Hammerfest Næringshage, som fortalte om hvordan Hammerfest har utviklet seg i de senere årene. Denne institusjonen har vært i virksomhet siden september 2000, finansiert av SIVA og noen andre offentlige aktører, og har nå blitt et senter med ca. 25 bedrifter, de fleste rundt fellesområdet «ren energi», som Hammerfest spesialiserer seg på.
Noen notater fra foredraget:
- lite har skjedd i Hammerfest inntil de siste 3 årene, men med Snehvit-utbyggingen har en masse ting skutt fart – også ting som var igang før Snehvit
- Polarbase: en base for virksomhet i Barentshavet lokalisert utenfor Hammerfest, 400 ansatte, ca 100 innen offshore
- Melkøya: Ny virksomhet rundt Hammerfest LNG, ilandføring av LNG fra Snehvit. Et viktig reultat av denne utbyggingen er at lokale leverandører av ulike tjenester har fått mye tøffere kvalitetskrav å forholde seg til, de har blitt dyktigere (eller har forsvunnet), kan konkurrere på flere plan, og eksisterende kunder kan få den samme kvaliteten
- Eksport av LNG med skip: Det skal komme en 1 LNG-tanker for å fylle opp hver 5. dag, 4 slike skip i drift, faste ruter, hjemmehavn Hammerfest, destinasjonene er Portugal, Biskayabukta, og to skip til østkysten av USA. Mye av drift og leveranser til dette kommer til å legges til Hammerfest
- Et gasskraftverk planlagt, verdens første som er renset for CO2 (returnerer CO2 tilbake til gassfeltet), produserer 750GWh strøm, 1000GWh varme. Hvis testing og piloter (2007) fungerer, vil dette skje en gang etter 2010. Kan bare plasseres i Hammerfest, siden det der er rørledning, returmulighet, og eksport via skip
- Kvalsund: Tidevannsmølle for produksjon av strøm, i regi av Hammerfest Energi, styres og overvåkes fra land, mange sensorpunkter og avansert informasjonsteknologi, videre kommersialisering i regi av Statoil og ABB
- Havøygavlen Vindpark: Vindmøller, første i Nord-Norge, driftsmiljøet i Hammerfest Næringshage, (det er totalt 21 vindmølleprosjekter i Finnmark, dette er et av de største)
- Sørøya: Kraftstasjon, liten, 1MW, bruker vannkraft, kommer til å bruke en liten gassturbin, kjølevannet brukes til et smoltanlegg. Viktig fordi det er en teknologi som er salgbar mange steder i landet, hvor det er behov for små kraftverk.
- På tegnebrettet: Opplevelsessenter rundt kraftproduksjon (Hammerfest hadde elektrisk gatebelysning som første by i Nord-Europa, etter Paris). Hensikten er å profilere Hammerfest som et internasjonalt senter for ren energi.
- samtidig: etablere Hammerfest som et industrielt knutepunkt for utvikling av Barentshavet
- Et følgeprosjekt: Etablere Tekno-besøksturer for folk som er interessert i teknologien, kombinere incentive, kunnskaps- og basalt reiseliv
- arkitektkonkurranse om å lage et nytt sentrum nettopp avsluttet
Bjørgve avsluttet med å si at han ønsket at på samme måte som vi tenker film når vi hører Hollywood eller olje når vi hører Stavanger, skal vi tenke «ren energi» når vi hører Hammerfest.
Kollektivtrafikal regnekunst
Kollektivtransport er bra, det er alle enige om (det er derfor ingen tar bilen til jobben i Oslo….). Men hvor bra? Jeg satt forleden og ventet en halv time på bussen, og fikk se en plakat med signaturen «Kollektivtrafikk for et bedre miljø», med følgende tekst:
Et T-banespor med en samlet bredde på 5 meter kan transportere samme antall mennesker som det bilen krever 16 kjørefelt med en samle (sic) bredde på 55 meter for å klare.
Kan dette stemme? La meg se…. en bil tar 5 passasjerer inklusive sjåføren, opptar ca. 4 meter kjørebane i bredden og 5 i lengden. Det er en person pr. 4 kvadratmeter. En T-banevogn opptar 5 meter i bredden og kan kanskje ta 20 personer på 5 meter lengde (i hvert fall hvis alle skal sitte). Det blir altså 1 person pr. 1,25 kvadratmeter. T-banen tar altså litt mer enn 3 ganger så mange pr. kvadratmeter som bilen, så lenge alle står stille.
