Det er på tide å tenke på et navneskifte for min norske blogg – den eksperimentelle fasen er over. Men hva skal barnet hete? Jeg er fornøyd med «Applied Abstractions» for den engelske bloggen (tenkte engang på å starte et firma med det navnet, så jeg har registrert appliedabstractions.com), men «appliserte abstraksjoner» har ikke den samme elegansen på norsk. «Skapteknologen» kanskje? Studentene mine vil kanskje foreslå «Har dere hørt den før?» eller «Står til stryk…». Eller kanskje «Tversover»?
Gode ideer etterlyses. Og belønnes med hederlig omtale, om ikke annet.

Gapingvoid er en festlig blog skrevet av Hugh McLeod, som arbeider med reklame og tegner sarkastiske «cartoons» på visittkort. Vel verdt et besøk, fin å ha i RSS-leseren for en liten daglig dose.

Da er fru Andersen også igang med sin blog: Lena’s Knits and Pieces. Hun driver med quilting, strikking og en rekke andre ting som nok vil dukke opp ettersom sommeren går. Holder også kurs, for nybegynnere og litt viderekomne, samt lager og selger strikkede gjenstander på bestilling.

…her på bloggen. I hvert fall litt mer som jeg ønsker det, med tre kolonner og nogenlunde ryddig struktur. Må fikle litt med farger, og legge inn noen bilder og logoer.
Google Adsense er morsomt – regner ikke med å tjene noen penger, men det er morsomt å se hva de plukker opp – jeg skrev litt om Toshiba Tablet PC i min engelske blog, og etter etpar dager dukket det ganske riktig opp annonser for Tablet PCer. Artig å se at teknologien fungerer, selv om jeg altså føler behov for en liten unnskyldende epistel. I tilfelle jeg kommer til å skrive om noe jeg ikke ønsker å selge….

Jeg får stadig mer blogspam på mine to blogger, så nå har jeg innstallert MT-Blacklist og får håpe det hjelper. Litt trist at man ikke skal kunne snakke sammen uten å måtte holde en masse filtreringsmekanismer igang – kanskje kommunikasjon ikke er gratis likevel, selv om jeg tror det er viktig at man oppfører seg som om den er det.
MT-Blacklist burde i hvert fall i utgangspunktet være effektiv, i hvert fall sålenge volumet holdes nede – men hvis antallet går fra 2-3 blogspam pr. dag til 3-400, blir man vel nødt til å stenge kommentarfeltene – og dermed er man henvist til å kommunisere via trackbacks, hvilket vil si at kun folk med egne blogger kan delta. Eller man kan bruke email – og da forsvinner muligheten for en åpen samtale.
Spammere – inkludert norske amatører av typen Multicontesta er som miljøsvin: De dekker seg bak friheten til å kommunisere (i Norge til alle som har eget firma, hvilket har gjort at mange små firma har sluttet med å ha en fax fordi mesteparten av trafikken er tilbud om oppføring i kataloger eller utstillingsmateriale) og ødelegger dermed et fellesgode for egen, kortsiktig vinning.
Et problem med internettregulering i Norge idag er at ansvaret er fragmentert – så la meg få fragmentere enda mer og lansere Miljøverndepartementet som regulator av spam. For dette er forsøpling av felles område, og bør behandles som sådant. Dessuten har Børge Brende vist seg både handlekraftig, målorientert og med evne til internasjonalt samarbeid, noe som trengs.
Nok «ranting», på tide med litt produktivt arbeid – får prøve å ikke la min irritasjon gå ut over mine studenters eksamenskarakterer…..

