Hundeliv på Lilloseter

Lilloseter om vinterenSom relativt nybakt hundeeier (eller, rettere sagt, medeier, siden hunden administreres av husets frue og far sjøl i beste fall har talerett) har jeg ikke kunnet unngå å legge merke til at en hel del mennesker – særlig de ansatt i offentlige kontrollinstanser – ikke liker hunder. Det skaper et problem når man skal ha med hunden i Marka, siden man ikke kan gå inn og varme seg.

HundestuenLa meg derfor få rose Lilloseter, en skistue i Lillomarka som ikke bare har ypperlige boller med glasur og solbærtoddy med påfyll, men i tillegg har egen varmestue for hunder og hundeeiere, med fortøyningsringer i veggene og kaffepåfyll etter "betal selv"-prinsippet.

Jeg har også fått høre at som hundeeier kan man få slengt mye ukvemsord etter seg fra treningsfantomer med skøyteski og kondomdress, særlig når man i tillegg har med barn som holder tempoet noe nede. Det er hyggelig å herved kunne avkrefte dette – i hvert fall hva gjelder Lillomarka og basert på tre skiturer. Bare blide ansikter og racere som skyndsomt skifter spor og oppfører seg skikkelig.

Kreativt med mus og vektorer

Brad Fitzpatrick demo of how to draw a womanDen amerikanske illustratøren Brad Fitzpatrick har en morsom blogg der han blant annet har lagt ut noen små Flash-animasjoner av hvordan han arbeider. Her er en karikatur av en noe stram peppermø, her en karikatur av Hitler, her en tegneseriebil. Jeg kjenner igjen endel teknikker jeg har brukt selv (om enn i mye mer beskjeden målestokk), som å skisse først, skanne inn skissen og deretter lage figuren. Samt å bruke dupliseringsfunksjonen flittig, og å lage elementer ved siden av hovedtegningen og deretter flytte dem inn, med bruk av reduksjon eller forstørrelse.

Det er alltid morsomt å se folk som kan jobben sin i aksjon.

Giftdeponiets urolige fremtid

Pumping av giftslamJeg bor slik til at jeg er nokså direkte berørt av giftslamdeponiet utenfor Malmøykalven, og har engasjert meg i noen grad i motstanden mot det. Et problem for en person som er så orientert mot vitenskap og kunnskap som jeg er, er at så og si alle fagfolk (med Statens Forurensningstilsyn i spissen) har gått god for at denne løsningen – at man graver opp slam fra store deler av Oslo havn og indre Oslofjord, for så å dumpe det på 60 meters dyp så og si samme sted – er miljømessig forsvarlig.

I dag ligger slammet direkte på sjøbunnen, og noe av det kan virvles opp av skipspropeller, annet må graves opp fordi det skal legges tunnel under Bjørvika. Alternativet var å kjøre slammet til NOAS-anlegget utenfor Holmestrand, for deponering på land. Når prosjektet er ferdig, skal slammet ligge i ro på 60 meters dyp, tildekket av ikke-forurenset masse.

Dette høres, logisk sett, egentlig greit ut. Det kan nok bli litt møkkete vann i en overgangsperiode, og det ville det nok bli uansett deponeringsmetode. Og når ting er ferdig, er i alle fall skitten samlet på et sted, i motsetning til at den nå ligger spredd ut over hele fjorden, i lag med tykkelse fra etpar centimeter til flere meter.

Når jeg allikevel er litt nervøs, skyldes det dels at det er noe ved dette prosjektet som går imot sunn fornuft: En debattant sammenlignet det med å gjøre fra seg i badekaret og så sitte stille for at skitten ikke skal spre seg. En annen sak er at jeg ikke helt stoler på alle parter i denne saken. Mer spesifikt har jeg vondt for å stole på Oslo Havn, som er ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet, og vondt for å stole på landets politikere, som lett lar seg friste til kortsiktige beslutninger i denne som i mange andre saker.

