Kategoriarkiv: Et kunnskapsbasert Norge

Nordmenn betaler for mye for det meste

Postet den av
2

Jeg begynner etterhvert å forstå at en av årsakene til at ting er så mye dyrere i Norge enn de fleste andre steder er at vi nordmenn ikke er særlig prissensitive – vi er antagelig svimeslått av hva ting koster i Norge og betaler villig vekk hva som helst. Her er, f.eks. noe jeg rett og slett ikke forstår – nemlig at prisen for den elektroniske utgaven av The Economist er $110 i USA, og kr 1020 i Norge, en forskjell på ca. 420 kroner, dvs. et prispåslag til nordmenn på nesten 70%:

Jeg kan akseptere en viss forskjell, siden det er høyere moms i Norge enn i USA, men dette er faktisk noe som leveres helt elektronisk, der kostnadene ved leveransen er akkurat like. Den eneste årsak til prisforskjellen jeg kan komme på er at The Economist beregner prisen for den elektroniske utgaven som en prosent av prisen på papirutgaven. Men et års papirabonnement koster henholdsvis $126.99 og NOK1085, hvilket er et prispåslag på “bare” 56%.

Gitt at elektroniske tjenester stort sett prissettes ut fra hva markedet kan bære (siden marginal produksjonskostnad er nærmest null), betyr dette altså at vi nordmenn betaler hva det skal være. Det samme ser ut til å gjelde svenskene, som får et 68% påslag for den elektroniske utgaven.

Nuvel, jeg er i USA om dagen, og har dessuten adgang aldeles gratis fra et utmerket bibliotek. Resten av dere får ha det så godt, eller skaffe et amerikansk kredittkort… Og jeg lurer på om ikke jeg har funnet en ny versjon av BigMacindeksen….

Oppdatering 28.11: Det ser ut til av vi tvert i mot får rabatt…

Norsk IT-bransje: Næring og enzym

Postet den av
3

(Dette er en oversettelse og bearbeiding av sammendraget av min rapport for Et Kunnskapsbasert Norge).

I motsetning til Norges klassiske kunnskapsnæringer – petroleum, maritim, sjømat – ser den norske IT-næringen, selv om den er stor, lønnsom og kunnskapsbasert, ikke på seg selv som en kunnskapsklynge, ei heller oppfører den seg som en. Den er svært sentralisert – med noen få unntak (Horten, Trondheim) er norsk IT-næring for det meste lokalisert i Oslo-området: Langs Akerselven, I Oslo sentrum, på Skøyen, Lysaker og Fornebu. Få norske IT-selskaper konkurrerer globalt, og de som gjør det blir stort sett kjøpt opp av multinasjonale selskaper så snart de har nådd en viss størrelse og modenhet. De vokser rett og slett ut av Norge. I noen tilfelle fortsetter selskapene å vokse og trives der de er, vanligvis fordi de oppfyller et spesifikt globalt (GE Vingmed) eller lokalt (Visma) behov, ellers forsvinner de gradvis inn i den oppkjøpende organisasjonen (FAST blir Microsoft Development Center Norway, Tandberg blir en del av Cisco, Trolltech blir en del av Nokia for så å bli solgt til et finsk softwareselskap).

imageIT-næringens to største samfunnsbidrag er:

  • Bransjen tilbyr, gjennom IT-tjenestetilbydere og konsulentselskaper, kunnskap om utvikling og bruk av informasjonsteknologi, som øker landets produktivitet gjennom smart bruk av administrative og kunderettede systemer. Landets relativt store konsulentbransje og utstrakte bruk av konsulenter både i offentlig og privat sektor sikrer at knapp kunnskap om IT-utvikling og implementering både kan bli utviklet og belønnet som en hovedaktivitet innenfor spesialiserte organisasjoner, men gjør også denne kunnskapen tilgjengelig i en mer fleksibel form enn hva norsk arbeidslivs relativt stivbente ansettelseordninger tillater.
  • Teknologien i seg selv, som primært skapes av store og internasjonale teknologiselskaper; av åpen-kildekode miljøet, og av lokale utviklere av administrativ programvare, tilbyr en tilgjengelig infrastruktur for gründere i nesten enhver bransje. Nesten alle oppstartbedrifter i Norge idag bruker tid og ressurser på å utvikle systemer. Tilgjengeligheten til digitale nettverk og grensesnitt gjør det lettere å starte firma, både hva gjelder forhold til det offentlige, mobilisering av ressurers, og aksess til markeder.

IT er både en kompetitiv arena og en strategisk ressurs – en bransje såvel som et ensym – for å øke Norges innovasjonskraft, produktivitiet og konkurranseevne.

