Om phishing og norske aviser

I dagens New York Times finnes en artikkel om "spear-phishing". Dette er en mer målrettet versjon av "phishing" – bruk av epost og falske web-adresser som narrer folk til å oppgi passord eller innstallere trojansk software på sine datamaskiner. Reportasjen er kunnskaps- og detaljrik, presis i data og datoer, og bygger opp historien uten billige triks. Skikkelig journalistisk håndverk, med andre ord.

To ting slår meg:

For det første står det at "Israeli investigators have unearthed e-mail messages indicating that Mr. Haephrati interacted with a number of companies and governments in countries besides Israel; Mr. Wismonsky said e-mail messages suggest that Mr. Haephrati once apparently tried to sell his spyware to the Norwegian government." (min utheving). Dette er noe norske aviser bør gripe tak i – hvilke norske myndigheter dreier det seg om, og hva skjedde?

For det andre – hvorfor har vi ikke denne typen reportasjer i Norge? Jeg klippet teksten over i Word og fant ut at denne reportasjen er på 19,030 tegn, over 3000 ord (nå er engelske ord ofte ord delt slik at det siste tallet er litt høyt i en norsk sammenheng, men likevel). En halv side i Aftenposten er på ca. 7500 tegn (det er i alle fall lengden på en kronikk, og stort lenger enn det skrives det sjelden selv i Aftenposten). Denne reportasjen er en av flere av samme lengde i dagens NYT, og både lengden og kvaliteten er på ingen måte enestående. Hvorfor bedrives så lite journalistikk av denne kvaliteten i Norge? (Det skal nevnes at f.eks. Dagens Næringsliv har hatt noen meget bra, lange og undersøkende reportasjer om snusk i Norges Eksportråd og i saker som Røkkes båtsertifikat, så det er mulig. Men grundigheten, folkens, grundigheten….) Er det bare jeg som ikke ser den?

Okkesom, det ser ikke ut til at norske aviser har grepet fatt i dette i det hele tatt. Et søk på Sesam på "phishing" og "Israel" gir endel reportasjer skrevet av sikkerhetsprogramvarefirma, men ingen pressedekning fra norske aviser. Aftenposten har en notis fra 29. mai i år om israelsk industrispionasje, og digi.no har skrevet om den.

Når skal vi få en dyp, lang og kompetent reportasje om noe teknologipreget i norske aviser? De har i alle fall sjansen nå, siden denne har en norsk vinkling, om enn liten. Men det ser ikke bra ut. Som min datter Julie fant ut – norske aviser er ikke raskt ute med å plukke opp ting. Og for min egen del har jeg i løpet av de siste seks måneder ikke lest noe om teknologi eller for den saks skyld USA som ikke forlengst er både gjengitt og gjennomdrøftet i bloggosfæren.

Gavetips for den som har absolutt alt

HundebæsjryggsekkJeg har ansvaret for familiens julegaveinnkjøp i år, siden jeg er i USA, et land optimalisert for shopping. For å skaffe meg ideer går jeg på nettet, og i år som tidligere vet jeg at det er hjelp å få: Dave Barry, forfatter og ukentlig humor-spaltist i Miami Herald og mange hundre andre aviser, har med god hjelp av sine lesere satt sammen sin årlige julegaveguide.

I år ser det ut til at gaver til husdyret er tingen – min favoritt er en liten ryggsekk slik at hunden kan bære sin egen avføring, noe som jeg er sikker på blir en hit i Frognerparken til vinteren (muligens ikke like populær i juli). Men en barnevogn for hunder er heller ikke borte.

Post-coital opptenningI kategorien "hvordan effektivt skape mørkredsel i et barnesinn" synes jeg "Forest Faces" har potensiale (full katalog her) – men som synes av bildet til venstre finnes det mulige bruksområder innendørs også.  Den litterært interesserte kan jo kaste seg over en billedbok om italienske springkniver, og de som ikke klarer å bestemme seg om de skal spise grønnsaker med Grete Roede eller proteiner med Fedon kan jo satse på smaksspray-dietten.

And with that, we return to our regularly scheduled progamming….