Ringer i vann – og forskjeller i norsk skole

Nettopp tilbake etter å ha holdt et foredrag for Ringer i vann-konferansen 2010, for omtrent 250 skoleledere (tror jeg). Syntes det gikk bra, morsomt å ha med min kone Lena, som faktisk sto nesten like mye bak dette foredraget som jeg har gjort (og som kan mer om reell praksis i norsk skole enn de fleste politikere og en hel del skolepersonell.)

Her er presentasjonen online:

..og en litt mer oppdatert PDF finnes også.

5 tanker på “Ringer i vann – og forskjeller i norsk skole

  1. Var på Ringer i vann konferansen og synes foredraget hadde en morsom og provokativ form, men lite innhold. De fleste vet vel at norsk skole ikke alltid klarer å tilpasse undervisningen til hver enklet elev, men mitt inntrykk er at de flinkeste får bra med utfordringer. Hvis de ikke får det er det de som har ressurssterke foreldre som kan kreve sin rett. Når du bare bruker personlige vitnesbyrd i din argumentasjon er det vanskelig å ta det for en allmengyldig sannhet.

  2. @Tollef: Vel, som jeg sa i foredraget: jeg var invitert som en outsider, for å gi mine observasjoner, og da må jeg jo basere det på min egen erfaring. Problemet for meg er at det ser ut til at skolen har en fantastisk evne til ikke å ta til seg informasjon. Det finnes massevis av statistikk og målinger av kvalitet i norsk skole, men reaksjonen er jo stort sett at «vi er gode på de tingene som virkelig betyr noe», som i ikke særlig forbausende grad viser seg å samsvare med det som ikke har blitt målt.
    Mine eksempler på elendige lærere (og gode lærere) viser ganske enkelt at det er stor variasjon, samt at variasjon i kvalitet ikke har konsekvenser: Du får samme betaling og samme arbeidsoppgaver nesten uansett. Skal lærernes anseelse og status økes, må man få vekk de klart dysfunksjonelle – ellers tenker i alle fall jeg at hvis en så elendig person kan fortsette i denne jobben, trengs det sannelig ikke mye for å bli lærer….

  3. Takk for svar. Helt enig i at det er altfor stor variasjon mellom lærernes funksjonsnivå, men ofte er det slik at det også varierer i forhold til ulike klasser og fag, altså mange nyanser. Likevel kan jeg forsikre deg om at vi som skoleledere jobber hardt for å utviske kvalitetsforskjellene uten å ødelegge de kreative, gode lærerne. men det er en balansegang mellom det alle lærere må gjøre, og de friheter den enkelte må ha for å bruke seg selv og sine positive sider fullt ut. Vi må bli bedre!

Det er stengt for kommentarer.