Den absurde leksikondebatten

Oppdatering 5.4: En forkortet og noe endret versjon av dette innlegget ble tatt inn i Morgenbladets påskenummer.

Debatten rundt bevaringen av Store Norske Leksikon har nå nådd et helt absurd nivå – i går var Alf van der Hagen, redaktør i Morgenbladet, Høyre-politiker Olemic Thommessen, og kulturminister Anniken Huitfeldt i livlig debatt om bevaringen av dette museale produktet – ikke for hva det er (det er ikke så mange som bruker det, mest skolebarn som trenger et godkjent sted å sitere) men for hva det har vært. Van der Hagen snakket om det tragiske i å slutte med noe som har foregått i over 100 år, og Thommesen presterte til og med å si at man sto i fare for å «trykke på delete-knappen» for dette verket.

Det siste er naturligvis tøys. Det er verdens enkleste sak å bevare den elektroniske delen av SNL slik det er idag. For å si det litt flåsete: Send meg alt sammen på en DVD, så skal jeg sørge for det ved hjelp av frivillige og den enorme lagringsplass som finnes på Internet. Ikke noe delete-knapp her, nei. For å si det litt mindre flåsete: Dette burde være en smal sak for Nasjonalbiblioteket, gitt at målet er å bevare Store Norske slik det er idag.

Men det er ikke teksten og websiden slik den er idag som er spørsmålet – her dreier det seg om den leksikale prosess, det vil si den redaksjonelle virksomhet som bedrives for å holde kunnskapen korrekt og oppdatert. Hittil har den foregått ved at man har hatt fagansvarlige som har stått som garantister for den kunnskapen som finnes, og en administrativ stab som har stått for webside og oppdateringer. Den skrytes opp i skyene av van der Hagen og Thommessen – den er kvalitetskontrollert, må vite.

La oss se litt på det.

Jeg vil begrense meg til å slå opp to ord på SNL: Leonard Cohen og SAS. Førstnevnte fordi artikkelen om ham ble brukt som eksempel i en kronikk Ulf Larsen og jeg skrev for halvannet år siden for å illustrere forskjellen mellom Store Norske og Wikipedia. SAS fordi det er et stort norsk firma jeg følger litt med på og presumptivt vet noe om – i hvert fall får jeg mange telefoner hver gang SAS gjør noe.

Og, for ordens skyld – jeg har ikke lett etter artikler å finne feil i på SNL. Jeg tok de første to som falt meg inn.

Leonhard Cohen og SNL

I vår kronikk påpekte Ulf og jeg at SNL ikke har fått med seg at Leonard Cohen har mellomnavnet Raymond Norman – et navn jeg regner med at han har hatt så lenge han har levd. Til tross for at vi for halvannet år siden påpekte og gjorde et nummer av den feilen på TV og radio (i debatt med SNLs sjefredaktør) og i en av landets største aviser, har den ikke blitt rettet på SNL. (På Wikipedia, naturligvis, er det korrekt.) Det synes jeg sier noe om hvor godt SNLs feilrettingsprosess har fungert. Forfatter av (og, presumptivt, faglig garantist for) SNLs artikkel er Orm Øverland, professor emeritus ved UiO. «Sist endret»-feltet for artikkelen er ikke fylt ut, hvilket leder meg til å tro at det er en kopi av papirleksikonet, som altså også inneholdt en feil.

image Med andre ord: Skolebarn som siterer denne kvalitetskontrollerte kunnskapen vil få feil opplysninger (om enn på et ikke særlig vesentlig punkt.). Feilen er heller ikke blitt rettet, til tross for at den er påpekt. Men artikkelen er stemplet «kvalitetssikret» med en fager grønn logo.

Ikke det at jeg beskylder professor Øverland for dårlig arbeid, selv om det er en hjernevasket folkesport å jage enkelte norske universitetsprofessorer om dagen. Han har sikkert annet å gjøre enn å oppdatere obskure leksikale detaljer. Men hans navn er brukt som kvalitetsstempel her – og hadde det vært meg (og jeg hadde visst om det), hadde jeg enten rettet opp feilen eller forlangt at mitt navn ble tatt bort, siden jeg ikke lenger kunne gå god for innholdet.