For å ta den sunne fornuft først: Oslofjorden er, uansett hva man måtte mene om distriktspolitikk, et av landets viktigste friluftsområder. Fjorden brukes bokstavlig talt av millioner, fra kommuner som Oslo, Bærum, Asker, Nesodden, og så videre. Fjorden har blitt renere for hvert år som går (jeg har hatt anledning til å sjekke hvert år, og fra 70-tallet til i dag er forbedringen dramatisk), og oppleves idag som ren, vakker og tilgjengelig. Det er flott at vi nå skal rydde opp også den skjulte forurensingen. Men så – å grave den ned igjen midt i denne herligheten? Hva om noe går galt?

Så er det problemet med tilliten: Jeg har et gammelt plankart liggende, fra 60-tallet. Det viser en skisse til en utbygging av Oslo havn med støpte brygger fra Indre Bekkelaget via nordsiden av Ormøya, over Malmøysundet, med kaianlegg helt ut til Malmøykalven. (Hvis du kjører ut til Malmøya, vil du se at broen til Ormøya er smal og gammel, men broen fra Ormøya til Malmøya kjempestor. Jeg regner med at den er dimensjonert for lastebiltransport til havnen.) Denne utbyggingen ble stoppet. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg tror en grunn var at man fant sjeldne fossiler på Malmøya, og håper at det også var slik at noen besinnet seg og observerte at store skip faktisk ikke kan passere Drøbaksterskelen og at behovet for en kjempehavn nok var overdrevet. Takk og pris – for idag, ca. 45 år etter, innser vi at vakre naturområder ville blitt irreversibelt ødelagt med slik kortsiktig tenkning.Bernt Stilluf Karlsen

Oslo Havn er en organisasjon som kjemper for å beholde sin posisjon, med betydelig politisk prestisje investert, representert ved sin mektige styreleder Bernt Stilluf Karlsen (bildet). Havnen okkuperer noen av Norges fineste tomter, og bruker dem til lagring av containere og stykkgods. Disse områdene brukes idag ikke optimalt, hverken hva gjelder frakt (Drammen og Gøteborg kan brukes i stedet), som investering (boligtomter og nærmiljøer ville kaste langt mer av seg) eller arbeidsplasser (en diskret kontorblokk med konsulenter utgjør like mange arbeidsplasser som alle som er direkte ansatt i havnen). Oslo Havn er organisert som en stat i staten, og har til tider hatt en meget arrogant holdning overfor naboer og politikere.

Og denne organisasjonen, med tradisjon for politisk kameraderi og ansvarsfraskrivelse, skal være ansvarlig for gjennomføringen og kontrolleringen av et prosjekt hvis konsekvenser må sees i et hundreårsperspektiv? Beklager, men jeg stoler ikke på Oslo Havn i denne saken. (Og hvis du lurer på hvorfor, ta av til høyre fra Mosseveien rett etter bomstasjonen, og betrakt brakkebyen havnen har satt opp til venstre for inngangen. Den har vært lovet fjernet i mange år.)

Tilliten til politikerne er også nokså frynset, og den går på avslutningen av prosjektet. Det er, såvidt jeg kan se, ikke satt opp noen absolutt grense for hvor mye materiale som skal fylles ved Malmøykalven, ei heller noen tidsplan for når det skal sies stopp, deponiet forsegles, og erklæres fullt. Det kommer flere opprydninger i andre havner – og jeg er stygt redd for at nasjonale politikere vil la seg friste inn på en beslutningsvei preget av "klarer du den, så klarer du den også". For å si det med økonomispråk – man lar seg friste til marginalkostnadsbetraktninger for beslutninger der de faste kostnadene (økonomiske og politiske) er svært høye, hvor konsekvensene er usikre og fremtidige, og hvor Statens Forurensningstilsyn kan tvinges inn i betraktninger av typen "det er tross alt bedre med litt mer deponi på Malmøykalven enn at skitten skal bli liggende i havnen på Lysaker, Sandvika, etc.", særlig fordi man slipper nok en strid med lokale interesser som ikke ønsker deponi. Samtidig er konsekvensene langvarige og usikre. Bernt Stilluf Karlsen og miljøvernminister Helen Bjørnøy kommer til å være pensjonister eller til og med borte, før vi vet hva konsekvensen ble. Og fremtidige styrer og ledelser i Oslo Havn kan lett og med en viss rett hevde at de ikke kan holdes ansvarlige for hva deres forgjengere besluttet.

