Din pris og min pris

Telenor LogoI en notis i Aftenposten (som jeg heller ikke finner på nett) står det om nedreguleringen av termineringsavgiften for mobiltelefonselskapene. Denne nedreguleringen er faktisk meget interessant fra et økonomisk synspunkt: Det er nemlig slik at like priser ikke alltid er likest.

Termineringsavgiften er det et mobilselskap betaler et annet for å terminere, eller fullføre, en telefonforbindelse. Hvis du har Telenor-abbonnement og ringer til en Netcom-kunde, betaler du en minuttpris til Telenor – men Telenor betaler 91 øre pr. minutt av den prisen til Netcom. Hvis det er omvendt – du ringer fra Netcom til Telenor – betaler Netcom 65 øre til Telenor. Begge prisene er regulert, og en av Fredrik Baksaas store frustrasjoner har vært at Netcom kan ta en høyere pris av Telenor enn omvendt.

De nye prisene er kuttet til 45 øre for begge to, og Baksaas er strålende fornøyd – det er jo mest rettferdig at det er likt, ikke sant?

Men nei, det er slett ikke sikkert. Sett at Telenor har 3/4 av alle abbonnentene, og Netcom har 1/4. Hvis kundene ringer tilfeldig (noe mange ikke gjør, siden mobilabbonenment ofte selges til firma og det er billigere å ringe innen et nett en til et annet), vil 3/4 av samtalene være til Telenor, og 1/4 til Netcom. Det betyr at Netcom i gjennomsnitt betaler 3 termineringsavgifter til Telenor for hver Telenor betaler til Netcom.

Med andre ord: I mobiltelefonmarkedet er det ekstra lønnsomt å ha en stor markedsandel, mer enn bare markedsandelen skulle tilsi. Denne effekten kalles en nettverkseffekt, eller hvis vi skal være formelle, en positiv etterspørselseksternalitet.

Så når Netcom argumenterer for at de skal kunne ta en høyere pris av Telenor enn omvendt, så kan de ha et poeng ut fra et konkurranseregulerende perspektiv. Det koster å ha den minste markedsandelen, og jo mindre den blir, jo mer koster det. Dermed er diskriminering av terminavgifter en garanti for at det minste av to firma ikke forsvinner.

På den annen side, jeg kjenner ikke Netcoms markedsandel, de er eid av et svensk telefonselskap og rollene er byttet om i Sverige, og Netcom er flinke til å sy opp kunder i familienett og annet. De klarer seg nok, og Telenor skal vel ikke straffes fordi de er størst.

Men spørsmålet er i alle fall adskillig mer komplisert enn man først skulle anta. Montro om noen kan komme opp med en matematisk formel for optimal beregning av termineringsavgift basert på markedsandel?

Feynman leser tegninger….

K-25 fabrikken ved Oak RidgeHer er eksempel nummer to av Richard Feynmans utrolige evne til å fortelle historier (det første eksemplet finner du her). Denne er fra Surely You’re Joking, Mr. Feynman, mer spesifikt fra kapittelet Los Alamos from below.

Først, litt bakgrunn: Feynman arbeidet for Manhattan-prosjektet, som utviklet den første atombomben under 2. verdenskrig. Bomben ble utviklet i Los Alamos i New Mexico, men råstoffet til bomben ble fremstilt i et enormt fabrikk-kompleks (bygningen var verdens største da den ble bygget) i Oak Ridge, Tennessee. Den følgende historien skjedde da Los Alamos ble bekymret for at fabrikken i Oak Ridge kunne eksplodere, siden de som jobbet med uran-fremstillingen av sikkerhetshensyn ikke fikk full kjennskap til farene ved prosessen. Feynman, som meget ung vitenskapsmann, ble sendt til denne kjempefabrikken for å undersøke. Og her starter historien:

Les videre

Feynman om kunnskap

Richard Feynman er en av mine helter – og i forbindelse med et bokprosjekt jeg er involvert i, har jeg oversatt noen småbiter av hans to ypperlige bøker Surely you’re joking, Mr. Feynman! og What do you care what other people think? Det er ikke sikkert vi kommer til å bruke disse småstykkene, men jeg gjør dem tilgjengelige her likevel. Det skjer i det håp at et norsk forlag vil ta til vettet og oversette begge bøkene, og derved skape et forbilde barn og unge med interesse for naturvitenskap kan identifisere seg med.