SAS og SNL

Slår man opp SAS på SNL får man endel ulike alternativ, med SAS Braathens AS som hovedoppslag (ikke SAS-konsernet, som ville vært det mer logiske alternativ). Artikkelen «SAS Braathens AS» er skrevet av «redaksjonen» og sist oppdatert 25.4.2009, altså for et snaut år siden, og er stemplet «kvalitetssikret». De sist oppdaterte tallene er fra 2006. Men – helt utrolig – «redaksjonen» har ikke fått med seg at SAS Braathens skiftet navn til Scandinavian Airlines Norge i 2007.

Jommen sa jeg kvalitetssikret!

I artikkelen om SAS-konsernet er det Erik Tandberg som er oppført som forfatter, og i likhet med artikkelen om Cohen er heller ikke her siste endringsdato påført (men kvalitetsstemplet skinner igjennom.) Her er det en rekke feil – en jeg så med en gang er at SAS ikke lenger har en eierandel i British Midlands, for eksempel.

For ordens skyld, slår man opp SAS på norsk Wikipedia, får man opp SAS-konsernet, med en oppdatert artikkel. Men man får også vite at det er en rekke andre betydninger av SAS, deriblant Special Air Service (det berømte britiske elitekorpset) og SAS Institute, et betydelig programvareselskap (og for de fleste teknologer og forskere en mye viktigere betydning av «SAS»). Den siste artikkelen er ikke spesielt bra – så er den da også merket «trenger opprydning». Kanskje noen føler seg kallet?

Et elektronisk leksikon krever en ny organisasjon

Problemet her er ikke at SNL gjør dårlig arbeid, men at de forsøker å bruke sine gamle arbeidsprosesser i en ny verden – og er det en ting vi vet innenfor det området jeg kaller teknologiledelse, så er det at man ikke kan endre teknologi uten samtidig å endre prosess, struktur, insentiver og kultur. Artiklene i SNL er skrevet i «leksikonspråk», en uttrykksform dannet fordi plassen var begrenset og det var viktig å bare ta med det helt essensielle. I Wikipedia skriver man også leksikonspråk, men siden det er nok plass i elektroniske medier, skriver man artiklene med en kort oppsummering i begynnelsen, for deretter å fylle på med masse stoff sålenge det blir sett på som relevant. Om nødvendig bygger man ut hele systemer av artikler – slå for eksempel opp Henrik Ibsen på norsk Wikipedia. Denne artikkelen inneholder både stoff om Henrik Ibsen og også linker til alle hans verk, i et system som sammen skaper et omfattende leksikalt innhold.

Slår man opp Henrik Ibsen på SNL, får man en lang og god artikkel om Henrik Ibsen, samt lenke til en utdypende artikkel, klippet fra Norsk Bibliografisk Biografisk Leksikon. Men man får ingen linker til de enkelte skuespill – de må slåes opp manuelt (Hedda Gabler, for eksempel). Slår man opp Hedda Gabler på Norsk Wikipedia, får man en lengre artikkel, oppsummering av hva som foregår – og en lenke til den fullstendige teksten (på engelsk og, av alle ting, esperanto).

Det er ikke så vanskelig å fikse lenker til alle skuespillene – på Wikipedia gjøres mye av dette ved hjelp av programmering – man lager små programmer (roboter) som rusler rundt og gjør denslags. Eller man får noen av den store uvaskede hop til å gjøre jobben. Resultater er et bedre produkt enn et tradisjonelt leksikon – både i bredde, struktur, søkbarhet og oppdaterthet. Dybde tar litt lenger tid, men jammen synes jeg Henrik Ibsen-artikkelen i Norsk Wikipedia begynner å nærme seg Store Norske også her.

En organisasjon er en maskin med mennesker i, skapt for å gjøre en jobb. Den har berettigelse inntil jobben ikke lenger er nødvendig. All bevaring utover det er museumsvokting. Ønsker SNLs ansatte å jobbe i et museum?