Vi vet lite om endringer i fremtidig teknologi og konsekvensen av andre utbygginger. Hva om man fjerner Drøbaksterskelen, slik at vannet i Oslofjorden skiftes ut hyppigere, og strømmen (og uroligheten på havbunnen) øker (slik Bellona sier at det allerede gjør)? Da blir det større båter inn i fjorden. Hva om vi får nye typer båter som lager mer uro i vannet og virvler opp slam? Hva om Oslo Havn ombestemmer seg (f.eks. fordi båttrafikken øker og man ønsker å unngå sundet mellom Langøyene og Husbergøya) og oppretter skipsleie sør for Husbergøya, rett over deponiet? Hva om Secora (firmaet som utfører deponeringen) gjør noe feil (de har allerede forsøkt seg med at det er mye billigere å bare dumpe slammet i stedet for å pumpe det i en slange hele veien ned)? Hva om tildekkingen av slammet ikke fungerer som forventet? Hva om Oslo Havn lar seg friste til å dumpe mye annet rart nedi der, f.eks. masser fra fastlandsutgravingen?

Som sagt, det er grun
n til uro. Jeg har i mange år fulgt litteratur og diskusjon om beslutninger om datasystemer, og konsekvensene ved å velge feil tidlig i prosessen. Dette prosjektet har strukturelle elementer som tilsier en høy sannsynlighet for feil beslutning. Det har en liten risiko for svært store konsekvenser. Og det strider mot sunn fornuft.

Jeg skulle ønske en politiker eller to hadde mage til å snu i denne saken, eller i det minste å binde seg selv til masten med absolutte krav til avslutning og gjennomføring. Det tror jeg fremtidige generasjoner vil takke dem for.

PFIT om eNorge

Neste møte i PFIT er tirsdag 14. mars kl. 1900 på Håndverkeren , og temaet er
    eNorge: Fra venterommet til MinSide

Det blir først en innledning ved fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys og sekretariatsleder Tore Tennøe, Teknologirådet. Debatt med styreleder Eilert Hanoa, IKT Norge, professor Per Selle, UiB, og forfatter Eirik Newth under ledelse av professor Astrid Nøklebye Heiberg, UiO

Får vi nye barrierer når skranker og venterom blir erstattet med nettsider og chatting med saksbehandlere? Regjeringen har som målsetting at flest mulig offentlige tjenester skal på nett. Som i nettbanken skal vi bli våre egne saksbehandlere. Men vil e-forvaltning gi den forventede effektiviseringen av det offentlige – og hvordan skal en slik gevinst i så fall realiseres? På møtet vil vi også diskutere om de nye systemene kan ivareta personvern og samfunnssikkerhet.
Hjertelig velkommen!

Operasjonsanalytisk

Neste møte i PFIT er på onsdag 8. mars kl. 0930-1130, med tittelen "Operations Research in Norway and Europe". PFIT er også NORS (Norwegian Operations Research Society), og dette møtet blir en diskusjon om operasjonsanalyse i Norge og Europa – med bl.a. Alexis Tsoukias, President i EURO (European Society for Operations Research). Geir Hasle, Sintef and Atle Nordli,  BI, kommer til å snakke om OR i Norge. Stedet er SINTEF, Forskningsveien 1, Blindern, Oslo, du finner mer om dette på PFITs hjemmeside.

Hvis du har lyst til å komme, send en e-post til Geir Hasle. Vel møtt!