Men det er når den står stille. Hvordan blir det under fart? For både biler og T-baner er det nemlig slik at jo fortere det går, jo lengre må avstanden bli mellom hver transporterende enhet. Her er jeg ute på tynnere grunn, og et regnestykke måtte blitt fullt av antakelser, men det er liten grunn til at T-banen klarer å pakke flere mennesker inn pr. meter kjørebane enn bilene hvis man tar i betraktning ting som sikkerhetsavstand og den tid det tar å slippe folk av og på på stasjonen. (se forøvrig denne artikkelen av Peter Cochrane, som sier det samme i en sammenligning mellom biler og tog).
Så plakaten viser intet annet enn at på en T-bane står folk mer pakket sammen enn i en bil, noe de fleste vet. Det betyr ikke at hverken reisekvaliteten eller kvantiteten passasjerer som faktisk kommer seg gjennom systemet er bedre eller mer samfunnsøkonomisk, i hvert fall ikke i det forhold plakaten sier. Og bilen slipper man å vente på. Den venter man i…..
Gardermoen blues
Jeg flyr nesten bare utenlands, og har da som fast rutine å dra til Gardermoen litt tidlig, sette meg på SAS’ Eurobonus-lounge, der det finnes Internett-tilkobling, skrivebord og god kaffe, og jobbe. I dag skulle jeg til Hammerfest, og gjorde det samme. Og hadde glemt at det ikke finnes noen lounge på innenlandsrutene.
Dermed er man henvist til å finne seg plass på en kafé, så her sitter jeg, på et deprimerende hull av en veikro rett innenfor sikkerhetskontrollen. Her finnes ikke Internett-tilkobling (derimot en stikkontakt, gjemt bak en blomsteroppsats), og stolene er så lave at jeg føler meg som en femåring med nesa så vidt over bordkanten. Bordene er ikke ryddet, gulvet er møkkete og stolene støvete.
Men det verste er maten: Kaffen, som man må lage ved å trykke på en automat (inkludert cappucino som man altså skal stå der og lage selv), koster 23 kroner og smaker lunkent oppvaskvann. En lefse til femten kroner ser ut, for å sitere Tre i Norge ved to av dem, som avispapir, men smaker ikke fullt så godt.
Hva i all verden har innenriksreisende gjort for å fortjene så elendig service og å måtte oppholde seg i så bedritne omgivelser? Riktignok er det skarp konkurranse mellom flyselskapene, men kafeene er ikke drevet av SAS/Braathens og god kaffe koster faktisk ikke noe mer å produsere enn lunket skvip. Og hvor i all verden er Helserådet når man trenger dem?
Gardermoen er et lugubert bevis på at vi nordmenn kan lage arkitektonisk spenstige bygg som vi ikke klarer å vedlikeholde (og det hjelper jo ikke at de ikke er bygget for å kunne vedlikeholdes – som da man valgte lysegule setetrekk til benkene i den internasjonale delen). Ifølge noen montre litt lenger den i hallen her, er Gardermoen ment å være et «utstillingsvindu for norsk arkitektur», men jeg synes det heller er et utstillingsvindu for manglende norsk renslighet. Lyst treverk, kunst, glassvegger og synlige aluminiumsstrukturer er lekkert så lenge man vasker og støvsuger, men nå ser Gardermoen mer og mer ut som bussterminalen i Oslo. På tide å bytte ut designerkafeene her med noen kebabselgere – interiøret blir ikke bedre men maten ville i alle fall smake.
Vel, jeg skal videre til Hammerfest for å holde kurs på Hurtigruta. Værmeldingen lyder på stiv kuling og sluddbyger. Jeg gleder meg – på en båt må man da i det minste kunne lage skikkelig kaffe. Så får det heller bølge litt.
Lidl’ig bra med konkurranse
Det er festlig å lese om de store dagligvarekjedene som nå optimaliserer sin logistikk for å møte forventet konkurranse fra Lidl. I vår langstrakte land måtte det altså en trussel om billig øl og matvarer til for at man skulle gjøre noe så opplagt som å slutte å parallell-kjøre lastebiler med kaffe og doruller…. For ikke å snakke om det samfunnsøkonomiske vanvidd det er at tusenvis står i kø til Svinesund med privatbilen fordi varene er billigere over grensen.