Leksika, som all teknologi, går gjennom utviklingsfaser

Før vi uten videre sier at SNL må bli som Wikipedia, også i sin organisasjon, er det nødvendig med en liten historieleksjon. Som jeg tidligere har skrevet, ble et av verdens første (og kanskje fremdeles verdens beste) oppslagsverk, The Oxford English Dictionary, skapt på en måte som minner mye om Wikipedia. For å finne etymologi og bruksområder for hvert enkelt ord i det engelske språk, brukte man en hær av frivillige som leste gamle bøker og tidsskrifter og rapporterte tilbake på papirlapper – stubs – det de hadde funnet. Deretter ble dette systematisert, og utgitt som et oppslagsverk. Etterhvert som dette arbeidet var gjort, ble det mindre bruk for de frivillige, og mesteparten av jobben ble gjort fra den sentrale redaksjonen.

Jeg har latt mine studenter redigere Wikipedia i årevis – dels for at jeg synes de bør bidra, dels for at det er en utmerket måte å lære seg hvordan man oppfører seg i et digitalt, sosialt medium. I de første årene (jeg begynte i 2004, har selv skrevet fra 2002) var det ganske enkelt for studentene å finne ny og upløyd mark, men i de siste to årene har det blitt verre – de fleste artikler har blitt skrevet, og man ender ofte opp med noe meget obskurt, eller blir henvist til å rette mindre feil man kommer over. På det engelske Wikipedia startet jeg for eksempel artiklene om Fridtjof Nansen og Martin Heidegger, sistnevnte fordi den lå på toppen av listen over artikler som manglet. Jeg skrev noen kort og basalt, og deretter tok det av – og det er lenge siden jeg har kunnet bidra med noe som helst på disse og andre artikler jeg startet.

Så Wikipedia kommer til å endres, og utvilsomt trenge en noe justert styringsmodell. Den kommer sikkert til å utvikle seg (om den ikke har gjort det allerede) og bli tilpasset det behov den skal oppfylle.

Medmindre noen da får for seg at det beste er å stoppe utviklingen nå, fordi det var mye morsommere å skrive på Wikipedia før…

På tide å gå videre

Wikipedia må utvikle seg – men det må SNL også. SNL har ikke hengt med i utviklingen de siste tre-fire årene, og kvaliteten har sunket under et akseptabelt nivå – ikke akseptabelt i en papirverden (skjønt det begynner stygt å røyne på der også) men i den nye, digitale verden, der gammel kunnskap ikke tolereres og kortfattethet bare er en dyd dersom den fremmer forståelse.

Mon tro om det samme ikke gjelder debatter og kunnskapsprosesser generelt. Jeg skriver dette innlegget på min norske blogg Tversover og dessuten på min blogg i Aftenposten. Jeg kunne selvfølgelig skrevet det som en kronikk i Aftenposten, men da ville jeg måtte kutte det ned med 30-50%, ta vekk alle lenkene (eller finne andre måter å henvise til dem på), og ventet på at redaksjonen skulle gå gjennom det (noe som i mitt tilfelle som regel består av å sette inn flere underoverskrifter, flere avsnittsbrudd, samt å fjerne endel flerstavelsesord.)

Det ville utvilsomt resultert i et bedre produkt. Men dialogen ville bli langsommere, kommentarene færre, og jeg ville mistet de leserne som rett og slett ikke leser kronikker i Aftenposten (eller, for den saks skyld, debatter i Morgenbladet, som ikke er tilgjengelig for andre enn abonnenter.) Ungdommen, for eksempel, leser lite kronikker i Aftenposten, men er komfortable med blogger, om enn av den rosa sorten. Og de er de brukerne Store Norske legitimeres med og skal være til for.

På den annen side er det vel en sjanse for at Alf van der Hagen og Olemic Thommessen ikke leser dette, siden debatt i deres verden ser ut til å foregå på papir eller ikke i det hele tatt. Men jeg får vel sende dem en e-post og se hva som skjer…

Advertisements

11 thoughts on “Den absurde leksikondebatten

  1. Den absurde leksikondebatten

    Debatten rundt bevaringen av Store Norske Leksikon har nå nådd et helt absurd nivå – i går var Alf van der Hagen, redaktør i Morgenbladet, Høyre-politiker Olemic Thommessen, og kulturminister Anniken Huitfeldt i livlig deb…

  2. Hm. Jeg er vanligvis enig med deg Espen, men her er jeg litt i tvil. Vi trenger vel flere modeller for kunnskapsbaser? Og har du ingen betenkeligheter med at Wikipedia-stoffet blir laget av «det store vi», uten signering? Hva ville du foreslått dersom skulle bevart SNL som et alternativ til Wikipedia, men med bedre arbeidsprosesser?

