Møt Microsofts digitale visjon

Petter MerokNeste møte i Polyteknisk Forenings IT-gruppe er et møte som skulle ha stor almen interesse og dessuten er en UTMERKET anledning til å møte opp for å se om man har lyst til bli medlem.

Vertskap er Microsoft Norge, Lilleakerveien 6, Lysaker, tidspunktet er onsdag 19. april kl. 1700-1900, og temaet er Fremtidens digitale forbrukere – demonstrasjon og diskusjon.

Innleder til diskusjonen (og knottetrykker med masse ny teknologi) er Microsoft Norges direktør for Teknologiutvikling Petter Merok (som også er entusiastisk styremedlem av PFIT).

Bakgrunnen er følgende: Vårt digitale forbruksmønster er i endring – fra å bruke penger på digitale produkter til i stadig større grad kjøpe tjenester. Underholdning og kunnskap vil hentes inn via Internett, og medietilpassede datamaskiner vil stå sentralt.

Petter Merok vil snakke litt om Microsoft’s syn på utviklingen, demonstrere noen produkter, og invitere til diskusjon om hvordan vår fremtidige mediehverdag vil se ut og hvilke konsekvenser dette har for tjenestetilbydere og underholdningsprodusenter.

Vel møtt til en spennende diskusjon og et blikk inn i fremtiden slik Microsoft ser den! (Og – det glemte jeg å si – send en epost til PFs sekretariat hvis du har tenkt å komme.)

(Personlig kommer jeg til å følge svært godt med av rent personlige grunner – familien mener at far, som jobber med informasjonsteknologi i alle mulige former, har neglisjert underholdningssiden av IT-revolusjonen, siden vi fremdeles opererer med en 11 år gammel TV og en 300-kroners DVD-spiller. Jeg har hele tiden unnskyldt meg med at jeg venter på neste generasjons system, som vil gi oversikt i kabel-, plugg- og formatjungelen. Jeg vil ha en sentral server i huset med en enorm harddisk og all vår lyd og film (inkludert den vi lager selv) liggende for avspilling i ulike former. Hvor langt unna denne visjonen, til en noenlunde overkommelig pris, er vi? Dette er faktisk noe Microsoft jobber med og ser for seg, skal bli spennende å høre med Petter….)

Oppdatering 23. april: Dette var et svært morsomt møte, med god diskusjon og Petter begeistret hoppende frem og tilbake mellom skjermer og fjernkontroller. Eirik har en bloggpost og en Flickr-strøm. Min reaksjon var den samme som Eiriks – dette er teknologi som i og for seg ikke er særlig avansert, men som har kommet så langt på brukervennlighet at den kan innføres i et hjem uten å belaste familiens support- og driftsansvarlige mer enn dagens spaghettiløsning gjør. Tid for å tenke innkjøp, med andre ord.

Humanmetadata

Jonas Söderström har en brilliant illustrasjon av verdien av informasjon om folks søken etter informasjon: I en komplisert informasjonssøkesituasjon på T-banen i Milano, finner han veien til Leonardos Nattverden ved å se på slitemerkene fra utgangspunktet til T-banestasjonen Cadorna.

Hvis det er noe som illustrerer hva Google og lignende søkemotorer faktisk gjør, er det dette – en gigantisk Delphi-analyse hvor vi alle sammen vet litt, og sammen vet det meste.

Det er en annen fare også, nemlig tanken om at ti tusen lemen ikke kan ta feil, men i et system med tilbakemelding (det vil si, gjentatt søk og en viss læreeffekt) skulle faren være liten. De fleste feil i Wikipedia rettes etterhvert, likeså søkemotorenes algoritmer. Og metakunnskap tilgjengeliggjøres ved at vi alle legger spor igjen etter oss.

D-dagen nok en gang

Michael Tamelander og Niklas Zetterling: D-Dagen: Den allierte invasjonen i Normandie 1944. spartacus 2004.

