DatterNummerTre har i lengre tid blitt lovet en tur på go-cart banen sammen med sin EksNabo og EksNabosFar. I går var tidspunktet kommet – men da hadde banen tekniske problemer. Gode råd var dyre, så vi endte opp på Teknisk Museum.

Og det var morsomt. Museet har interessante utstillinger som viser industrialisering, hvordan kjøkkenet har utviklet seg med strøm (skjønt jeg savnet et oppsett med isskap og parafinlamper til å begynne med, slik at man hadde noe å sammenligne med), biler og båter og fly, sagbruk og papirfremstilling, og andre teknologihistoriske utstillinger. Samt en liten robot som spant rundt og snakket med folk – med akkurat litt for god stemmegjenkjenning, slik at man forsto at den var fjernstyrt av noen med metallisk stemme i stedet for helt selvstendig.

Men det som opptok DatterNummerTre og EksNabo var kjelleren, der alle tingene man kunne prøve selv var. Det fantes et rør man kunne rope inn i, og høre hvordan lyden brukte tid på å komme tilbake. Det var demonstrasjoner av vindkraft, elektrisitet (se bildet til venstre), tyngdekraft, fargesammensetning, forholdet mellom ulike kroppsdeler (visste du at avstanden fra fingertupp til fingertupp med utstrakte hender omtrent tilsvarer kroppshøyden?) Det fantes et seilfly man kunne gå opp i, Newton’s vugge, og mange andre duppeditter som både var morsomme og lærerike. En interessant sak var et apparat der man kunne ha en hjerneduell – ved hjelp av EEG kunne to deltakere konkurrere om hvem som kunne konsentrere seg og samtidig slappe av mest. (Som synes av bildet til høyre, har EksNabo et klart overtak på opphavet.)

Jeg har ikke vært på Teknisk Museum siden jeg var barn selv, og ble både imponert og skuffet. Imponert ble jeg over fantasirikdommen i kjelleren og logikken i utstillingene – en blanding av teknologihistorie og teknologiforklaring som må virke inspirerende for de fleste.

Men det var noen skuffelser også. Verst var det at ca. en tredjedel av alle utstillingselementene ikke fungerte, og at resten var tydelig nedslitt – og det er ikke mye vedlikehold som skal til. Når en bryter er utslitt eller en lyspære ikke fungerer, er det bare å bytte den ut – og det kan man gjøre på 5 minutter.  Hvor er den gløgge museumsvakten med en Leatherman og et lager reservedeler? Det skal ikke mye til, og ungene kan lære like mye av å se noen reparere en utstillingsdel som å bruke den selv. Jeg syntes også endel av utstillingene som var sponset av bedrifter var preget av mangel på vedlikehold – ExxonNorges oljeutstilling var utmerket, men mobiltelefonutstillingen i første etasje var elendig, med masse mobiltelefoner av ikke helt seneste modell som ikke virket. Det er alltid et problem når man presenterer teknologi som ny og spennende – og gjestene kan trekke frem mye mer avanserte telefoner selv.

Jeg savnet også opplysninger for de som har lyst til å lære mer – det sto korte forklaringer på det meste, men jeg skulle gjerne ha sett oppslag med dypere tekster – 2-3 sider pr. utstillingsdetalj – for de som har spesiell interesse av noe. Dette åpner museet som en kilde også for "seriøse" studenter (for ikke å snakke om de unge som vil lære mer), uten at det trenger å redusere opplevelsen for de som bare vil trykke på knapper og løpe videre.

Jeg syntes også museumsbutikken var stusslige greier – her hadde det vært plass til mer avanserte bøker, for eksempel om teknologihistorie og teknologiutvikling både på norsk og engelsk – hvor var Diamond, Stephenson, Landes, Christensen, Utterback, Basalla, for ikke å snakke om Petroski? Mer fysikk og naturvitenskap også, selvfølgelig. Jeg så stort sett billig juggel med høyst tvilsom vitenskaplig tilknytning, inkludert elektroniske "humøravlesere" og annet sludder. Ikke noe i veien med leketøy, men det bør finnes litt å strekke seg etter på øverste hylle også…

Et museum skal både oppmuntre til og muliggjøre læring. Teknisk Museum er brukbare på den første og nokså tynne på den andre målsettingen. Det er ikke noe i veien for å ta mål av seg til å bli litt mer enn ett standard stoppested for skoleutflukter.