  3. Godt innspill! Passelig blanding av probatio og refutatio får vi vel si?
    Inspirert av deg gjorde jeg også en «impulssammenligning». Jeg har akkurat lest Bernard Cornwells siste bok, om slaget ved Agincourt i 1415.
    Prøv å søke på «Slaget ved Agincourt». I SNL står du fast. Du må enten søke på bare «Agincourt», eller vite at stedet på fransk skrives «Azincourt».
    Deretter kommer innholdet i artiklene. Vil du vite mer om dette slaget – døm selv.

  4. Jeg vet ikke hva modellen skal være for SNL, men den modellen de har idag, fungerer ganske enkelt ikke – kvaliteten er for dårlig. Og da hjelper det i alle fall ikke å bevare det som er. Ei heller hjelper det å sette et digitalt «kvalitetssstempel» på hver side.
    Jeg har heller ikke sans for den modellen Anniken Huitfeldt antyder, med en slags plikt for akademikere til å skrive leksikonartikler. Sorry, men er det noe Harald Eias programmer har vist, så er det at akademikere kan stå langt fra hverandre i verdensoppfatning og normer for faglighet.
    Kvalitetskontrollen i Wikipedia fungerer derimot ganske bra sålenge man har nok lesere – og det er ingen som setter en logo med «kvalitetssikret» på Wikipedia. Basert på ren empiri, så langt i alle fall, fungerer Wikipedia bra – men som jeg sier, det er ikke sikkert dette er modellen for fremtiden.
    Wikipedia-modellen fungerer ikke for produksjon av lærebøker, som krever en mye mer gjennomgående redaksjonell stemme og styring. Deler av SNL kunne blitt en stamme for en slags standard lærebok for norsk skole – men problemet ligger i at noe slikt må ha mange flere nivåer i seg, mange flere lenker, mye mer opplegg for «les mer» og alternative forklaringer. Utvilsomt et bra prosjekt.
    I påvente av noe annet, synes jeg vi skal legge ut SNL i sin nåværende form (men med datostempel) gratis på nett, slik at det kan være input til andre kunnskapskilder. Folkene som jobber med SNL finner seg sikkert andre jobber – innen læremiddelproduksjon, for eksempel. Og så kan vi lære skoleelevene – slik jeg håper de lærer allerede – at et leksikon er et middel til å skaffe seg en kjapp oversikt, ikke en garantert kilde til kunnskap. Samt at sitering fra leksikon eller henvisning til dem ikke har noe å gjøre i en fagartikkel, og bare under tvil og i en tidlig del kan brukes i en skoleartikkel.

  5. Enig i at det er gode tanker. At staten skal ta over dette direkte er absurd, etter min mening.
    Men hvis de som evt kunne tatt over hadde – enten so du skriver, Espen – vært NB, eller det kunne vært universitetene – enten i samarbeid, eller UiO eller NTNU som antagelig er størst leverandør av fagansvarlige.
    Til Elin Ørjasæther – aller helst skulle jeg ønsket innlogging for å få kontroll på «det store vi» i Wikipedia. Løser ikke alt, men noe.
    Publisering i leksikonet kan så gi publiseringspoeng på etter en formel. Ulempen er selvsagt at fagansvarliges tilleggsgodtgjørelse forsvinner, på den annen side tipper jeg mesteparten er gjort i arbeidstiden uansett…
    Det er forresten morsomt å lese på snl sin «om oss» side følgende: http://snl.no/.hjelp/Om_leksikonet
    «En takk rettes også til Wikipedia og wikipedianere for inspirasjon og for å ha bidratt til å redefinere den tradisjonsrike leksikonformen.»
    Ikke akkurat det samme som står i pressemeldingen.

