Jeg har hatt endel samtaler i det siste med ulike mennesker innen norsk software- og IT-tjenestebransje – det er meget å tenke på for tiden. Man står overfor nye utfordringer, og jeg forsøker å samle tankene litt rundt hva de neste store spørsmålene blir for denne store men lite synlige delen av norsk næringsliv. Hva er de mest presserende spørmålene? Her er er mine kandidater, er det noen som har andre forslag?
- Kommersialisering i en tjenestearkitektur. Vi går fra innstallert software og lisenser mer og mer mot en tjenesteverden, enten programvaren nå er fritt tilgjengelig (og tjenestene består av konsulenter) eller vi snakker tjenester levert på abonnementsbasis rett over nettet. Hva vil kommersialisering av software (noe vi tradisjonelt ikke er gode til her i Norge, det blir litt for lett å gjøre konsulentselskap ut av ting, heller enn å lage noe skalerbart) si i en slik verden?
- IT-bransjen og finanskrisen. Nedgangstider er ofte sporen til innovasjon (se artikkel fra Wired), både fordi endel mennesker blir ledige til å gjøre noe annet enn å skuffe inn penger og fordi bedrifter får sterkt press på seg i retning av endringer. Jeg tror vi kommer til å se endel endringer i IT-bransjen – f.eks. mer offshoring til fjerne strøk, mer bruk av tjenestebasert software (om ikke fordi det er billig, så fordi det gjør noe med en bedrifts eiendeler og dermed øker ROI), mer bruk av gratissoftware og mer bedriftsbruk av forbrukerteknologi og forbrukerløsninger.
- Søketeknologi som basis. Søketeknologi har et mye bredere bruksområde og er i ferd med å endre vårt forhold til informasjon, både fra et resultatperspektiv (se f.eks. denne artikkelen fra Microsoft Research og hvordan selvdiagnose med søkemotor gør at vi føler oss sykere) og fra et teknisk perspektiv (se New York Times Topics – en featuretjeneste satt sammen bare med søkemotor). Norge har idag en rekke bedrifter som enten lager eller selger tjenester basert på søketeknologi – hvordan kan dette utvikles videre?
- Sikkerhet, privatliv og intellektuelle eiendeler i en Web 2.0 verden er noe jeg har slitt litt med en stund. Det er nokså klart for meg at eksisterende sikkerhetspraksis ganske enkelt ikke fungerer i dag – man har altfor enkle sikkerhetsmodeller rundt. f.eks. tilgang til informasjon eller identifisering av roller. Privatliv er noe alle må lære seg å beskytte – og andres tilgang til og rett til å bruke egen informasjon er i beste fall uavklart. Her er det mye å gjøre for softwarebransjen, bl.a. rundt løsninger for rollebasert sikkerhet og tilgangsrutiner knyttet til det enkelte informasjonsobjekt.
Det begynner også å bli tid for å tenke på vårprogrammet for PFIT – denne listen er jo en begynnelse. Jeg kan allerede nå avsløre at vi ligger an til et møte med Georg Apenes, som har litt å si om personopplysninger i vår digitale hverdag. Men det burde jo blir flere møter enn dette….forslag?
Tversover 
Espen
Hva med et møte der Creative Commons-lisens diskuteres? Ref diskusjonene som går blant annet på Anders Brennas blogg http://blogg.abrenna.com/creative-commons-lisensierte-nettaviser/
Debattene har hatt flere problemstillinger oppe:
– Fordeler/ulemper med at kommersielle produkter (f.eks nettaviser) kjøres med CC
– Hva menes med «Non-profit» (ref de siste innleggene i diskusjonen hos Brenna)
– Feller med CC – f.eks bilder der det er faksimiler av andre bilder (ref diskusjonen under denne artikkelen http://nrkbeta.no/valgdekning-til-nye-hoyder/
– Erfaringer med bruk av CC – der har du jo selv utgitt bok med CC…
(Mulig dette har vært oppe før, men CC er nå i vinden igjen, og burde diskuteres i et bredere forum!)
Jeg arbeider ved Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare, Friprogsenteret. Vi får svært mange henvendelser fra bedrifter som ønsker å utgi sin programvare under en fri lisens, både fra nyopprettede selskaper, men hovedsaklig fra selskaper som vil gå fra proprietær til fri programvare.
Henvendelsene dreier seg hovedsaklig rundt valg av forretningsmodell, valg av lisens, regnskapsføring og jus. Vi får også mange spørsmål relatert til Creative Commons, slik Carsten også er inne på. Vi kan besvare mange av spørsmålene, men mange sender vi også videre, som for eksempel de juridiske.
Jeg vet at flere selskaper har etablert lokale tenketanker, hvor Friprogsenteret også er representert. Jeg har også blitt fortalt at du har blitt kontaktet av en av disse.
For Friprogsenteret kunne det være svært interessant med en dialog med deg, for eksempel rundt forretningsmodeller, delingskultur, lisensiering, jus, med mer. Hvis du har anledning, hadde jeg satt svært stor pris på en uforplitende prat, enten ved å kontakte meg via e-postadressen jeg har lagt igjen her, eller telefon 930 555 10.
Synes vi burde se på litt større møter i samarbeide med andre. Espen vi snakket om en større konferanse sammen med f.eks BI og hvor vi forsøker å lage en årlige møteplass rundt innovasjon og IKT, her kunne flere av tema blitt tatt under. Litt som styredagen kunne vi ha ambisjon om at dette ble møteplassen som var viktig med større perspektiver og hvor vi fikk med oss mange.
Støtte til Kirstis poeng med større møter. Dere vet hva jeg mener om it som virkemiddel på å løse større utfordringer som f.eks. helse.
Friprog og forretningsmodeller er også et interessant tema.
Møte med Apenes er et must! Nå også som vinner av Rosing Prisen.
Jeg tar gjerne et tak rundt nyskapning og it. Jobber nå med BizSpark og større fokus på vekst innen norsk programvare.
I tillegg kommer cloud computing som er spennende i flere dimensjoner som et paradigmeskifte innen it.
Takker og bukker for kommentarer, dette tar vi med oss inn i utarbeidelsen av vårprogrammet.
Jeg syns vi bør få en eller begge av våre to eminente nettmedieforskere i tale. Petter Bae Brandtzæg og Marika Lüders presenterte nylig «Eborger 2.0»-rapporten, og burde ha mye spennende å si om brukerdeltakelse og offentlige tjenester: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2008/ny-rapport-staten-ma-bruke-delingskultur.html?id=534649
Alternativt kunne en av dem snakke over temaet ungdom og personvern, ut fra et annet perspektiv enn det Datatilsynet gjerne står for. Der i gården brukes det millioner i offentlige kroner på kostbare skremselskampanjer, mens forskningen viser at ungdom likevel tar i bruk sosiale nettjenester. Er det mulig å se for seg en «Plan B» på dette området, det vil si at voksensamfunnet lager en strategi som tar utgangspunkt i hva ungdom faktisk gjør, snarere enn hva vi vil at de skal gjøre?