Intet er som litt konkurranse for å få fart på tingene. Her forleden fikk jeg en brosjyre i postkassen fra et malerfirma, som fortalte om sine lave priser (som de til og med oppga i brosjyren). Jeg ba om et anbud om maling innvendig i mitt hus for et år siden, og fikk et pristilbud som nærmest var fantasipreget. Nå er prisene lavere og synlige. Kan dette ha noe å gjøre med mengden lapper i postkassen fra polske studenter å gjøre, tro? Enn si importen av polske bygningsarbeidere?
Neste steg: Ta knekken på jerngrepet håndverkere har på salg av elektriske og VVS-komponenter – for eksempel ved å tvinge frem en offentliggjøring av innkjøpspriser eller ved å forby nekting av oppdrag medmindre man også har salget av det som skal innstalleres. Jeg gleder meg.
Blogspammere og andre miljøsvin
Jeg får stadig mer blogspam på mine to blogger, så nå har jeg innstallert MT-Blacklist og får håpe det hjelper. Litt trist at man ikke skal kunne snakke sammen uten å måtte holde en masse filtreringsmekanismer igang – kanskje kommunikasjon ikke er gratis likevel, selv om jeg tror det er viktig at man oppfører seg som om den er det.
MT-Blacklist burde i hvert fall i utgangspunktet være effektiv, i hvert fall sålenge volumet holdes nede – men hvis antallet går fra 2-3 blogspam pr. dag til 3-400, blir man vel nødt til å stenge kommentarfeltene – og dermed er man henvist til å kommunisere via trackbacks, hvilket vil si at kun folk med egne blogger kan delta. Eller man kan bruke email – og da forsvinner muligheten for en åpen samtale.
Spammere – inkludert norske amatører av typen Multicontesta er som miljøsvin: De dekker seg bak friheten til å kommunisere (i Norge til alle som har eget firma, hvilket har gjort at mange små firma har sluttet med å ha en fax fordi mesteparten av trafikken er tilbud om oppføring i kataloger eller utstillingsmateriale) og ødelegger dermed et fellesgode for egen, kortsiktig vinning.
Et problem med internettregulering i Norge idag er at ansvaret er fragmentert – så la meg få fragmentere enda mer og lansere Miljøverndepartementet som regulator av spam. For dette er forsøpling av felles område, og bør behandles som sådant. Dessuten har Børge Brende vist seg både handlekraftig, målorientert og med evne til internasjonalt samarbeid, noe som trengs.
Nok «ranting», på tide med litt produktivt arbeid – får prøve å ikke la min irritasjon gå ut over mine studenters eksamenskarakterer…..
Hyggelig melding på en fredag
BIs forskningspris i år gikk til Heinrich Greve, for sine mange og sterke forskningsbidrag de senere år. (I tillegg til mange andre gode kvalifikasjoner, har han kontor rett ved siden av meg.)
Heinrich kvitterte med en forelesning om utviklingen innen hans spesialfelt – hvordan organisasjoner lærer – og demonstrerte en dedikasjon til dybde og oversikt av bredde som var imponerende.
Gratulerer!
Juksemaker pipelort
En student ved University of Kent saksøker skolen fordi den tok ham for juks før etter tre år. (via Techdirt).
Jeg har hørt mange mange tåpelige unnskyldninger for juks, men denne tar kaken…. Personlig synes jeg universitetet gjorde det eneste riktige – og hvorvidt vedkommende får en jobb etterpå eller ikke er faktisk ikke universitetets problem.
Det var dette med tilbud og etterspørsel, da….
Dagens lille økonomiøvelse: Ta følgende to utsagn:
Nedgangen i søknader til ingeniørstudier fortsetter tilbakegangen med fem prosent færre søkere i år.
og
og diskuter – kan det være en sammenheng her tro?
Hvordan man IKKE skal bruke IT i undervisning
Det ser ut til at endel skoler forsøker, i produktivitetens navn, å bruke datamaskiner til å rette skolestiler (via MIT Tech Review), som må være noe bortimot verdensrekord i misforstått teknologibruk. Riktignok har datamaskiner den vidunderlige egenskap at tilbakemeldinger er depersonifisert og dermed noe elevene kan forholde seg til uten å tro at de bare har en ekkel lærer – men det får være grenser for naivisme i hvor man tror man kan bruke teknologi, selv for meg.