Håkon Styri har notert seg mitt nye ord solidaritetsblogging – og han bruker Google som sannhetsvitne, og regner med at ordet er nytt siden kun Jorunn i Andedammen og jeg har brukt det. Her forleden laget jeg enda et nytt ord – vertikalurbanisme – og etter et søk på Google finner jeg kun to referanser, nemlig min notis og en artikkel i Aftenposten (hvor ordet ikke forekommer) som jeg hadde linket til.
Google er greit – og brukes kanskje litt for mye, også av amerikanske dommere (via Techdirt) – men spørsmålet er jo hva man skal kalle den aktiviteten som Håkon her bedriver, nemlig å søke i Google etter tidligere bruk av ord. Jeg har tidligere hørt om folk som bruker Google som stavekontroll (tast inn de to alternativene av et ord og se hvilke som har flest treff) og vi har selvfølgelig Googlewhacking som allerede tradisjonsrik nerdesport (og der trodde jeg at jeg hadde laget et ord til helt til jeg søkte på Google og fant denne siden).
Så jeg foreslår enten kildegoogling eller etymologigoogling – og så får vi se hvor lenge det tar før «googling» (antagelig stavet «gugling») kommer inn i norskpensumet…..

Anderja viser til at Jarle Bergersen har blitt truet av det ikke altfor seriøse firmaet Mosaikk-gruppen AS, da han har klaget over å bli spammet av dem.
Og det er jo ingen grunn til ikke å blogge slik oppførsel. Solidaritetsblogging, med andre ord. Vi har jo hittil vært forskånet fra altfor mye spam i Norge, sannsynligvis pga. synlighet. Nå ser det ut som om noen kommer til å importere den praksisen også. Akkja.
Oppdatering 19. mai: Ser ut til at at situasjonen er avklart…..godt at noen tar til vettet.

Det er meget hyggelig å kunne melde at Eirik Newth, fagbokforfatter, æresnerd og uoffisiell Norgesmester i personlig blogging, har fått årets litteraturpris fra Skolebibliotekkarforeningen i Norge.
Man skal være forsiktig med overtolkning, men en slik utdeling er noe det står respekt av fra prisgivernes side. Eirik Newth er nemlig kontroversiell, i at han forsøker å røske opp i stivnede forlagsstrukturer, vanebaserte læremetoder og institusjonalisert teknologifrykt. At skolebibliotekarene gir ham en pris er etter mitt skjønn uttrykk for at de har forstått noe om kunnskapsutvikling og hvordan man skal hjelpe barn som vil lære – utmerket! Nå må det jo tillegges at han har fått prisen for bøkene sine, som fyller et hull for barn og ungdom som få andre har adressert hertillands (og forøvrig Bill Bryson fyller for voksne i den engelskspråklige verden).
Forøvrig påpeker Eirik i sin blog at det satses på gratis WiFi i biblioteker i UK. Dette synes jeg er en kjempeidé – WiFi tiltrekker folk som har bruk for rask forbindelse til Internet, og biblioteket er stedet for å jobbe med det. Dette er noe Statoil har forstått – og hvis en bensinstasjon, med hårtynne profittmarginer, kan tilby gratis WiFi – hvorfor ikke bruke den samme mekanismen i lokale biblioteker. Så leser man i stedet for å kjøpe pølse, og vi har gjort noe for å minske overernæringen rundt midjen og underernæringen mellom ørene…
Tenk om skolebiblioteket ble stedet studentene gikk for å kommunisere med omverdenen….med tilgang til kunnskap uten filter. Sterkt.

Slate har en artikkel om SharpReader, som er et effektivt verktøy for blogglesning. En elegant liten melding spretter opp på skjermen når det kommer en ny posting, og dermed slipper man å klikke for å sjekke om Eirik eller andre har postet noe nytt. Og i motsetning til innboksen, glimrer søppelposten med sitt fravær. Anbefales.
Hvis jeg nå bare kan fikse dette med trackbacks….
Korreksjon – etter litt Googling fikk jeg det til….forklaring her.
Enda litt senere… Nå fant jeg ut at hvis jeg klikker «allow pings» så får jeg opp trackbacks for denne postingen også. Dette er jo direkte morsomt….