Her er første smakebit, som du også kan se på denne videoen. Utdraget er fra What do you care what other people think?, første kapittel (som heter The making of a scientist):

Jeg har en venn som er kunstner, og han sier av og til noe som jeg ikke er enig i. Han holder opp en blomst og sier ”Se, så vakker den er,” og jeg sier jeg er enig. Men så sier han ”Jeg, som kunstner, kan se hvor vakker en blomst er. Men du som vitenskapsmann, plukker alt fra hverandre og da blir det ikke vakkert lenger.” Jeg synes han prater tull.

            For det første, skjønnheten han ser er tilgjengelig for andre – og for meg også, mener jeg. Selv om jeg kanskje ikke er like estetisk raffinert som han er, kan jeg sette pris på en blomsts skjønnhet. Men samtidig kan jeg se mye mer i blomsten enn han ser. Jeg kan forestille meg cellene i blomsten, som også har en skjønnhet. Det finnes skjønnhet ikke bare i dimensjonen rundt en centimeter – det er også skjønnhet i mye mindre dimensjoner.

           Så er det de kompliserte prosessene som foregår inne i cellene, og andre prosesser. Det faktum at fargene i blomstene har utviklet seg for å tiltrekke seg insekter for å pollinere dem er interessant: Det betyr at insekter kan se farger. Da får man et annet spørsmål: Finnes den estetiske sansen vi har også for mindre avanserte livsformer? Det finnes alle mulige interessante spørsmål som kommer fra det å ha kunnskap om naturvitenskap, som bare øker spenningen og opplevelsen og beundringen for en blomst.

           Kunnskap legger bare til. Jeg kan ikke forstå hvordan den kan trekke noe fra.

IKT-politikk i Polyteknisk

Heidi Grande røysJeg vil gjerne få gjøre oppmerksom på et møte i Polyteknisk Forening som jeg tror kommer til å bli interessant. Tidspunktet er 23. januar kl. 1900, stedet er Håndverkeren konferanselokaler, og tittelen er

Et informasjonssamfunn for alle?
Statsråd Heidi Grande Røys. Paneldiskusjon under ledelse av president Rita Westvik, PF og sekretariatsleder Tore Tennøe, Teknologirådet.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) presenterer den ferske Stortingsmeldingen om IKT-politikken. Det er første gang noen regjering legger frem en helhetlig melding om alle sider av IT – politikken, herunder IKT i økonomien, offentlig forvaltning, næringspolitikk, forskning, sikkerhet, personvern, kompetanse og inkludering. Heidi Grande Røys vil presentere meldingen. Presentasjonen vil etterfølges av en paneldebatt med Paul Chaffey, Espen Andersen, Morten Søby, Håkon Wium Lie og Jan Tore Sanner.

(Det kan godt være det blir flere paneldeltakere.) Denne Stortingsmeldingen er viktig, og jeg for min del kan godt tenke meg å bruke dette møtet som en anledning til å starte en debatt rundt de stridsspørsmålene som ikke er nevnt i meldingen i noen særlig grad, nemlig spørsmålet om tilgang til offentlig informasjon, spørsmålet om nett-nøytralitet (både for tilgangs- og innholdsprodusenter) og spørsmålet om offentlig bruk av standardiserte formater.

Vel møtt til en forhåpentligvis livlig diskusjon om et emne som er litt for viktig til bare å bil diskutert av teknologier, leverandører og alt for få politikere!