Kunnskapsskapning og – distribusjon

Kunnskap kommer til IT-næringen fra tre hovedkilder: Fra utenlandske teknologiselskaper, fra norske IT-selskapers eget utviklingsarbeid, og fra norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Hovedforbindelsen er utdanning – universiteter og høyskoler produserer studenter innen informatikk og ulike ingeniørfag – næringens knappeste ressurs, nevnt av praktisk talt hver eneste person vi intervjuet. Selve den akademiske forskningen, med enkelte velkjente unntak som objektorientering (Simula, Norsk Regnesentral og UiO) og søketeknologi (hovedsaklig NTNU) er ikke tett koblet mot næringslivet. Selskaper startes ofte av studenter fra ingeniørfag og informatikk, men faglig personale er i liten grad involvert – med noen unntak – etter at selskapene er startet. Dette er delvis fordi involvering i entreprenørskap strider med endel universitetskulturer – akademisk personale blir nå engang ikke rekruttert på grunn av sin hang til entreprenørskap – og delvis fordi selskapsspesifikk kunnskap raskt går ifra mer generisk akademisk kunnskap såsnart selskapene videreutvikler sin teknologi.

Næringens utfordringer

Et stort problem for IT-næringen er at den tilbyr en generell teknologi (Basu and Fernald 2008) – og det vil si at verdien teknologien skaper er mye mer synlig i næringer som bruker den enn i IT-næringen selv. Næringen er den mest innovative av samtlige næringer undersøkt av Et Kunnskapsbasert Norge, og finansierer sin forskning og utvikling stort sett ut fra egne midler eller fra generelle støtteordninger, men får i liten grad del i mer langsiktige forskningsmidler. Næringen preges i liten grad av faste samarbeidskonstellasjoner – alle konkurrerer og samarbeider med alle. Næringen scorer lavt på mange klyngedimensjoner, særlig på kunnskapsdynamikk.

Næringens hovedutfordring ligger å få synliggjort sin rolle i samfunnet. Per i dag gjøres det mange forsøkt på å dokumentere og eksemplifisere verdiskapning, men det skjer på vegne av det enkelte firma. En felles innsats for synliggjøring – der de enkelte aktørene spiller hverandre gode – ville ikke bare gjøre rekruttering enklere, men også øke teknologiens profil og legitimitet som verdiskaper. I særlig grad trenger næringen å tiltrekke seg arbeidskraft utenom den tradisjonelt mannsdominerte ingeniørpoolen. Dette kan gjøres ved å portrettere bransjen nettopp som en urban og spennende kilde til jobb og personlig utvikling – et karrierevalg ikke bare for den som er interessert i teknologi men også den som er miljøbevisst, ambisiøs og kulturelt begavet.

Eller, i kortform: Hvem som helst kan sitte på kafe på Grünerløkka med en MacBook Air og være kul. Jobber du med IT, kan få betalt for det også.

Næringens hovedoppgave i årene fremover vil være å øke produktivitieten – spesielt beslutningshastighet og –kvalitet i offentlig sektor såsom helsevesen og offentlig velferdsadministrasjon. For å gjøre det, må næringen kollektivt ta initiativ ikke bare hva gjelder teknologiutforming, men også påvirke til organisasjons- og prosessendringer for å fremme produktivitet og økt servicenivå.

Eller, i kortform: Næringen må, kollektikvt, rett og slett slutte å selge kundene det de vil ha og heller få dem til å gjøre det de burde gjøre.

Det offentliges rolle

Offentlige tiltak innen IT deles opp i tiltak rettet mot næringen, og i tiltak rettet mot bruk av informasjonsteknologi i offentlig administrasjon og offentlige tjenestetilbydere.

IT-næringen i Norge har – tilsynelatende heldigvis – hittil ikke vært gjenstand for mye oppmerksomhet fra offentlige myndigheter. Næringen har ikke blitt tilbudt spesiell offentlig assistance, og har heller ikke vært utsatt for mye spesiell regulering. Dette er i seg selv noe problem: Dette er en næring som er vant til rask teknologisk utvikling og forlengst har lært seg å omstille seg i forhold til endring i stedet for å forsøke å bevare det bestående.

Offentlig politikk i forhold til IT vil trenge å ta inn over seg at verdiskapning med IT i hovedsak skjer utenfor selve IT-næringen; at Norge er et svært lite land som ikke nødvendigvis trenger store, tunge systemer, men kan vinne mye på forenkling av prosesser og strukturer. Selve næringen støttes best gjennom å adressere de direkte behov næringen uttrykker – særlig mangelen på kandidater med riktig utdannelse – fremfor å tvinge næringen til å forholde seg til relativt kortsiktig politisk styring som krav om spesiell teknologi eller geografisk tilknytning.

