To ekstra skoleår for de små

I disse dager vekker det endel oppsikt at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun foreslår å ta vekk skolefag fra de første skoleårene – små barn trenger å leke, skolen skal være noe man gleder seg til, og den alarmerende økningen i skolefravær for de små bekymrer.

Nessa baserer seg på forskning her, og det er gledelig. Det er også gledelig at forskningen slår igjennom politikken i et felt der det finnes mye synsing. Ekstra gledelig er det at min kone Kristine Damsgaard endelig får gjennomslag for noe hun har kjempet for lenge: At vi må gjøre betydelige endringer i særlig de første skoleårene fordi skolen har utviklet i en retning mange barn ikke har forutsetning for å henge med på.

For halvannet år siden holdt Kristine et foredrag på Arendalsuka der hun gjorde rede for hvordan vi kan redusere ufrivillig skolefravær – at leseopplæring er blitt forsert, at barn mister struktur i hverdagen fordi skolen er blitt mer som et studium, at vi har klemt inn to ekstra skoleår for de små. Det er vel verdt å poste her, og gir bakgrunnen for det som kunnskapsministeren nå foreslår.

Og der ble Norges Lover litt mer tilgjengelige…

Her om dagen var jeg på 30-årsjubileet for det kommersielle Internettet i Norge, arrangert av Erling Maartmann-Moe og endel andre gründere fra New Media Science. Tidspunktet var litt omtrentlig og Internett var jo tilgjengelig lenge før det (selv sendte jeg, ahem, min første internasjonale e-post i 1985 og la ut en kommersiell webside (for CSC) høsten 1994, men for all del…)

Uansett, min gamle meddebattant Håkon Wium Lie kunne gledestrålende vise frem en PDF av Norges Lover (med rødt omslag, til og med), og i går la han nyheten ut (på Facebook, av alle steder). Her er et screenshot:

Dette er en langvarig prosess, like gammel som det offentlige Internettet, og jeg har skrevet om det før, senest i 2018. Det er helt utrolig at man som norsk innbygger må gjennom en 12000-kroners betalingsmur for å få tilgang til de reglene som forteller hvordan vi skal komme oss gjennom liv og levnet uten å bli straffet for det. Fremdeles er rettspraksis (dommeres fortolkning av lovene, som er nødvendige for å forstå anvendelsen av relativt tørre og presise paragrafer) bak betalingsmurer, men det vil nok bli sluppet fri en gang, det også. Vi hadde den samme debatten om kartdata – Kartverket tjente noen få millioner på å selge kartdata. De er i dag frie, så vidt jeg vet, forhåpentligvis fordi den samfunnsmessige nytten av å slippe dataene fri var mye større enn de småpengene et offentlig organ kunne tjene på å leke butikk.

I alle fall: Gratulerer, Håkon! 30 år før din tid, som vanlig.