I disse dager vekker det endel oppsikt at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun foreslår å ta vekk skolefag fra de første skoleårene – små barn trenger å leke, skolen skal være noe man gleder seg til, og den alarmerende økningen i skolefravær for de små bekymrer.
Nessa baserer seg på forskning her, og det er gledelig. Det er også gledelig at forskningen slår igjennom politikken i et felt der det finnes mye synsing. Ekstra gledelig er det at min kone Kristine Damsgaard endelig får gjennomslag for noe hun har kjempet for lenge: At vi må gjøre betydelige endringer i særlig de første skoleårene fordi skolen har utviklet i en retning mange barn ikke har forutsetning for å henge med på.
For halvannet år siden holdt Kristine et foredrag på Arendalsuka der hun gjorde rede for hvordan vi kan redusere ufrivillig skolefravær – at leseopplæring er blitt forsert, at barn mister struktur i hverdagen fordi skolen er blitt mer som et studium, at vi har klemt inn to ekstra skoleår for de små. Det er vel verdt å poste her, og gir bakgrunnen for det som kunnskapsministeren nå foreslår.
Tversover 