Den største potensialet for verdiskapning ved hjelp av IT i Norge idag ligger i produktivitetsøkning innen offentlig administrasjon og tjenesteyting (helse, utdanning og sosiale tjenester). Her er prosesser og strukturer fremdeles i stor grad basert papir som medium og geografisk avstand som en hindring. Det har vært stor fremgang rundt forbedring av grensesnittet mellom publikum og myndighetene, men det er fremdeles mye å gjøre innen inforamsjonsutveksling og koordinering mellom de ulike organisasjonsenhetene.

Norges utfordring ligger i å omsette den entusiasme med hvilken landets innbyggere tar i bruk individuell ny teknologi til en like stor entusiasme innen både offentlig og privat virksomhet for å tilpasse sine rutiner og tjenester til den nye teknologien. Vår siste anbefaling vil derfor være at det opprettes en stilling som IT-minister, med mandat og myndighet til å reorganisere, automatisere og digitalisere alle sider av offentlig tjenesteyting, med det for øye å gjøre livet bedre for landets borgere. En effekt av en tung satsing her vil være at norske IT-selskaper vil kunne eksportere den resulterende kunnskap og teknologi til andre land som ikke har den sterke økonomi og teknologisk tilpasningsdyktige befolkning som Norge har.

Hvorfor jeg ikke er så bekymret for USA

Postet den av
Svar

Flowingdata er en interessant blogg, fokusert på interessante fremstillinger av statistiske og andre sammenhenger. Her fant jeg denne grafen, hentet fra en artikkel av Jon Bruner på Forbes.com, som viser hvilke land som har fått Nobelpriser gjennom årene:

Click for larger image - Nobel Prize graphic

Jon Bruner understreker to svært viktige poeng:

  • en tredjedel av Nobelprisene som har gått til USA, er gått til folk som ikke var født der. Med andre ord, kunnskapsinnvandring er ikke dumt. Legg merke til hva som skjedde med Tyskland da nazistene kom til makten.
  • Nobelprisen er en “lagging indicator” av forskningskvalitet – det går typisk en generasjon eller to fra noen gjør noe til de får Nobelprisen.

Det er grunn til å tro at land som Kina og India kommer til å seile opp – ikke bare fordi de er store, men fordi landene etterhvert når et økonomisk og utdanningsmessig nivå som som gjør at man kan realisere det fokus på forskning og utvikling som myndighetene ønsker.

Det er denne sammenhengen vi er nødt til å sette norsk forskningspolitikk inn i. Klarer vi å tiltrekke oss gode nok forskere utenfra?

IT-avdelingen på teknisk Museum?

Postet den av

 image 5. mai deltar jeg på HP og IKT Norges seminar “Er IT-avdelingen på vei til Teknisk Museum?” på, nettopp, Teknisk Museum. Jeg vet ikke om det er fullt (det regner jeg med) men ser i alle fall frem til en bra diskusjon.

(Og nei, jeg tror ikke IT-avdelingen er på vei til Teknisk Museum. Teknologien er det, uten tvil, men ikke den delen av jobben som har med utviklingen av bruk av teknologien å gjøre.)

Norge 2.0 – invitasjon til spennende møte

Postet den av

Oppdatering 28. april: Computerworld har et referat her. Morsom diskusjon, mange gode poenger!

26. april kl 1700-1900 (merk tiden!) inviterer PFIT ved undertegnede og Petter Merok (teknologidirektør Microsoft Norge) til åpen diskusjon om hva informasjonsteknologien – og IT-bransjen – kan gjøre for Norge i årene fremover. Detaljert program er ikke lagt ennå, men sett av tiden (og stedet er Håndverkeren).

Utgangspunktet for møtet er en problemstilling Petter og jeg (og mange andre) har tenkt på lenge: Hva skal egentlig til for at Norge, som nasjon, virkelig skal begynne å utnytte de muligheter informasjons- og kommunikasjonsteknologien gir?

For 20 år siden skrev Paul David, professor ved Stanford, om hvordan det hadde tatt 40 år fra man på 1800-tallet begynte å elektrifisere fabrikker (og dermed kunne bli kvitt akslinger og lærbelter som drev maskinene) til det gikk opp for fabrikkeierne at det ikke lenger var nødvendig å sette opp maskinene etter hvor lærbeltene hadde vært i taket. Petter og jeg (og mange med oss) har en følelse av at vi i Norge nok har innført mye IT, men at vi fremdeles asfalterer dyretråkk i stedet for å utforme våre prosesser og institusjoner basert på ubegrenset tilgang på prosessering, lagring og kommunikasjon.

Vi bruker IT for å automatisere det vi allerede gjør – i stedet for å bruke IT som enzym for utvikling. Og IT-bransjen hjelper ikke til – der snakker vi i for stor grad løsninger ("Velg mitt produkt!") og i for liten grad muligheter – hva kunder og institusjoner skal gjøre. På et møte i PF 16. februar sa Rigmor Aasrud at hun skulle ønske at næringen snakket med en stemme i stedet for å snakke om delløsninger og (hun sa det ikke men det var det jeg hørte) kjepphester).