Denne fremstillingen av invasjonen i Normandie skiller seg lite i sak fra f.eks. Ambrose’s versjon (som dannet grunnlag for TV-serien Band of Brothers og filmen Saving Private Ryan, bortsett fra at den fremhever et faktum som historien (som naturlig nok skrives av seierherrene) har underslått, nemlig at den tyske krigsmakten viste seg kvalitativt bedre enn de allierte – som først og fremst seiret i kraft av sin tallmessige og materielle overtak. Tamelander og Zetterling tilskriver dette ledelsesstrukturen og den desentraliserte myndigheten i den tyske hæren, som på mange måter var mye mer moderne enn amerikanerne, engelskmennene, og særlig russerne. Amerikanerne og engelskmennene holdt seg i større grad til planen, mens tysk befal improviserte og tok initiativ fordi det ble forventet av dem. En annen faktor som gjorde invasjonen vanskelig for de allierte var at tyskerne hadde mye bedre stridsvogner og panservernvåpen. Av den grunn brukte de allierte i stedet artilleri og flyvåpen, og "bombarderte seg frem".

Jeg leste denne i norsk oversettelse, og den skjemmes av endel trykkfeil, særlig mot slutten. En vedvarende irritasjon med denne typen bøker er fraværet av detaljerte kart – antakelig er historikerne så inne i situasjon og geografi at de mener det meste fremgår av teksten. De kartene som følger med, er lite detaljerte og mangler stedsnavn og andre referanser som brukes i teksten.

Utover det, en nøktern, men relativt fyldig fremstilling av invasjonen. 

Nøgne Ø blir voksent

Nøgne Øs nye bryggeri

Midi with beer 1Det kompromissløse bryggeriet nøgne ø, som jeg tidligere har skrevet om og hvis produkter jeg gjerne anbefaler, er i ferd med å gå fra meget avansert hobby til skikkelig bedrift. I helgen var jeg nede i Grimstad og fikk blant annet en omvisning i de nye produksjonslokalene (rettere sagt: Jeg ble, ikke på noen måte uvillig, rekruttert til å henge opp en vask og en garasjegardin). Tore Nybø og hans kumpaner har nå innstallert bryggeriutstyr (innkjøpt fra mange steder i verden) i et gammelt kraftverk på Rygene mellom Grimstad og Arendal. Produksjonskapasiteten er tidoblet, noe som betyr mer nøgne ø i butikken, begynnende eksport til USA, og ikke minst nye sorter (Tore mener de nå er oppe i 18).

Midi with beer 2Siste versjon er Imperial Brown Ale, en sort som bare brygges et annet sted i verden, nemlig i Seattle. I tillegg kan man nå ta imot besøk for beskuelse av bryggeriet og prøvesmaking, og firmaet har fått skikkelige kontorer, nok lagerplass – og en bygning man virkelig kan være bekjent av.

Imperial Brown Ale har blitt testet på en skikkelig ølhund, som konkluderte med at det er en mørk men likevel lett ølsort, humle nok for et skikkelig "hophead":

SMS-debatter

En av ti unge har sendt SMS til TV-debatter, i følge en undersøkelse fra Berit Skog på NTNU. Det diskuteres ikke hvorfor, men jeg tror man skal være forsiktig med å tro at dette signaliserer mer samfunnsengasjement fra ungdommens side. En minst like viktig attraksjon ved å sende en SMS er å se sin melding på skjermen, som en bekreftelse på sin egen eksistens. Trur eg. Derimot er dette et lite signal til tradisjonelle medier om at ungdommen finnes et sted de ikke er – for eksempel på MySpace.com.

Forøvrig hørte jeg forleden en historie om en gjeng ungdommer på hjemmefest, som ringte inn en masse (stemme)meldinger til Standpunkt eller Tabloid eller noe lignende. Dette var meldinger hvor de uttrykte all verdens rare synspunkter som "Stå på, Carl Ivar", og de klarte det de ville – at alle lydkommentarene på slutten av sendingen var fra dem.

Fagseminar om realfag

Interessant fagseminar i går: Endel forutsigbare plattheter om at a) realfag er viktig, b) det mangler særlig ingeniører, og c) vi må gjøre noe med det (bare det ikke krever endringer som går ut over noe som tidligere er vedtatt.) Jeg merket meg dette:

  • Studenter ved Chalmers Tekniska Högskola har et genialt prosjekt kalt Headstart, hvor studenter hjelper gymnasiaster med matematikkleksene, og disse (etter en stund) hjelper elever i ungdomsskolen. Klart inspirerende.
  • NTNU har begynt med 5-årig Master-studium for lærere, utdanner hva som tilvarer gammeldagse lektorer, men de er foreløpig bare ca. 30 pr. år, og lønnsutsiktene er ikke gode.
  • Statoil og NHO hadde representanter som understreket behovet for realister, særlig ingeniører, og snakket mye om sin vilje til å fasilitere dette.