Min læresetning har alltid vært at teknologi innen undervisning skal kun brukes dersom den gjør studentens opplevelse bedre eller lærerens arbeidsdag lettere – og at administrativ kostnadsinnsparing er et ypperlig resultat men en svært lite motiverende målsetning. Og her ser man resultatet hvis man bare fokuserer på kostnadene…..
Et ord til vi kanskje trenger….
Etter PFITs møte i går ble det en liten diskusjon rundt betalte klikk – dvs. at det endel steder i verden sitter folk og klikker på ulike lenker for å få opp antallet hits og dermed øke inntekten for de som får betalt for denslags. Spørsmålet var – hva slags yrkestittel har en slik person, som klikker for penger?
Mitt forslag er klikkør, utledet av «klakkør», som er en person som klapper og ler for å få opp stemningen i en teatersal.
Og dermed er det bare å vente på Språkrådet……
Notater fra PFIT møte
Noen notater fra Petter Meroks foredrag (Jorunn har blogget dette allerede og Håkon og Eirik la til noen kommentarer for egen del, så jeg legger bare ut notatene jeg tok etterhvert):
Effekt av spam
- er nå 55% av all mail sendt, øker 18% hver måned – og kveler båndbredden
- koster amerikanske firma $10b hvert år (beregnet 1 årsverk pr. 100 ansatte hvis hver bruker 5 minuter per dag.)
- epost blir stadig mer «offisiell» – men folk stoler mindre på den og bruker den mindre
- nesten halvparten av epost i Norge søppel (ifølge et dansk spam-filter firma
Spammere får tak i epost-adressen din (hvis du åpner et bilde eller lignende, slik at adressen din verifiseres, så 10-100 dobles verdien av din epostadresse). Spammere tjener godt – opptil $250000 per år, for 15-20 timers arbeidsinnsats i uken. (Jeg er litt usikker på dette – noen få spammere kan nok tjene dette, særlig de som opererer i stor stil i Asia, men mange er nok adskillig mer marginale).
Innovasjoner innen spamming:
- phishing – falske mails og websider
- virusdistribusjon – som tar over maskinen din for å sende mer spam
- polymorphic spam – endres hele tiden for å komme gjennom spamfiltre
- grafisk spam – teksten sendt som bilde (hele søppelposten er et bilde, vanskelig å filtrere, og kan inneholde verifiseringskode)
- mobil og IM spam vokser (for ikke å snakke om blogspam)
MS bruker 6,8mrd dollar til forskning og utvikling, satte igang et anti-spam teknologiteam i mars 2003. Intensjonen er å gjennomrette tilliten til epost som verktøy. For å få gjort det, må man angripe på flere fronter: Regulativt, etterforskning og gjennomføring av lovene, bransjeløsninger, økonomi og teknologi.
Microsoft har satt opp $200m belønning for spam- og virusaktører, går primært etter forbrukersvindlere og store pornodistributører. Jobber også sammen med andre store aktører, som AOL, for å få lukket åpne mail relays og få endret emailstandarder slik at senderen blir mer sporbar.
God diskusjon om filtre og regulering (av ISPer på samme måte som tidligere teleselskaper). Jeg kan bare slutte meg til Håkons kommentarer om behovet for mer ISP-basert filtrering, forøvrig slik Microsoft ser ut til å gjøre med Hotmail.
PFIT om søplepost
Herved en liten påminnelse om neste møte i Polyteknisk Forenings IT-gruppe, mandag 24 mai kl. 1700 i Håndverkerens møtelokaler i Rosenkranz gt. 7:
Kampen mot søppelpost, en diskusjon ledet av Petter Merok fra Microsoft Norge. Petter Merok er ansvarlig for Microsofts samarbeid med akademiske miljøer i Norge. Søppelpost – spam – er et stort problem, faktisk en mulig trussel mot e-post som verktøy. Petter vil presentere litt om hva Microsoft forsøker å gjøre med dette problemet, og invitere til en debatt om hva bransjen – og brukerne – kan og bør gjøre.
Hjertelig velkommen!
Etymologigoogling
Håkon Styri har notert seg mitt nye ord solidaritetsblogging – og han bruker Google som sannhetsvitne, og regner med at ordet er nytt siden kun Jorunn i Andedammen og jeg har brukt det. Her forleden laget jeg enda et nytt ord – vertikalurbanisme – og etter et søk på Google finner jeg kun to referanser, nemlig min notis og en artikkel i Aftenposten (hvor ordet ikke forekommer) som jeg hadde linket til.
