Årets deleksamen i matematikk for lærerstudenter viser en strykprosent på 37%. Ikke nok med det, kun 27% klarte en C eller bedre (Kilde: NOKUT via VG):
| Antall | Prosent | Kumulativ% | |
| A | 6 | 0,60 % | 0,60 % |
| B | 60 | 6,05 % | 6,65 % |
| C | 205 | 20,67 % | 27,32 % |
| D | 230 | 23,19 % | 50,50 % |
| E | 122 | 12,30 % | 62,80 % |
| F | 369 | 37,20 % | 100,00 % |
| 992 | 100,00 % |
Og så akkurat nå som NOKUT hadde rapportert at høstens eksamen hadde gått ganske bra, skjønt det resultatet skyldes muligens at i høst var det en større andel av studentene som faktisk var interessert i matematikk (eller kunne nok matematikk og derfor tok eksamen med en gang).
Men hvor ille dette er, ser man ikke før man ser på selve eksamen. Jeg vet ikke hvor man setter grensen for A, B, og så videre, men har i hvert fall fått «retningslinjer» fra NOKUT når jeg selv skal evaluere mine studenters arbeid at en A innebærer en poengsum over 80-85 (av 100). Jeg vil tippe at en F krever mer enn halvparten feil.
Med 20 spørsmål betyr det at kun 6 av nesten 1000 studenter klarte å gjøre 3 eller færre feil på en eksamen som har oppgaver som
- Hvis du skraverer 25 % av 2/3 av et rektangel, hvor stor brøkdel av hele rektangelet har du skravert? Forklar resonnementet ditt.
- Skriv både 7/25 og 7/56 som prosent og desimaltall.
- En bil er verdt 80 000 kroner. Bilens verdi har falt med 20 % per år i to år. Hvilken verdi hadde bilen for to år siden? Vis utregning.
Jeg beklager, men dette er ikke vanskelig matematikk. Det er ungdomsskolenivå. Dette er ikke oppgaver som krever matematisk teknikk, men rett og slett sunn fornuft, og har noe med intelligens å gjøre.
Jeg kan bare konkludere med at hvis du ikke klarer en slik eksamen, er du ikke bare for lite smart til å være matematikklærer – du er rett og slett ikke smart nok til å være lærer i det hele tatt.
Tversover 
Jeg har med unntak av et statistikkfag strøket i alle mattefag jeg har prøvd meg på innenfor ingeniørutdanning, og jeg er forferdet over hvor dårlig en potensiell lærer må være i matte for å faktisk stryke her.
På den annen side hadde jeg neppe klart en A, kanskje ikke engang en B, på disse oppgavene selv. Det er rett og slett mer «tegn og forklar» samt å foreslå (gjette?) hvordan elever gjør feil til at jeg hadde klart noe i nærheten av en perfekt besvarelse. Forhåpentlig er dette med forklaringer og eksempler på typiske elevfeil noe lærerstudentene har hatt tid til å lære litt om hvis de har brukt et helt semester på å repetere ungdomsskolematte (eller barneskolematte?), slik at de har et bedre utgangspunkt enn meg som ikke har mottatt undervisning i dette.
Akkurat nå er jeg imidlertid mest usikker på mine egne telleferdigheter. Jeg har prøvd flere ganger og på ulike måter, men klarer ikke å få det til å bli 20 deloppgaver. Er det meg eller dem som har laget oppgavene som sliter med simpel addisjon?
Jeg får nå 20, jeg, da – tell alt som er et spørsmål med a, b, c, d, e, i, ii foran. (Oppgave 3b er to delspørsmål, for eksempel.)
Hva foreslå feil gjelder, er ikke det så vanskelig – regnestykker består av variable og forhold mellom dem, og elevene tar som regel feil i dimensjonene i variablene, eller i forholdene mellom dem. For oppgave 3c, for eksempel («Et spill har maksimal skår på 40 poeng. En spiller fikk 25 poeng første gang og 30 poeng andre gang. Hvor mange prosent økte poengsummen? Vis resonnementet ditt. Gi eksempel på en elevfeil som er vanlig i forbindelse med denne type oppgaver») regner jeg med at en vanlig elevfeil er å involvere maks-score, og dermed snakke om økning i andel av makspoengsum i stedet for ren økning av poengsum.
Men jeg har ikke har dette som fag jeg heller. Bare hjulpet tre døtre med matematikkleksene for endel år siden.
Uansett, jeg står ved det jeg skriver – hvis man ikke består dette, har man ingenting i et klasserom å gjøre.
I dag ble det enkelt å få 20 ja, jeg må slutte å kommentere nattestid.
Man kan lure på hvilke holdninger til matematikk de 35 % som fikk gå videre med D og E formidler til sine elever. Jeg har opplevd lærere i grunnskolen som sa rett ut at matte er fælt og vanskelig, det var ikke spesielt motiverende.
En annen ting litt i samme gate: opplegget for medikamentregning for helsearbeidere skremmer meg. Man kan stryke tre ganger på rad (og stryke gjør dem, ofte 50 %) og bestå på fjerde forsøk, og så er man så vidt jeg vet godkjent på livstid. Da jeg spilte i skolekorps var det ikke godt nok at man etter en rekke feilspillinger fikk det til én gang. Dirigenten ville kreve det samme spilt om igjen flere ganger til hun var sikker på at man spilte riktig pga ferdighet, ikke flaks. Kanskje man burde vurdere påkrevd periodisk resertifisering av helsearbeidere, eller er man for redd for å konfrontere virkeligheten i form av at svært mange av dem som i dag jobber i helsevesenet faktisk ikke har opprettholdt de påkrevde ferdighetene i medikamentregning?
Joakim – det er nettopp det som er det skremmende. Det er altfor lett for folk med elendig matematikkforståelse å påstå at den ikke er viktig – og så får man nettopp feil i medikamentberegning. Eller total mangel på forståelse for forskningsresultater, sannsynligheter, sikkerhetsfaktorer, etc. etc.