Selv snakket jeg mer personlig om hva jeg synes må gjøres (presentasjon i PDF-format her), her er konklusjonene:

Sett krav til elevene, og gi dem muligheter

  • Begynn med teoretisk og abstrakt matematikk allerede i småskolen.
  • Obligatorisk eksamen i matematikk for alle i 10. klasse. Hvert år.
  • Forby kalkulator før videregående.
  • Gjennomfør nasjonalt fritt skolevalg for almenlinjen videregående.

Begynn å behandle lærerne som kunnskapsmedarbeidere:

  • Innfør konkrete faglige resultatkrav, men la læringsprosessen være opp til læreren.
  • Start spesialisering av lærere allerede fra småskolen.
  • Skaff alle lærere bærbar PC (ny hvert 4. år), mobiltelefon, og bredbånd hjemme. Forvent at de kan bruke dem – og kutt ut det fjollete tilstedeværelsekravet som Kommuneforbundet forsøker å innføre.
  • Innfør bonusordninger og raskere lønnsopprykk for lærere som har (og som tilegner seg) realfagskunnskaper (Dette kan gjøres ved å "ta en Statoil", dvs. gi hjemmePC mot at den brukes til egenutvikling.)
  • Gjør noe – hva som helst – med realfagsundervisningen på lærerutdanningen
  • Bli kvitt de aller dårligste lærerne, de undergraver læreres autoritet og ødelegger elevenes motivasjon

Det som slo meg, var hvor lite næringslivet er tilstede. Et av mine hovedpoenger var at Norge ikke er en kunnskapsnasjon: Selv om Finn Bergesen sa at 85% av nasjonalformuen ligger i vår arbeidskraft, og at det er viktig at man investerer i den, står ikke innsatsen på noen måte i forhold til de store ordene som brukes ("realfagskrise"). Statoils representant, direktør Morten Loktu, var eneste firmarepresentant, resten var stort sett skolefolk. For eksempel nevnte Bergesen (uten å implisere at det var et høyt beløp) at en bedrift i Kristiansand betalte de ansatte 5000 kroner i finnerlønn for hver ingeniør de rekrutterte. Dette hadde kommet på Dagsrevyen, noe som jeg finner nokså underlig all den stund premien er adskillig mindre enn det en stillingsannonse i Aftenposten koster.

Mitt enkle forslag til å få litt fart på matematikketterspørselen var rett og slett å betale pengepremier – kr. 10000 til hver elev som får karakteren 5 i 3MX, 25000 til hver som får 6. Dette ville koste ca. 30 millioner på dagens nivå, opptil 50 millioner hvis man får en effekt ut av det. Hvis 5 store norske bedrifter går sammen om dette, vil det koste dem 10m hver – og hvis du mener dette er unorskt og dyrt, vit da at DnB NOR, for eksempel, brukte 70m til idrettssponsing i 1994.

Forslaget ble i alle fall hørt, og statsråden ga i alle fall uttrykk for at han verken kunne eller (tror jeg) ville stille seg i veien for noe slikt. Så får vi se, da…. 

Oppdatering 6. april: Julie, som hadde "mast seg med", gjør sin far stolt med et reflektert innlegg og gode notater, der hun også forklarer hvorfor den vakre tanken om at de flinke trekker de svake opp om ikke annet er moralsk uholdbar.

Detektivarbeid i praksis

Skup-prisen gikk til Aftenposten og NRK Brennpunkt. Jeg hadde stor glede av å lese metoderapportene (AftenpostenNRK 1NRK 2). Dette er faktisk, synes jeg, brukbare field research rapporter også for forskere (muligens med litt mer dokumentasjon rundt dokumentasjonsmetode). Og viser med all ønskelig tydelighet at ganske mye ikke kommer i avisen fordi det ikke kan dokumenteres.

Det er dette vi har en presse til. Velfortjent.