Jeg har et mulig prosjekt jeg har tenkt endel på. Jeg lagt merke til at mange mennesker er redde for digitalisering (eller for teknologi, eller matematikk, men la det ligge denne gangen). Særlig ledere er redde for digitalisering, og stritter i mot, ikke fordi de ikke forstår teknologien (skjønt det er et element) men fordi de er usikre på hvordan den påvirker deres egen rolle og situasjon. Folk som arbeider i store organisasjoner er også nervøse for ny teknologi, om ikke annet så fordi mange norske ledere ser ut til å tro at mer digitalisering ensidig betyr færre medarbeidere (eller mindre budsjetter.)
Jeg er ikke redd for digitalisering, men så har jeg jo også pustet digitalisering (og fått betalt for å digitalisere ting) siden sånn rundt omkring 1983. Og min strategi for å overbevise folk om å blir mer digitale har vært nokså klar: Å påvise muligheter og trusler og overbevise folk med vektige og rasjonelle (og nokså spissformulerte) argumenter om hvor fremtiden ligger og hvor fort man bør se å komme seg dit.
Det var greit så lenge jeg var ung og ildslukende, men nå er jeg 56 og har oppdaget at mange av de som er redde for digitalisering er betydelig yngre enn meg selv. Rollen som arrogant bråkmaker er grei nok, men jeg begynner å lure på om ikke litt mer folkeopplysning er tingen. Rasisme og innvandrerfrykt har en tendens til å forsvinne om man har positive opplevelser og bedre kunnskaper. Kanskje det er slik med digitalisering også?
En annen sak er at jeg har lyst til å begynne med et nytt medium, nemlig video. Ikke bare standup foran en tavle, som jeg har gjort masse av, men et fastere format med struktur og innhold og gjentatt over en viss periode. Det gir muligheten til å kjøpe seg en masse kul teknologi og dessuten lære nye programmer. Dessuten gir det kanskje muligheten til å komme i kontakt med et nytt publikum, nemlig de som ikke er så sikre på dette med digitalisering og kanskje trenger en bedre forklaring, gjerne med eksempler, på hva det er og hvorfor man ikke trenger å være så redd for det. Norge har mangel på arbeidskraft og et knallsterk (relativt, i hvert fall) sikkerhetsnett. Vi har ikke noe å være redd for, det er nok å gjøre og nok å tjene penger på selv om robotene kommer og tar rutinejobbene.
I alle fall, planen er å begynne å eksperimentere med videoprogrammer, kanskje en serie, kanskje noe mer formelt, rundt spørsmålet….
«Hvordan kan jeg bli litt mer digital?»
…for de som ikke føler seg så veldig digitale. Tanken er ikke bare å forklare teknologi, men også gi folk et perspektiv på hva de bør mene om den (og noen tips på veien).
Og dermed mitt spørsmål til de som måtte ha ideer der ute:
- Hva er folk mest redd for og vil ha forklaring (og kanskje litt trøst) om?
- Hva synes folk er vanskelig å gjøre med teknologi, og trenger hjelp med?
(Blockchain og Big Data og sikkerhet og kryptering og batteritid er jo selvsagte, men mer spesifikt: Hva funker og hva funker ikke, hva vil man ha hjelp til å bli bedre på?)
Noen tanker?*
*Ja, jeg er klar over at denne bloggens lesere er gode på det digitale. Men hva får dere spørsmål om?
Tversover 
Det er vel ikke digitalisering de er redde for, men automatisering.
En uimotståelig invitasjon, Espen. ‘Digital redsel’ er en bra situasjonsbeskrivelse. Jeg opplever en tett – og ikke overraskende – sammenheng mellom redsel og forståelse. Det vi ikke forstår, er vi redde for – eller i alle fall skeptiske til. Forståelse skaper trygghet, og trygghet skaper handlekraft. Ingen nyhet for noen av oss, ei heller de fleste følgerne av bloggen din, men likevel inspirerende fordi terskelen ofte er lav. For eksempel forskjellen mellom (spot-)digitaliseringen vi gjorde i 1983 (og 2010) og den digitale transformasjonen vi nå står midt i. Lett å forstå via enkle bilder, krevende å gjennomføre – og umulig uten forståelse.
Makt. Digitalisering rokker ved maktstrukturer, og de som har brukt mye prestisje på å komme seg opp i en maktstruktur er vanligvis ganske glade i den posisjonen. Løsninger: a) Bli kvitt dem på toppen med makt b) Sørg for at de på toppen kan bruke digitalisering til befeste sin stilling på bekostning av alle andre («trekke opp stigen» strategien). c) Gi folkene på toppen muligheter for verdig retrett fra dagens maktposisjon inn i en annen komfortabel posisjon.
Av disse alternativene vil nok de aller fleste toppfolk velge b, men med det forbeholdet at de kun trenger å holde posisjonen til de blir rotert inn i neste stilling eller går av med pensjon.