Basert på den bakgrunnen – her er de to spørsmålene vi vil ta opp:

  • Hvor ligger mulighetene?
  • Hva kan IT-bransjen (bredt definert) gjøre for at mulighetene skal utnyttes?

Programmet er ikke helt satt ennå, men Per Morten Hoff kommer til å snakke litt om næringen, jeg skal snakke litt om mulighetene, Petter Merok litt om hvordan næringen bør te seg, Kirsti Kierulf skal være med i panelet.

Mer detaljer kommer, så sett av dato og tidspunkt og vær velkommen til en livlig diskusjon!

(påmelding her)

Slipp offentlige data fri!

Postet den av

Det er nemlig lønnsomt, skaper næringsaktivitet, nye tjenester, hjelper demokratiet og gjør at diskusjoner blir datadrevet i stedet for ideologibasert.

Mener i alle fall jeg.

I dag legger Teknologirådet frem en rapport til Stortinget som sier omtrent det samme: Offentlig produserte data bør i størst mulig grad – det vil si, sålenge ikke personvern eller Rikets sikkerhet kommer i veien – gjøres gratis tilgjengelig i rådataformat, slik at hvem som helst kan benytte det til hva som helst, inkludert å tjene penger.

Den fulle rapporten heter Fra Altinn til alt ut? Offentlige data for innovasjon og demokrati – les og lær!

Forestillinger om norsk IT-bransje II

Postet den av

(Dette er en fortsettelse av dette innlegget om forestillinger om norsk IT-bransje, lagt ut her til diskusjon som et ledd i BIs forskningsprosjekt Et kunnskapsbasert Norge, der BIs Senter for Teknologistrategi har ansvaret underprosjektet å kartlegge norsk IT-bransje.)

Kommentarer mottas med takk, enten i kommentarfeltet til denne bloggpostingen eller i dette Google Docs-dokumentet.

Og denne gangen dreier det seg mest om IT-tjenestebransjen: Konsulentfirma, utviklere, og den delen av bransjen som faktisk jobber inne i kundenes selskaper (IT-avdelinger, med andre ord).

Norsk IT-bransje har klare konstellasjoner av selskaper som jobber sammen mot de samme kundene. Innen alle ledd av norsk IT-bransje finnes det selskaper som samarbeider rundt prosjekter eller pågående tjenester overfor kunder. F.eks. kan et teknologifirma (f.eks. Dell) samarbeide med en softwareleverandør (f.eks. Microsoft) om en leveranse til en kunde der teknisk support blir ytet av en tredje leverandør (f.eks. ABB.) Hvem som inngår i disse konstellasjonene vil variere fra prosjekt til prosjekt, men vi tror at det vil finnes klare konstellasjoner av bedrifter som ofte samarbeider med hverandre, omtrent som en erfaren regissør av en film tenderer til å jobbe med de samme kamerafolkene, riggerne og tildels skuespillerne uten at det hindrer at noen av dem inniblant kan gjøre andre ting. I noen tilfelle er samarbeidene formalisert (som Microsoft’s mage "sertifiserte" samarbeidspartnere), i andre er de mer basert på en historikk med samarbeid.

Utenlandske samarbeidskonstellasjoner er i liten grad førende for samarbeidskonstellasjoner i Norge. Dette er en av de tingene vi ikke har noen formening om – men det er interessant å se om samarbeid mellom leverandører er drevet fra utlandet (f.eks. at et globalt selskap inngår en avtale med et globalt leverandørselskap) eller om forbindelser mellom tjenesteselskaper og deres kunder er nokså lokale.

Når folk flytter seg i IT-bransjen, skjer det i større grad mellom firma innen samme tjeneste eller produkt, enn mellom kunder og tjenestebedrift. Det er en klisje i IT-bransjen at alle har jobbet for IBM, Accenture eller, for noen år siden, Norsk Data. Men vi vet ikke i hvilken grad folk faktisk hopper mellom konsulentselskaper og kunder, men tror at det skjer mindre ofte enn man antar – samt at trafikken stort sett går en vei: Fra konsulent- eller teknologiselskapet til kunden. Når folk skifter jobb, skjer det i større grad innenfor bransjer – konsulenter går til andre konsulentselskaper (ofte gjennom oppkjøp), teknologiselgere går mellom selskaper de kan selge for, og IT-avdelingsfolk holder seg til IT-avdelinger. Stort sett.

