Det omvendte klasserommet

Khan Academy er ganske fascinerende – Salman Khan, en enkelt mann (riktignok med tre grader fra MIT) som setter seg ned og lager videoer om matematikk og annet på Youtube, og nå er oppe i 3,100 videoer, har mottatt milllioner av dollar i støtte fra Bill Gates og Google, og i følge Wired er i ferd med å endre hvordan utdannelse foregår. Her er en video fra TED som forklarer hvordan han kom i gang og hvor han har tenkt å gå med dette – og hvordan denne måten å undervise på kan muliggjøre differensiert undervisning:

Khan bruker svært enkle verktøy – en Wacom tablet til å tegne med, gratis-programmet SmoothDraw, og Camtasia Studio til å lage film av det som foregår på skjermen. Videoene er enkle og korte (10-20 minutter), begynner med enkel matematikk, men han har som mål å lage videoer i alle skolefag. Hensikten er at barn skal kunne lære i sitt eget tempo og løse oppgaver underveis. Etterhvert som de jobber seg gjennom oppgavene, får de poeng og etterhvert “Badges” som de kan skryte av. Hvis det er noe de ikke forstår, kan de stoppe videoen og gå tilbake for å se ting om igjen.

Khan er ikke alene om å lage videoer på denne måten: To av min datters lærere bruker denne teknikken på Brookline High School her borte, og i Norge fikk forleden Anne Cathrine Gotaas fra Sandvika Videregående skole en pris for å gjøre noe lignende. Begreppet “flipped classroom” har etterhvert vokst frem – elevene sitter hjemme og ser på video, og kommer på skolen for å løse oppgaver med det de har lært. Dette er forsåvidt ikke nytt – case-undervisning, for eksempel, er jo akurat det samme – men det nye er at man bruker datamaskiner med video, og at produksjonen av video er så billig at hvem som helst kan bli lærer for hele verden.

En interessant utvikling er at gode lærere kan komme til å undervise mange flere ved denne teknikken – det er jo ikke noe særlig poeng i at hver eneste lærer i Norge, om dette blir utbredt, skal lage de samme videoene. Det skal bli interessant å se om det utvikler seg en super-lærerrolle, en som lager videoer og opplegg, og andre lærer som bruker dette stoffet og i større grad opererer som veiledere.

Det skal bli interessant å se hvordan pedagogikk-miljøet i Norge reagerer på dette – denne kommentaren fra en teoretisk pedagog er ikke særlig nådig, men er muligens et uttrykk for at det perfekte blir det godes fiende. At over 50 millioner oppgavesvar er innlevert så langt taler jo for at dette fungerer – kanskje særlig i situasjoner der elevene ganske enkelt ikke har tilgang til gode matematikklærere.

Uansett – det er å håpe at «flipped classroom» blir mer utbredt – og at man ikke går i den fellen (som man ofte går i når noe nytt kommer) at dette blir den nye moteløsningen for alle fag og alle lærere.

Og hvem blir den norske Salman Khan? Jeg skal i alle fall tenke over om jeg ikke skal videofilme endel av mine standardforelesninger som studentene kan se på hjemme, og heller bruke den knapt tilmålte klasseromstiden til diskusjonsbasert undervisning i stedet.

(Også publisert på min blogg i Aftenposten)

4 thoughts on “Det omvendte klasserommet

  1. Hei, Jeg er lærerstudent og er meget opptatt av nye undervisningsmetoder. Det er en gruppe lærere som bruker video i undervisningen https://sites.google.com/site/omvendtundervisning/. En av disse lærerne sa at en viktig suksessfaktor ved omvendt undervisning er å tro på denne metoden. Det at det finnes negative reaksjoner på denne metoden er derfor ikke rart, nettopp fordi enhver lærer har sin egen stil og det finnes mange måter å lage gode undervisningsopplegg på, som også er avhengig av elevgruppe, fag og tema.

    • Morsomt å se!
      Det er dessverre slik at mange gode ideer går fra å være gode ideer til sitt bruk, til nærmest å bli universalløsninger for ethvert behov. Slik skjer med ledelses- og organisasjonsformer, men kanskje særlig med pedagogiske metoder. Tror denne formen fungerer utmerket til sitt bruk (og hvis studentene forstår engelsk, er det jo ikke i veien for å bruke Khan direkte) – men ikke til alle fag, noe Khan er den første til å si.

  2. Basert på noen få (urepresentative?) stikkprøvediskusjoner, virker det som om mange lærere synes Khan Academy sin metode er for nymotens, skummel og «hard», mens personer som har studert IKT-pedagogikk eller som er blant den mest fremstynte prosenten innen IKT-pedagogikk synes Khans videoer er for tradisjonelle, og enveis.

    Mulighetene som Khan Academy gir til avansert analyse (data mining) av læringsutbytte og adaptiv testing er ukjent for de fleste i Norge siden svært få har praktisk erfaring med dette. Derfor begrenser kjennskapet til Khan A. seg til at tror dette kun er å tilføre tavleundervisningen en tilbakespolingsknapp.

    Debatt fra septembet 2011: Hvorfor ikke bare ovesette Khan academy til norsk?
    http://virtuellmatteskole.ning.com/forum/topics/hvorfor-ikke-bare-ovesette-khan-academy?commentId=6421896%3AComment%3A2715

Kommenter

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s