Bøker som statussymbol

Espen Andersen (Photo: Nard Schreurs)På kontoret mitt på BI har jeg mange bøker, samlet opp i årevis. I stuen har jeg enda flere, og har brukt tid på å bygge bokhyller og forsvare veggplassen mot familiemedlemmer som mener den kan brukes til noe bedre. I kjelleren har jeg kassevis av bøker jeg ikke har hjerte til å kaste men ikke plass til å ha fremme.

Boksamlingen min er fin, den. Jeg liker bøker, kan huske uten å tenke meg om hvor de fleste av dem er, og ofte huske innholdet bare ved å ta dem ut av hyllen. Og den signaliserer til alle som vil se at her har du en ekte intellektuell, bare så du vet det.

Men jeg leser nesten ikke papirbøker lenger. Jeg kjøper i stedet e-bøker og leser dem på Kindle, PC eller iPad. E-bøker er søkbare, vektløse, billige, tilgjengelige og koster ingenting å lagre. Men ingen kan se hvor mange bøker jeg har i min elektroniske samling. Det å ha mange bøker er et statussignal – det finnes faktisk firmaer som kan selge deg bøker etter mål, i hvilken farge eller genre du vil, for betaling. Statusverdien av bøker vil nok gå reduseres over tid – det er få som viser frem sine store CD-samlinger i stuen lenger, med mindre du er helfanatiker og har tusenvis av vinylplater. Så, hvordan skal man signalisere status med elektroniske bøker?

Den norske bokbransjen, som stadig setter nye rekorder i grenen “baklengs inn i fremtiden”, har nettopp annonsert et nytt konsept for e-bøker som, selv for dem, virkelig strekker strikken for hva man skulle tro var mulig. De vil selge e-bøker på små magnetkort som leseren kan stikke inn i sin (proprietære) e-bokleser. Dette gjør at bokhandelen kan beholde sin rolle i verdikjeden (skjønt de kan antakelig gå fra lastebil til elbil som distribusjonsplatform). Ifølge bransjens ikke altfor overbevisende innspill er dette rettet mot et markedssegment som “ikke ønsker å laste ned ting fra Internett” men som tydeligvis er helt komfortable med å lese bøker på skjerm. Akk ja.

imageJeg hadde første tenkt å gjøre meg morsom over at jeg nå må bytte ut mine bokhyller med små, nette veggstativ for plastkort, . Men så kom jeg på at her har man jo en modell der man kan få det beste fra to verdener – tilgjengeligheten og søkbarheten til e-boken og statusen til papirboken. alt forlagene trenger å gjøre er å bundle e-bøker med en liten pappmodell av en bok, kanskje med lærbind og det hele, som du kan sette i bokhyllen din. Dette ville se bra ut, signalisere intellektualitet og dannelse, og så ville man slippe vekten, støvet, og – siden denne “hylleboken” ikke ville trenge å være mer enn noen centimeter dyp – plassbehovet som følger med vanlige bøker. Du kunne til og unngå fysisk distribusjon ved å la kunden skrive ut og folde boken selv.

Papp-boken og e-boken kunne også kombineres, slik at du kunne aktivere en bok ved å ta den ut av hyllen, veive den i retning av bokleseren (teknikken kunne være transponder, 2D barcoding eller noe annet) og boken ville komme opp på skjermen til bokleseren. Mer avanserte utgaver kunne ha en liten elektronisk fargestripe på bokryggen, for å indikere hvor langt du hadde lest. En slik bok kunne man også låne bort til andre.

Nylig kjøpte jeg Underworld av Don DeLillo til min Kindle. Tenk om den hadde inkludert en liten “visningsbok” som illustrert her, med en barcode og en “lese”stripe: Der har du status, fysisk hukommelse, interiørdesign og en sømløs måte å gradvis bytte ut papirboksamlingen uten disrupsjon.

Du leste det her først!

(Og hvis du lurer: Ja, jeg mener dette ironisk.)

Oppdatering 19/11: Den engelske (original)versjonen havnet på Boingboing, og har pr. nå nesten 5000 lesere…

3 tanker på “Bøker som statussymbol

  1. Hei, igjen!
    Det der med en fargestripe på ryggen som viser hvor langt du har kommet i lesingen av boka kan åpne for enda en vekstnæring: applikasjoner som kan cracke denne «målingen» og simulere lest bok! (Bare tenk hvor mange som ville trenge å «jukse litt» med f.eks. bokryggen på «Ulysses»….)
    Dette kan bli spennende!
    Ingar

  2. Ser på bildet av bokhylla at du har utstilt Kevein Kellys 90-tallsmanifest, Collective Inteligence-boka til Segaran, Friedmans Verden er flat og mange andre berømte bøker. Men jeg vet jo ikke om du faktisk har lest disse? Med e-bøker kan jo statuseffekten flyttes online. Både de faglig nyttige og de forfengelige aspektene ved den. Skrur en på sosial deling av bokmerker fra e-bøkene vil en kunne se hvilke sitater i hvilke bøker en har festet seg ved, hvilke bøker en har i egen bokhylla (som med LibraryThing og lignende tjenester http://no.librarything.com/catalog/haraldgroven ) og en vil kunne få beregnet boktips basert på assosiasjonsanalyse i amazonstil (de som likte … vil også like ….) og det på bok, side, og avsnittsnivå i bøkene. Nettdeling av e-bokmerker vil avsløre om du har gitt opp på side 3 i Der Steppenwolf og ikke har bokmerket mer. Det er vel en slik sosial bokskytjeneste som kunne gitt norskspråklige boklesere et bedre produkt enn det som både er mulig med papirbøker og med de kopisperrebefenge fantasiløse papir-på-skjerm-ebokløsningene de famler med nå. Å sortere låter fra Spotify etter popularitet i følge antall avspillinger blandt brukerne gir tjenesten en nytte som ikke et trailerlass med CDer kunne oppnådd. Hvilken tjenster et «bokspotify» vil kunne tilby som vi ikke har klart å forestille oss i dag vil bli interessant, selv om jeg har null tro på at noen på Sehesteds plass vil komme på en idé først. Her vil sannsynligvis kinesiske e-bokforlag komme i forkjøpet ettersom de er 3-4 år foran USA og 10 år foran Norge i forretningsmodellinnovasjon.

  3. Tilbaketråkk: Biblioteket – den nye Rolexen | Biblioteket tar saka #librarycase

Kommenter

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s