Personlige relasjoner betyr mer i Norge enn i andre land, også i IT-bransjen. Norge er, i følge Hans Christian Geelmuyden-Kiese, et "high-context" samfunn, der hvor du kommer fra og hvem dine venner er betyr relativt mye. I slike land skjer avgjørelser – særlig offentlige – uformelt, ved hjelp av allianser, vennskap og ved diskusjon. (Dette i motsetning til "low-context"-samfunn, som USA, der offentlige avgjørelser i større grad skjer ved lovgivning og regler.) Det er mange årsaker til dette, men viktigst er kanskje at landet, og dermed markedet, er lite – og man kommer til å møte folk igjen ved senere anledninger. For å si det med en BI-kollega: Norge er så lite at man kan bare være sint på folk i 14 dager, så trenger man dem igjen…

Alle konsulentselskaper ønsker å løse problemer, men de fleste er timeselgere. Hvis et konsulentselskap skal tjene penger, må man fakturere for betydelig mer enn timelønnen til selve konsulenten, for å finansiere kontorer, utvikling, administrasjon og partnere. For å klare dette, må man løse vanskelige problemer, der kunden er villig til å betale massevis for løsningen, ikke bare for ressursene som inngikk i den. Hvis ikke blir man mer som Manpower og mindre som en partner: En kilde til fleksibel og kompetent arbeidskraft for å gjøre ting der kundens organisasjon ikke er villig eller i stand til å påta seg den langsiktige forpliktelsen en ansettelse innebærer. Og der er nok de fleste konsulentselskaper i Norge: De leverer en standard tjeneste hvor et av de viktigste parametrene for kundene er timepris. Medvirkende til dette er det offentlige anbudssystemet, som i liten grad differensierer mellom kvalitet av leveranser.

Dramatisk lavere teknologi- og personalkostnader vil bety store endringer for IT-servicebransjen. Norske IT-tjenesteselskaper selger i hovedsak teknologitilpasning og -drift til norske selskaper. Ny teknologi som cloud computing og stadig større bruk av offshoring (flytting av arbeidsoppgaver til andre land med billigere personale enn i Norge) vil legge press på konsulentselskapenes marginer og sette spørsmålstegn ved deres prosjektorienterte salgsmodell – og man vil få en ytterligere endring mot å leie tjenester heller enn å eie implementasjoner, mot å tillate standardisering i teknologi for å få fleksibilitet i tjenester, mot at teknologiplatformer i stadig større grad utformes med tanke på å tilrettelegge for innovasjon heller enn å standardisere prosesser.

Dagens pekere

Postet den av

Her er noe av det som fanget min oppmerksomhet i morges:

Nuvel, på tide med litt produktivitet.

IT og produktivitet

Postet den av

image image Erik Brynjolfsson er professor ved MIT og har i mange år forsket på IT og produktivitet – han var en av de første som slo hull på produktivitetsparadokset  – inkludert betydningen av IT for verdiskapning i andre bransjer. Han har, sammen med Adam Saunders, skrevet en bok – Wired for Innovation – som oppsummerer forskning rundt disse temaene. Du finner boken på Amazon, på Google Booksearch – og på min engelske blogg finner du mine notater og oppfatninger.

Grei startlitteratur for å forstå hvilket bidrag IT gir – og hva som må til for å ta ut verdiskapningen.

Notater fra IT-ministermøtet i PF

Postet den av

(Andre steder: Video på blip.tv, notater og foiler hos Teknologirådet.)

Hovedinnlegg:

Rigmor Aasrud – minister for det meste av administrasjon og teknologi og fornying og så videre innen statsapparatet – snakket om "en ny digital dagsorden". Regjeringens viktigste arbeidsoppgave er full sysselsetting, Norge har sluppet unna det verste finanskrisen, men spørsmålet er hva man skal gjøre etter oljen. Og det er der IKT-politikken kommer inn – siden IT er en viktig innsatsfaktor for sysselsetting, næringsutvikling og en sterk og god offentlig sektor.

IKT-politikken er idag vevd inn i de fleste sektorpolitiske områdene. De to viktige aspektene ved IKT blir å styrke IKT-næringen og IKT-kompentansen, samt å utnytte IKT innen offentlig sektor. Mye indremedisinsk innen IKT-politikk i det siste: Difi, bredbånd, eID, deretter IKT i administrasjonen, IKT i tjenester. Forenkling og effektivisering viktig, for vi kommer til å mangle hender innen offentlig sektor i fremtiden.

For IKT-næringen blir det viktig med infrastruktur, IP-vern, og næringspolitikk generelt. Bærekraftig utvikling viktig, både ved bruk av IT og innen IT.