Google er greit – og brukes kanskje litt for mye, også av amerikanske dommere (via Techdirt) – men spørsmålet er jo hva man skal kalle den aktiviteten som Håkon her bedriver, nemlig å søke i Google etter tidligere bruk av ord. Jeg har tidligere hørt om folk som bruker Google som stavekontroll (tast inn de to alternativene av et ord og se hvilke som har flest treff) og vi har selvfølgelig Googlewhacking som allerede tradisjonsrik nerdesport (og der trodde jeg at jeg hadde laget et ord til helt til jeg søkte på Google og fant denne siden).
Så jeg foreslår enten kildegoogling eller etymologigoogling – og så får vi se hvor lenge det tar før «googling» (antagelig stavet «gugling») kommer inn i norskpensumet…..
Riv en høyblokk idag
Aksjon Stoppblokk – som naturlig nok har noe å feire nå når Byrådet vil ha slutt på Byplankontorets misforståtte vertikalurbanisme – har kommet opp med en original ide for å få igjen Oslos særpreg: Spør folk hvilket bygg de vil rive først. Jeg kunne ikke dy meg, måtte velge to (Postgirobygget og Vika-senteret) men det er nok av andre kandidater. Send en rivesøknad du også!
Trusler fra en spammer
Anderja viser til at Jarle Bergersen har blitt truet av det ikke altfor seriøse firmaet Mosaikk-gruppen AS, da han har klaget over å bli spammet av dem.
Og det er jo ingen grunn til ikke å blogge slik oppførsel. Solidaritetsblogging, med andre ord. Vi har jo hittil vært forskånet fra altfor mye spam i Norge, sannsynligvis pga. synlighet. Nå ser det ut som om noen kommer til å importere den praksisen også. Akkja.
Oppdatering 19. mai: Ser ut til at at situasjonen er avklart…..godt at noen tar til vettet.
Skype
Innstallerte Skype i går, utrolig teknologi. Hadde en samtale med en kollega, bare med min Toshiba T3500s lille høytaler og mikrofon – lyden var som en vanlig høyttalende telefon. Installerte også på min kones maskin, og fant at ringetiden – dvs. tiden fra man trykker «Call» til det ringer i den andre maskinen – er om mulig enda kortere enn med en vanlig telefon.
Ikke rart Mike Powell, formann i FCC, nylig sa (fra Werblog) «If you’re a big incumbent and you’ve sort of enjoyed a competitive advantage . . . you, in my opinion, ought to be terrified.»
Jeg vet Telenor tenker endel på dette, Skype har 11m nedlastinger så langt, og det selges mer og mer trådløse IP-telefoner. Spennende. Min private telefonregning kommer i alle fall til gå endel ned i tiden fremover.
Øl er sære greier
For tiden selges øl billig, og diverse direktorater er ute og spesifiserer at øl skal selges med fortjeneste. Samme direktorat vil ikke spesifisere en minstepris på øl, selv om butikkene gjerne vil ha en. Fortjenesten skal i stedet stå i forhold til butikkens generelle vaner hva gjelder avanse.
Det ser ikke ut til at noen har sett hva som blir konsekvensen ville blitt av en minstepris (og antakelig det butikkjedene egentlig er ute etter med sitt lille prisstunt): Nemlig at Lidl, når dette tyske billigselskap engang ankommer Norge, da blir nødt til å selge til denne minsteprisen (og ikke billigere enn de andre, noe som ville vært i tråd med deres avansetilbøyeligheter). Dessuten går Lidl glipp av mye gratis reklame i form av sammenligninger i VG og andre kulturinstitusjoner, slik det alltid blir når man gjør et eller annet med ølpriser.
Jeg husker jeg flyttet hjem fra USA til Norge i 1996, og gikk i butikken for å kjøpe mat, deriblant øl. Rimi solgte en hendig forpakning med tre flasker i en papphylse, så den lempet jeg opp i handlekurven. Vel fremme i kassen så jeg kassamannen slå prisen for en øl ganger tre – og påpekte at det var vel en rimeligere pris siden jeg kjøpte tre stykker i en forpakning? Han så på meg som om jeg kom fra en annen planet (og det gjorde jeg vel, forsåvidt), og sa at jeg kunne vel ikke tro at det var kvantumsrabatt på øl????
Neinei… Men skål i alle fall, for den lille forskjellen. I pris.
Tversover 