  6. Flott, grundig og informativ artikkel.
    Jeg er ikke fan av Store Norske, informasjonen som ligger der er for tynn til å være av interesse, rett og slett. Men jeg er ikke udelt begeistret i wikipedia heller. Det er ofte faktafeil der på feks fugl og planteoppslag, så ofte at jeg aldri kan stole på det som står der og er nødt til å finne en annen kilde om jeg vil være sikker. (Dette gjelder dog primært norsk wikipedia, den engelske ser ut til å være bedre på dette fagområdet). Andre ting er Wikipedia overlegen på. Om jeg lurer på serier og filmer og forfattere mm. så er det konsekvent til wikipedia jeg går.
    Forresten, du nevner The Oxford English Dictionary. Om jeg ikke husker feil så blir Norsk Ordbok til på samme måten. Man har fått samlet inn små lapper fra frivillige over hele landet, og en fagredaksjon går igjennom og redigerer. Kjempespennende prosjekt.

  7. SNL mot Wikipedia er bare første bitte lille forpostfektning i det 21. århundres kulturkamp: Hvordan kultur skal produseres, distribueres og finansieres i den internettalderen. Leksikon hadde æren av å bli en av de første ekspertskapte kulturproduktene som ble utkonkurrert av nettets kollektive distribuerte produksjonsmodeller. I årene som kommer vil en etter en bransjeorganisasjon gjøre kanossagang til kulturministeren og tigge om økonomisk kompensasjon eller kreve juridiske privilegier fordi «mobben» på nettet undergraver, forsimpler eller stjeler produktet deres.
    Siden kulturlivet allerede er vant til å være en høyaktet og høysubsidiert næring i kraft av at språksamfunnet er 1/70 av det engelskspråklige, kan mange arbeidsprosesser fra den analoge tidsalder kobles til respirator uten at politikerne spør seg om den geriatriske forretningsmodellens friske og livskraftige digitale arvinger lever i beste velgående.
    Mange mange bloggere har ikke unngått å nevne ironien i at samtidig som aktører i forlagsbransjen sloss FOR at staten skal subsidiere drift av nettleksikon med 7 mill kr pr år, sloss går til søksmål MOT staten for å ha subsidiert nettlærebøker (ndla.no). Hele Wikipedia (alle 100+) språk drives jo for 7 millioner dollar i året.

  8. Jeg er helt enig med deg at modellen for å kvalitetssikre Wikipedia er en smule underutviklet. På den annen side finnes det ingen enkel løsning som på en og samme tid beskytter mod vandalaler, folk med personlige agendaer, mer eller mindre skjult markedsføring og reklame, veletablerte myter og inngrodde feil, og for den saks skyld skråsikre og sta akademikere.
    Noe av det interessante med å arbeide med Wikipedia er at det er stort behov for folk som har god kompetanse på språk. Det er en dårlig strategi å satse på at all god informasjon går via den engelske utgaven. Sjekker du artikler på engelsk, tysk og fransk kan du finne nyanser, små gullkorn og feil. Noe skyldes at forskjellige bidragsytere har forskjellige interesser og kilder, noe skyldes at forskjellige språk representerer forskjellige kulturer og tradisjoner. Ser du f.eks. på artiklene om matematikeren Sophus Lie er det ikke overraskende at den franske artikkelen nevner at han ble arrestert i Frankrike og benyttet tiden han satt i fengsel til å arbeide med doktoravhandlingen sin. At den norske artikkelen i Wikipedia er såpass tynn er litt flaut, og et eksempel på at SNL på enkelte områder har langt bedre kvalitet (uten at det har annen årsak enn at ingen wikipedianere har tatt seg tid til å jobbe ordenlig med disse artiklene ennå).

  9. Jeg reagerer på at SNL framstiller seg som den ultimate samlingen av autorisert kunnskap om Norge. Trenger vi noe sånt? Vår egen Hakkespettbok eller Hitchhikers Guide to the Galaxy? Jeg syns det viser et forfeilet syn på kunnskap og samfunnsutvikling i vår tid. Og på toppen klarer de ikke utnytte teknologien heller?

Kommentarer er stengt.