For forvaltningen blir det viktig å skape et digitalt førstevalg – at man skal kunne løse det meste fra sofaen. Dette fordi man må frigjøre arbeidskraft for å møte eldrebølgen. Skal vi opprettholde samme standard i helsetjenesten som vi gjør nå må vi ha 120.000 nye årsverk innen helsesektoren. Altinn har betydd 45 millioner færre skjema siden 2004. Nå må man også digitalisere arbeidsprosessene som ligger bak i større grad. Skatteetaten har spart 800 årsverk på digital, forhåndsutfylt selvangivelse. Kanalvalg for offentlig kommunikasjon har stor betydning for kostnadsvekst i offentlig sektor.

Deling av offentlige data har stort verdiskapningspotensiale, men mange ting må oppklares, primørt rundt distribusjon. Vanskelig å finne balansen mellom opphavsrett, innovasjon og personvern. Norge bør kunne få til noe her, vi er allerede verdensledende på teknologibruk.

Bredbånd: Vi er på verdenstoppen – 3 av 4 har, nesten alle kan få, men det er behov for større kapasitet. Dette fortsetter, markedsaktører bygger der det er mulig, så kommer offentlige støtteordninger. Markedsaktørene dekker nå 95%, man hadde trodd det skulle være mye mindre.

Regjeringen inviterer til en bred dugnad rundt dette – den nye digitale dagsorden.

Utfordrere:

Leif Aanensen fra Datatilsynet: Spørsmål: Hva med den personifiserte offentligheten. Hvis vi ser på offentlige postlister – som et resultat av et ønske om mer offentlighet. Men mange mennesker opplever dette som vanskelig, siden mye offentlig kommunikasjon blir tilgjengelig og søkbar. Idag tidsbegrenser man, men problemet er datainnhøsting, spesielt fra land utenfor Norge. Svar: Vanskelig å sette seg ut over offentlighetsloven, og ser dilemmaet, men viktig å ta inn personvern på et tidlig tidspunkt. Også et problem at det offentlige er mange ulike enheter, og krysskobling blir mulig hvis man ikke har personvern. Må balanseres opp mot den gjennomsiktighet man vil ha. Spørsmål: Skattelister? Svar: Rimelig at inntekt legges ut, men man bør begrense massetilgang ved f.eks. at man må taste inn bokstaver som blir vist.

Spørsmål: Signalspaningsloven (FRA-loven) i Sverige – store deler av norsk internett-trafikk går gjennom Sverige. Svenskene har bedre kontroll på oss enn de har på sine egne innebyggere. Svar: Tror noe kommer i Sverige ifb valget.

Spørsmål: Personvern som designkriterium – følg det opp!

(pause)

Hege Skryseth fra Microsoft: Spørsmål: Berømmer initiativene – men hva blir de neste praktiske stegene. Svar: Trenger de gode hodene og de praktiske løsningene fra IT-bransjen – og kanskje det kan gjøre noe med bransjen. Den er for eksempel meget fragmentert i hva den forsøker å fortelle meg… FAD skal være pådriver, men vi har også 430 kommuner, ønsker å ta en rolle som motivasjonsfaktor til samordning også der. Spørsmål: Hvordan opplever du at resten av regjeringen står bak det i dette initiativet? Svar: Det kommer nok, med behov for å komme tilbake til handlingsregelen og med arbeidskraftbehovet i offentlig sektor. Samt at vi skal ha fora med næringen – men kanskje mer målrettet enn før. Spørsmål: Har dere midlene til å gjennomføre politikken? Svar: Krevende å finne løsninger, men mange etater har vist at det går an å få til noe innenfor budsjettene sine – Lånekassen, for eksempel, tok ned 1.5m telefonhenvendelser med 2/3. Spm: Når kommer eID? Svar: Når vi har en løsning som er sikker nok til at vi kan bruke den. Spm: Hvordan spille inn gode ideer? Svar: Eposten er tilgjengelig, og dessuten har vi jo samarbeidforarbeid.no.

Audun x Zaitsev, leder i Shortcut, en liten bedrift innen applikasjonsutivkling. Spørsmål: Utfordring – vi ønsker fri og ulisensiert tilgang til offentlige data – et API. Vi trenger rådataene, i maskinlesbar form. Vi skal kunne skrive programmer som henter de dataene og som vi kan bygge på. Ingen restriksjoner på bruk! Svar: Vi mener fri tilgang til data i hovedsak, så langt det er mulig. Spm: Er det lov å tjene penger på noe som er gratis? Svar: Ja, det skjer idag. Men problemer rundt åndsverk og personvern. Men grunndata fra det offentlige er det lettere å finne løsninger på. Spm: Hva med idekonkurranser? Bruk i undervisning? Svar: God ide. Også for skoleverket. Spørsmål: Offentlig utviklet kildekode bør være tilgjengelig – som f.eks. reiseregningen.no – bruk ikke bare verktøyene, men legg også koden åpen. Svar: Ser den, men den invitasjonen går begge veier.

