Paul Chaffey har et glimrende innlegg om Vscan, et ultralett ultralydapparat fra GE Vingmed og vinneren av årets ingeniørbragd fra Teknisk Ukeblad. Paul påpeker, og det er jeg helt enig i, at Vscan kan være en viktig faktor for å få ned helseutgiftene, siden produktivitetsøkninger i problemløsende bransjer ikke kommer gjennom raskere prosesser, men gjennom bedre diagnostisk informasjon og mer distribuerbar behandling.
Jeg er ikke i tvil om at Vscan kommer til å være en disruptiv innovasjon, slik Paul skisserer. Men jeg tror ikke han går langt nok. Etterhvert som teknologien blir enda enklere, billigere, bedre og kjappere å ta i bruk, tror jeg Vscan-lignende apparater kan bli et substitutt for stetoskopet.
En ting er å høre hjerteslag og lungesurkling, en annen ting er å se forstørrede blodårer, hjerteklaffanomalier og bronkiale væskeansamlinger med en gang – ved første gangs undersøkelse. Og moderne ultralydapparater tar ikke bare bilder, de kan også måle blodgjennomstrømning og andre ting som finnes under huden, kjapt og enkelt.
I et case om det amerikanske selskapet Sonosite (en konkurrent av GE Vingmed) som jeg av og til bruker i undervisningen, finnes det en rekke eksempler på at leger som gjør ultralyd til en del av den første, raske undersøkelsen av en pasient – fordi det er billig og de kan gjøre det – i mange tilfelle oppdager aneurismer eller kreftsvulster fordi de kan se dem. Viktigst av alt: De kan stille diagnosen billig, raskt, og på et tidspunkt der problemet relativt lett lar seg behandle.
Selv om GE Vingmed uten tvil kommer til å forbedre sitt produkt, håper jeg nesten at de også satser på å lage det billigere, ikke bedre – og at de lar seg inspirere av Apples iPhone, ikke bare iPod. Det finnes et kjempemarked for ultralette ultralydapparater for legesentre og ambulanser, men begynn å tell opp antall stetoskoper i verden, og har muligheten til å lage noe som ikke bare ser ut som en iPhone, men som selger like bra som den. Legg til kommunikasjonsteknologi, og du kan utstyre hjemmehjelper, pasienter og andre med Vscans og la legen fjerndiagnostisere over Internett… En hel del av dagens ultralydeksperter vil si at dette er dårlig teknologi og man trenger spesialkunnskaper som bare de har – men det er jo kjennetegnet på all teknologi.
Mange bedrifter som lager disruptiv teknologi markedsfører den på en måte som gjør at de disruptive egenskapene ikke utnyttes. La oss håpe at GE ikke går i den fellen!
PS: Horten-miljøet er et eksempel på en kunnskapsklynge – en gruppe bedrifter med ekspertise i miniatyrisering og prosessordesign. Bare så det er sagt.
Tversover 
Eit anna interessant verkty er aa lage mikroskop for aa stille malaria og andre diagnoser. Ein sparar titusenvis av kroner ved aa sleppe aa kjoepe spesialmikroskoper ved aa bruke denne metoda.
http://appfrica.net/blog/2009/07/23/nokia-phones-strap-on-microscope-malaria-detection-kit/
Takk for positiv omtale, Espen. Når det gjelder hypotesen din om at dette kan ha enda større betydning enn jeg beskriver i min bloggpost tror jeg du kan ha helt rett. Jeg er bevisst litt tilbakeholden. Hovedgrunnen til det er at disruptive innovasjoner innenfor helsesektoren støter mot organisatoriske og regulatoriske hindringer i mye større grad enn det slike innovasjoner gjør i et reelt marked. Det å få noen til å betale for tjenestene (selv om det er en mye billigere måte å løse et problem) blir en særlig utfordring i denne sektoren. Derfor er jeg helt enig i det du skriver om at det blir enda viktigere at apparatet blir billigere enn at det blir bedre dersom en skal utnytte det disruptive potensialet fullt ut.
Enig i at ultralyd kan ta over deler av stetoskopets funksjoner om en generasjon. Vi snakker om det rett som det er i sykehuskorridorene. Samtidig enig i Chaffeys kommentar om at disruptive innovasjoner er vanskelig i helsevesenet.
Klarer ikke å la være å komme med noen naturfagnyanseringer :
Tradisjoner kan endres.. verre er det med fysiske lover og menneskets biologi : Ultralyd går ikke gjennom luft. Tipper derfor stetoskopet beholder sin plass for lungeundersøkelser de neste 50 åra. Hjerte derimot-
Og så er det dette med diagnostikk. Å stille diagnosen billig, raskt, og på et tidspunkt der problemet relativt lett lar seg behandle er en vakker idé, men grensen mellom syk og frisk i biologien er ikke så klokkeklar som den presenteres i de forenklede modellene. Et av flere poenger : Tidlig diagnose innebærer også fare for falskt positive funn med dertil unødvendige, dyre og av og til farlige ekstraundersøkelser.
Men langt på vei enig. Gøy du skriver om helse!
Vscan viser at ultralyd teknologien nå er blitt så enkel og billig at den kan tas i bruk i primærhelsetjenesten, teknologien flytter dermed nærmere pasientene, noe som gjør at allmennlegene kan overta jobber som tidligere var forbeholdt sykehus og spesialister. Dette er bra.
Men bedret tilgang på teknologien har også den effekt at indikasjonsområdet utvides. Ultralyd hos gravide er framdeles en metode til å påvise utviklingsfeil og veksthemming hos fostre, men i stigende grad markedsføres også metoden som en anledning til å gjennomføre en sosial happening med sitt kommende barn.
En annen konsekvens av utvikling og disseminasjon av medisinsk teknologi er framveksten av en usikkerhetsindustri som i praksis retter seg mot «the worried well» — de bekymrede friske. For denne pasientgruppen er det ikke lenger legens antagelser om hva som feiler pasienten som driver utredningen, undersøkelsene gjennomføres for å belyse den bekymredes egen hypotese. For aktørene i dette markedet er enhver ny billeddannende teknologi hyperinteressant. Det er et produkt som kan tilbys til en høy kostnad og med lav risiko for pasient og tilbyder. Resultatet for Norge a/s er at kostnadene går opp. Resultatet for helsepersonell er bedre butikk men også en kjedeligere arbeidsdag. Burde ikke markedsøkonomer også rette sin interesse mot dette aspektet?
Martin og Arild:
Interessante synpunkter! Billigere teknologi betyr mer teknologibruk – både riktig og gal bruk av den. Så lenge forbedringen overstiger ulempen er det jo positivt – og det er jeg overbevist om at det gjør. Og at ufaglærte kan begynne å bruke teknologien på egen hånd er jo en indikasjon på at den virkelig er disruptiv. At fagfolkene er skeptiske er en annen indikasjon.
Dagens pasienter bruker Facebook til å lage pressgrupper, ankommer legekontoret med utskrifter fra Wikipedia og/eller andre informasjonssider, og betrakter legen som en fartsdump på veien til ønsket behandling. Dette er både positivt og negativt, og vil endre legens rolle. Poenget er at dette kommer til å skje uansett – og da bør jo leger og annet helsepersonell forsøke å gjøre det beste ut av det heller enn å forsøke å dytte tannpastaen tilbake på tuben….