Konsulenter som sikkerhetsventil?

Jeg misunner ikke folk som er ledere i offentlig sektor. De påtar seg (som regel) et stort ansvar, har få frihetsgrader i hva de kan gjøre, og får ikke lønn for strevet – i hvert fall ikke i forhold til hva man får i privat næringsliv. Resultatet er i alle fall at mellomlederstillinger i det offentlige ofte bekles av folk som er a) idealister, b) ansiennitetsinnehavere, eller c) yngre, smarte folk som tar jobben fordi de kan lære noe fra den.

Det har slått meg at mye av innovasjonen som finner sted i offentlig sektor er drevet av konsulentselskaper, og/eller gjennomført av konsulenter. Resultatene her varierer, fra Altinn (vellykket så langt, synes jeg) til Flexus (billettsystem i Oslo med mange problemer). Men i en hel del situasjoner ser jeg at de offentlige lederne står relativt svakt i forhold til konsulentene hva gjelder kunnskaper og lederevner.

Det trenger ikke å være noe galt her. Når man ønsker å gjøre noe i sin organisasjon, men mangler kapasitet og kompetanse, hyrer man inn konsulenter. Dette har mange fordeler: Man får inn folk med spesialkunnskaper man bare trenger i en kortere periode, man kan opp- og nedbemanne fort for å møte variasjoner i behov, og man får folk som ser på endring som sin hovedjobb og derfor er villige til å jobbe mer enn vanlig.

Men konsulenter er, time for time, dyrere enn vanlige ansatte. Det kan være flere årsaker til dette: Noen ganger er spesialkompetanse svært dyrt – man betaler for problemløsning heller enn timearbeid. Dette er det som regel ikke store problemer med – hvis man synes løsningen er dyr, bør man jo se den i forhold til problemet. Eller, om du vil, "hvis du synes kunnskap er dyrt, hva tror du uvitenhet koster?" Hva gjelder mer vikarpreget konsulentvirksomhet, så må man jo kompensere litt for kortvarige og usikre arbeidsforhold, og dessuten skal jo selve konsulentfirmaet (eller vikarbyrået) ha sitt.

Men jeg synes, uten at jeg har statistikk for det, at det virker som det er mye langvarig konsulentvirksomhet både for store bedrifter og i offentlig sektor – folk som har hatt det samme oppdraget i årevis, som er på julebord og firmahytter og som i alt annet enn lønnsslipp er som vanlige ansatte. Men betalt mer.

Det jeg lurer på, er om vi i Norge bruker et oppsett med konsulenter fordi vanlige ansettelsesforhold er for rigide rundt ting som oppsigelser, arbeidstid og lønnsnivå. Er det å ansette noen som konsulent rett og slett en måte å sikre enten organisasjonen (i nedgangstider ryker konsulentoppgradene først) eller den ansatte (selvstendige konsulenter får bedre betalt) på? Norge har en flat lønnstruktur, men det er liten grunn til å tro at kunnskaper og evne til arbeid er mindre ulikt fordelt her enn andre steder.

Kan det være at vi i Norge bruker konsulentrollen som sikkerhetsventil mot konsekvensene av et litt for flatt samfunn?

(Krysspostet til Aftenposten)

4 thoughts on “Konsulenter som sikkerhetsventil?

  1. Jeg trodde konsultenter var noe man hentet inn for å kunne plassere ansvar utenfor organisasjonen? Når noe går bra kan man dermed sole seg i glansen, samtidig som man har noen eksterne å skylde på dersom ting ikke går som forventet. En kan sikkert kalle dette sikkerhetsventil.

  2. Problemet forsterkes ved at gruppene
    (a) idealister og ( c) yngre, smarte folk som tar jobben fordi de kan lære – oftest har gruppe (b) ansiennitetsinnehavere som toppledere.
    Managementbølgen siden 90-tallet med satsning på «kjernekompetanse» og utkontraktering/outsourcing av oppgaver har i offentlig sektor betydd av de sitter igjen med ledere med juridisk/administrativ bakgrunn som ikke har så lite praktisk fagkunnskap at de mangler bestillerkompetanse til å kunne vite hva slags konsulenttjenester de har behov for. Selv trivielle endringer krever innleie av konsulenter fordi all interne fagfolk ofte er satt på dør for å «spare penger». Småoppdrag som kunne vært løst på noen arbeidsuker internt går ut på Doffin som millionprosjekter der mangelen på bestillerkompetanse kan føre til 10-dobling av ressursbruk.
    Hilsen teknolog i offentlig sektor som tilhører gruppe C), og i minkende grad gruppe A)

  3. Forestillinger om norsk IT-bransje

    Som tidliger nevnt, starter BI et stort prosjekt kalt Et kunnskapsbasert Norge, der BIs Senter for Teknologistrategi skal ha ansvaret for å kartlegge norsk IT-bransje. Når man starter et slikt prosjekt, skjer det ikke fra et nullpunkt – det f…

Kommentarer er stengt.