Mitt inntrykk: Rigmor Aasrud er en komparativ tungvekter som FAD-minister. Hun snakker rett ut, har politisk gangsyn, og kan nok teknologi til å skjønne hva som er viktig og hva man skal styre unna. Dette ser bra ut, synes jeg. Svarer godt for seg, uten å henge seg opp for mye i detaljer.

IKT i Norge – for 10 år siden

Postet den av

Prosjektet Et kunnskapsbasert Norge bygger på et lignende prosjekt gjennomført i 2000. Også den gangen ble IT-bransjen – eller rettere sagt, IKT-klyngen, analysert. Resultatet ble publisert i en forskningsrapport, Verdiskapning og internasjonal konkurransedyktighet i norsk IKT-sektor (PDF, 1.16Mb), skrevet av Øystein Fjeldstad, Marie Viken og undertegnende. Jeg har ikke sett noe særlig på den siden den gang, men det er litt fascinerende å plukke den frem igjen og se hva vi fant, hva vi trodde kom til å skje, og hva som faktisk skjedde.

Mer om dette siden – dette mest for å melde om opplasting. La meg se, vi visste om FAST men ikke Trolltech…

Forestillinger om norsk IT-bransje

Postet den av

Som tidligere nevnt, starter BI et stort prosjekt kalt Et kunnskapsbasert Norge, der BIs Senter for Teknologistrategi skal ha ansvaret for å kartlegge norsk IT-bransje.

Når man starter et slikt prosjekt, skjer det ikke fra et nullpunkt – det finnes tidligere forskning, og man har tidligere kunnskaper og erfaringer å bygge på. Ikke minst har man forestillinger om hvordan norsk IT-bransje egentlig er. Slike forestillinger kan danne basis for hypoteser, som alltid er kjekt å ha før man går igang med et forskningsarbeid.

Her er noen av mine forestillinger om norsk IT-bransje og norsk IT generelt – et slags utgangpunkt. Jeg sier ikke at det som står her stemmer, men det er i alle fall et utgangspunkt, enten for forskning i seg selv, eller som noe å bygge hypoteser på.

Og, ikke minst, så er det et utgangspunkt for diskusjon: Har du noe å legge til denne listen? Har du tilgang til data eller kjennskap til noen som har det? Har du synspunkter på noen av påstandene, meninger som taler for eller imot? Folk jeg bør snakke med?

Kommentarer mottas med takk, enten i kommentarfeltet til denne bloggpostingen eller i dette Google Docs-dokumentet.

Norsk IT-bransje har, historisk sett, mest drevet med tilpasning av utenlandsk teknologi til norske forhold, men dette er i endring

Bakgrunn: Mitt inntrykk er at mesteparten av norsk IT-bransje enten er lokale salgsavdelinger av internasjonale softwarefirma (Microsoft (med unntak av søkedelen), IBM, Oracle, osv.) eller konsulentselskaper (Accenture, Cap Gemini, EDB Business Partner, Ergo, Atea) opptatt med å tilpasse software fra den første gruppen. Unntakene har vært softwareselskaper som er bygget opp med basis i særnorske administrative regler (Mamut, Visma, Agresso, Software Innovation, Superoffice). Et av problemene med dette fokuset har vært at for folk med skikkelig computer science-utdannelse har det ikke vært "cutting edge" selskaper å gå til. Dette har endret seg de siste 10 årene, med fremveksten av selskaper som henvender seg direkte til et verdensmarked med svært avansert teknologi, som trekløveret Opera, FAST (nå Microsoft ESG), Trolltech (nå en del av Nokia) og mindre og mer spesialiserte selskaper som Hue. Dette at man kan lykkes med avansert teknologi for et verdensmarked rett fra Norge er nytt – det gikk ikke bra den gangen SIMULA prøvde med objektorientert programmering – selv om man altså må satse på å bli kjøpt opp for å overleve.

Norsk IT-bransje er i stor grad konsulentselskaper – delvis fordi de kan tilby en fleksibilitet det vanlige arbeidsmarkedet mangler.

Bakgrunn: (Mer om dette her.) Jeg tror det er relativt mye konsulentvirksomhet i norsk IT-bransje (det vil si, at i forhold til andre land blir mer IT gjort av konsulenter i stedet for ansatte.) Årsaken til dette er Norges flate lønnsstruktur og relativt rigide arbeidsmarked, som gjør at bedrifter er villige til hyre inn konsulenter (fleksibilitet) og folk er villige til å jobbe som konsulenter (bedre betaling i bytte for mer risiko.)

Norsk IT-bransje er i stor grad fokusert mot det offentlige marked, men spydspissene er rettet mot spesifikke nisjer innen privat næringsliv

Bakgrunn: Dette er en forestilling jeg gjerne skulle se endret – og den er kanskje i ferd med å endres. Jeg tror at selv om en stor del av volumet innen norsk IT-bransje er rettet mot offentlige kunder, skjer mye av innovasjonen andre steder. Offentlige kunder er stø men gjerrige, alt skjer på anbud (som ikke egner seg til innovative prosjekter, med driver kunden mot current best practice), og beslutningstakerne har liten evne eller vilje til å strekke seg. Unntaket er enkelte offentlige innovasjonstiltak, som Friprogsenteret og desslike, men deres innovasjon er som regel basert på å ta teknologi i bruk fremfor innovativ bruk av eksisterende teknologi eller fremskaffelse av genuint ny teknologi. Avansert innovasjon drives fremover av private, ofte utenlandske aktører.

Jo mer teknologisk avansert firmaet er, jo større andel utlendinger.

Bakgrunn: Burde egentlig ikke være så vanskelig – jo mer avansert kunnskap man trenger, jo mer må man jakte på ansatte også utenfor Norge. Og svært avanserte selskaper selger internasjonalt, slik at man også derfor trenger flere utlendinger internt. Men det hadde vært fint å få noen tall på bordet, og også noen sammenhenger.

Norsk IT-bransje er større enn vi tror, men usynlig – delvis fordi bransjen er ung og mangler selvfølelse, delvis fordi teknologien forsvinner inn i andre bransjer.

Bakgrunn: IT er en generell teknologi – når en sykepleier leser av en blodprøve via en PC, bruker hun eller han både informasjonsteknologi og sykepleieteknologi. Dette at IT-bransjen er så innvevet i andre bransjer gjør at den er vanskelig å måle. Dette kan slå begge veier, men den største målefeilen er nok at man undervurderer bransjens – og teknologikunnskapens – betydning for verdiskapning i Norge.

Norsk IT-bransje ligger etter engelsktalende land med offshoring, men er relativt aggressive i forhold til andre europeiske land.

Bakgrunn: I den grad offshoring benyttes innen norsk IT, er den teknisk basert (det vil si, relativt lite tjenesteutsetting, heller teknisk IT-støtte og systemutvikling), svært diskret, gjøres med tradisjonelle konsulentselskaper/outsourcers som mellommenn, og skjer mer til nærliggende regioner (Baltikum, Sverige, Irland) enn til India. Årsaken er delvis at det norske markedet er lite og derfor under radaren for de store utenlandske selskapene (med unntak av Accenture), at alt som krever norsk språk er vanskelig å outsource. På den annen side har vi flatere lønnstruktur og større mangel på arbeidskraft enn de fleste europeiske land, noe som trekker i retning av mer outsourcing.

Et kunnskapsbasert Norge – IT og software

Postet den av

BI er i ferd med å dra igang et stort forskningsprosjekt kalt Et kunnskapsbasert Norge, ledet av Torger Reve og Amir Sasson. Dette prosjektet er av samme type som to tidligere, store forskningsprosjekter: Et konkurransedyktig Norge og Et verdiskapende Norge. Det første tok for seg faktorbaserte konkurransefortrinn, det andre så på næringsklynger og hvordan de oppstår og utvikles. Denne gangen skal vi kartlegge kunnskapsflyt innenfor næringsklynger – hvordan oppstår og spres kunnskapen som skaper næringsklynger, og hva skal til for at man skal kunne danne flere og sterkere kunnskapsbaserte næringklynger. Gitt at Norges økonomi i stor grad er basert på naturressurser og at vi over tid må bli mer kunnskapsbasert (hvis vi skal opprettholde velferden) er dette temaet hyperaktuelt.

Oppdatering 11. januar: Følg dette prosjektet som #norskIT på Twitter

Prosjektet tar for seg ti næringsklynger. Metodikken er ikke helt lagt ennå, men tanken er å kartlegge hvordan innovasjon og kunnskapsutvikling foregår innenfor hver av klyngene, basert på denne modellen:

 

image

Min oppgave innenfor dette prosjektet blir å kartlegge næringsklyngen IT og software, og til det vil jeg trenge hjelp – spesifikt bedrifter som er interessert i problemstillingen. Vi kommer til å begynne med å kartlegge hvem de ulike aktørene er, og deretter gå inn på enkeltselskaper (og konstellasjoner av selskaper som samhandler) og se på deres relasjoner til kunnskapsmiljøer, kunder, leverandører, forskningsinstitusjoner og investorer. Tanken er å komme opp med et statistikkgrunnlag og en rekke case-beskrivelser som gir forståelse og forhåpentligvis gode beslutningsunderlag både for aktørene innen hver klynge og for myndigheter.

Ta gjerne kontakt med undertegnede om du er interessert i mer informasjon eller har noe å bidra med!